Jeg skjønner ikke helt hva du har imot sykepleierutdanning i den sammenhengen. Første gang sykepleierutdanning ble åpnet for menn i Norge var for utdanning av sanitetsbefal i sjøforsvaret gjennom Sjømilitære Korps, som besto av rekruttskole + tre år på sivil sykepleierskole + tre måneders befalskurs + et kort eget kurs. Sykepleierutdanning gir en teoretisk basis i anatomi og fysiologi som gir en forståelse av hvorfor man gjør det man gjør, men 50% av utdanningen er i praksis, både i eldreomsorg, kommunehelsetjeneste og i kirurgiske og medisinske avdelinger på sykehus.

For det første så er dette eit tema som fort startar brann. Mange sterke meiningar om temaet. Grunnen er først og fremst at ein ikkje veit nok om andre si utdanning.
Kan legge til at eg er sjukepleiar og ambulansearbeidar med fagbrev og eg jobbar prehospitalt.

Når det gjeld vidareutdanning til intensiv, anestesi, operasjon og akuttsjukepleie så tar det ikkje 7 år, det tar 5,5år. Og nei det er ikkje like godt å utdanne seg som lege. Jobben som lege og som sjukepleiar er to forskjellige proffesjonar som utfyller kvarandre. Begge er like viktige og pasienten treng begge. Kan og legge til at utdanninga akuttsjukepleie har lite med ambulanse å gjere, det er ei utdanning som er retta mot kommunehelsetenesta.

Det er ei myte som går i det prehospitale miljøet, det er at i sjukepleieutdanninga er det veldig lite akuttmedisin. Er det noko som blir dekka i sjukepleieutdanninga så er det den akutt sjuke pasienten.
Det som sjukepleieutdanninga har lite av er førsthjelp, traumebehandling og redingstekninsk, det siste er det absolutt ingen ting av i sjukepleieutdanninga. Så ein sjukepleiar med litt tillegg vil gjere ein like god jobb i ambulansen som ein ambulansearbeidar. Ein må hugse på at omtrent 90% av pasientane er sjuke, ikkje traumatiserte.

Når det gjeld dette med alderen på dei som går på ambulansefag så er eg einig, og det er eit veldig godt argument til å flytte heile utdanninga til høgsulenivå, då vil ein få dei ekstra åra som kan berge ein den dagen ein står midt oppe i skitten. Men det er individuelt det og.

Vil bare beklage hvis jeg forårsaker noen misforståelser her. Jeg har absolutt ingenting imot hverken den ene eller den andre utdanninga. Her er det kun "soulsearching" for min del slik at jeg får best mulig kunnskap om hva slags vei jeg burde gå videre innen helsesektoren.

Jeg skal ikke her sitere deg i hva som er rett og galt, men er du sikker på at det tar 5,5 år. Altså, for å søke videre utdanning så må du jo ha minimum 2 års erfaring? Det er derfor jeg har lagt det sammen til å bli 7 år skjønner du magskor.

Ja, jeg har også lest gjennom de fagene til både paramedic og sykepleier. Jeg har også snakket med kompiser som jobber aktivt i ambulansen der to har sykepleier bakgrunn og en kun vgs bakgrunn. Vel, to av disse anbefalte meg og ta veien inn via sykepleien og den siste frarådet meg sykepleien. Og selv blir jeg meget forvirret! Det jeg har kommet frem til er at hvis jeg ønsker å ha flere dører å gå igjennom senere i livet, så er sykepleien veien å gå. Men for min del, så er det endel fag i sykepleien som jeg igrunn ikke kan tenke meg. Ref. fra den en ambulansearbeideren med sykepleiebakgrunn selv sa at det er veldi få fag i sykepleien som er noe spesielt rettet mot f.eks pre-hosp. Og da jeg har forstått det slik at det tar veldig lang tid å få etterutdanning som sykepleier.
Jeg skjønner jo at proffesjonen som sykepleier absolutt ikke tilsier det samme som stereotypen er. Jeg vet jo at det å være sykepleier ikke bare handler om å tørke drit av sengeliggende. (Mulig dette provoserer, men det er slik oppfattning de fleste har)

Slik det er idag så er ikke bachelorgraden i paramedic godkjent for autorisasjon.
Men vil den bli det så er spørsmålet mitt. Vil en bachelor-paramedic stille sterkere enn en bachelor-sykepleier ved jobbsøknad i
ambulansen, redningstjenesten osv osv..?? Hvordan er jobbmulighetene? Hvor kan en paramedic jobbe?
Jeg er vel på søken etter tips og råd hvis det skulle være et spørsmål om hva jeg ønsker ut av dette.

Du skriv at det er ein del fag på sjukepleieutdanninga du ikkje kan tenke deg å ta. For å kunne gi deg råd må ein vite kva fag dette er.

Det er anbefalt at ein skal ha 2 år erfaring før ein startar på intensiv, anestesi og operasjonsjukepleieutdanning, det stemme. Men det er ikkje eit absolutt krav. Veit om fleire som tar det i eit løp. I tillegg er utdanninga eit deltidstudium når ein ser vekk i frå praksis periodane. I tillegg så er det feil å regne tida som ein er i jobb som ein del av utdanninga.

Skal ein søke jobb i ambulansen stille sjølvsagt ein paramedic sterkare enn ein sjukepleiar. Det vil sei, viss paramedic studie utløyse ein autoritasjon, noko eg reknar med vil skje. Når det gjeld forsvaret og andre plassar i redningstenesta så vil i grunn tida vise det. Pr i dag er det ingen som kan sei det sikkert.

Grunnleggende sykepleie 1 og 2
Sykepleierens funksjon og oppgaver i hjemmesykepleie
Sykepleierens funksjon og oppgaver i sykehjem
Sykepleie til pasienter i kommunehelsetjenesten

Jeg er ikke så interessert i den biten kan man si. Jeg har ikke så lyst å lære meg hvordan å pleie de gamle og syke, selv om jeg må gjennom det også i paramedic utdanningen og skal gjøre en helsikes god jobb uansett.
Jeg er heller ikke så interessert i å lære meg hva slags filosofi sykepleierne hadde for 100 år siden. Historien og utviklingen er meg langt ifra interessant. Jeg vet ikke om det er jeg som har gale holdninger og at jeg burde endre meg.

Jaha, jeg var overbevist om at man måtte ha to års erfaring uansett før. Det er slik det er beskrevet i krava til de forskjellige skolene jeg har sett på.

Så du har ikkje lyst til å lære å pleie gamle og sjuke? Då regnar eg med at du vil jobbe i ein ambulanse som har maks køyretid til sjukehus på 10 min og. 90% av alle pasientane er gamle og sjuke, og mange plassar er det lang køyretid til sjukehus. Eit anna oppdrag som er stort er å køyre pasientar frå sjukehus til sjukeheim. Så det å pleie sjuke gamle er ein stor del av jobben i ambulansen. Og det vil bli ein enda større del. Så viss du ikkje vil lære å pleie sjuke og gamle har du ingen ting i nokon ambulanse å gjere.

det er vel stor forskjell på å kjøre taxi fremfor å jobbe aktivt på sykehjem vel?

Skal du køyre taxi treng du verken sjukepleieutdanning eller paramedicutdanning.

Det er det som gjør alt så vanskelig. Alle, og da kødder jeg ikke, alle har forskjellige meninger om yrket og jeg blir aldri klokere heller mer forvirret av hva de som har erfaring sier til meg.
Jeg skjønner jo at mye av arbeidet handler om å ta vare på de gamle. Men det er da vel ingen i ambulansen som driver omsorg og slikt som de gjør på sykehjem/gamlehjem/hjemmetjeneste/pleiehjem osv osv..
Jeg skjønner igrunn ikke hvorfor ambulansen blir brukt til "taxikjøring" på den måten egentlig. Det tror jeg du er enig med meg i magskor at det er feilbruk av ressurser.

Taxikøyring er feil bruk av ressursar ja, men er ikkje sikker på kva du legg i ordet. Taxikøyring er det når du køyre ein med eit brot i fingerne, han kunne tatt ein taxi. Å køyre ei sengeliggande dame på 90 frå sjukehuset tilbake til sjukeheimen eller heimen er ikkje taxikøyring.
Nei ein driv ikkje med pleie på same måten som på ein sjukeheim, men mykje av det vi gjere er veldig nær. Når du køyre ei gammal dame til sjukehus og du har ein time eller meir må du vite korleis du skal unngå liggesår, du må vite korleis du kan hjelpe ho når ho blir bilsjuk. Du må kunne vite korleis du skal skifte bleia viss ho tømme seg. Viss du ikkje gjere det vil du påføre pasienten sår.

Ja, takk. Setter pris på at du kan sette ting i perspektiv. Takker for svar

Jeg tror du vil få mest ut av jobben din om du går inn i utdanningen med et åpent sinn og villig til å ta imot all lærdom som er å suge til seg. Ambulanseyrket er relativt sjeldent blålys og skuddskader, men mye relasjon med eldre og pleietrengende. Om hva som er best utgangspunkt for å kunne bli f.eks redningsmann, så vil jeg si en av de tre og hva du gjør det til selv. Det er mye man har å lære av hverandre på bilen, enten man er sykepleier, paramedic eller ambulansefagarbeider. Man skal være like mye i stand til å tilrettelegge pasientforholdene ved lengre turer, skifte bleier, takle psykiatri og holde på med livreddende innsats på multitraumer. Det er med andre ord veldig varierende arbeidsoppgaver, varighet på tid pr pasient og ikke minst er det veldig stor forskjell på hvilken ambulanse man er stasjonert på rundt i landet. F.eks i nordnorge så må man enkelte plasser frakte pasienter i 3-4 timer, da skulle man ønske man kunne mye lærdom fra sykepleien. Eller om man er stasjonert på en akuttbil i Akershus og må kunne mye paramedic-snadder ved multitraumer. Eller rett og slett være en god ambulansefagarbeider. Skolene gir deg bare deg grunnleggende av de mest prekære elementene, det er deg selv som må fylle på det i mellom for å stadig utvikle seg. Man bør absolutt ha en fremtreden interesse for akuttmedisin, pasientpleie og omsorg og prehospitalt.

Bonsom;

Primum non nocere.

Jobber man innen et felt hvor man er ansvarlig for å ta vare på folk når de ikke klarer det selv, så kan man ikke diskriminere på bakgrunn av alder, skade/sykdom eller andre ting.

Folk er på sitt aller mest sårbare når de blir skadd eller syke; hvis du ikke har et ønske om å tilegne deg kunnskap til å håndtere et bredt spekter av situasjoner, så er effekten av deg relativt liten.

Jeg har ganske omfattende og avansert utdanning innen førstehjelp fra Forsvaret; sett ift en sykepleier eller ambulansearbeider så er det pre-hospitale feltet jeg kan ganske enkelt. Synlig traume er for alle praktiske formål enkelt. Indre traume er og egentlig enkelt, fordi man vet det er lite man kan gjøre, og man må bare ha fokus på å overvåke pas og få evakuert hurtig.

Akuttmedisin, som jo er det sykepleiere og ambulansearbeidere kan mest om, er vanskelig.

Jeg lurer på hva motivasjonen din er? Du sier at du vil jobbe prehospitalt, men jeg lurer på hva du egentlig legger i det.

Av og til kan høyere alder og mer modenhet være det beste man kan tilegne seg. Hadde jeg hatt noen på jobbintervju som ga meg samme inntrykk som trådstarter gir meg nå, så ville jeg gått videre i bunken. At du spør om forskjellige veier å gå til en jobb er definitivt legitimt og helt ok, men jeg synes det mangler litt innsikt.

Ikke gi opp ditt mål om å jobbe på ambulanse, men les hva de med erfaring skriver, og les det nøye. Om det dem forteller ikke stemmer med det du ser for deg at jobben er og går ut på, så koker det vel ned til to ting: Aksepter at du må gå "all in" eller se etter en annen jobb som kanskje passer deg bedre.

Hei folkens?
Jeg er takknemlig for tilbakemeldingene dere gir meg og jeg må selvfølgelig gå inn i meg selv slik at jeg blir mer ydmyk til profesjonene.
Det er veldig lett å bli misforstått når man skal skildre sine tanker og spørsmål på en littærer måte på internett. Og det medfører til at man fort blir forhåndsdømt og det er ikke så hyggelig. Det var en digresjon.

For meg handler det ikke om hvem som er syk, uansett alder, rase, seksualitet osv osv. Alle har rett på lik behandlig what so fucking ever. Jeg driver ikke å diskriminerer noen i det hele tatt. Jeg snakker litt her om fag jeg er usikker på om jeg vil like eller ikke. Og når jeg spør dere om råd, så forventer jeg gode svar, spesielt fra dere erfarne.

Da ønsker jeg ikke kverrulering på små detaljer som at jeg sammenligner en ambulanse med taxi fordi jeg er uvitende, og ender opp med å få en sarkastisk melding tilbake om at jeg heller kan kjøre taxi -> (Beklager å sammenligne det på den måten og det gikk selvfølgelig opp for meg når du magskor fortalte meg at en pasient som må ligge under transport osv osv... It make sense).
At jeg blir "shufflet" videre i søknadbunken fordi jeg tydligvis formulerer meg feil.
At jeg diskriminerer de eldre fordi jeg er usikker på om jeg kommer til å like et fag eller ikke.

Com'on guys..Alle utdanninger har fag som er mer eller mindre interresante, men dere forteller meg at alt dere har lært er kjempespennende? Alle har vel vært litt nedi i kjeller'n pga et tørt fagstoff.
Det er aldeles ikke slik at jeg rakker ned på noen utdanninger/profesjoner. Jeg søker heller informasjon og forventer ordentlige svar. Og hvis dere ikke forstår hva jeg spør etter så er det vel bare å spørre vel så skal jeg prøve mitt beste for å gjøre mer mer forstått. Selvfølgelig er jeg all in hvis jeg kommer inn på en av utdanningene, det er jo trossalt andre mennesker det handler om her. Ikke meg selv. Egosentriske egenskaper hører ikke hjemme noen plass i helsetjenesten.
Nå er det nok klaging.

Kan dere f.eks fortelle meg hva de fagene jeg er usikker på vil innebære?
Hvilken sammenheng har f.eks de fagene fra sykepleier å gjøre mot prehospital tjeneste?
Bør en heller velge sykepleier utdanning fremfor paramedic, pros and cons?
Hvorfor får jeg høre av en sykepleier-kamerat at de fagene som undervises i sykepleien har null sammenheng med paramedic?
Etter endt sykepleirutdanning, hva vil kreves for å jobbe i ambulansen? ekstra kursing/fag?
Hva kan dere se for dere vil åpne seg av etterutdanninger for paramedicer?
Er det hard konkurranse å få seg jobb som sykepleier og paramedic?
Hva innebærer størsteparten av jobben til sykepleier og paramedic?
Hvorfor får ikke dere som redder og pleier liv bedre lønn?

Det får være en ny start på spørsmålene mine.

Håper på positive tilbakemeldinger og god påske!

Hvem er det som har klagd på deg? Hvem har forhåndsdømt deg?
Du har hatt noen klønete formuleringer, som har skapt litt diskusjon.

Kan jeg få spørre hvor gammel du er?

Modenhet reflekteres gjerne gjennom å gjøre ting man ikke liker, til tross for at man ikke liker det. Det kalles å være profesjonell.

Jeg kan ikke svare på innholdet i fagene du lurer på, da jeg ikke er sykepleier, ambulansearbeider eller paramedic. Jeg har dog alltid hatt et ønske om å lære mest mulig for å bli best mulig, i min sanitetsutdanning. Jo mer man kan, jo bedre rustet er man.

Jeg spurte deg hva du la i prehospitalt arbeid, klarer du å si hva du tenker?

Jeg opplever det hvertfall litt slik. Og ja, jeg er absolutt ikke dyktig til å formulere meg rett.
Min alder er ikke relevant.

Vel, det jeg legger bak prehospitalt arbeid er å gi omsorg til trengende mennesker og behandling av pasienter til tider livstruende traumer ved kort tidsfrist. Jeg tror jo at det er en presset hverdag med ulykker og "action" om du vil kalle det det, dagen lang. Men jeg opplever det, slik dere skildrer det, ikke slik. Stemmer det?
Da ser jo jeg for meg at hverdagen i prehospital tjeneste er varierende og kunne tenke meg å høre litt mer fra dere hvordan dere opplever det?

Jo alderen din er relevant. Du spør om råd for å kunne velje ei utdanning, då har aldern din noko å sei.

Du spør mange spørsmål som det ikkje er enkelt å svare på, samtidig så vise noko av spørsmåla at du ikkje heilt har forståelse av korleis helsevesenet fungerar. Eg skal prøve å svare deg, så får vi sjå korels dette bere hen.

Du har litt rett i at det er ingen ting i sjukepleieutdanninga som rettar seg rett mot å jobbe prehospitalt, men samtidig har du heilt feil. Utdanninga som sjukepleiar gir ein eit grunnlag til å kunne jobbe som sjukepleiar i veldig mange varrierte plassar i Norge. Sjukepleieutdanninga er ei grunnutdanning som gir ein litt kunnskap som ein kan bygge vidare på for å kunne gjere ein god jobb der ein jobbar. Mange plassar der det nok med den erfaring ein får der ein jobbar og med interne kurs på arbeidsplassen. Andre plassar er det krav om formell etterutdanning. Ein sjukepleiar på ein sengepost eller ein sjukeheim kan ofte (men slett ikkje alltid) få den kunnskapen ein treng på sin arbeidsplass. Ei jordmor må få ei formell etterutdanning.

Når det gjeld sjukepleie prehospitalt så er det faktisk slik at jobbar du i heimesjukepleien, legesenter osv så jobbar ein prehospitalt.

Når det gjeld dette med å jobbe i ambulansen så kan eg begynne med ein uttalelse frå ein ambulansesjef, han sa "det einaste ein ambulasefagarbeidar kan er å køyre fort". Denne aktuelle ambulasesjefen er utdanna lege. No må eg legge til at dette er hans meining og langt i frå mi meining.

Det er stor forskjell på det å jobbe i ambulanse i dag og slik det var når eg begynte i ambulansen.
Skal ein jobbe i ambulansen i dag så er det fleire ting ein nå ta hensyn til. For det første har ein 2 yrkesgrupper i ambulansen i dag, det er ambulansefagarbeidaren og det er ambulanseasistenten. Det er i dag eit krav av det skal vere ein fagarbeidar på kvar bil. Ein ambulansefagarbeidar kan ha tatt utdanninga på den ordinære måte. Først 1 år helse og sosial så 1 år på ambulansefag før ein har 2 år læretid. Eller ein kan gjennom å jobbe som ambulanseassistent i 5 år ta fagbrev. Noko som er ein ganske vanleg veg å gå. Ein må då sjølvsagt lese teori på eiga hand.

Så kan vi sjå litt meir på fagarbeidaren, mange av desse har ei tilleggsutdanning. Den kan dei ha tatt før fagbrev eller etter fagbrev. Ein del har utdanning som sjukepleiar, der i blant eg. Andre har ei vidareutdanning frå ambulansefag som er ei 1 årig paramedic utdanning. Mange kalla det ei 2 årig utdanning sidan ein brukar 2 år på den, men det er p grunn av at den er på deltid. Den er på 60 studiepoeng og ein må vere fagarbeidar for å kunne ta den utdanninga.
I tillegg så er det slik at fagarbeidaren er oppdelt i trinn. Dei fleste plassar har ein trinn 1 og 2, enkelte plassar har ein og trinn 3. Dette går mykje på kva interne kurs ein har tatt og at ein består forskjellige testar.
Det som kjem no er litt forskjell frå dei forsjellige Helseforetaka. I mitt foretak er det slik:
For å jobbe på ambulansen er det krav at ein skal trinn 1. Det gjeld og assistentar. For å få trinn 1 må ein deltatt på fagdagar, og ein må ha eigentrening, ein må ta diverse kurs på internett og ein må bestå ein DHLR utsjekk. Ein som har trinn 1 kan ikkje gi medikament.
Trinn 2. For å kunne ta trinn 2 må ein vere fagarbeidar eller sukepleiar. Ein må i tilleg til det som er under trinn 1 ha tatt PHTLS, AMLS og medikament kurs. Ein må og bestå ein AHLR utsjekk. På ein fagdag vil undervisninga til trinn 2 ligge på eit høgare nivå enn til trinn 1. Ein trinn 2 kan gi medikamnet og viss ein ikkje får kontakt med lege elelr det hastar kan ein gi medikament på eige vurdering viss viss visse kriterier er oppfylt hos pasienten og ein følgjer MOM (medisinsk operativ manual).

For ein sjukepleiar som vil jobbe i ambulansen må ein ta noko som blir kalla eit vikarkurs. Eit bestått vikarkurs med hospiteringar så vil ein då kunne jobbe som ambulanseassistent.

Ja
Helsejus, etikk, veiledning, farmakologi, psykologi etc er teoretiske og praktiske fag som er nødvendig i paramedicutdannelsen. Man kan ikke bare lære om alt det kule og fancy, fylle beltet med tasker, sakser, kniver, venekanyler, stasebånd og gud veit hva for å se mest mulig tacticool ut.
For å kunne behandle er det helt avgjørende å hvite hvorfor man skal utføre behandlinger. Det nytter ikke å bare gjøre alt på lykke og fromme bare for at det står i mom'en eller fordi det er det du mener er riktig. Man må ha grunnleggende kunnskap for å kunne beherske det avanserte.
- Man må ha empati og profesjonell medmenneskelig omsorg samt forstå betydningen av godt samarbeid.
- Vite hvordan tegn og symptomer legges til grunn for å ivareta pasienters vitale funksjoner. Systematikk i undersøkelse, behandling, transport, overvåkning, rapport og dokumentasjon av pasienter med ulike sykdommer og skader..

Karriæremuligheter?
Tja..
Bachelorstudiet i prehospitalt arbeid - paramedic er en ny grunnutdanning på universitets- og høgskolenivå innenfor det prehospitale feltet i Norden. En slik utdanning har vært etterspurt i flere år for å styrke kompetansen i de prehospitale tjenestene, utvikle faget og styrke forsknings- og utviklingsarbeid på eget fagfelt.
Paramedicutdanningen kan kvalifisere til arbeid i bil- og båtambulansetjeneste i alle områder av landet, innenfor sanitetstjenesten i Forsvaret og ved utenlandsoppdrag. Utdanningen kvalifiserer til arbeid som paramedic i passasjerfergetrafikk til og fra landet. Videre kvalifiserer utdanningen helsefaglig til å være søknadsberettiget for opptak til HEMS (Helicopter Emergency Medical Service) Paramedic (se forøvrig ofte stilte spørsmål vedrørende søknad om autorisasjon samt Nasjonal standard for redningsmenn).
Den utvidede akuttmedisinske kunnskapen som en paramedic besitter innebærer også muligheter for arbeid med opplæring og undervisning, både av eget ambulansepersonell, men også av samarbeidende helsepersonell, andre nødetater og frivillige organisasjoner. Paramedic-yrket utøves også i andre nordiske og sammenlignbare vestlige land. I enkelte land arbeider også paramedic i kommunene (community paramedic) i nært samarbeid med kommunelegen med selvstendig oppfølging av helsetilbudet til kommunens innbyggere.
En bachelorgrad i prehospitalt arbeid - paramedic kvalifiserer for opptak til en rekke masterstudier i helsefag. Spesielt relevante masterstudier kan være master i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger og MSc. Paramedics ved University of Hertfordshire.


Nasjonal standard for Redningsmenn

Vedrørende autorisasjon for paramedic; HiOA Redegjørelse om autorisasjon

Vedrørende autorisasjon ambulansearbeider

Slik jeg forstår deg så ønsker du en Paramedicutdannelse? Hvis så så er også endel av en paramedic's hverdag faktisk å undervise egne kolleger, ambulanseassistenter, hospitanter etc. Så det er høyst nødvendig med mange teoretiske fag og annen kunnskap. Det å velge bort de fagene du ikke finner nødvendig, tror jeg nok ikke er veien å gå.