Er det kun og bare norsk statsborger som kan melde seg inn i Heimevernet som frivillig? Ingen unntak? Jeg er ganske sikker at jeg så i ett eller annet sted på lovdata.no at "Kongen" kan gi tilattelse for frivillig tjeneste av utenlandske statsborger i Heimevernet, har noen hørt noenting om det? Hvis jeg er NATO-land statsborger?
Norsk statsborgerskap er ikke vilkår for å kunne melde seg til frivillig tjeneste i heimevernet, jf. heimevernsloven § 5, og utenlandsk statsborgerskap er heller ikke til hinder for at man tjenestegjør i heimevernet på frivillig basis. Frivillig tjeneste forutsetter imidlertid godkjennelse av heimevernsmyndighetene, jf. forskrift av 30. april 1999 nr. 431 punkt 38 flg.
Edit: Men hvilke muligheter som finnes i praksis er jeg usikker på, og avhenger sikkert av din alder og bakgrunn. Jeg har kun møtt to personer med utenlandsk statsborgerskap i min tid i Forsvaret, og de var begge fra Island og hadde da avtjent vanlig førstegangstjeneste. Best svar får du nok ved å kontakte Vernepliktsverket.
Spørsmål; Dersom en ikke er norsk statsborger, vil en ikke bli sett på som leiesoldat da?
Siterer wikipedia:
Leiesoldat er en soldat som gjør tjeneste i et fremmed lands militærapparat og deltar i krig mot betaling.
Ifølge Genève-konvensjonene blir leiesoldater definert slik:
En leiesoldat er en person som:
(a) er spesielt rekruttert lokalt eller utenlands for å kjempe i en væpnet konflikt;
(b) tar, faktisk, del i denne konflikten;
(c) er motivert til å ta del i konflikten først og fremst for personlig fortjeneste, som faktisk er lovet av, eller på vegne av en part i konflikten, materiell kompensasjon særdeles over det lovet til eller betalt til soldater av samme rang og funksjoner i de væpnede styrkene i den aktuelle parten;
(d) er ikke av nasjonalitet til en av partene, ei heller bor i et område under kontroll av en part i konflikten;
(e) er ikke en medlem av de væpnede styrkene av en av partene i konflikten; og
(f) har ikke blitt sendt av en stat som ikke er del av konflikten på offisielt oppdrag for den staten.
Derav springer hovedspørsmålet ut; er det da lov som ikke-norsk-statsborger å vere med i HV, i henhold til Geneve-Konvensjonen?
Last edited by Grasklyppertraktor; DTG 102357 Dec 12, 23:57.
Begrunnelse: Trykkleif
Jeg vil vel anta at det kan gjøres så enkelt som følgende: Om vedkommende kun er ute etter penger, så er han en leiesoldat.
Om han deltar pga politiske motiver, ideologi eller andre årsaker, så havner han i den diffuse gruppa frivillige utlendinger...
Fremd und geheimnisvoll Türme aus rotem Gold
Kalt wie das Eis
Spørsmål; Dersom en ikke er norsk statsborger, vil en ikke bli sett på som leiesoldat da?
Siterer wikipedia:
Derav springer hovedspørsmålet ut; er det da lov som ikke-norsk-statsborger å vere med i HV, i henhold til Geneve-Konvensjonen?
For å svare litt flåsete, spør flisespikkerne som har studert ved juridisk fakultet. Det finnes sikkert plenty med "smutthull" som de som har studert og i håp om å få betalt for å tolke den røde boka kaller det. Hverken Geneve-konvensjonen eller norske lover er noen absolutt lov, slik som Newton er den nærmeste til å komme frem til.
I mine øyne koker hele greia ned til: "Du får forresten ikke lov til å leke med meg i kveld, for det har morra mi sagt, og da blir det sånn."
Jeg er ikke jurist, men det kan være lurt å lese hva som står og sammenligne med faktiske forhold før man sporer av en tråd. Hadde du gjort det ville du sett at statsborgerskap langt i fra er det eneste kriteriet:
Leiesoldat er en soldat som gjør tjeneste i et fremmed lands militærapparat og deltar i krig mot betaling.
Ifølge Genève-konvensjonene blir leiesoldater definert slik:
En leiesoldat er en person som:
(a) er spesielt rekruttert lokalt eller utenlands for å kjempe i en væpnet konflikt; -Niks, TS tar åpenbart selv initiativ til å slutte seg til HV.
(b) tar, faktisk, del i denne konflikten; -TS vil vel forplikte seg til å ta del i en eventuell konflikt HV blir involvert i.
(c) er motivert til å ta del i konflikten først og fremst for personlig fortjeneste, som faktisk er lovet av, eller på vegne av en part i konflikten, materiell kompensasjon særdeles over det lovet til eller betalt til soldater av samme rang og funksjoner i de væpnede styrkene i den aktuelle parten;
-Hvis Trådstarter er motivert av materiell kompensasjon er HV feil sted. Utenlandske frivillige får neppe mer i dagpenger enn norske HV-soldater
(d) er ikke av nasjonalitet til en av partene, ei heller bor i et område under kontroll av en part i konflikten;
-Jeg antar TS er bosatt i Norge
(e) er ikke en medlem av de væpnede styrkene av en av partene i konflikten; og
-Dersom TS blir tatt opp som frivillig i HV vil han være medlem av de væpnede styrkene.
(f) har ikke blitt sendt av en stat som ikke er del av konflikten på offisielt oppdrag for den staten. -Ikke relevant
TS vil ikke tilfredsstille kriteriene som er stilt opp for å regnes som leiesoldat om han blir tatt opp som frivillig i HV.
Lykke til med å finne ut av dette. Dersom det er kurant å få deg sikkerhetsklarert og du har en kompetanse å bidra med, bør det finnes muligheter.
“Imitating autocrats is not, in my view, a winning formula for succeeding.”
For å svare litt flåsete, spør flisespikkerne som har studert ved juridisk fakultet. Det finnes sikkert plenty med "smutthull" som de som har studert og i håp om å få betalt for å tolke den røde boka kaller det. Hverken Geneve-konvensjonen eller norske lover er noen absolutt lov, slik som Newton er den nærmeste til å komme frem til.
I mine øyne koker hele greia ned til: "Du får forresten ikke lov til å leke med meg i kveld, for det har morra mi sagt, og da blir det sånn."
Ferdig med flåseriet, og beklager avsporingen.
Genevekonvensjonen og lignende saker er jo til for at man skal få klare retningslinjer i hvordan man skal oppføre seg i krig, og er til for å hindre at man tar del i konflikter uten noen reel grunn, men for f.eks pengenes skyld.
Jeg ser ikke hva som er så flåsete med det?
Opprinnelig skrevet av Lille Arne
Jeg er ikke jurist, men det kan være lurt å lese hva som står og sammenligne med faktiske forhold før man sporer av en tråd. Hadde du gjort det ville du sett at statsborgerskap langt i fra er det eneste kriteriet:
Leiesoldat er en soldat som gjør tjeneste i et fremmed lands militærapparat og deltar i krig mot betaling.
Ifølge Genève-konvensjonene blir leiesoldater definert slik:
En leiesoldat er en person som:
(a) er spesielt rekruttert lokalt eller utenlands for å kjempe i en væpnet konflikt; -Niks, TS tar åpenbart selv initiativ til å slutte seg til HV.
(b) tar, faktisk, del i denne konflikten; -TS vil vel forplikte seg til å ta del i en eventuell konflikt HV blir involvert i.
(c) er motivert til å ta del i konflikten først og fremst for personlig fortjeneste, som faktisk er lovet av, eller på vegne av en part i konflikten, materiell kompensasjon særdeles over det lovet til eller betalt til soldater av samme rang og funksjoner i de væpnede styrkene i den aktuelle parten;
-Hvis Trådstarter er motivert av materiell kompensasjon er HV feil sted. Utenlandske frivillige får neppe mer i dagpenger enn norske HV-soldater
(d) er ikke av nasjonalitet til en av partene, ei heller bor i et område under kontroll av en part i konflikten;
-Jeg antar TS er bosatt i Norge
(e) er ikke en medlem av de væpnede styrkene av en av partene i konflikten; og
-Dersom TS blir tatt opp som frivillig i HV vil han være medlem av de væpnede styrkene.
(f) har ikke blitt sendt av en stat som ikke er del av konflikten på offisielt oppdrag for den staten. -Ikke relevant
TS vil ikke tilfredsstille kriteriene som er stilt opp for å regnes som leiesoldat om han blir tatt opp som frivillig i HV.
Lykke til med å finne ut av dette. Dersom det er kurant å få deg sikkerhetsklarert og du har en kompetanse å bidra med, bør det finnes muligheter.
Akkurat slutten på punkt d) har jeg sett at har blitt utelatt andre steder, og jeg ble derfor usikker om dette faktisk var en del, eller om det bare var noe en tulling på wikipedia føyde til.
Men dersom dette er et punkt som faktisk er med, så er vel den saken biff, og NN er ikke reknet som en leiesoldat.
Forsvaret rekrutterer aktivt islandske statsborgere til befalsutdanning og har bl.a. besøkt videregående skoler på Island for å informere om mulighetene i Forsvaret. Praksisen hevdes å være i strid med islandsk lov. Hvor omfattende er denne praksisen, og hvordan vurderer forsvarsministeren ønskeligheten av at ungdommer, som ikke har norsk statsborgerskap, gjør tjeneste i militære operasjoner for Norge for eksempel i Afghanistan?
Lykke til. Kjekt hvis du kunne poste resultat her, både for å stilne min (og sikkert andres nysgjerrighet), samt det kan være nyttig for andre i tilsvarende situasjon.
Det høres ut at en MÅ bli norsk statsborger for å bli med heimevernet, uansett. Dette er i forbindelse med sikkerhetsklarerin osv. Ihvertfall ifølge en som sitter i Agder og Rogaland distriktstaben.
... Dette er i forbindelse med sikkerhetsklarerin osv. ...
Utenlandske borgere sikkerhetsklareres i alle fall opp til og med HEMMELIG. Jobber sammen med en fra et vest-europeisk land som ikke en gang er NATO-medlem. Eneste forskjell var at klareringen tok betydelig lengre tid enn normalt. Derfor må det i "osv." være en del andre faktorer som f.eks. at autorisasjon ikke er like rett fram som en klarering.
"Reality is that which, when you stop believing in it, doesn't go away." Philipp K. Dick
Det høres ut at en MÅ bli norsk statsborger for å bli med heimevernet, uansett. Dette er i forbindelse med sikkerhetsklarerin osv. Ihvertfall ifølge en som sitter i Agder og Rogaland distriktstaben.
I F-styrken er det ihvertfall ikke mange med sikkerhetsklarering. Som det sies over her er det også mulig å klarere utenlandske statsborgere, men det tar som sagt lengere tid. Kommer også ann på hvordan land det er snakk om i forhold til samarbeidsavtaler og slikt. Har man en kone fra et annet land må det også innhentes opplysninger ved H klarering og oppover.
Last edited by njetnjet; DTG 182032 Dec 12, 20:32.
Høres mer ut som om en i distriktsstaben ikke gidder å sette seg inn i/manøvrere byråkratiet for å hanke inn en enkelt frivillig. Og med mindre du tilfører en eller annen særlig interessant kompetanse kan jeg forstå kost/nyttevurderingen som ligger bak...
“Imitating autocrats is not, in my view, a winning formula for succeeding.”
Jeg skjønner ikke helt dette med krav om klarering (som kan gjøres for utlendinger [og nordmenn som har bodd lengre tid i utlandet] hvis landet de har bodd i samarbeider med norske sikkerhetsmyndigheter og kan utveksle informasjon, noe alle NATO-land skal kunne; men det tar sikkert tid å få nødvendig personinformasjon). I hvert fall før kvalitetsreformen var det meget få menige tjenestestillinger der det var krav om klarering. Jeg har liste her fra 2004: Sambandssoldat og sambandskorporal samt personellassistent hadde krav om HEMMELIG, økonomiassistent om KONFIDENSIELT. Alle andre tjenestestillinger for menig/korp hadde ingen krav til klarering (dvs. lagfører som var KORP/SJT hadde krav om KONFIDENSIELT). Alt befal hadde krav om klarering, lagførere og sanitetsbefal til KONFIDENSIELT, alle andre befal i HV-området til HEMMELIG.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Nøyaktig hva er spørsmålet her? Hvorfor personell må gjennom en klareringsprosess? Når det er sagt så er det fortsatt få i HV F/O-styrken som må klareres.
Mannen jeg har snakket med sagte meg at de må klarere hver enkel soldat for å få noenslags intranett tilgang. Umm.. skal jeg virkelig få da tilgang til mobiliseringsplaner ? Tviler det... Jeg tror at enkel HV-soldat vet ikke så mye mer en sivil person. Så det egentlig høres veldig sånn som Lille Arne sier: de gidder ikke manøvrere byråkratiet for enkel frivillig. Eller han kanskje trodde at han snakket med noen pakistaner, he he... på grunn av aksent.
Norsk statsborgerskap er ikke vilkår for å kunne melde seg til frivillig tjeneste i heimevernet, jf. heimevernsloven § 5, og utenlandsk statsborgerskap er heller ikke til hinder for at man tjenestegjør i heimevernet på frivillig basis. Frivillig tjeneste forutsetter imidlertid godkjennelse av heimevernsmyndighetene, jf. forskrift av 30. april 1999 nr. 431 punkt 38 flg.
Nei, jeg kjenner ingen, men det er vel bare å ringe krigsadvokatembedet. De jobber jo til daglig med militærjuridiske spørsmål og interesserer seg for den slags.
Det er bedre å ta toget med NSB enn å fly med LSD.
Kommentér