Ser bort fra deler av «bestillingen» (Aldrimer.no)
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har valgt å ikke svare på deler av utredningsoppdraget fra forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Årsaken er at konsekvensene fremstod som katastrofale for Forsvaret.
Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no
Det opplyser forsvarskilder til aldrimer.no.
I rammeskrivet fra Forsvarsdepartementet, datert 1. oktober i fjor, ble forsvarssjefen bedt om å svare på hvordan Forsvaret skal organiseres med utgangspunkt i dels et nullvekstbudsjett og dels et forsvarsbudsjett med 0,5 prosent vekst.
Bane 1 og 2
Dette refereres til som bane 1 og 2 i arbeidet med fagmilitært råd (FMR), som forsvarssjefen skal fremlegge innen 1. oktober i år.
Slik aldrimer.no har skrevet tidligere innebærer begge alternativene i realiteten dramatiske kutt, gitt at regjeringen har innført et effektiviseringsprogram der alle etater må spare 0,5 prosent hvert år og at forsvarsmateriell blir stadig dyrere å anskaffe og drifte.
En rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) slo tidligere i år fast at begge alternativene ville innebære at forsvarsbudsjettet ville synke til under 1 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) innen 2035.
Bane 3
Departementet ba også forsvarssjefen se på en tredje vei: Et vekstbudsjett utover 0,5 prosent, men der man ikke oppga noen vekstrate. Toprosent-vedtaket fra NATO-toppmøtet i Wales måneden før, ble ikke nevnt i rammeskrivet.
«Her må forsvarssjefen dermed gjette seg fram til hva han tror han kan få gjennomslag for», sier en forsvarskilde.
Bane 3, som alternativet kalles, beskriver utviklingen dersom budsjettene styrkes vesentlig fra dagens nivå. Dette vil kunne gi Forsvaret mulighet for å etablere det forsvarsledelsen kaller et marginalt «førstelinjeforsvar».
Kapasitetsgap
Da forsvarssjefen samlet sin ledergruppe mandag og tirsdag i forrige uke for å sluttbehandle konklusjonene fra FMR-arbeidet, var bane 1 blitt borte.
Til grunn for sluttbehandlingen, lå det forsvarskilder beskriver som bane 2 og det som beskrives som «en forsiktig versjon» av bane 3.
Bane 1, den mest dramatiske versjonen for Forsvarets del, er skrelt vekk underveis, selv om det i ett av beslutningsdokumentene diplomatisk blir forsøkt gitt inntrykk av at bane 1 og 2 er forsøkt samlet i en felles oppsummering.
Selv bane 2 fra rammeskrivet, som var modellen som i praksis ble realitetsbehandlet av forsvarssjefens ledergruppe, blir oppfattet som å inneholde så dramatiske og negative konsekvenser for Forsvaret at det hersker usikkerhet om forsvarssjefen vil kunne leve med dette som en endelig budsjettramme for Forsvaret.
Løsningen som skisseres i bane 2 vil gjøre Norge komplett avhengig av hjelp fra NATO. Derfor skal denne løsningen ha blitt utviklet på grunnlag av NATOs definerte kapasitetsgap og ved at Forsvaret forsøkte å prioritere tiltak som gjør det mulig for Norge å levere langt bedre på det NATO ønsker at vi skal bidra med.
Men konsekvensene for Norges nasjonale forsvar fremstod også her som bortimot katastrofale.
– Ikke nasjonal evne
«Strukturen (…) tilfredsstiller ikke en nasjonal evne til å løse den mest krevende utfordringen i alle domener», heter det i beslutningsnotatet som beskriver bane 2. Dokumentet bærer tittelen «Ressurstilpasset forsvarsstruktur: Saksgrunnlag til FSJ LGM 22-23 juni 2015», og er datert 10. juni i år.
Dette var årsaken til at forsvarssjefen og hans ledergruppe anbefalte bane 3 da saken ble behandlet i forrige uke. Utredningen har nemlig avdekket at begge hovedbestillingene fra forsvarsminister Ine Eriksen Søreide fra 1. oktober i fjor ville ha gitt et forsvar som ikke ville være i stand til å tilfredsstillende helt grunnleggende, nasjonale behov.
Les resten av artikkelen her med bl.a. forsøk på kommentar fra Forsvarsstaben her.
Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no
Det opplyser forsvarskilder til aldrimer.no.
I rammeskrivet fra Forsvarsdepartementet, datert 1. oktober i fjor, ble forsvarssjefen bedt om å svare på hvordan Forsvaret skal organiseres med utgangspunkt i dels et nullvekstbudsjett og dels et forsvarsbudsjett med 0,5 prosent vekst.
Bane 1 og 2
Dette refereres til som bane 1 og 2 i arbeidet med fagmilitært råd (FMR), som forsvarssjefen skal fremlegge innen 1. oktober i år.
Slik aldrimer.no har skrevet tidligere innebærer begge alternativene i realiteten dramatiske kutt, gitt at regjeringen har innført et effektiviseringsprogram der alle etater må spare 0,5 prosent hvert år og at forsvarsmateriell blir stadig dyrere å anskaffe og drifte.
En rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) slo tidligere i år fast at begge alternativene ville innebære at forsvarsbudsjettet ville synke til under 1 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) innen 2035.
Bane 3
Departementet ba også forsvarssjefen se på en tredje vei: Et vekstbudsjett utover 0,5 prosent, men der man ikke oppga noen vekstrate. Toprosent-vedtaket fra NATO-toppmøtet i Wales måneden før, ble ikke nevnt i rammeskrivet.
«Her må forsvarssjefen dermed gjette seg fram til hva han tror han kan få gjennomslag for», sier en forsvarskilde.
Bane 3, som alternativet kalles, beskriver utviklingen dersom budsjettene styrkes vesentlig fra dagens nivå. Dette vil kunne gi Forsvaret mulighet for å etablere det forsvarsledelsen kaller et marginalt «førstelinjeforsvar».
Kapasitetsgap
Da forsvarssjefen samlet sin ledergruppe mandag og tirsdag i forrige uke for å sluttbehandle konklusjonene fra FMR-arbeidet, var bane 1 blitt borte.
Til grunn for sluttbehandlingen, lå det forsvarskilder beskriver som bane 2 og det som beskrives som «en forsiktig versjon» av bane 3.
Bane 1, den mest dramatiske versjonen for Forsvarets del, er skrelt vekk underveis, selv om det i ett av beslutningsdokumentene diplomatisk blir forsøkt gitt inntrykk av at bane 1 og 2 er forsøkt samlet i en felles oppsummering.
Selv bane 2 fra rammeskrivet, som var modellen som i praksis ble realitetsbehandlet av forsvarssjefens ledergruppe, blir oppfattet som å inneholde så dramatiske og negative konsekvenser for Forsvaret at det hersker usikkerhet om forsvarssjefen vil kunne leve med dette som en endelig budsjettramme for Forsvaret.
Løsningen som skisseres i bane 2 vil gjøre Norge komplett avhengig av hjelp fra NATO. Derfor skal denne løsningen ha blitt utviklet på grunnlag av NATOs definerte kapasitetsgap og ved at Forsvaret forsøkte å prioritere tiltak som gjør det mulig for Norge å levere langt bedre på det NATO ønsker at vi skal bidra med.
Men konsekvensene for Norges nasjonale forsvar fremstod også her som bortimot katastrofale.
– Ikke nasjonal evne
«Strukturen (…) tilfredsstiller ikke en nasjonal evne til å løse den mest krevende utfordringen i alle domener», heter det i beslutningsnotatet som beskriver bane 2. Dokumentet bærer tittelen «Ressurstilpasset forsvarsstruktur: Saksgrunnlag til FSJ LGM 22-23 juni 2015», og er datert 10. juni i år.
Dette var årsaken til at forsvarssjefen og hans ledergruppe anbefalte bane 3 da saken ble behandlet i forrige uke. Utredningen har nemlig avdekket at begge hovedbestillingene fra forsvarsminister Ine Eriksen Søreide fra 1. oktober i fjor ville ha gitt et forsvar som ikke ville være i stand til å tilfredsstillende helt grunnleggende, nasjonale behov.
Les resten av artikkelen her med bl.a. forsøk på kommentar fra Forsvarsstaben her.
Kommentér