Tenker du på 'situasjon' som i 'militær konflikt'?

Den tviler jeg på er særlig sannsynlig. De landene som eventuelt kollapser vil ha nok med seg selv, og interne konflikter. Muligens spill-over til naboland dersom noen grupperinger forsøker å blåse liv i historiske motsetningsforhold for å øke egen oppslutning. Dette vil bli slått ned på av stormaktene, dersom de ser på det som en trussel. Tror ikke vi skal være redde for sinte greske marinesoldater i fjæresteinene våre med det første.

Det mest nærliggende, selv om det ikke er meget sannsynlig, er midlertidige eller varige kollaps av demokrati i enkelte stater som i praksis går konk. Det kan arte seg gjennom litt anslag av anarki en periode (feks arbeidsledig og frustrert ungdom som omfordeler ressurser hurtig - se England nylig) eller kanskje militærkupp. Det vil nok det bli kraftige diskusjoner om å gripe inn hvis et diktatur klarer å etablere seg i et (i praksis tidligere) EU land. Det kan bli noen interessante diskusjoner.

Svært få hadde vel trodd at Jugoslavia skulle ende som det gjorde i 1991 og de påføgende årene. Hadde du vært i Juguslavia på begynnelsen av 1980-tallet ville det virket fullstendig tullete å påstå at landet bli være revet opp av borgerkrig 10 år senere. Noen ting du så mot slutten av 80-tallet var (i følge eks-jugoslaver jeg kjenner): sammenbrudd i økonomien som førte til at svært mange mennesker mistet jobb, oppsparte midler, sitt sosiale feste; folk du husket som de som hadde vært verstingene i klassen din på skolen, som du ikke hadde sett noe til siden men som du hadde hørt rykter om (at de drev diverse former for kriminalitet) var plutselig de som slo seg opp gjennom svartebørshandel og utnyttelse av situasjonen uten hensyn til etikk; de samme "skoleverstingene" ble samfunnsledere, partiledere og militsledere ved å spille hensynsløst på folks frustrasjon, gamle etniske motsetninger etc. Og resten er historie.

Skulle dette skjedd, ser jeg nok for meg at slik som tråd-starter nevner, at vi i Skandianvia kommer til å samarbeide. Men bare oss hadde nok neppe funket, så vi hadde nok dratt med oss våre tidligere allierte Tyskland, Storbritannia, Benelux og sikkert Frankrike også inn i et nytt samarbeid. Vi ville mest sannsynlig formet et nytt NATO, og dratt med oss USA inn i samarbeidet. For oss ville nok hverdagen endret seg så alt for mye, bortsett ifra at det kunne blitt mindre av gresk fetaost i butikkene.

På dette tidspunktet, er det nok imidlertid usannsynlig at de tidlegere sovjetlandene og østblokklandet ville ønsket å knytte seg alt for mye til Russland. Men, skulle økonomisk motgang m.m. spre seg til disse landene også, tror jeg med sikkerhet at Russland ville strukket ut en hjelpende hand. Jeg sier ikke at det nødvendig vis ville gjennoppstått en viss union med en forkjerlighet for vodka og røde flagg, men tettere samarbeid tror jeg kunne vert en mulighet.

Ang. Balkan er jeg neimen ikke sikker på i grunnen. Det er ennå visse fiendsligheter mellom folkegrupper, men om EU og det nåverende NATO hadde kollapset, tror jeg imidlertid at de på visse punkter hadde begynt å komme til enighet.

Så over til EU's problembarn: Hellas, og dets venner. Hvilken strøm disse ville gått, er jeg neimen ikke sikker på. En liten tanke svever gjennom hodet mitt at Hellas kanskje hadde knyttet seg mer til Tyrkia, men jeg aner ikke nøyaktig hvorfor jeg tenker på dette.

Nå er vell ikke Hellas og Tyrkia bestevenner akkurat. Men jeg ser godt for meg at Ivan griper situasjonen og rekker ut en hjelpende hånd, alà marshallhjelp til gamle østblokkland.

Baltikum og da spesielt Estland vil jo gjerne være en del av vesten, men Russland ser vell helst at de er en del av et Øst-Europeisk samvelde. De søreuropeiske landene passer jo godt sammen kulturelt, men har jo store nok problemer med sin egen økonomi for tiden. Dette gir jo god grobunn for personer med kupp for tankene, men om de da får noe spesielt stor militær slagkraft vet jeg ikke.

Et nordisk samarbeid med Tyskland, UK, Frankrike og Benelux støttet av uncle Sam hadde jo slettes ikke vert noen dårlig idè. Nå er det ikke sikkert at USA er så alt for interresert i å binde så mye styrker i Europa med et raskt voksende Kina i orienten.

Amerikanerne kan få bruk for oss. Det er i deres interesse å holde relasjonen varm.

-men så langt jeg har fått med meg så er det nærmest "krig i gatene" der fotball-EM avholdes. Kanskje et dårlig tegn.

Kansje jeg er litt uviten, men hvorfor er russland alltid den store stygge ulven i alle senario. Det er ikke bare i EU det er økonomisk turbulent. Hvis Russland og Kina skulle skulle starte å gnisse litt grunnet økonomi eller ressurs tilgang, så kan vi plutselig ha et NATO med russland mot Kina, kansje ikke det mest opplagte senario. Men poenget mitt er at Russland kansje vill foretrekke et stabilt europa framfor et ustabilt europa, russerne husker nok tilbake de også.

Det er nok ganske mye stolthet som må svelges i Russland hvis de skal inngå et fullt samarbeid med NATO. Men intet er umulig.

Om ikke annet så deler jeg undringen din over at en slik tanke kan finne bolig i ditt hode.

Hva det opprinnelige temaet angår vil jeg som RR si at dette er et multilemma som har kraftig overvekt på den ene siden.

Hvis vi får kollaps i EU er det svært vanskelig (umulig) å spå hva som kan komme til å skje.

Det ville være naivt å utelukke militære konflikter.

Norge bør faktisk ta høyde for at ting kan gå helt galt, og at tidligere allierte kan utvikle seg til å bli potensielle fiender. En engelsk politiker sa en gang noe slikt som "Great Britain has no friends or enemies, only interests".

Hvis de store EU-landene kollapser men NATO som sådan består, så bør vi etter min mening være mer bekymret for NATO-land enn Russland! Konflikten Hellas-Tyrkia har jo vist at dette er vanskelig å håndtere for NATO.

Norge har en viktig strategisk plassering i forhold til nordområdene; i tillegg har vi store naturressurser i form av olje, gass, vannkraft, fisk, mineraler. I tillegg har vi oljefondet; en diktator i et mellomstort EU-land kunne se for seg at et plyndringstokt til Norge kunne finansieres utelukkende ved hjelp av oljefondet!

Et av de landene som faktisk kan ha størst potensiale til å gjøre "gale ting" tror jeg faktisk kan være UK. Hvis de får en ultra-nasjonalistisk regjering som starter en massiv opprustning så kan alt skje. UK er såvidt jeg vet uenig i Norges tolkning av Svalbard-traktaten. Jeg kan faktisk se for meg at UK etter en økonomisk kollaps kan vurdere ting som unilateralt starte oljeutvinning rundt Svalbard.

Hva vil Norge gjøre da? Kanskje vi øker gassprisen til UK for å kompensere for tyveriet av olje fra Norsk område. Hvordan tror dere en framtidig engelsk diktator vil reagere på slikt...?

Det er kjent at USA har invasjonsplaner for svært mange land rundt på jordkloden, inkludert Canada. Jeg ville ikke bli forbauset om UK har noe tilsvarende. Videre så vet vi at UK faktisk hadde planer om å invadere Norge under 2. verdenskrig, men tyskerne kom dem i forkjøpet.

Jeg er enig i at dette scenarioet synes lite sannsynlig idag, men ting kan dessverre utvikle seg fra vondt til verre, og i slike situasjoner så hende det dessverre at nasjonalistiske folk med diktatoriske trekk ofte har en tendens til å overta makten.

En Svensk diktator kunne kanskje også vurdere å ta Norge; Svenskene har jo en forsvarsindustri og har dermed muligheten til å bygge seg opp militært og samtidig øke sysselsettingen noe; selvsagt måtte dette gjøres med lånte midler, som i seg selv ville være en motivasjon for plyndringstokt. Men sålenge NATO består så tror jeg at selv en gal diktator ville tenke seg om før han vandret over grensa... Hvis NATO også skulle kollapse så hadde Norge kanskje kunne blitt mer fristende for en hypotetisk framtidig svensk diktator...

Forhåpentligvis kommer det aldri så langt.

Ehhhh ..... Hallo?

Det er forskjell på hypotetisk og fullstendig vannvittige fantasier.

Hvorfor er det teit og dra hypoteser og teorier for langt? Det kan være slik gode ideer og løsninger dukker opp.

I en bok jeg leste om en amerikansk spesialavdeling så forteller forfatteren om en gang de holdt på med PBP/UTS på et oppdrag hvor de skulle fange en Balkansk krigsforbryter.

Hovedhandlemåten var faktisk å få bilkortesjen til å stoppe/sakke ned ved å ha en kar kledd ut i et stort kaninkostyme i skogkanten. Oppdraget kom aldri til utførelse vel og merke, pga andre ting, men man låser seg fort i satt mindset.

Jeg tror f.eks at hvis noen i perioden før 22. juli hadde foreslått at man måtte vurdere tiltak i tilfelle en enslig høyreekstrem fyr gjennomførte en terroraksjon hvor han først sprengte regjeringskvartalet, deretter angrep en ungdomsleir og drepte titalls med mennesker, så hadde samme vedkommende kanskje fårr høre det samme....? Vet ikke.

Store og temmelig avanserte sivilisasjoner har tidligere i historien falt fullstendig sammen og endt i barbari. Romerriket er selvfølgelig det best kjente eksempelet. Vi skal ikke fullstendig utelukke at det også kan skje med det vi kaller den vestlige sivilisasjon.

Et mer nærliggende eksempel er hva som skjedde med Jugoslavia 1991-1995. Hadde noen i 1985 sagt at om få år ville dette forholdsvis velfungerende landet forfalle i borgerkriger og den mest grusomme brutalitet Europa hadde sett etter 1945, ville de blitt uthengt som rene idioter som trodde månen var en gul ost.

Det er visse likheter med f.eks. Bosnia på slutten av 80-tallet og Hellas i dag: man hadde et økonomisk sammenbrudd som gjorde at en stor andel av befolkningen mistet livsgrunnlaget, sparepengene ble null verdt, pensjonene ble borte etc. og folk flest mistet tryggheten. De som klarte seg godt var "verstingene", kriminelle som tjente seg rike på svartebørs, smugling etc. og så søkte politisk makt, basert på nasjonalistisk/rasistisk ideologi, militser, militær makt, brutalitet og et slags løfte om at de kunne gi folk tilbake litt av tryggheten de hadde tapt.

Sitat fra Wikipedia om tilden like før Jugoslavias kollaps i 1991:

Jeg er enig i at dette scenarioet er lite sannsynlig, jeg tror NATO kommer til å bestå. Og Sverige har klart seg rimelig bra så langt. Men hvis ting går virkelig skeis i Sverige så er det helt klart en mulighet at man begynner å lete etter en "sterk mann" som kan løse problemene, dette har vi jo sett mange ganger nå, i mange forskjellige land og tidsepoker. Jeg ser ingen grunn til at svenskene skal håndtere en kollaps bedre enn andre...

Ved en Europa-kollaps tror jeg det er UK som kan utgjøre den største trusselen mot Norge, med Tyskland på 2. plass. Russland er ingen trussel mot Norge sålenge NATO består.

Den historiske erfaringen er vel at store omveltninger kommer uventet og i liten grad blir forutsett. De verste katastrofescenariene unngås kanskje nettopp fordi disse mulighetene er lokalisert.

Eksempelvis mente man på 70 tallet at verden innen år 2000, ville ende i kaos og barbari grunnet høy befolkningsvekst og begrenset tilgang på mat.

På Balkan gikk det dårligere. Etter selvstendighetserklæringene fra Slovenia og Kroatia var det allment kjent at utviklingen i Bosnia ville bli langt verre. Likevel gikk det som det gikk. Når turen kom til Kosovo var man imidlertid mer forberedt og handlet deretter.

Et interessant aspekt med Kosovo var Russernes uventede ankomst til Pristina og at NATOs øverstkommanderende General W. Clark gav ordre om å aksjonere mot dem. Ordren ble nektet utført av KFORS øverstkommanderende.

Klokt kan man vel trygt si.

Det virker som det er stor vekst av nasjonalisme i en del europeiske land, men det kan bare være et inntrykk jeg har siden temaet naturligvis har hatt en del fokus.

Jeg tror økonomien i de mest utsatte landene kan være en katalysator for å skape en negativ spiral som kan resultere i vekst av ekstreme miljøer. Resultatet av ekstreme holdninger kan føre til spente og kaotiske situasjoner. Hvor langt eu tillater at det skjer blir spennende å se for det er nok av utfordringer EU framover.

Det tror jeg er veldig riktig. Hvlt peker vel egentlig på det samme. Slik sett blir det interessant hvordan den videre løsningen av krisen i Hellas håndteres.

Dersom omverdene fortsetter å presse Hellas til stadige nye kutt risikerer man både at økonomien stopper helt opp og at misnøyen i befolkningen blir så stor at det leder til ekstremisme.

Mange mener grekerne og de andre må ta tiltakene siden de har levd over evne. Historien har vist at det er en tankegang som kan bli svært kostbar.

Jeg vet ikke så mye om Hellas, men både Spania og Irland hadde overskudd i sine budsjetter inntil for kort tid siden. Det samme hadde Norge og Sverige da de ble rammet av krise på 80-90-tallet. Grunnet store endringer i forutsetningene blir altså ganske selv lands økonomiske forutsetninger snudd på hodet på ganske kort tid.

Økonomien vil nok ikke stoppe helt opp, men økonomi har en tendens til å endre seg når ting ikke fungerer tilfredsstillende og løsninger synes å være vanskelige å gjennomføre. Et godt eksempel er hvor valutaen endrer karakter og man ser at handel består av byttehandel, i allefall i mikroøkonomien. Forbrukere ser at verdien av finansiell valuta faller dramatisk, og benytter annen type valuta for å opprettholde behovene som oppstår i markedet hvor krise er tilfelle. Så det vil bedre seg, i allefall for forbrukerne så fremt de tar nødvendige steg selv. Så kan man jo gruble på hvordan det vil påvirke politiske, sosiale og teknologiske elementer i et nasjonalt samfunn.

Jo, bremse inn, redusert etc er bedre uttrykk.

Dette er tall som viser noe av problemets omfang:

For øyeblikket kjemper 66.000 utanlandske søkere om 867 ledige stillinger i Hordaland og Sogn og Fjordane, skriver Bergens Tidene.

http://www.aftenposten.no/jobb/1500-...l#.T-Bl5xw-R_c

Tallene sier ingenting om hvorvidt nasjonen befinner seg i en økonomisk stagnasjon, resesjon eller vekst, på samme måte som at arbeidsledighetstall ikke sier noe om hvor mange som aktivt søker jobb. Internasjonale jobbsøkere kan søke jobb i utlandet av mange grunner. Skal du se på økonomisk utvikling, må du ta en titt på utvikling av brutto nasjonalprodukt. Likegyldig av det, så vi jo allerede sett en økonomisk resesjon i Hellas, iallefall i 2011. Hittil i 2012 har utviklingen hatt en vekst på 0,2%. Med andre ord er økonomien i Hellas i vekst, men man skal aldri si aldri, det kan snu på seks måneder det.

Medmindre man har på seg skylapper så synes det klart at Hellas er i en dyp dyp krise, og behøver svært lang tid på komme seg ut av det. Det er faktisk vanskelig å se hvordan Hellas skal klare å komme seg ut av krisen da problemene synes å være strukturelle og ikke sykliske.

Medmindre EU og IMF fortsetter å støtte Hellas så kommer vi til å oppleve en svært dramatisk økonomisk totalkollaps i Hellas. Landet er i praksis konkurs, og holdes i live med kunstig åndedrett fra EU/IMF. Å snakke om 0.2 prosent vekst i denne sammenheng er villedende etter min oppfatning.

Sett at banken låner meg 2 millioner og jeg bruker opp alle pengene på rent forbruk. Neste år låner jeg ytterligere 4 millioner som jeg umiddelbart starter å forbruke, har jeg da en formidabel økonomisk vekst og er på rett vei?

Alle disse "dryppene" av krisetiltak og lånepakker er som å legge plaster på en av revet fot. Om Hellas kunne ha blitt reddet, så ville det ha skjedd allerede. Neste to land ut vil utvilsomt være, Spania og Italia. Ryker de, så ryker EU, ryker EU, så ryker USA, med de ringvirkninger det ville medføre, også for Norge.

Arbeidsledigheten i Spania er på over 20%, blandt de unge, de i mellom 18 og 25 år, så er den på over 50%. Ditto pluss/minus for Italia og Hellas. Lloyd's of London har offisielt gådt ut med at de forbereder seg på en total kollaps av Euroen.

http://www.telegraph.co.uk/finance/f...-collapse.html

Absolutt skummelt å ikke innse at Hellas er i en krise, men hva er krisen? Hva er det som er galt? Det virker som om det er gått populærmusikk i å si at det er økonomisk krise, men er det egentlig det? Eller er det andre ting i samfunnssystemet som er i krise? Økonomien viser svart på hvitt en økning i verdiskapning de siste seks månedene, landets økonomi er ikke lenger i resesjon. Den vokser. Riktignok ikke så mye som et "sunt" økonomisystem skal vokse (+/- 4-8%), men det blir iallefall ikke verre. Det er derfor jeg påpeker dette, fordi det blir like interessant å høre argumentene til alle som snakker om økonomisk krise i nasjonale systemer. De samsvarer nemlig ofte ikke med virkeligheten. Du sier at å snakke om 0,2% vekst er villedende. Tja, for den som ikke vet hva økonomisk vekst innebærer er det kanskje det, men spør du noen som vet hva det innebærer, så er det langt fra villedende. Derav mitt poeng. I tillegg er det slike uttalelser som at det er villedende som gjerne ikke bærer frukter, for det øker spekulasjon i et marked. Spekulasjoner er gjerne selvoppfyllende, og det er derfor økonomer prøver å fortelle at det ikke er i det rene økonomiske systemet krisen ligger. Derimot er det et stort politisk problem at man f.eks. ikke har et fungerende skattesystem og et bærekraftig pensjonssystem som generer statlige inntekter og som igjen kan benyttes i investeringer for igjen å sirkulere i forbrukersystemet. Så igjen, er det i økonomien problemet ligger, eller er det i det politiske systemet problemet ligger? Mangel på bærekraftig finanspolitikk vil jeg si er hovedproblemet, det er tross alt det som gjør at samfunnsøkonomien står ovenfor store prøvelser.

Dessuten kan en nasjon i praksis ikke gå konkurs, og Hellas "trenger ikke" nødhjelpen fra IMF og EU. Det vil derimot få konsekvenser om de ikke benytter seg av den, derav gåseøyne, men et økonomisk system fullt av verdiskapning, aktiva og råvarekapital går i praksis aldri konkurs. Sannsynligheten for inflasjon og kollaps i det finansielle spekteret i økonomien er stor, men et forbrukersamfunn finner alltid en erstatning. Noen offisiell erstatning trenger det ikke å være, det er nok at en nabo foreslår å bytte litt urter mot noe frukt hos den lokale forhandleren som ikke får solgt noe for kontanter, og så kan ballen begynne å rulle. Penger har kun den rollen at de tilsvarer en ansett verdi av en vare eller tjeneste. De pengene kan man bytte ut i å tilby en tjeneste eller vare man har selv. Det er enkle tanker, men helt grunnleggende elementer som vil påvirke et økonomisk system i enorm grad om det får utvikle seg. Dermed begynner man å se økt verdiskapning, økning i brutto nasjonalprodukt og en samfunnsøkonomi som bygger pilarer for å stå på. Problemet med det er at det ikke hjelper så mye når man skal nedbetale gjeld til internasjonale aktører, med mindre man kan eksportere varer og tjenester til en bærekraftig pris. Med bakgrunn i situasjonen i markedet i Hellas, vil neppe den eventuelle prisen være bærekraftig, og da taper man fortsatt penger.

Enkelt og greit: Problemet ligger ikke i økonomien i Hellas. Det er ikke der krisen ligger, men det er der man ser de største konsekvensene av krisen i landet.

Angående spørsmålet ditt: Ja, da har du økonomisk vekst. De seks millionene du låner benytter du til forbruk, med andre ord legger banken ut pengene i sirkulasjon til deg, som igjen legger de til videre sirkulasjon i næringslivet. Deretter begynner ballen og rulle, og du har samtidig banken som opptjener renter som igjen utgjør økonomisk vekst. MEN! Her er en forutsetning at du greier å betjene gjelden. Hvis ikke, og det isåfall gjelder mange nok, vil man se en ny krise a la den vi så i 2007 i USA. I tillegg vil de pengene du forbruker generere enda større inntekter gjennom det som betegnes som "money multiplier" i sirkulasjonsmønsteret. Jeg skal ikke gå inn på det, men jeg kan gjøre det om det skulle være ønskelig.

Det er selvfølgelig en overforenkling. Hellas har hatt negativ utvikling av BNP de tre siste årene om jeg ikke husker feil. Det er riktig at det er en svak økning, men det er en økning fra et temmelig svekket nivå.
Mer foruroligende er at selv om BNP vokser fortsetter gjelden å øke. Det gjør at den negative relasjonen mellom BNP og statsgjelden forverres ytterligere. Rentene som betales er også så høye at det blir en ekstra byrde.

Jeg har hørt en del økonomer som hevder at det hadde vært bedre å la Hellas gå gjennom en kontrollert statskonkurs for tre år siden enn å fortsette med nødlån og hjelpepakker. De retter seg i første omgang mot å redde vestlige banker.

Teorien er at vi nå bruker skattemidler for å redde banker som har tent fett på å låne ut med høy risiko. Vi burde latt både dem og Hellas gå konkurs og kapitalisert de bankene som har stor strukturell betydning med statlige midler etter deres syn. Kanskje noe i det. Det er vel også den løsningen som ble valgt i Norge og Sverige.

Jeg kan skrive under på at 12% rente på huslån ikke var noen fornøyelse.

ahh, sitatet kom ikke med. Det var altså til 9echos forrige innlegg.

Bankene i Hellas har ikke bare gjeld til staten Hellas men også andre banker og stater i EU, så hvis bankene i Hellas kollapser totalt vill det bli som en økonomisk bråtebrann for flere EU land og konsekvensene kan bli mye større.

De aller fleste bedrifter er avhengi av en hvis bank kredit for å ha en sømløs funksjon i omløpskapitalen slik at en vare kan produseres, selges og så få betaling. Når bank kreditten blir redusert eller faller bort reduseres produksjonen betraktelig og kutt i bedriftens utgifter må foretas ergo større arbeidsløshet mindre etterspørsel og den negative spiralen fortsetter. De krise pakkene som er kommet prøver å stabilisere finanssektoren.

Bankene i Hellas har ikke bare gjeld til staten Hellas men også andre banker og stater i EU, så hvis bankene i Hellas kollapser totalt vill det bli som en økonomisk bråtebrann for flere EU land og konsekvensene kan bli mye større.

De aller fleste bedrifter er avhengi av en hvis bank kredit for å ha en sømløs funksjon i omløpskapitalen slik at en vare kan produseres, selges og så få betaling. Når bank kreditten blir redusert eller faller bort reduseres produksjonen betraktelig og kutt i bedriftens utgifter må foretas ergo større arbeidsløshet mindre etterspørsel og den negative spiralen fortsetter. De krise pakkene som er kommet prøver å stabilisere finanssektoren.

Kan du fortelle meg hvorfor det selvfølgelig er en overforenkling? Her forventer jeg et godt svar fra deg, Takkatt. Jeg regner med du vet hva GDP er en beregning av? At det er en svak økning fra en allerede svekket GDP, har ingenting å si, det forandrer ikke at verdiskapningen øker. Det viktige å se på er om det fortsetter, eller om man ser en videre negativ utvikling. Det har nemlig litt å si for hvordan man utvikler finanspolitikken videre, også med tanke på handel i undergrunnsmarkeder som mange mener er en stor del av grunnen til at Hellas sliter som de gjør. Grunnen til at gjelden vokser er fordi man ikke finner noe inntjeningsgrunnlag som overgår utgiftsnivået man er blitt pålagt å håndtere, og det er på grunn av en manglende/feilslått finanspolitikk. BNP og statsgjeld har ikke noen spesiell relasjon, det er verdt å merke seg. GDP er kun en beregning av verdiskapning i et samfunnsøkonomisk system, du trenger ikke å ha reduserende statsgjeld for å øke GDP, ei heller trenger du å ha synkende GDP bare fordi statsgjelden øker.

Det er vel like mange meninger som det er økonomer om hvordan man burde håndtert denne situasjonen, og det varierer jo med om det er monetariske- eller Keynes-økonomer som uttaler seg, eller en form for kombinasjon. Faktum er likevel at det er vanskelig å si følgene uansett hvilken løsning man hadde gått for, det krever nemlig en oppfølging av andre elementer enn rene økonomiske virkemidler for å sikre at det ikke kommer ut av kontroll.

4312:

Det spørs helt på hvor mye kapitaldekningsforholdet er for de respektive bankene. Her stiller det krav til bankene, som regel minimum 8% generelt sett, men betydelig høyere de siste årene. Det er nemlig det som stort sett er grunnen til at bankene ikke greier å håndtere tapene de går på, som til slutt fører til konkurs. Men du har helt rett, det får betydelige konsekvenser i næringslivet okke som. Og det er derfor statlige aktører veldig ofte ved slike tilfeller går inn, frigjør kapital og dermed midlertidig senke likviditetsnivået i sentralbanken ved i praksis å låne ut penger til bankene som igjen legger ut kapitalen i sirkulasjonssystemet. Det hjelper i de fleste tilfeller hvor sirkulasjonen stagnerer å la forbrukerne låne mer penger og bruke mer penger. Dermed kan man redusere ringvirkningene av slike mislighold du skriver om, og det er mye av poenget med IMF i første omgang.