Som jeg har nevnt her før en gang, var tilgangen til lavere teknisk befal og spesialister bra den gangen man hadde Sjømilitære Korps (som ble nedlagt da Befalsskolen for Marinen ble opprettet i 1985). SMK var et 6-årig løp med utdannelse og tjeneste etter en plan, der man hadde tjenesteperioder ombord på forskjellige nivåer som konstabel, og etter hvert som befal. På 70-tallet var opptakskravet ungdomsskole og alder 17 år. Her er for eksempel tjenesteplanen for maskinbransjen fra begynnelsen av 70-tallet:

0: 1 uke opptaksprøver og 8 uker rekruttskole
1. år: 10 måneder maskinistaspirantkurs, 2 måneders skoletokt (grad: Konstabel III. klasse)
2. år: 7 måneders praksis i verksted i land, første 5 måneder av 2. maskinistkurs (grad: Konstabel III. klasse)
3. år: 2. maskinistkurs forts. (2 1/2 måned), 2 mnd. spesialkurs, 3 mnd. befalskurs, 4 1/2 mnd sjøtjeneste (grad: Konstabel II. klasse)
4. år: 9 1/2 mnd sjøtjeneste, 2 1/2 mnd spedsialkurs (grad: Konstabel I. klasse)
5. år: 2 mnd spesialkurs, 10 mnd sjøtjeneste (grad: Kvartermesteraspirant)
6. år: 12 mnd sjøtjeneste (grad: Kvartermesteraspirant)

Her var det altså først en sammenhengende periode med 14 måneder sjøtjeneste i maskinen ombord i 3. og 4. år, og så 22 måneder igjen i 5. og 6. år, med 4 1/2 måned skole mellom.

Etter fullført 6-årig løp fikk man sivilt maskinistsertifikat av 2. klasse og mulighet til yrkesansettelse som bransjebefal (maskin) i Sjøforsvaret.


Ad førstegangstjeneste: Det skal ikke så mye forlengelse til, før man får vesentlig mer aktiv tjeneste ut av den vernepliktige (da et større antall måneder i starten uansett går til opplæring).

Førstegangstjenestens lengde var fra ca. 1955 til 1964 16 måneder i Hæren, 18 måneder i Sjøforsvaret og Luftforsvaret (unntatt Kystartilleriet og Luftvernartilleriet).
I 1964 ble den senket til 12 måneder i Hæren og 15 måneder i Sjøforsvaret og Luftforsvaret.
I 1993 ble den senket til 12 måneder også i Sjøforsvret og Luftforsvaret.

Bare med 3 måneders lengre tjeneste (15 måneder) får man mye mer brukbar aktiv sjøtjeneste ut av den vernepliktige soldat.

Skoleskipet Gann er jo en konkurrent til det hvlt her beskriver. Forsvaret kunne laget en slik skole, nevnt fra og med vk2.

For å ta den ene varianten med maskin, ser jeg for meg at dette ville tilsvare omtrent denne sivile utdannelsen:

VG2 Maritime fag (1 år) + 2 år lærling, avsluttet med fagbrev motormann + 2 år Teknisk fagskole maritime fag (skipsteknisk drift) + 1 år sjøtjeneste.

Lagt opp som et gjennomgående løp i samarbeid mellom Sjøforsvaret og f.eks. Bergen maritime videregående skole og Bergen maritime fagskole, der all praksis er til sjøs i Marinen (eventuelt noe i land på verksted i Marinen/FLO) og der det legges inn befalskurs og militære spesialkurs underveis.

Opptakskrav: VG1 Teknisk og industriell produksjon.

Om noe slikt ville gi større rekruttering enn i dag aner jeg ikke.

Det store problemet her er vel at vi mister folk til alskens offshore og oljerelarert. Jeg synes vi bør utvide bruken av innlånt NATO-befal. Burde være attraktivt for våre allierte å tjenestegjøre med norsk lønning.

Er ikke dette både og? Kort og lang sikt? Operativt og teknisk?

Dette var et aktuelt problem for luftforsvaret tidligere. Løsningen var enkel og effektiv; forlenget plikttjeneste.

For flyvere er det sikkert greit, da det har vært meget stor søkning til forsvarets flyverutdanning og det ikke er noe problem å få nok kvalifiserte søkere, nesten uansett hva man legger på av plikttjeneste. Spørsmålet er hvordan det hadde gått med utdanninger der man konkurrerer med tilsvarende gratis sivile utdanninger på VGS-, fagskole- og høyskolenivå. Sjøforsvarets utdanninger må gi sivile kvalifiseringer som f.eks. fagbrev som matros eller motormann, maskinoffisersertifikat, dekksoffisersertifikat etc. Folk med disse utdanningene eller sertifikatene er tydeligvis godt etterspurte sivilt, men man kan også få dem sivilt gjennom gratis skoler.

Nja, jeg mener det er verdt å prøve både forlenget fgtj og lengre plikttjeneste. De lengre utdannelsene og praksisen som følger med, er åpenbart attraktive. Selv om sivil utdanning også er gratis, sitter de fleste igjen med gjeld. Det gjør man ikke etter en utd. i forsvaret. Man skal ikke undervurdere attraksjonskraften i både utd og tjeneste i forsvaret.

Ser ut til at utdanningen foreløpig er attraktiv nok..

Men hvor mange avgangselever har man hvert år ift det store antallet spesialister som trengs for å drive et fornuftig antall fartøyer?

Hjelper ikke å utnytte kapasiteten 100% om den er for liten.

I hvert fall på maskin-siden var det i følge media for en tid siden maskinmestere ((tilsvarer maskinsjef på sivile skip) som var den mest kritiske mangelen. Dette er på fregatt kapteinløytnanter (eller orlogskapteiner?) med minst 8-10 års erfaring etter SKSKs marineingeniørlinje. Så problemet er å holde på erfarne og dyktige folk etter at de har nådd 30. Lønn og arbeidsforhold er vel da det viktige.

Rotasjon og lønn er viktig i valget av karriere, men når et liv til sjøs velges så er det opplagt at det ikke er en åtte til fire jobb man får. I olja så er 14 på og 21 av eller 14 på og 28 av som er de mest brukte rotasjonene, men dette er rigger som ligger fast og logistikken på rotasjon av mannskap er ikke så komplisert. I mangel på kvalifisert arbeidskraft blir det flere å flere utlendinger på norsk sokkel.

Hvis jeg valgte en teknisk maritim utdanning i marinen og hadde som mål å jobbe som skibs elektriker, hvor lenge ville jeg kunnet jobbe ombord i en fregatt ? Slik jeg tror mange vill tenke, er at med en utdanning innen et felt i marinen som er kompatibelt med det sivile og litt fartstid, så er mulighetene stor i det sivile.