Flere ganger har Aftenposten satt fokus på mangel på kvalifisert personell om bord i marinens nye milliardkrigsskip, men situasjonen har neppe vært mer kritisk enn nå.
Det tilsier Riksrevisjonens rapport for 2011 som ble lagt frem torsdag, og det varsler Befalets fellesorganisasjon (BFO) og offiserer på fartøyene.
Nestleder i Befalets fellesorganisasjon, Jens Jahren, sier at «store materiellinvesteringer og manglende utdanning av personell med tilpasset kompetanse, gir krisestemnin...
Som jeg har nevnt her før en gang, var tilgangen til lavere teknisk befal og spesialister bra den gangen man hadde Sjømilitære Korps (som ble nedlagt da Befalsskolen for Marinen ble opprettet i 1985). SMK var et 6-årig løp med utdannelse og tjeneste etter en plan, der man hadde tjenesteperioder ombord på forskjellige nivåer som konstabel, og etter hvert som befal. På 70-tallet var opptakskravet ungdomsskole og alder 17 år. Her er for eksempel tjenesteplanen for maskinbransjen fra begynnelsen av ...
For å ta den ene varianten med maskin, ser jeg for meg at dette ville tilsvare omtrent denne sivile utdannelsen:
VG2 Maritime fag (1 år) + 2 år lærling, avsluttet med fagbrev motormann + 2 år Teknisk fagskole maritime fag (skipsteknisk drift) + 1 år sjøtjeneste.
Lagt opp som et gjennomgående løp i samarbeid mellom Sjøforsvaret og f.eks. Bergen maritime videregående skole og Bergen maritime fagskole, der all praksis er til sjøs i Marinen (eventuelt noe i land på verksted i Marinen/FLO) og der ...
Det store problemet her er vel at vi mister folk til alskens offshore og oljerelarert. Jeg synes vi bør utvide bruken av innlånt NATO-befal. Burde være attraktivt for våre allierte å tjenestegjøre med norsk lønning....
For flyvere er det sikkert greit, da det har vært meget stor søkning til forsvarets flyverutdanning og det ikke er noe problem å få nok kvalifiserte søkere, nesten uansett hva man legger på av plikttjeneste. Spørsmålet er hvordan det hadde gått med utdanninger der man konkurrerer med tilsvarende gratis sivile utdanninger på VGS-, fagskole- og høyskolenivå. Sjøforsvarets utdanninger må gi sivile kvalifiseringer som f.eks. fagbrev som matros eller motormann, maskinoffisersertifikat, dekksoffiserse...
Nja, jeg mener det er verdt å prøve både forlenget fgtj og lengre plikttjeneste. De lengre utdannelsene og praksisen som følger med, er åpenbart attraktive. Selv om sivil utdanning også er gratis, sitter de fleste igjen med gjeld. Det gjør man ikke etter en utd. i forsvaret. Man skal ikke undervurdere attraksjonskraften i både utd og tjeneste i forsvaret....
For flyvere er det sikkert greit, da det har vært meget stor søkning til forsvarets flyverutdanning og det ikke er noe problem å få nok kvalifiserte søkere, nesten uansett hva man legger på av plikttjeneste. Spørsmålet er hvordan det hadde gått med utdanninger der man konkurrerer med tilsvarende gratis sivile utdanninger på VGS-, fagskole- og høyskolenivå. Sjøforsvarets utdanninger må gi sivile kvalifiseringer som f.eks. fagbrev som matros eller motormann, maskinoffisersertif...
I hvert fall på maskin-siden var det i følge media for en tid siden maskinmestere ((tilsvarer maskinsjef på sivile skip) som var den mest kritiske mangelen. Dette er på fregatt kapteinløytnanter (eller orlogskapteiner?) med minst 8-10 års erfaring etter SKSKs marineingeniørlinje. Så problemet er å holde på erfarne og dyktige folk etter at de har nådd 30. Lønn og arbeidsforhold er vel da det viktige....
Rotasjon og lønn er viktig i valget av karriere, men når et liv til sjøs velges så er det opplagt at det ikke er en åtte til fire jobb man får. I olja så er 14 på og 21 av eller 14 på og 28 av som er de mest brukte rotasjonene, men dette er rigger som ligger fast og logistikken på rotasjon av mannskap er ikke så komplisert. I mangel på kvalifisert arbeidskraft blir det flere å flere utlendinger på norsk sokkel.
Hvis jeg valgte en teknisk maritim utdanning i marinen og hadde som mål å jobbe som ...
Kommentér