Når man nå først har fylkeskommunen, ville det vel være naturlig å overføre brannberedskap til denne?

Eventuelle lage flere IKS-brannvesen.

Flott! Et nytt utvalg som skal utrede og utrede, slik at vi får en pen perm til som vi kan legge i skuffen. Jeg har mest lyst til å spy. De skal f.eks se på kompetanse? Hva med NOU 2012:8 som ble lagt fram 29 februar i år, og KUN går på den fremtidige utdanningsmodellen i brannvesen? Der var anbefalingen soleklar, 2-årig fagskole som grunnutdanning, og lederutdanning på høgskolenivå. Har det skjedd noe? Nei. Blir det å skje noe etter denne utredningen? Not likely. Dette er akkurat like produktivt som å løse verdensproblemer over en pils eller ti på puben.

Link til nevnte NOU:

Bygger ny alarmsentral til 30 millioner, men den vil trolig aldri åpne..
Reaksjonene er mange, særlig i Skien der en av sentralene DSB ønsker og legge ned, ligger. Der pågår det nemlig bygging av en helt ny alarmsentral, til en prislapp på 30 millioner kroner.
Nettavisen.no

Hva med å organisere Brannverndistrikt/Brann-og redningsdistrikt på samme måte som dagens Politidistrikt?

Hvor har jeg lest noe liknende tidligere tro?

Interessant tanke, men det er ikke helt rett fram. Dvs. det må ny lovgivning til og en fullstendig omorganisering, til en viss grad på samme måte som sykehusreformen.

I dag er politi en statlig oppgave (dvs. det er Staten Norge som har ansvaret for at vi har et politi), sykehusvesenet er et ansvar som Staten har gitt til regionale helseforetak (før reformen var det en oppgave, dvs. den største oppgaven, for fylkeskommunene), mens brann- og feiervesen i dag er en kommunal oppgave.

Dvs. det er den enkelte kommune som har alt ansvar for å sørge for at den har et fungerende og godt brannvesen og som betaler hva det koster. Staten kan gjennom DSB sette krav til kvaliteten på de kommunale brannvesen, men innenfor visse rammer står det den enkelte kommune fritt hvordan den vil organisere brannvesenet sitt, så lenge det tilfredsstiller statens krav, og det er altså kommunen som får regningen. Naturlig nok er det store forskjeller fra f.eks. store bykommuner med helprofesjonelle brannvesen til små spredt bebygde kommuner med stort sett deltidsbrannmannskaper som skal rykke ut fra hjemmet eller arbeidsplassen sin (det finnes muligens noen få frivillige brannvesen igjen med ulønnede frivillige mannskaper).

Mange mindre og mellomstore kommuner har slått sammen sine brannvesen til interkommunale brannvesen som dekker flere kommuner, men det gjelder langt fra alle. Et eksempel er Vestfold. Der har kommunene Tønsberg, Horten, Holmestrand, Re, Nøtterøy og Tjøme et felles profesjonelt brannvesen (VIB). Sandefjord derimot, og også Larvik, har hvert sitt selvstendige brannvesen. De resterende mindre kommunene har ordnet seg på forskjellig vis: Andebu kommune kjøper slokketjenester fra både VIB og Sandefjord, først og fremst Sandefjord. Stokke kommune har sitt eget (deltids) brannvesen. Lardal og Hof kommuner har slått seg sammen med Kongsberg kommune (som er i et annet fylke, dvs. Buskerud) om å drifte Hvittingfoss brannstasjon, et brannvesen med kun deltidsansatte som dekker Lardal og Hof kommuner og den sydligste del av Kongsberg kommune. Svelvik kommune samarbeider også over fylkesgrensen, med Drammen, og har et deltidsbrannvesen plassert i Svelvik som del av Drammensregionens interkommunale brannvesen.

Hørtes dette komplisert og heterogent ut? Det blir (kanskje) litt enklere når man kommer til at du ringer 110 i Vestfold. Da har alle kommuner i Vestfold, alle kommuner i Buskerud samt Jevnaker kommune i Oppland opprettet en felles alarmsentral, Vestviken 110 Interkommunale Selskap, plassert i Drammen. Dette er altså et kommunalt ansvar, og det er kommunene som betaler, men et stort antall kommuner har gått sammen om en felles brannalarmsentral. Uansett hvorfra du ringer 110 i Vestfold og Buskerud + Jevnaker kommer du til denne alarmsentralen, som så varsler det lokale brannvesenet der det brenner. Og denne alarmsentralen er bl.a. samlokalisert (i samme bygning) med Vestre Viken AMK-sentral i Drammen. Vestviken 110 alarmsentral dekker de samme kommuner som utgjør tre forskjellige politidistrikt (med hver sin sentral): Vestfold, Søndre Buskerud og Nordre Buskerud. Og så passer ikke distriktet overens med helseregion Helse Sør-Øst, men dekkes av 2 AMK sentraler (fikk ikke sjekket om det er fullstendig overlapp med grensene, sannsynligvis ikke) i Helse Sør-Øst, ved Sykehuset i Vestfold HF i Tønsberg og ved Vestre Viken HF i Drammen.

Dette kompliserte greiene her virker på meg alt for komplisert. Bør brannvesen fortsatt være en kommunal oppgave?

Ja, jeg syns også at dette blir alt for komplisert...

Jeg tenker at dersom man oppretter nevnte brannverndistrikt/brann-og redningsdistrikt, blåser en opp dagens ordning med kommunalt brannvesen til en større skala, uten at du gjør det for stort, koplisert og byråkratisk.

Etter å ha kjapt tenkt igjennom denne ideen min mens jeg egentlig skal sove, har jeg konkludert med at det ville vert pratisk å legge de nevnte Brannvernsdistriktene på de samme områdene som Politidistriktene, samt at fylkeskommunen får i oppgave å drifte distriktene.

...Men dette vil jo by på hodebry og problematikk der jeg bor da.., ettersom Haugaland og Sunnhordland Politidistrikt dekker både sørlige Hordaland og nordlige Rogaland..

Når det gjelder IKSer er dette en bra ting.

For å ta ene området jeg har bodd i, Salten, så organiserte man her i 2007 salten brann IKS.
Per dags dato inngår følgende kommuner i samarbeidet:
Gildeskål kommune, Beiarn kommune, Saltdal kommune, Fauske kommune, Bodø kommune, Sørfold kommune, Hamarøy kommune og Steigen kommune.

I praksis omtrent hele området fra saltfjellet til Tysfjorden(minus Meløy kommune). I tillegg dekker 110-sentralen Røst, Værøy, Rødøy og Meløy. Det som er heldig her, sett bort fra det enorme geografiske området, er at du også er innenfor Salten Politidistrikt og Nordlandssykehuset HF(underseksjon av Helse Nord...).

Her blir det dermed, av geografiske årsaker, samkjøring mellom de forskjellige enheter.
Og det jeg har hørt er at tidligere stasjoner som før bare hadde frivillige bakvakter(dvs satt hjemme og skulle møte på stasjon hvis alarm gikk), dette har forsåvidt blitt oppretthold, men med mye mer moderne utstyr(utskifting av blant annet 50 år gamle kjøretøy), flere kompetansekurs med mer, fordi man nå har fått en felles pot med penger.

Dette muliggjør forflyttning av utstyrt internt i organisasjonen, samt innkjøp av nytt utstyr. I tillegg har man også et godt samarbeid med bodø flyplass, noe som muliggjør øvelser samt låning av utstyr.

Så alt i alt tror jeg at IKSer er veien å gå.

Men som et sidespor, hvis vi skal ha få sentraler her i norge, så bør det etterhvert komme krav om f.eks hvert skift har personell som beherkser f.eks samisk. Det hjelper nemlig lite å ringe det lokale brannvesenet i ytre lappinkulta og ikke kunne samisk....

Akkurat noe slikt jeg tenker på, ja!

Jeg kan se og forstå din manglende tillit, men så nå litt nøyere på det Faremo sier:

NOU 2012:8 så kun på en framtidig utdanningsmodell og kom med konkrete forslag til dette. Den nye utredningen skal ta for seg regelverk, standardløsninger, organiseringsmodeller og kompetanse m.v. Det er jo noe ganske annet og kompetanse er mer enn forslag til framtidig utdanningsmodell. Men, hvorfor dette ikke inngikk i et og samme utvalg og en og samme NOU kan man jo spørre seg om... Og jeg venter spent på kommende politisk behandling av NOU 2012:8 når den kommer (om den kommer...)

Jeg ser at brannfolkene som nå deltok i håndteringen av ulykken i Gudvangtunnelen fikk mye skryt. Visstnok skal bare en, lederen, ha vært fast ansatt, mens resten var frivillige.

Er det noen som vet hva slags grunnutdannelse slike frivillige vanligvis har? Hvor mye tid har de til trening og kurs pr år, typisk? Hvor mye tid går med til å håndtere situasjoner, i snitt? Hva slags lønn/godtgjørelse har de?

Jeg er også interessert i svarene fordi jeg tror de har overføringverdi til en diskusjon om HV og andre reservestyrker i Forsvaret.

Brannvesen er en kommunal oppgave. Dvs. enten må kommunen sørge for det selv, eller den må opprette et interkommunalt brannvesen sammen med nabokommuner.

I hvert fall sist jeg sjekket er det tre typer brannvesen i Norge: 1) kasernerte brannvesen som stort sett består av heltidsansatte som til enhver tid har vaktstyrken kasernert (altså i vakt på brannstasjonen) klare til utrykning på par minutters varsel, stort sett i byer eller dekker større tett befolkede landkommuner, øvrige mannskaper kan selvfølgelig innkalles ved behov; 2) deltidsbrannvesen, der brannmannskapene har deltidsansettelse som brannkonstabler, og hjemmevakt der de ved alarm skal møte dels på brannstasjonen (de som bor i dens nærhet), dels på brannstedet, dette er svært vanlig i store deler av landet i landkommuner; 3) frivillige brannvesen, ligner på (2), men brannkonstablene mottar ikke deltidslønn (mulig de får en eller annen godtgjørelse ved utrykning), finnes i noen få små landkommuner.

Der jeg kommer fra, Vestfold, hadde de fleste kommunene tidligere eget deltidsbrannvesen (mange bønder var deltids brannkonstabler), men mange av dem har nå slått seg sammen med interkommunale brannvesen. F.eks. har kommunene Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme, Horten, Holmestrand og Re slått seg sammen med et felleskommunalt brannvesen som har tre brannstasjoner (Tønsberg, Nøtterøy og Kopstad) med kasernerte vaktmannskaper. Men jeg ser stadig (dekker der jeg har hytte) et felleskommunalt deltidsbrannvesen: det dekker den sydligste del av Kongsberg kommune (Ytre Sandsvær) i Buskerud og kommunene Lardal og Hof i Vestfold, de har en brannstasjon der bilene står klar til utrykning på Hvittingfoss, men denne har normalt ingen bemanning. De har til enhver tid et vaktlag på hjemmevakt, bestående av en utrykningsleder og fire brannkonstabler, alle deltidsansatte. De har fire slike vaktlag som roterer om vakt.

Jeg vet ikke helt hva som er den praktiske forskjellen på et deltidsbrannvesen og et frivillig brannvesen.

I følge DSBs hjemmeside er det i dag 3500 heltidsansatte og 9000 deltidsansatte brannmannskaper i Norges 335 brannvesen.

For deltidsbrannvesen skal deltidsansatte brannkonstabler ha Nettbasert kurs i brannvern (lenke) og Grunnkurs for deltidspersonell (lenke) (desentralisert kurs med kvelds- og lørdagssamlinger, gjennomføres i løpet av 6 -10 måneder) ved Norges Brannskole. Deltidsansatt utrykningsleder ved deltidsbrannvesen skal i tillegg ha Beredskapsutdanning trinn 1 for deltidspersonell. Dette er også et kurs som gis under kvelds- og lørdagssamlinger over en periode på 6-10 måneder.

Som sagt vet jeg ikke om det er de samme krav ved frivillige brannvesen (dvs. jeg søkte på noen, og da sto det at mannskapene hadde brevkurs og 5-dagerskurs).

Men, jeg synes deltidsbrannvesen overført til det militære minner meg mye om f.eks. National Guard i USA!

Edit: Grunnkurs for deltidspersonell er beskrevet her (lenke).

Det er ingen forskjell på deltid og frivillige. Deltid = frivillige mannskaper. De er som regel ansatt i små stillinger, f.eks rundt 1-2% som skal gå med til øvelser. Prosenten kan variere mye, kanskje opp til 20-25 % for utrykningsledere som har hjemmevakt osv. Utrykninger betales på timesbasis for innkallingsmannskapene. Alle skal ha grunnkurs deltid, men etterslepet er enormt. Først og fremst fordi at staten ikke vil betale for å holde kurs. (DSB ved Norges Brannskole får for lite midler til å holde mange nok kurs.) Det er mange som ikke har mer enn intern "kursing". Det finnes kommuner som har tatt av blålysene på brannbilene fordi de ikke vil betale for førerkort/utrykningkurs(!).

Det finnes mye mellom himmel og jord, og brannordningene er det mye forskjellig av. Det er ikke slik at enten har man kasernerte mannskaper 24/7, eller så har man deltidsmannskaper på innkalling. Det finnes mange forskjellige kvasiløsninger, med 2-3 mann kasernert og resten innkalling. Andre steder har man heltidsansatte innenfor kontortid (8-16), og delvis hjemmevakt og innkalling resten av tiden. Osv, osv.

Det lokale brannkorpset ene stedet hvor jeg bodde hadde en interessant ordning, og jeg fikk forståelse at den var vanlig i kommune-Norge.

Selv de heltidsansatte brannfolkene sitter ofte hjemmevakt, og de deltidsansatte ved de små kontorene hadde kun utlevert personsøker, og ble kompensert for dette. Men det var ikke noe krav til at de skulle møte opp ved en eventuell alarm, og det var heller ikke krav til at de f.eks skulle være innenfor en gitt avstand av brannstasjonen. Det eneste kravet var at vaktleder ikke skulle bo lengre unna stasjonen enn 10 minutter.

Det vil si at ved en eventuell alarm, og i et worst-casescenario, så hadde kun vaktleder møtt opp på den lokale brannstasjonen, og man ville ha ventet opptil en time før de heltidsansatte brannmanskapene kom fra hovedstasjonen.

Forsåvidt har man jo sett flere plasser at det har blitt bedring etter at flere kommuner har lagt brannvesene over i interkommunale selskaper, men fortsatt er det slik at der man har sentralisert og lagt ned de lokale brannstasjonene, så kan brannvesnet lik så gjerne ta med seg likposer, for de vil ikke nå fram til å stoppe en brann.

Link til det jeg sa om etterslep på grunnkurs. Gammel sak, men situasjonen er den samme. Vedtatt i 2007, skulle være gjennomført innen 2012. Vi skriver 2013 og er milevis unna målet.

-Setter en femmer på at forbedringen Faremo sikter til, går ut på å tråle Finn.no og andre utsalgssteder etter godkjente brannbiler slik at enhetene kan få "tildelt" "nye" kjøretøy til sin stall.

Yep. Blir bra.

All organisering og dimensjonering (herunder konpetansekrav) er hjemlet i forskrift og det er innenfor denne kommunen må organisere og dimensjonene sitt brannvesen.

Normalt finnes tre løsninger:
• Heltids kasernert vaktstyrke
• Deltids vaktstyrke med vaktordning (pålagt oppmøte (4-delt dreibar vakt))
• Deltids vaktstyrke uten vaktordning (ikke pålagt oppmøte)

Innenfor dette finnes mellomlandinger som eks. at utrykningslederne utgjør et kasernert vaktlag på dagtid, heldøgns kasernert vakt + dreibar 4-delt vaktlag med pålagt oppmøte eller innkalling av mannskaper som har fri og frivillig kan møte, eller at bare deler av deltidsstyrken har pålagt oppmøte eks. sjåfør (slik at det finnes en edru mann til å kjøre bilen i bygda) eller at vakt enten for hele eller deler av deltidsstyrken har pålagt oppmøte i ferier, helger, helligdager, osv. (slik at ikke alle drar på ferie på likt).

Kompetanse er som sagt hjemlet. For noen år siden kom den såkalte deltidsreformen som hadde til hensikt at alle deltidsansatte over et visst tidsrom skulle ha tilegnet seg den samme kunnskapen som heltidsansatte. Det vanlige for deltidsmannskaper er at de ansettes i små stillingsbrøker fra omlag 0,8 - 3% stillinger som er ment til øvelser (som regel en månedlig kveldsøvelse + kanskje en lørdag eller to). Så får man en slump penger for bæring av personsøker, en slump penger for vakt (dersom man har pålagt oppmøte - vanligvis 1/5 eller 1/4 timelønn per time i vakt) og så får man for timelønn for utrykninger fra varsel til avslutning - min. To timer. Tror jeg havnet på omlag 50.000,- i året med cirka 10-12 utrykninger og vakt hver fjerde uke.

HUSK! Det finnes ikke frivillige i norske brannvesen. De er deltidsansatte, men de har på mindre steder gjerne frivillig oppmøte fordi man ikke har vaktordning.

Blir litt som med politireformen dette altså.

Brannstudien i sin helhet her.