Re: Romfart

Jepp, mursteinen kom seg avgårde denne gangen.
STS-130 er den 5. siste planlagte oppskytingen av romfergene. Den skal til den internasjonale romstasjonen ISS med Tranquility noden, en kuppel med 7 vinduer som skal benyttes som operasjonsrom for robotaktiviteter utenfor romstasjonen, bygget i Italia.
På denne flighten er det planlagt 3 EVAs (Extra Vehicular Activity).

Re: Romfart

Altså 3 turer "utendørs"?

Re: Romfart

Jepp.
Montasje av ny modul er oppgaven denne gangen.

Re: Romfart


Romfergens mannskap har benyttet dagen til å fullføre kontrollen av varmeskjoldet og forbereder nå dokking med ISS. Her ser vi Tranquility noden som skal monteres på ISS.
Hvis man er heldig og har klar himmel kan man se ISS nå om dagen. Beste observasjon vil være søndag 14. februar kl. 06:07:40. På dette tidspunktet er romfergen tilkoblet så "lyset" på himmelen er noe større enn normalt.


Med en god vanlig kikkert vil man kanskje kunne se litt mer "omriss" av romstasjonen.

Re: Romfart

Hepp.
Da er docking fullført og mannskapene på ISS og Endeavour møtes.


NASA planlegger en ny utskytning i morgen.
Solar Dynamics Observatory

Atlas V raketten med Solar Dynamics Observatory står klar på Launch Complex 41.
Observatoriet vil ha bane 35888 km (!) over jorden og skal overvåke solen med fokus på solstormaktivitet.

Re: Romfart

Da er nedtellingen for SDO stoppet på T - 4 minutter, men vil snart fortsette håper jeg. Følg med på web-TV her (lenke).

Nå er vi i gang igjen!

Re: Romfart

Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo er tungt inne i SDO, stemningen hos dem er elektrisk i øyeblikket. 1 1/2 minutt igjen!

Re: Romfart

Jepp, funka den raketten og..

Telemetri og dataanimasjon viser at separasjonen fra det siste trinnet gikk prikkfritt og at SDO er i riktig bane.
Nok en "dings" som NORAD følger
http://www.norad.mil/about/CMOC.html http://en.wikipedia.org/wiki/North_Amer ... se_Command

Re: Romfart

Mer om SDO her og her.

Re: Romfart


Ganske utrolig å tenke på at han svever i 28.000 km/t!


Romdrakten er fantastisk ingeniørkunst! Den må være utrolig robust i tillegg til å være fleksibel og funksjonell. En ny romdrakt koster et sted mellom 13 og 16 millioner dollar (medregnet levetids vedlikeholdskostnader). Det blir ikke laget en ny romdrakt for hver astronaut. NASA har en del drakter i forskjellige størrelser slik at man får noe som passe greit. Kun hanskene er spesial laget til hver astronaut som skal ut på romvandring (EVA). Dette fordi disse har behov for finmotoriske bevegelser når de skal håndtere verktøy etc.
Selv om drakten har eget klimasystem for å kompensere for kulde/varme (-100 til 120 grader celsius) så er det ikke uvanlig at astronautene er "blåfrossne" når de kommer inn i romfergen igjen.
http://www.howstuffworks.com/space-suit.htm

Re: Romfart

Noen som vet hvor mye Norge bruker (nok,-) på romforskning?

Re: Romfart

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/do ... ?id=529866

Re: Romfart

Mener å ha lest i årsrapporten for 2008 at det var budsjettert med 15,5 millioner kroner. Blir spennende å lese 2009 rapporten for å si det slik.

Re: Romfart

Så vi kunne kanskje betalt for 1 hanske til en astronaut med vårt budsjett..

Re: Romfart

Litt forskjell på 15mill og 427 mill..

Re: Romfart

Er ikke så sikkert at det er mulig å sette to streker under det svaret. Direkte til "Norsk Senter For Romforskning" osv. er jo greit, men så er det via andre kanaler da. F.eks. via universitet & universitetsrelatert forskning (+HiH), FN- og EU-program, forsvaret og NATO. Å telle hvor mange øre som går til de forskjellige stedene, for så å bestemme hvor mye som egentlig går til "romforskning", det tror jeg ikke er så lett.

Re: Romfart

I forhold til jorda, ja...

Prøv å ikke klamre deg alt for hardt i stolen når jeg forteller deg at du akkurat nå 'svever' med en hastighet på 29,8 kilometer i sekundet rundt sola...

Re: Romfart

Jeg forholdt meg til en årsrapport fra norsk forskningsråd om romforskning, men det er vel som vannglass skriver vanskelig å sette to streker under svaret..

Re: Romfart

Alt er relativt..

Re: Romfart

Tallet som nylig er blitt presentert er litt feilaktig, da man ikke har satt godt skille mellom romforskning og annen romvirksomhet som er tjenesteyting. Det siste er for eksempel norsk deltagelse i Galilieo-prosjektet som bygger neste generasjon "GPS" (egentlig konkurrent til amerikanske GPS), miljøovervåkingssatellitter (GMES = Global Monitoring for Environment and Security) etc. Bortsett fra Telenor Satellite Services som drifter kommunikasjonssatelliter, er det mest av norsk romvirksomhet direkte knyttet til Norges medlemsskap i ESA, European Space Agency.

ESA har et såkalt "mandatory programme", selve vitenskapsprogrammet, der hvert land betaler inn en sum hvert år som er en prosentdel av BNP. Norge betaler her litt i underkant av 100 millioner kroner. Dette er for ren rombasert forskning som utforsker verdensrommet, dvs. jordas ytterste atmosfære, solsystemet og alt utenfor solsystemet (astronomi). Dette betaler Norge inn til ESA som så bruker pengene til å bygge satellitter, men det gir ingen rettigheter for norske forskere til å delta i forskningen, da må man stille penger i tillegg for å være med på å bygge de vitenskapelige instrumentene ombord, de betales ikke av ESA. I tillegg må selvfølgelig forskerne i Norge finansieres, det utstyr de skal bruke i Norge til å analysere data etc. Instrumentene regner man koster ca. 1/3 av satellittene, så hvis norske forskere skulle få det utbytte av de ca. 100 millioner kr. pr. år som Norge betaler til ESAs vitenskapsprogram, burde man hatt et program i tillegg som betalte 30-35 mill. for norsk deltagelse i instrumentprosjekter samt kanskje litt mer til å finansiere Ph.d.-studenter, postdoktorer, utstyr i Norge etc. Men i dag er bevilgningen som dekker dette og en god del mer bare ca. 14 mill. pr. år, noe som gjør at ESAs vitenskapsprogram er underutnyttet. En årsak til det er at de 100 mill. i kontingent er det Nærings- og handelsdepartementet som betaler, mens alt som kommer utover det skal betales av Kunnskapsdepartementet via Norges Forskningsråd, og disse har aldri klart å bli enige om i hvilken grad KD skal følge opp den forpliktelsen NHD har gitt dem.

I tillegg til vitenskapsprogrammet har ESA en rekke "optional programmes" der hvert land deltar med så mye som de synes det er verdt. Dette er f.eks. programmene for bæreraketter (Ariane), meteorologisatellitter, kommunikasjonssatellitter, bemannet romfart (ISS) og navigasjonssatellitter (Galileo). Det meste av dette er for rene "nyttesatelliter", men programmene fro jordobservasjon og for bemannet romfart har goså viktige elementer av forskning i seg, Utover utforskning av rommet består det vi kaller romforskning (forskning fra, av eller i rommet) av to andre hoveddeler, jordobservasjon (dvs. å studere jorda fra rommet) og mikrogravitasjonsforskning, dvs. å utføre eksperimenter som krever at man er under tilnærmet vektløs tilstand. Det siste er ikke så veldig stort, det dreier seg om eksperimenter i biologi, fysikk, hydrodynamikk og materialvitenskap. Det meste av denne forskningen gjøres ombord på den internasjonale romstasjonen ISS. I Norge er det vesentlig planteforskningslaboratoriet ved NTNU som deltar i denne forskningen. Jordobservasjon er dels ren nytte (værmelding, miljøovervåking, sikkerhetovervåking ("spionsatellitter") etc.), dels vitrkelig forskning innen oseanografi, geografi og geologi, meteorologi, biologi etc. Norge er ganske sterkt inne i "ytte"-delen, mens forskningsdelen også her nok er underfinansiert. To store rene nytteprogrammer er samarbeid mellom EU og ESA, der EU gir vesentlig finansiering og der også Norge går svært tungt inn. Det ene er jordobservasjonsprogrammet GMES, Global Monitoring for Environment and Security, som skal drive miljøovervåking bl.a. fra en serie såkalte Sentinel satellitter, men som også skal kunne utnyttes militært/sikkerhetspolitisk, og navigasjonsstallittprogrammet Galilieo.

I en del norske statistikker, spesielt den som lages av NIFU-Step, har man rotet sammen norske bevilgninger til nyttesatellitter og romforskningssatellitter, noe som har gjort at det ser ut som om Norge bruker mye mer penger på romforskning enn vi gjør, og spesielt at det vi bruker har økt mye mer enn det egentlig har gjort.

Den beste oversikten over norsk romforskning er nok den som gis ut av Norsk Romsenter i form av Langtidsplan for norsk romvirksomhet. Her er det altså bare hovedmål 3 som dreier seg om romforskning!

Norsk Romsenter og Norges Forskningsråd laget for et par år siden en flott rapport (lenke) om hvilke muligheter man har i Norge til å få svært mye mer ut av pengene vi nå sprøyter inn i ESA ved en vesentlig økning av bevilgningene som går til norske forskere, men Forskningsrådet har så langt ikke økt sine bevilgninger (i dag ca. 14 mill. pr. år) med en øre. Så alt er ikke så strålende som det kan se ut.

Re: Romfart

Det kan jo tilføyes at Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA) driver mye nyttig forskning innenfor dette området, fordelt på hovedområdene
- Solfysikk og stjernefysikk
- Plasma-astrofysikk
- Celest mekanikk
- Kosmologi

I tillegg informerer de publikum om viktige astronomiske hendelser her:
http://www.astro.uio.no/ita/publikum/

Jeg antar ITA hovedsakelig er finansiert gjennom rammebevilgninger i konkurranse med øvrige institutter innenfor Mat-Natfakultetet ved UiO, men det er jo synd dersom manglende målrettede bevilgninger gjør at vi ikke får utnyttet fruktene av vår deltakelse i ESA så godt som vi kunne.

Re: Romfart


I dag ble Tranquility kuppelen åpnet og mannskapene jobber nå med å klargjøre innredningen.

Det er en spesiell tradisjon som følger alle romfergeflighter, vekkeritualet. I dag ble de vekket med “The Ballad of Serenity” av Sonny Rhodes. Dette er temasangen til en tv-serie kalt "Firefly", en Amerikansk "rom-cowboy" serie, og den ble spilt spesielt for Mission Specialist Bob Behnken.
Slik er det hver morgen. Mannskapet blir vekket med spesielle sanger, valgt ut enten av familie og venner eller av bakkemannskapet i kontrollrommet. Alltid med en spesiell hilsen til det enkelte besetningsmedlem. En hyggelig og god start på dagen.

Re: Romfart

Legg merke til at den romdrakten på det nederste bildet, av typen A7L ble brukt under Apollo romferdene, tror den var en "treningsdrakt" til enten Buzz Aldrin eller Neil Armstrong fra Apollo 11 (den er åpenbart ikke brukt på en romferd, da den ville vært skikkelig støvete etter oppholdet på månen.) , mens den øverste er den "nyeste" romdrakten som er i bruk av amerikanerne idag. (Romdrakten øverst er delt i to deler: bukse-delen og "overdelen" , noe som gjør det lettere å ta den på seg.. Den nederste, A7L er en såkalt "onepiece" der man "klatrer inn bakfra og lukker den med en glidelås.)

Re: Romfart

Korrekt.
Det jobbes med å utvikle nye drakter og et av de nye konseptene man jobber med er tilsvarende den gamle typen hvor man går inn i drakten bakfra. Dette er en hard-case drakt. Den andre typen er en mye mer kroppsnær løsning som gir bedre motorikk. Mener å ha lest at det er snakk om to konsepter som skal ha hvert sitt bruksområde; utvendig arbeide på f.eks. ISS = hard-case drakten, mens den kroppsnære er til fremtidig utforsking av månen/andre planeter.

Re: Romfart

Sinnsyk utsikt!
Bilder fra den nye kuppelen som er installert på ISS.
http://www.dagbladet.no/2010/02/20/nyhe ... /10508750/

For øvrig er mannskapet på Endeavour i ferd med å forberede nedstigning og landing. Planlagt landing søndag 22.30 lokal tid (mandag 03.30 Norsk tid).

Re: Romfart

http://www.youtube.com/watch?v=m09MrT_01IA

James Burke forklarer hvordan (veldig basic selvfølgelig) hvordan A7L Romdrakten og dens systemer fungerer

Buzz Aldrin demonstrerer EVA hjelmen:

http://www.youtube.com/watch?v=Qg2KcAIF ... re=related

Re: Romfart

Fantastisk!

Re: Romfart

Mursteinen kom trygt med denne gangen og. For 6. siste gang..
Neste oppskyting, STS-131 Discovery, er satt til 5. april. STS-131 skal ha med seg

*Multi-Purpose Logistics Module (MPLM)
*Lightweight Multi-Purpose Experiment Support Structure Carrier (LMC).

Før denne oppskytingen er det Soyuz TMA-18 sin tur til mannskapsrotasjon 2. april.

Re: Romfart

Da er vi på nedtelling for oppskyting av den 5. siste romfergeflight.
Live stream på http://www.nasa.gov/55644main_NASATV_Windows.asx
Siste planlagte stopp i nedtellingen på T-9 minutter er 28 minutter igjen. Foreløpig det et lite teknisk problem med en "Command message and code verifier". Været er med og hvis teknologien er med, da blir det nok oppskyting. Det er mørkt i Florida nå, så det blir spektakulært!