Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

"HERENS LETTE TROPPAR
Herens lette troppar er det gamle kavaleriet, som i staden for hestar nyttar vogner med eller utan panser, syklar og ski. For ein stor del er Herens lette troppar sette opp med panservogner.

[...]

Ein stridsvogneskadron er samansett av:
- Eskadronsstab
- Stabstropp
- 3 stridsvogntroppar
- 1 pionertropp
- 1 stormtropp

Ein oppklaringseskadron er samansett av:
- Eskadronsstab
- Stabstropp
- Oppklaringstropp (Panserbiltropp)
- Støetropp
- 3 sykkel-/skitroppar"

Senere står det om oppklesk "Marsjfarten for eskadronen er 10-12 km i timen og ein normal dagsmarsj er 80-100 km. Dette står og fell med korleis vindtilhøva og vegane er. Ved tauing etter bilar, kan ein auke både farten og distansen monaleg."

Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

"HERENS ARTILLERI
I oppsettningane til feltheren skiljer ein mellom:
- Lett feltartilleri
- Medelstungt feltartilleri
- Sjølvdrive feltartilleri
- Bergartilleri
- Panservernartilleri
- Lett luftvernartilleri

[...]

Feltartilleriet er organisert i bataljonar. Ein bataljon er samansett av:
- Bataljonsstab
- Stabsbatteri
- 3 kanonbatteri, kvar med 2 kanontroppar à 4 skyts.

Til feltheren høyrer og sjølvdrive artilleri. Det er ein 10,5 cm felthaubits, som er montert på ei Sherman stridsvogn, der ein har teke bort tårnet og den øvste delen av vogna. Sjølvdrive feltartilleri blir sett opp i avdelingar utanfor divisjonsforband. Organisasjoner er som for feltartilleriet.

[...]

Berghaubitsen er slik laga at at han lettvint kan delast i fleire kløvlaster, slik at han kan kløvjast fram i vanskeleg lende. Ved kløvjing vil marsjfarten vera 2-4 km i timen, alt etter korleis lendet er. Under lettare tilhøve er ein dagsmarsj på om lag 30 km. Bergbatteriet er samansett som feltbatteriet, men har dessutan ein kløvtropp med 45 hestar, som ein nyttar lastebilar til å transportere. Bergbatteriet kan gå inn som eit av kanonbatteria i ein lett feltartilleribataljon.

[...]

Panservernartilleriet blir oppsett i batteri som er samansett av:
- Batteristab
- 4 kanontroppar, kvar mde 4 skyts
- Trentropp

[...]

Det lette luftvernartilleriet er oppsett i batteri, som er samansett av:
- Batteristab
- Trentropp
- 3 kanontroppar à 6 skyts

[...]

Marsjfarten for det motoriserte artilleriet er 25-30 km i timen, og ein dagsmarsj er 200-250 km."

Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

Språkbruken i sitatene ser jo litt merkelig ut, men det er uansett informativt. Det selvdrevne artilleriet var selvfølgelig 105mm M7. https://en.wikipedia.org/wiki/M7_Priest

Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

Takk for info

Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

"Ingeniørvåpenet
Ingeniørtroppane er troppar med teknisk trening. Dei har spesialverkty og serskilt materiell som dei nyttar til vanskeleg feltarbeid. Dei har feltarbeid av meir spesialr slag til oppgåve, for å gjera det så så lett som mogeleg for dei andre våpenslaga under kvile, frammarsj og strid. Det er likevel ein ålmenn regel at dei ulike våpna sjølv skal gjera slikt feltarbeid som dei har fått øving i. Ingeniørar og pionerar skal byggje, sprengja og rydja. Ingeniørtroppane har og stridstrening, men dei har ikkje så sterk væpning som infanteriet, og hovudføremåket med den spesialutdanninga dei får er å setja dei i stand til å stø dei andre våpna med arbeid. Det løner seg difor ikkje å nytte dei som vanleg infanteri. Ein skiljer mellom ingeniørsoldatar og pionerar. Pionerar er dei soldatane som høyrer med til stormpionertroppane i infanteribataljonane. Ingeniørsoldatane er derimot organiserte i eigne ingeniøravdelingar som kan vera opp til ein bataljon i storleik.

Ingeniørbataljonen er samansett av:
- Stab
- To feltingeniørkompani
- Eitt parkkompani

Feltingeinørkompaniet er samansett av:
- Stab
- Tre ingeniørtroppar
- Ein trentropp

Parkkompaniet er samansett av:
- Stab
- Verkstadtropp
- Materielltropp
- Oversettingsmaterielltropp

Brukompania står under beinveges styre av overkommandoen, som stiller dei til rådvelde for dei einskilde operative avdelingane.

[...]

Dei arbeidsoppgåvene som ingeniøravdelingane for det meste driv med er:
- Bygging av festningsverk og tryggingsrom
- Bygging av sperringar (under dette kjem utlegging av minefelt)
- Maskering av større arbeid
- Bru- og ferjebygging
- Bygging og vøling av vegar og bruer
- Rydjing av hinder
- Rydjing av miner
- Øydeleggng av bruer og vegar
- Reinsing av drikkevatn"

Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

"Hærens Samband
Oppgåvene til sambandstroppane er å halde sambandet ved lag mellom sjefane og avdelingane deira og mellom dei ulike avdelingane. Dei har slikt teknisk materiell som trengst for å få i stand samband mellom styrkar som er langt frå kvarandre. Ein stor del av sambandstroppane er difor troppar med radioteknisk og lineteknisk trening. Noko av sambandstenesta blir gjort av Herens samband, noko av tropps-sambandet. Herens samband har som oppgåve å få i stand samband mellom stabar og avdelingar som er høgare enn ein bataljon, medan troppsambandet held sambandet ved lag innanfor bataljonar og lægre avdelingar.

Herens samband er organisert i:
- Mobile sambandsavdelingar for divisjon, arméavdeling, brigade og artilleriregiment.
- Stasjonære sambandsavdelingar for distriktsommandoar og høgre stabar.
- Tunge sambandsavdelingar for HOK eller den øvstkommanderande i ein landslut

Dei mobile sambandsavdelingane nyttar feltmateriell av ymse slag. Dei sambandshjelperådene som har mest å seia for dei er:
Elektriske:
- Radiotelegrafi og -telefoni
- Linetelefoni (under dette reknar ein og fullerfon og fjernskrivar)
Optiske:
- Signallykt, signalskjerm, optisk telefon, signaljos, signalpatronar, rakettar, farga røykskyer og jordteikn for samband med fly
Akustiske: Signalhorn, signalfløyte, høgtalarar
- Levande: Ordonnansar, brevduer, meldehundar

Hjelperådeene signalskjerm, signalhorn, fløyte og brevduer er lite nytta i Herens samband."

Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

Hmmm. Har sambandet faktisk benyttet brevduer i noenlunde moderne tid?

Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

Brevdueseksjonen i den sveitsiske hær ble nedlagt i 1996: https://en.wikipedia.org/wiki/War_pigeon

Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

Har du ikke sett "Allo Allo"? Pr. 1952 var vel den Norske Hæren i hovedsak oppsatt med materiell fra WWII, eller eldre?

Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

Litt upresist av meg; tenkte på det norske Hærens Samband.

Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

På et HV-kurs jeg gikk på på slutten av 80-tallet så ble brevduer tatt opp sammen med hunder og ordonnanser. Fuglene trenger imidlertid å tilpasse seg området sitt, så hvis du beveger mye på deg så er duer definitivt ikke førstevalget ditt. Men HV er ikke Hæren så vi har alltid vært litt mere primitive når det gjelder samband.

Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

"Herens forsyningstroppar
Forsyningstroppane er mobile transport- og forsyningsavdelingar som syrgjer for all framføring og tilbakeføring frå dei stridande avdelingane. Dei har til oppgåve å føre fram til avdelingane alt dei treng til striden og føre attende alt såra personell og skadd eller uturvande materiell. I ein einskild operativ avdeling - ein brigade - har ein desse oppsettingane av Herens forsyningstroppar:

Transport- og Forsyningskompani som er samansett av:
- Stab
- 3-4 transporttroppar
- Ein provianttropp
- Ein verkstadstropp

Kløvkompani:
- Stab
- 2 kløvtroppar

Feltdepot:
- Materiell og reservedelar
- For det meste motortekniske og våpentekniske reservedelar

Brigadeverkstad:
- Stab
- Våpen-(artilleri)seksjon
- Handvåpenseksjon
- Motorseksjon
- Bergingsseksjon
- Radio- og signalseksjon
- Lagerseksjon

Brigadeverkstaden gjer vølingsarbeid som ikkje tek lenger tid enn 4-8 timar.

Lette mobile verkstader:
Meir einfelt vølingsarbeid. Blir stilt til rådvelde for t. d. inf.batj., oppkl.esk. og art. reg.

Sanitetsgruppestab:
- Stabstropp
- Transporttropp

Sanitetskompani:
- Stab
- Sjukebiltropp
- 5 sjukeberartroppar"

Thats it. Det står en del mer om de forskjellige avdelingene i boka, men det blir for mye å sitere. Kan forøvrig anbefale boka, kjekk lesing.

Her har jeg funnet en org for Tysklandsbrigaden anno 1947, som jeg går ut ifra er hvordan de fleste norske brigadene/kombinerte regimentene så ut også på 1950-tallet:

Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

Legger denne her, dog 1953:

Hjulryttereskadronen og Lett stridsvognseskadron.

Etter krigen og opprettelsen av Brigaden i Nord-Norge (1953), ble det avdekket et skrikende behov for oppklaringsavdelinger. Her kan du se historiske bilder fra opprinnelsen av disse.

Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

På leting etter noe annet kom jeg over denne utmerkede tråden om organisering i gamle dager.

Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

Denne løsningen på pipeføring når sykkeloppsatt, fra Znuddels link over var fin:

Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

Eg hugsar du spurte i tråden om organisering av artilleriavdelingar (https://milforum.net/showthread.php/...leriavdelinger ) om nokon hadde info vedrørande norsk artilleri rundt andre verdskrigen, og om det var forskjell mellom bergartilleri og vanleg feltartilleri.

I denne tråden (https://milforum.net/showthread.php/...struktur/page2 ) har eg mellom anna posta nokre utdrag frå Ingeniørvåpnets historiebøker. Der blir det skrive at brigadeingeniørkompania i etterkrigstidas oppsettinger i stor grad var bygd over same lest som sin britiske motpart i Royal Engineers. Det er jo naturleg, den norske hæren blei nok ein del farga av å ver stasjonert i Storbritannia under krigen, og med påfølgjande tysklandsbrigader under britisk kommando.

Eg tenkjer difor at det ikkje er unaturleg (Men dette blir mest spekulasjon, eg har inga kjelder på dette) at også artilleriet sine oppsettingar etter krigen nok var meir lik britisk org enn norsk førkrigs (Kanskje med unntak av bergartilleriet, dette er vel et meir særnorsk fenomen).

Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

Bergartilleri var ikke særnorsk - men noe britisk fenomen var det neppe, det var nok mer vanlig på kontinentet.

Den britiske 105 mm "Light Gun" ble imidlertid senere brukt i en tilsvarende rolle, men da transportert med helikopter og ikke hester. Jeg mener bl. a. å huske at 105 mm bataljonen som inngikk i NCF var betegnet som bergartilleri? Den var imidlertid tysk, ikke britisk - men så vidt jeg husker var kanonene som var forhåndslagret i Norge en variant av den nevnte "Light Gun".