Dersom brigaden skal kunne operere som en samlet avdeling i strid, mener jeg det er en absolutt forutsetning at man har tilgang på en rask oppklaringskapasitet. Statisk overvåking, som man f eks kan få fra fjernesk eller spesialstyrker, er vel og bra, men sjefen trenger også tilgang til hurtig informasjon fra steder som ikke har kontinuerlig overvåking. UAV'er kan løse en del av dette, men har begrensninger med vær og sikt, og kan heller ikke oppfylle en annen viktig rolle, å være en utrykningss...
Jeg ble litt revet med (som man sikkert kan se av det jeg skrev over) av å lese om den amerikanske "Armored Cavalry Regiment" (som ikke lenger eksistererer annet enn i navnet, de fleste er omdannet til "Stryker Brigade Combat Teams") som jeg har beskrevet i detalj tidligere her. Det som spesielt kjennetegnet den var at hver av de tre pansrede kavaleribataljonene i dem var utrustet og trenet for å slåss og drive oppklaring (som to sider av samme sak) svært selvstendig, uten å operere særlig som d...
Til hvlts kommentar om antall norske generaler over: en av begrunnelsene for å opprettholde 6 divisjon var å gi norske offiserer erfaring som sjefer på dette nivået, slik at man både skulle kunne lede allierte forsterkninger, og få relevante NATO-stillinger. Man kan selvsagt spørre seg hvor realistisk det er at USA skulle gitt fra seg kommando over noe som helst dersom de hadde kommet Norge til unnsetning, men det er en annen sak.
I dag er de øverste operative kommandonivåene både i Hær, Luft ...
For en samlet brigade mener jeg altså at en kavaleribataljon ville vært en god ressurs. Nå er det imidlertid slik at man har en bataljonsstridsgruppe i sør, og er i ferd med å bygge opp en til i nord, sammen med en lett infanteribataljon. Dersom man mener at disse bataljonene/bataljonsstridsgruppene primært skal operere selvstendig, gir det også mening å gi dem en egen kavalerieskadron.
Jo, jeg ser den. På øvelser der scenarioet er en invasjon av norsk territor...
[/QUOTE]
Oppklaring i skjul tar tid, og slikt har ikke panser tid å vente på. Det er vel derav man gikk over til kavalerieskadroner for å oppklare med/under ild.
...
Har vel noe av det samme inntrykket av Oppklesk/Brig N fra min tid der mot slutten av 80-tallet. Konseptet med fotoppklaringslag ble noe for statisk IMO, i forhold til en massivt mekanisert motstander. Å plassere ut patruljene ville nok ikke vært noe problem. Å...
[/QUOTE]
Hallo igjen. Etter å ha lest mer om oppklaring/rekognosering i den norske hær har jeg kommet over det som var Porsanger Jegerbataljon, som igjen ble Jegerkompaniet. Jeg har ikke klart å funnet ordentlig ut av hva de drev med, annet enn "ISTAR".
Det gjør at jeg har en stor mistanke om at avdelingen gjorde mye av det samme som KavBn og Ebn sine feltavdelinger (Evnt. forgjengeren, Oppklesk'ene), men siden alle tre avdelingene på et tidspunkt eksisterte samtidig, må det jo være noen forskjeller?
...
Hallo igjen. Etter å ha lest mer om oppklaring/rekognosering i den norske hær har jeg kommet over det som var Porsanger Jegerbataljon, som igjen ble Jegerkompaniet. Jeg har ikke klart å funnet ordentlig ut av hva de drev med, annet enn "ISTAR".
Det gjør at jeg har en stor mistanke om at avdelingen gjorde mye av det samme som KavBn og Ebn sine feltavdelinger (Evnt. forgjengeren, Oppklesk'ene), men siden alle tre avdelingene på et tidspunkt eksisterte samtidig, m...
Den var organisert stort sett likt som en infanteribataljon, men med større innslag av lette terrengkjøretøy. 1 eller 2 geværkompanier var oppsatt med snøscooter/seks-hjuling. Det ble en ganske stor del av imaget til avdelingen, jeg husker de gjorde noen forflytninger på snøscooter fra Porsanger til indre Troms blant annet. Det var også noen andre justeringer. Blant annet var det en ambisjon at de skulle ha MANPADS for å beskytte seg mot russisk helikoptertaktikk a la Afghanistan.
For å supplere: Porsanger bataljon var opprinnelig en ren infanteribataljon, eller for å være helt korrekt en bataljonsstridsgruppe, da de også hadde stridsvogner og artilleri til disposisjon. Så ble de lettere, slik Lille Arne beskriver. Da det viste seg at konseptet ikke holdt mål, da det å drive effektiv strid bak fiendens linjer fordret mer forsyninger enn man over tid klarte å frakte med seg på de lette kjøretøyene.
Det som primært kjennetegnet kavaleribataljonen (og senere kavalerieskadro...
Da drar jeg denne tråden fram i lyset atter en gang, da den utviklet seg til å bli mer generell oppklaringsprat enn bare historien til KavBn.
Det snakkes om i disse dager å opprette en kompanistridsgruppe på GP, og tankene mine har begynt å sverme rundt GP. Jeg har tidligere fått god forklaring på hvordan Jegerbataljonen var organisert. Men, hvordan så Jegerkompaniet ut? Som en hv-innsatsstyrke? Og har noen KOP på fjernesk?...
Da drar jeg denne tråden fram i lyset atter en gang, da den utviklet seg til å bli mer generell oppklaringsprat enn bare historien til KavBn.
Det snakkes om i disse dager å opprette en kompanistridsgruppe på GP, og tankene mine har begynt å sverme rundt GP. Jeg har tidligere fått god forklaring på hvordan Jegerbataljonen var organisert. Men, hvordan så Jegerkompaniet ut? Som en hv-innsatsstyrke? Og har noen KOP på fjernesk?
Ovenstående var ser selvsagt mens de fortsatt var på GP, vet ikke hvordan det utviklet seg etter overføringen til Ebn på Setermoen - men kan tenke meg at særpreget (den offensive delen) fort ble borte?...
Et eller annet sted har jeg et nummer av "Infanterinytt" fra ca 1997-1998 som gir ganske mye detaljer om hvordan jegerbataljonen som da var under oppsetning var planlagt. Jeg kan lete etter det. Jegerbataljonen var ment til bekjemping av fi styrker på dypet, opp til 100 km foran fremste egne ordinære linjer, først og fremst i Finnmark. Hvis jeg husker riktig var meningen da å sette opp tre jegerbataljoner, en delvis stående på GP samt to til på ren mob-basis. Så vidt jeg hu...
Ut ifra operasjonskonseotet er det jo litt merkelig at luftvern var på agendaen, og det materialiserte seg ihverfall aldri. De få årene Jegerbn eksisterte (egentlig bare et kp + bn ledelse +), så var den alltid underlagt 6.divisjon under større øvelser, og kom til Troms/Nordre Nordland - men den var ikke organisatorisk en del av divisjonen....
Her fant jeg det, ja, Infanterinytt nr. 1, 1997 har rapport etter ett år troppeprøver med et jegerkompani på GP fra høsten 1996 til høsten 1997. Det teoretiske grunnlaget var lagt 1994/1995 og munnet ut i et taktisk organisatorisk måldokument (TOM) som så ble prøvet ut først på kompaninivået 1996/1997. Utgangspunktet var at i forbindelse med organisering av divisjonen som hovedkampelement var det behov for en enhet som kunne drive tapspåføring både før og etter at fiend...
Rapporten høsten 1997, etter første års prøver, sier ganske klart at utfordringen er forsyningstjenesten: "En av utfordringene i tiden som kommer er å samordne forsyningstjenesten for styrker på dypet. Idag har Artilleriet og Kavaleriet mange små enheter som trenger små mengder forsyninger på mange steder, mens Infanteriet har få enheter på få steder som trenger store mengder forsyninger. Divisjonen har pr i dag ingen dedikert organisasjon som er trenet og utrustet for ...
Det er jo åpenbart at forsyning med BK-ammunisjon og drivstoff vil være den store driveren her. En ildskur med en BK-tropp slik jeg kjenner den fra 1980-tallet veier ca 100 kg. For å beskyte ett mål vil man kanskje bruke fire ildskurer. Og under normal mindre intensiv strid (oppholdende strid og angrep mot en fiende i improviserte stillinger) regnet vi typisk ammunisjonsforbruk ca 500 kg pr BK pr stridsdøgn......
Så vidt jeg husker var det ikke uvanlig at artjeger lag ble samlokalisert med jegerlagene (når jegerbn var underlagt 6. divisjon). Dette øket jo ildkraften vesentlig, uten å medføre behov for at jegeravd. transporterte ammunisjon.
Dette kunne jo bare gjøres når artilleriet (rør eller MLRS) hadde rekkevidde....
Da jeg var på rep med e&s-troppen i stabs- og treneskadronen til obn (jeg husket feil i innlegget på forrige side, oppklaringsbataljonen hadde ikke en hel e&s-eskadron) i 2000 traff jeg en kompis som var med på noe eksperimentell forsyning på dypet. De drev (etter hukommelsen av en rask samtale) både på med å legge ut depoter og mer aktiv etterforsyning....
De fikk en hel e&s-eskadron fra sommeren 2001, befalet fra brigadeoppklaringseskadronen (som ble nedlagt samtidig) ble grunnstammen. Såvidt jeg skjønner eksisterer denne eskadronen enda i Ebn.
Når det gjelder forsyning på dypet finnes det mange artige SOPer for forsyning og depoeter på dypet. Men det jeg har sett var for batterier til radio, håndvåpenammunisjon, drivstoff, parafin etc. På tonn med BK-ammo blir noe helt annet....
Det er klart tonn på tonn med med BK-ammunisjon er det store problemet, men drivstoff til å kunne kjøre LTKer og BVer over større distanser over tid også kan bli krevende,...
De fikk en hel e&s-eskadron fra sommeren 2001, befalet fra brigadeoppklaringseskadronen (som ble nedlagt samtidig) ble grunnstammen. Såvidt jeg skjønner eksisterer denne eskadronen enda i Ebn.
Var det samtidig som de skiftet navn fra oppklarings- til etterretningsbataljonen?
Ellers har jeg inntrykk av at krigsorganisasjonen knapt var lik fra det ene året til det andre fra 96-2006. (De årene jeg var mobdisponert i Hæren.)...
[/QUOTE]
Ikke helt sikker nå, men mener det tok enda et år før bataljonen skiftet navn.
Oppklaring har vært under konstant endring fra Gulfkrigen til omtrent 2010 når dagens Ebn fant sin form til slutt. På Falklandsøyene hadde tradisjonell oppklaring fungert, man fløy helikopter, gikk langt og lå i OP. I Gulfkrigen ble oppklaringen forbikjørt av hovedstyrken etter få timer. Man jaktet derfor på den rette måten å gjøre dette på. Mye ble prøvd, mitt år i oppklaring var troppeprøv...
Mener å huske at en som var i Jegerkompaniet fortalte om sprengningstjeneste, var også noe snakk om Eryx, men da er man muligens tilbake på Jegerbataljonen?...
Hva gjelder gamle 6 divisjon (ca år 2000), så var den sånn noenlunde etter husken organisert slik:
- Hovedkvarter, 3 stk (TACCP, MAIN, REAR) med HV-tropper for nærforsvar
- Selvstendige bataljoner (MP, KAV, Ing, Sb)
- Taktiske brigader, en panser (Brig 6), en panserforsterket (Brig N), en infanteri (Brig 5), hver av disse med stabskompani, oppklaringseskadron (upansret, motorisert) og manøverbataljoner
- Artilleriregiment med 3 eller 4 nors...
-Innbiller meg ast de "arvet" BV-206 BV fra MOB-forsvarets møllposehaller. Det fantes jo et uttall avdelinger som hadde godt utstyr som var nedlagt få år før årtusenskiftets omleggingsfaser.
Du har nok en noe "optimistisk" oppfatning mtp dette - det var i stor grad et spørsmål om midlertidig eller varig omfordeling av "armoa", og utlån fra mobavd til troppeprøver etc....
[/QUOTE]
Var selv inne i Kavaleribataljonen i førstegangstjeneste. 2003-2004. Kavalerieskadron 2 var oppsatt med Leo-1 x 4, CV-90 x4, NM142 x4. Vi hadde og en liten heiagjeng som kjørte MB.
Hvis jeg husker riktig var Kavalerieskadron 1 oppsatt med Leo-1 x4, CV-90 x4, og noen BV206 med sånt ovnsrør. Det var nå gøy førstegangstjeneste om ikke annet, selv om en kan lure på hva godt det skulle gjøre i en reell situasjon. ...
Kommentér