DRONENE KOMMER: Luftforsvaret planlegger en bred satsing på droner i årene som kommer, blant annet til erstatning for de maritime P-3 Orion overvåkingsflyene med base på Andøya. Her er et Orion fly fra 333 skvadronen under vinterøvelsen Cold Response 2014. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FORSVARET

Orion blir erstattet av droner

De maritime overvåkingsflyene P-3 Orion på Andøya utfases og erstattes med droner med base på Evenes. Andøya blir trolig lagt ned. Ørland består og Rygge kan gjøre «comeback» i Luftforsvaret. Nedleggelsen av Bodø revurderes ikke.

Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no

Luftforsvarets taktiske kommando, også kalt NAOC (Nasjonal luftoperasjonskommando), skal etter planen flyttes til Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan utenfor Bodø. Men dette utredes flyttet til Rygge i Østfold, dersom dette gir driftsmessige og økonomiske fordeler for Forsvaret.

Dette er noen av forslagene til framtidig organisering av Luftforsvaret, slik den fremgår av de endelige beslutningsdokumentene for fagmilitært råd. Dokumentene, som aldrimer.no sitter med gjenparter av, ble behandlet av forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og hans ledergruppe på et todagers ledergruppemøte (LGM) mandag og tirsdag forrige uke.

Hovedpunktene
Dette er hovedpunktene i beslutningsdokumentet, som er datert 12. juni og bærer overskriften «Førstelinjeforsvaret: Saksgrunnlag til FSJ LGM 22-23 juni 2015»:

• NAOC og Luftforsvarets ledelse skal flyttes til Reitan. I beslutningsdokumentet heter det imidlertid: «Det gjennomføres p.t . beregninger av de økonomiske og operative konsekvensene ved en alternativ etablering på Rygge. Dette arbeidet er basert på en tese om at det vil gi økonomiske, synergimessige, EBA-messige og kapasitetsmessige fordeler.»
• De nye F-35 kampflyene innfases som planlagt. I tillegg vil Luftforsvaret prioritere ytterligere ressurser til F-16 i perioden 2018-20 for «å øke de totale leveransene fra kampflyvåpenet». Videre forsterkes logistikkstøtten til de nye kampflyene, noe som ifølge Forsvaret vil gi en vesentlig høyere tigjengelighet av flyene og flere flytimer.
• Forsvaret ønsker å øke evne til å bruke presisjonsvåpen, inklusive langtrekkende missilsystemer. Støttesystem til bruk i målutvelgelse (targeting) skal innfases. I beslutningsdokumentet heter det at «det vil bli forsterket targetingkapasitet i de taktiske kommandoene og FOH».
• Videreutvikle luftvernsystemet NASAMS og anskaffelse av områdeluftvern. Disse skal organiseres slik at de kan dekke fire geografisk adskilte områder.
• Kontroll- og varslingskjeden (bakkeradarer og andre sensorer) gis vesentlig forbedret kapasiteten med moderne og mobile sensorer.
• De maritime overvåkingsflyene P-3C/N Orion, med Andøya flystasjon, som base utfases. DA-20 Jet Falcon, som brukes til elektronisk krigføring i dag, utfases også. Begge deler til fordel for innføring av nye overvåkings- og etterretningsfly og et mindre antall store droner i en maritim overvåkningsskvadron som lokaliseres på Evenes. I beslutningsdokumentet heter det videre: «ISR-kapasiteten (ISR: Intelligence, surveillance, reconnaissance, red. anm) vil da økes betraktelig, men en langtrekkende taktisk ASW-kapasitet (ASW: anti-submarine warfare, red. anm) vil ikke bli prioritert.» Det siste sikter trolig til at Forsvaret har vurdert å anskaffe nye Boeing P-8 Poseidon overvåkingsfly til erstatning for de aldrende Orion-maskinene. Dette synes imidlertid å bli for dyrt.
• Helikopterstøtten til Sjøforsvaret videreføres som planlagt med Bardufoss som base for KV-helikoptrene og Haakonsvern som base for fregatthelikoptrene.
• 339 skvadron på Bardufoss flyttes til Rygge for å øke robusthet i beredskapsoppdraget og tilgjengelighet for SOF-trening (SOF: spesialstyrker, red. anm) og -oppdrag. Det pågår p.t. en vurdering om antall skrog og ÅV kan reduseres. Bell-412 tas ut av strukturen fra ca. 2020. Det vurderes tiltak som gjør sivile helikopter tilgjengelige til militære TIH- og MEDEVAC-oppdrag (Medevac: Medisinske flyvninger, red. anm).
• Taktisk Lufttransport videreføres ved Gardermoen med fire C130J Hercules transportfly.
• Forsvaret ønsker i tillegg at avtalene med USA om forhåndslagring av materiell ved fem norske flyplasser reforhandles, slik at Sola blir erstattet av Rygge og Bodø erstattes av Bardufoss. De flyplassene som lå inne i COB-avtalen (COB: Collocated Operating Bases, red. anm) da denne ble reforhandlet i 1994, var Evenes, Andøya, Sola, Bodø og Bardufoss.

Aldrimer.no understreker at vi ikke har greidd å bringe på det rene om forsvarssjefen og hans ledergruppe gjorde endringer knyttet til FMR-anbefalingene om Luftforsvaret da disse ble behandlet på ledermøtet i forrige uke.

Plandokumenter
Aldrimer.no sitter også med gjenparter av plandokumenter fra tidligere faser av arbeidet med fagmilitært råd.
Her var det lenge et skarp duell mellom Rygge og Gardermoen med tanke på hvilken av de to basene som ville overleve. Nå synes det som om begge basene vil bli forsøkt videreført, men der Gardermoen flystasjon vil bli organisert som en underenhet under Rygge flystasjon. Gardermoen beholder C-130J Hercules transportflyene, mens en ny flåte av høyteknologiske droner og egne helikoptre for spesialstyrkene etter alt å dømme blir lokalisert til Rygge.
Rygge flystasjon kan dermed oppstå som en fugl Føniks som en konsekvens av budsjettkuttene i Forsvaret. Flystasjonen har mistet det meste av virksomheten som tidligere ble drevet herifra, selv om Luftforsvarsstaben fortsatt holder til der.

To hovedalternativer
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens skal legge fram sitt fagmilitære råd for regjeringen innen 1. oktober i år. Forsvaret er bedt om å utrede to hovedalternativer: Et alternativ med 0,5 prosents vekst i forsvarsbudsjettet, noe som Forsvaret selv tidligere har omtalt som «jordnær modell» og et alternativ med nullvekst, som Forsvaret tidligere har omtalt som «visjonær modell». Begrepet «visjonær» henspiller på at virkemidlene og budsjettkuttene må være mer ekstreme.
Disse alternativene er senere i FMR-arbeidet blitt referert til som «bane 1» og «bane 2».
Begge alternativene innebærer i realiteten omfattende reduksjoner i forsvarsstrukturen, fordi regjeringen har krevd at alle etater hver år må kutte 0,5 prosent i sine budsjetter. I tillegg blir forsvarsmateriell stadig dyrere å anskaffe og drifte.

Les mer: Har varslet regjeringen om rød status
Les mer: Ser bort fra deler av bestillingen
Les mer: – Tvinges til å foreslå kutt han ikke ønsker

Departementet ba også forsvarssjefen se på en tredje vei: Et vekstbudsjett utover 0,5 prosent, men der man ikke oppga noen vekstrate. Det er dette alternativet som forsvarssjefen nå synes å legge sin tyngde bak.

Kjevik legges ned
Plandokumentene fra en tidligere fase av FMR-arbeidet, viser at skolevirksomheten ved Kjevik utenfor Kristiansand etter alt å dømme blir lagt ned. Det samme kan også bli tilfellet for Bardufoss flystasjon, men her har pilene den siste tiden pekt mot at flystasjonen kan bli videreført. For Kjevik ser det fortsatt helsvart ut.

I begge modellene er det lagt opp til at 330 Skvadron med sine nye redningshelikoptre – når disse blir innfaset – skal videreføre sine baser på Rygge, Sola, Florø, Ørland, Bodø og Banak.

I alle modeller som er blitt utredet for framtidig organisering av Luftforsvaret, er Ørland beholdt som hovedflystasjon.
Luftforsvarets kontroll- og varslingsstasjon (LKVS) på Sørreisa er imidlertid vurdert lagt ned, i tillegg til kontrollstasjonen på Mågerø, som allerede er besluttet lagt ned. Dette er imidlertid ikke praktisk gjennomført ennå.

Droner
Forsvaret har utredet muligheten for en omfattende satsing på Rygge, der både taktisk kommando for luftstridskreftene lokaliseres dit, sammen med nasjonal luftoperasjonssentral (NAOC), en dronebase, Forsvarets senter for elektronisk krigføring, Luftoperativt inspektorat (LOI), 335 Skvadron og i tillegg en egen luftving som er øremerket spesialstyrkene. Også spesialstyrkene flyttes da dit, sammen med en taktisk kommando for spesialstyrkene.

Evenes blir etter alt å dømme etablert både som base for kampflyenes NATO-beredskap (QRA – quick reaction alert) og som base for noen av Forsvarets nye høyteknologiske dronesystemer (HALE/MALE – Hale-kategori droner kan operere opp til 9000 meters høyde og med rekkevidde over 200 km. Male-kategori droner kan operere over 9100 meters høyde og med ubegrenset rekkevidde) i Nord-Norge. Forsvaret vurderer også å etablere en luftvernbataljon her, med NASAMS-batterier og områdeluftvern, en sensorgruppe og baseforsvar

Link til artikkel: Orion blir erstattet av droner