Si meg, og mulig dette kanskje hører hjemme i en annen tråd, men er ikke det enside fokuset på straff bortkastet?

Nei, se der du - egen tråd pløtslich.

Synes problemstillingen som beskrives i linken som er vedlagt taler for seg.

Ehh, ensidig fokus på straff?

Si opp Schengen avtalen, netthinne scanning og og visum der man sjekker tidligere dommer mot internasjonalt register..
Bygg fengels i Sibir og send omreisende yrkeskriminelle der.

Dette er hva jeg faktisk mener og hadde gjort hvis jeg hadde makt.

Bruker Fenrikinf hadde en tråd/innlegg som gikk på dette med straff her for noen år siden. Poster den som den var her;
http://milforum.net/threads/54792-Forbrytelse-og-straff

Nå har jeg ikke lest så nøye i den tråden du nevner MMB, får vel gjøre det etterhvert som man får tid.

Men tilbake til denne tråden, såvidt jeg forstår artikkelen mener politiet at økt straffenivå=automatisk nedgang i kriminalitet. Det er det jeg kaller et ensidig fokus på straff.

Det finnes ganske mye forskning rundt dette med straffens preventive virkning.

For lovgiver er det et poeng ved fastsetting av strafferammen at straffen skal ha preventiv virkning, og denne deles normalt inn i den allmennpreventive og den individualpreventive virkning. Straffen virker allmennpreventivt når andre ser hvilken straff som gis for et lovbrudd, og derfor avholder seg fra å bryte loven tilsvarende. Straffen virker individualpreventivt når lovbryteren opplever straffen som så negativt at h*n ikke gjentar lovbruddet.

Forskningen viser at straff har ulik allmenpreventiv virkning avhengig av typen lovbrudd. Trafikkforseelser er et av (få) omårder hvor det kan konstateres en klar allmenpreventiv effekt; ved høye bøtenivåer kjører folk mer lovlig. Den allmennpreventive virkningen har selvsagt også sammenheng med risikoen for å bli tatt.

Forutsetningen for at en straff skal ha en allmennpreventiv virkning er jo at den potensielle lovbryteren gjør en kalkulering av risikoen i forkant av lovbruddet. For svært mange typer lovbrudd foregår det ikke noen slik kalkulering i forkant. For de av dere der ute som er bevandret i benevelser; Homo eucomonicus. Lovbruddet skjer enten spontant, eller lovbryterens vurdering inneholder helt andre momenter enn risikoen for straff. Den store majoritet av de straffbare forholdene som pådømmes i norske domstoler gjelder lovbrudd begått i beruset tilstand, da i all hovedsak alkoholrus. En fellesnevner for de fleste av disse er at lovbryterens vurderingsevne var sterkt redusert, og at forbryteren ikke ville utført lovbruddet i edru tilstand.

For mange typer lovbrudd er det vanskelig å spore noen allmennpreventiv virkning i det hele tatt. Drap er et eksempel på en type lovbrudd hvor straffens størrelse ikke har sporbar virkning på potensielle lovbrytere. Det er andre forhold som spiller inn og som gjør at de aller fleste av oss avstår fra å ta livet av noen. Dette kan man jo gjøre et tankeeksperiment med på seg selv: Ville du vurdert å drepe noen dersom straffen for eksempel bare var ett år i fengsel? Ville vurderingen være annerledes dersom straffen var ti, tyve eller tretti år? De aller fleste avstår fra å drepe på grunn av det moralske aspektet ved handlingen, ikke på grunn av trusselen om straff.

Selv om det finnes mye forskning rundt temaet, har jeg til gode å se resultater som dokumenterer en klar sammenheng mellom allmennpreventiv virkning og straffenivå, med unntak av enkelte typer mindre alvorlige lovbrudd, som trafikkeksempelet over. Dette er et paradoks, ettersom straffens allmennpreventive virkning framheves i de fleste straffesaker og av alle domstoler som begrunnelse for å fastsette straffen slik og slik.

Det du skriver er riktig yamaha, men den aktuelle artikkelen omhandler ikke et generelt for lavt straffenivå i Norge. Den omhandler spesifikt utenlandske gjenngangskriminelle som kommer til Norge for å gjøre kjeltringstreker, og enda mer spesifikt straffenivået for ulovlig innreise i landet.

Det er nærliggende og tro at denne kategorien kriminelle, som har kjeltringstreker nærmest som yrke, foretar en vurdering av risikoen og kost/nytte av det de gjør. Hvis dette stemmer vil man ved å øke straffene kunne redusere antallet som kommer tilbake for å fortsette den kriminelle aktiviteten.

Det kommer jo helt ann på.

Du må huske at Norge er et høykostland, hvilket vil si at et brekk her kan være verdt det samme som 10 års "brekking" nede i østeuropa. Hvis det er tilfelle, så må straffen for ulovlig innreise ganske høyt opp før man får en merkbar reduksjon...

10års soning i sitt eget hjemland høres jo fint ut, Norge kan sponse flybillett

så var det vel dette med menneskerettigheter og sånne småting da.
Rart det der, hva som skjer når man følger prinsipper.

Du mener at fengsel i Romania blir for heavy shit? Så fintfølende synes jeg virkelig ikke vi kan være.

Jaha? Hvor går grensen din da? Hvor langt skal du tøye strikken?

Regner med at faglig sterkere personer enn meg administrerer våre utleveringsavtaler, men jeg har ingen skrupler med å sende europeere tilbake til sine egne land for å sone for vold og mafiavirksomhet

Men hvorfor stoppe med europerere? Hvorfor ikke sende alle hjem?
En plass må moralen din sette en grense, eller bryr du deg ikke bare så lenge de ikke er i Norge?

Vær du trygg, jeg setter ikke grensen ved europeere.

Så det faktum at alle er mennesker teller ikke?

Er de mennesker alle disse individene? Jeg er sannelig ikke sikker av og til:


Jeg gjentar uten å blunke at voldsforbrytere og mafiamedlemmer kan få sone hjemme, uansett om det er i Romania, Algerie eller Mexico.

Vi har et prinsipp her i landet om å ikke sende folk hjem til dødsdom, dette slutter jeg meg til, selv om det er fristende i svake stunder å lage unntak for enkeltpersoner. Jeg sitter heller ikke og skriker at en polsk snekker skal sendes ut av landet om han har kommet i skade for å naske på den lokale dagligvaren. Og med det mener jeg ikke å henge ut polakker heller, kun å eksemplifisere med å nevne en veldig tallrik gruppe innvandrere vi har i landet.

Så er løsningen din sosialdarwinisme?
Eller er det fram med K-leirene?
Arbeidet kan frigjøre?

Milde måne, jeg tenker vi får være enige om å være uenige.


Edit:
Du skjønner at diskusjoner dør når du Hitler dem sant?

Spørsmålet som jeg prøver å få belyst, er jo hvorfor du mener at enkelte ikke er mennesker?
Og du er klar over hvor slike holdninger stopper?

Pussig hvordan det stadig vekk er rumenere som blir trukket fram som eksempler, nei selve definisjonen på møkkamenn i Norge. Nesten så man skulle tro at det ikke finnes en eneste ærlig sjel blant dem... spesielt ikke blant dem som kommer her til lands for å søke lykke og rikdom...

Hitler og KZ til sides. Er vi i det minste enig om at lave straffer, høy levestandard - i fengslene inkludert - og tildels svært godtroende mennesker er det som tiltrekker seg svindlere og kjeltringer her til landet lik fluer til lort?
Isåfall, så lurer jeg på hva du yamaha mener er en god måte å få bukt med dette problemet på? Lavere straffer og høyere fokus på "rehabilitering"? Høyere straffer for å gi et "allmennprevantivt signal" til resten av disse slaskene om at dersom dem ikke oppfører seg så blir friheten dems berøvet ved at dem må sitte i en ren enecelle som holder samme standard som den gjengse Mariott eller Hilton i hjemlandet dems? Eller er samfunnstjeneste og kjennepreken veien å gå?

Poenget mitt er jo at forskningen viser at den såkalte allmennpreventive aspektet ikke er inne i resonementet til "skurker og røvere", hvilket gjør at straffenivå kan være hva det vil, det er ikke straff i seg selv som er verken avskrekkende eller effektivt botemiddel.
Om vi så hadde gitt 100 års fengsel for tyveri så hadde det ikke hatt effekt(hvis vi antar at rekrutteringen til miljøene er den samme, og politiet bare klarer å ta det antallet de gjør i dag). Her holder det vel egentlig å se over til junaiten, og three strikes-life...

Det største problemet i mine øye er at folk ikke evner til å ta ansvar eller å passe på seg selv(og det er gjerne den gjengen som vil ha høyere fengselsstraff). Det er klart at du sparer masse penger på å få en håndtverkerjobb gjort svart av en gjeng med polakker, men ikke klag når de benyttet anlednigen til å lage seg en ekstradør inn til deg slik at de kunne rane deg....

Så det jeg lander på, og som jeg skrev i mitt første innlegg, det er et ensidig fokus på straff. Men når forskningen viser at straff i seg selv ikke funker, så bør vi tenke tørre å tenke litt nytt. Vi må jo tørre å si at det er mennesker vi er blant, på godt og vondt, og det må vi jo da ta utgangspunkt i.

Eller, for å parafrasere Hobbes, hvorfor følge loven?

Noe av det som er bra ved å leve i en rettsstat er at de samme regler skal gjelde for Kong Salomo som for Jørgen Hattemaker. I prinsippet er det hva du har gjort som bestemmer straffen din, ikke hvem du er. Det er riktig nok noen nyanser i straffeutmålingen som gjør at man har mulighet til å idømme samfunnsstraff for enkelte typer forbrytelser dersom man mener at den dømte kan lære av dette, mens man vil dømme andre til fengselsstraff for den samme forbrytelsen.

Problemet ligger altså i, som flere har vært inne på over, at lovbrytere kommer i mange farger og fasonger, som alle skal dømmes etter samme mal. For å eksemplifisere:
- 14-åringen som har vært med på sitt først brekk sammen med eldre kamerater, og blir tatt. Kanskje har han ikke gjort noen bevisst risikovurdering før han ble med. Hvordan han behandles kan ha stor betydning for hvordan hans videre løpebane blir.
- Den ellers lovlydige voksne borgeren som i sterk affekt begår en alvorlig forbrytelse - mange drap er i denne kategorien. Han/hun har ikke foretatt noen risikovurdering, og kommer heller aldri til å gjøre denne forbrytelsen igjen, uansett hvilken straff vedkommende får.
- Den slitne narkomane som skaffer seg penger til neste skudd, og regelrett driter i risikoen for å bli tatt, eller straffenivået. Han bare MÅ ha disse pengene. (Her kan man diskutere om det underliggende problemet kunne vært fanget opp av helsevesen i stedet for politi, men det er en annen diskusjon).
- Den yrkeskriminelle, norsk eller utenlandsk. Vedkommende vil helt sikkert gjøre en risikovurdering hvor både risiko for å bli tatt og konsekvenser er faktorer. For en østeuropeer vil konsekvensene føles lavere, og vedkommende vil ha en lavere terskel for å utføre det planlagte lovbruddet.
For den siste kategorien kan nok drakoniske straffer ha en effekt på vurderingene, men ikke i noen særlig grad på de tre andre kategoriene.

Utfordringen ligger altså i å finne mekanismer som fanger opp de forskjellige krimininelles bakgrunn og karakter, samtidig som vi følger intensjonen til Grunnloven og de internasjonale konvensjoner vi er en del av. Ingen enkel sak.

Enkelt oppsummert:

-Født og oppvokst i Norge - Sone i Norge
-Født utenfor Norge, men fått innvilget statsborgerskap - Frata statsborgerskap og send tilbake til hjemland for soning

Enkelt og greit.

Er det brudd på menneskerettigheter? Hvorfor skal det argumentet alltid komme frem når det er snakk om kriminelle? Har vi ikke gitt folk en sjanse, ved å gi dem opphold eller arbeidstillatelse? Hvorfor skal samfunnet akseptere økte kostander påført av kriminelle som ikke er født i landet?

Politiske flyktninger sier du? Vel, hvis de beynner med kriminalitet etter at vi tar i mot dem med åpne armer, så har de med all respekt å melde misbrukt den initielle tilliten. Synd. Trist. Leit.

Hvor mange sjanser skal folk få?

Så alle har menneskerettigheter, untatt kriminelle, eller hvordan skal man forstå deg AGR416?

Enten er menneskerettighetene universale og noe som følger av det av man er et menneske, ellers kunne vi liksågjerne ha gått tilbake til naturtilstanden...

Øye for øye gjør mennesket blind.

Igjen, hvorfor bryter man med prinsippene om menneskerettigheter hvis kriminalitet får konsekvenser?

Alle hyler høyt om menneskerettigheter diit og datt, men hvorfor er det brudd på dem at de mister privelegier når de begår kriminalitet? Er det en menneskerettighet å være kriminell? Er det en menneskerettighet å være norsk statsborger?

Videre er jeg av den oppfatning av at visse typer kriminalitet bør straffes MYE strengere enn det som gjøres idag, som f.eks voldtekt, seksuelle overgrep mot barn/incest, drap etc.

Og fengsel skal være straff, ikke en feriekoloni hvor man får ta seg utdanning eller tjener masse penger (mer enn vernepliktige).

Når man er norsk statsborger, så er man norsk statsborger. Man fratar ikke statsborgerskap på slikt grunnlag, AGR, det blir helt på trynet. Man må ofte si fra seg sitt gamle for å få nytt. Hva gjør vi da? Sender dem ut i internasjonalt farvann?

Akkurat det er jeg enig i, da må man heller stramme inn på hvor mange statsborgerskap man deler ut i øst og vest.

Men la oss med en eneste gang slå fast at det er ikke noen universell menneskerett å få opphold i norge, og langt mindre enn det igjen er det enn menneskerett for utenlandske kriminelle å få sone i Norge.