Nesten som i "gamle dager" dette her, to kapp, tre kapp osv ;-)

Tja, kanskje mer som observatørene som har reist ut på et års kontrakt. Rekap forekommer vel i Afghanistan også (uten å ha det nivået det hadde i Libanon i perioder) ?

Kjenner flere som har recapet etter en seksmåneder og dermed fått ett år ute sammenhengende. Disse har ikke tilhørt de mest operative delene av bidraget vårt.

Det Søreide nevne spesielt på foredraget sitt var at enkelte, f eks liason mot distriktsguvernøren, og andre hvor det kreves relasjonsbygging over tid, burde få stå lengre. Det gjaldt ikke alle offiserer generelt.

Så vidt jeg har forstått er dette med personlige relasjoner helt vesentlig i afghansk kultur. Man har ikke på samme måte som hos oss respekt for posisjonen noen har (f.eks. som sjef PRT), man må oppbygge personlig respekt over tid. Så hver ny sjef for PRT f.eks. starter nærmest på scratch i forhold til å opparbeide personlig respekt hos sine sivile og militære afghanske samarbeidspartnere, uansett hvor godt forhold hans forgjengere i stillingen har hatt. Det er jo et stort dilemma.

Men noe håper jeg har blitt bedre etter Libanon og kanskje også en del på Balkan, det er intern erfaringsoverføring innen norske styrker. I Libanon var det stort sett ingen systematisert erfaringsoverføring fra de som kom hjem til de som reiste ut. Ledelsen i hver kontingent i NORBATT startet nesten fra bunnen med å skaffe seg situasjonsforståelse om hva som foregikk, om disponeringer (og årsak til disse diponeringene) gjort av tidligere kontingenter etc.

I de senere kontingentene, etter Israels innmarsj i 82, vil jeg nå hevde at det var et problem at mange lavere befal, fra Kp.sjef og nedover, ikke var spesielt flinke til å nyttiggjøre seg erfaringene fra underlagte rekap'er.
Med resultat at enkelte ting ble først forkastet og så gjenoppfunnet igjen fra kontingent til kontingent .

Var mange recaper som fikk beskjed om at det dere gjorde i forrige kontingent, driter vi i, vi gjør det på vår måte, du må ikke tro du kan mer enn oss. Mens mange andre ble brukt og det ble satt pris på de erfaringene som fantes. Men var jo også mange som møtte opp på forkurset med en eller to kontingenter fra før som var direkte drittsekker mot de som ikke hadde vært ute før og oppførte seg som verdensmestre og besserwissere.

På Army Summit ble det fortalt (av GIH, hvis jeg ikke husker feil) at erfaringsoverføring var et prioritert område fremover. Slik det ble fremstilt foregår dette i all hovedsak fortsatt muntlig mellom avtroppende og påtroppende, og ganske tilfeldig. Hvordan man skulle lykkes kom ikke klart frem, men min egen private konklusjon er at også her vil et underoffiserskorps kunne ivareta kontinuitet på en bedre måte enn det vi klarer i dag.

Ble vel egentlig litt 50/50 i hvilken grad en recap ble lyttet til eller ikke. Men husker i alle fall hjertesukk fra minst en recap som den gang skulle inn på 4. kontingenten sin om at "håper ikke den nye troppssjefen blir en sånn en".
Husker også at vi hadde en med mange kontingenter under beltet som kom nedover med 1. pulje i rotasjonen, med begrunnelsen om at "det der på Sør-Gardermoen har jeg vært gjennom så mange ganger at det hadde jeg ikke orka en gang til".
Vedkommende hadde da bare vært hjemmom tilsvarende 1 kontingent før han dro nedover igjen, og burde som sådan, med relativt ferske erfaringer, kanskje vært brukt mere aktivt i optreningsfasen mht. erfaringsoverføring til de andre.

Dette her er ikke noe nytt problem i forhold til langvarige stabiliserings/COIN-operasjoner. Da trenges det a) dyp og bred kunnskap om AO og befolkningen, og b) tillitsbygging hos den samme befolkningen. Det er klart at det tar tid.

En amerikansk avhører som tjenestegjorde i Vietnam fra 1965 til 1967, Sedgwick D. Tourison, er for eksempel ganske klar på at ett år var en en for kort deployeringsperiode til å bygge tilstrekkelig kunnskap og erfaring for jobben... men han var svært spesielt interessert, og gift med en lokal kvinne.

Britene slet med dette i Nord-Irland, et av tiltakene var å ha enkelte offiserer og underoffiserer på lengre rotasjoner, kalt CONCOs (se punkt 706 her: http://www.google.no/url?sa=t&source...VIl1b4EI-GfBHg), særlig i etterretningsroller.

En løsning jeg vet at det ble drodlet med i forbindelse med operasjonene i tidligere Jugoslavia var å la enkelte spesialister jobbe på en slags offshore-turnus, med noen uker på og noen uker av over flere år. Det vil nok bare funke for mer stasjonære roller, liaison innenfor en by, staber o.l., og ikke for avdelinger som skal operere i felt i lengre perioder. Så mye reising vil jo også være ekstremt dyrt, tidkrevende og kanskje gi for høy risikoeksponering i Afghanistan?

Det hadde ikke vært så dumt å teste offshore-turnusen. Da ville distriktsguvernøren, lokal ANA-sjef, eller hvem det måtte være, fått to mann å forholde seg til, men med visshet om at disse to ville følge ham i flere år, og med mulighet for å knytte dypere relasjoner. Dette ville kreve ekstremt dedikert personell som virkelig hadde interesse for området, og er villig til å planlegge i et perspektiv på flere år.

Når man først er inne i systemet er det ikke så voldsomt komplisert og dyrt å pendle mellom Norge og Afgh - bare å sette seg på flyet, og så plukke opp kit fra en container i MeS, hvor man lagret det forrige gang. Så er man good to go. Hvis vedkommende jobber med temaet også når han er hjemme, og makker oppdaterer løpende med nye hendelser, bør kvaliteten kunne bli bra.

At ny sjef lytter til tilfeldige soldater som har tjenestegjort i AO før er bra, men ikke det jeg kaller systematisk erfaringsoverføring fra kontingent til kontingent. Skal det være systematisk, skal man ha et formelt system, og erfaringene skal ikke bare sitte inne i hodene på folk. At et konsulentfirma som McKinsey kan ta hårreisende store honorarer, skyldes ikke (bare) at de har dyktige konsulenter, men at de har systemer som samler erfaring fra alle deres konsulenter over hele verden på en systematisk måte, slik at f.eks. hvilken som helst konsulent hvor som helst i verden kan få fram all relevant informasjon firmaets konsulenter har samlet i tilsvarende oppdrag andre steder i verden.