Er det noen som kjenner til den historiske grunnen til opprettelsen av ordningen med utskrevet befal, til forskjell fra vernepliktig befal? Og hvilke praktiske forskjeller det egentlig er nå? Samt hva hensikten med å beholde dette skillet kan være?
Slik ordningen har vært praktisert de siste årene har mannskaper som har gjennomført førstegangstjeneste med befalskurs (typisk UB med 6 måneders kurs og 6 måneders tjeneste) blitt uskrevne sersjanter/kvartermestre etterpå. Dersom de så tjenestegjør ett år på kontrakt endrer de status til vernepliktige. VAB'er (f eks leger) får etter fullført utdannelse og offiserskurs grad av utskrevet løytnant.
Derimot blir de som har gjennomført GBU i form av BS og plikttjeneste vernepliktig befal direkte. Det samme gjelder KS-utdannede som slutter i Forsvaret.
Utskrevet befal har tjenesteplikt i fred til fylte 44 år, vernepliktige til 55 år. Bortsett fra dette kjenner jeg ikke til at det er noen vesentlig forskjell mellom kategoriene. Eller?
Jeg har en del om det i en eller annen bok, men jeg tror ikke jeg får funnet det fram før helgen (er på møte nå).
Det er også en forskjell når det gjelder ansiennitet:
11.3.1 Ansiennitet for befal med forskjellig grad
Ansiennitet bestemmes først og fremst av befalets grad. Høyere grad gir høyere ansiennitet enn lavere grad.
11.3.2 Innbyrdes ansiennitet for befal med samme grad
Innen samme grad rangeres befalet i denne rekkefølge:
• yrkesbefal
• vernepliktig befal
• utskrevet befal
• befal med midlertidig grad
• midlertidig befal
Innen hver av disse grupper rangerer befalet etter dato for utnevning/ tilsetting/beskikkelse. Denne dato kan imidlertid bli justert med tilsetting, langvarige permisjoner mv. Yrkesbefal rangerer innbyrdes på grunnlag av dato for utnevning/yrkestilsetting selv om dette befal har vært beskikket som vernepliktig/utskrevet i samme grad tidligere.
11.3.3 Innbyrdes ansiennitet for befal som har samme ansiennitetsdato
Ansiennitetsdato for det enkelte befal er som regel lik dato for utnevning/tilsetting/beskikkelse i vedkommende grad. Denne dato kan imidlertid bli justert i forbindelse med tilsetting, overgang til annen avansementsnorm, langvarige permisjoner m v. Den tidligste ansiennitetsdato gir den høyeste ansiennitet.
Innen hver gruppe listet under pkt 11.3.2 rangerer befal etter sin ansiennitetsdato. Rangeringen mellom 2 befal med samme ansiennitetsdato bestemmes ved å sammenlikne disse på hver av trinnene i pkt 11.3.2 i den oppførte rekkefølge, inntil de atskiller seg.
11.3.4 Spesielle regler
Stabssjefen i Forsvarets overkommando har ansiennitet foran offiserer med generalløytnant/viseadmirals grad.
Generalinspektørene for Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet har ansiennitet foran andre generalmajorer/kontreadmiraler.
Generalinspektørene har innbyrdes ansiennitet etter dato for utnevning til generalmajor/kontreadmiral.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Jeg går ut ifra at det var det relativt store behovet for sersjanter i mobhæren som var utgangspunktet. De befalsskoleutdannede var jo allerede fenriker når de ble disponible for mobhæren.
Ja, det var utgangspunktet i Hæren etter 2. verdenskrig. Jeg skal finne flere detaljer om det som først var Infanteriets Sersjantkurs (ISK), som så ble Utskrevet Sersjantkurs (USK) og til slutt Utskrevet Befalskurs (UB), jeg har en bok som går i detaljer der. Hele tiden var ideen at befalsutdanningen inklusive plikttjeneste skulle gjennomføres innenfor tiden for normal førstegangstjeneste, og at man også senere skulle ha samme plikter som samme årskull menige (dvs. vernepliktig til 44 og ikke 55).
Men tidligere var utskrevet befal i Sjøforsvaret noe annet. I hvert fall på 60-, 70- og 80-tallet til og med 1984 ble de som var utdannet på Sjøforsvarets reserveoffiserslinjer (OMA [Operativ linje/Marineavdeling] og OKA [Operativ linje/Kystartilleriavdeling]) utskrevne offiserer, selv om de hadde ett års utdannelse og et års plikttjeneste (vernepliktsloven må ha blitt endret etter det). Jeg har også sett at mye av krigsbefalet i Sjøforsvaret (f.eks. Shetlands-Larsen) var utskrevne offiserer.
På 70-tallet hadde Sjøkrigsskolen følgende utdannelser:
Sjøkrigsskolen/Nedre avdeling: Krevde ikke Examen Artium, men den krevde fartstid til sjøs (12 måneder så vidt jeg husker). Den var gjennomgående treårig, og de som gikk ut var vernepliktige fenriker med mulighet for først engasjement, senere fast ansettelse.
Sjøkrigsskole/Operativ linje/Artiumordningen: Den krevde, som navnet sier, Examen Artium. Den var gjennomgående fireårig og man ble yrkestilsatt som løytnant når man gikk ut.
De som hadde gjennomført Sjøkrigsskolen/Nedre avdeling kunne komme inn på Sjøkrigsskolen/Øvre avdeling, som var identisk med de to siste årene på Artiumordningen og ble da også yrkesoffiserer (løytnant) da de gikk ut.
Sjøkrigsskolen/Maskinlinjen krevde Examen Artium med real- eller naturfaglinje, og var fireårig gjennomgående på samme vis som Operativ Linje/Artiumordningen, og man ble også der yrkesoffiser (løytnant og marineingeniør).
Sjøkrigsskolen/Intendanturlinjen krevde økonomisk gymnas eller Examen Artium + ettårig studentfagkurs. Også gjennomgående fireårig som Artiumordningen.
Så hadde man disse "reserveoffiserslinjene" som utdannet det Sjøforsvaret kalte utskrevne offiserer (vernepliktige offiserer var altså de som hadde gått den treårige Sjøkrigsskolen/Nedre avdeling);
Operativ Linje/Marineavdeling I (OMA I): Opptakskrav var styrmannseksamen av 2. klasse. Utdanning og plikttjeneste var til sammen 22 måneder. Her var det 10 måneders leder- og sjømilitær utdanning ved Sjøkrigsskolen før 12 måneders tjeneste på et av Marinens fartøyer. Etter 12 måneder utdanning og tjeneste ble man utskrevet fenrik.
Operativ Linje/Marineavdeling III (OMA III): Opptakskrav var Examen Artium. Utdanning og plikttjeneste var til sammen 24 måneder. Her var det 12 måneders leder-, sjømilitær- og navigasjonsutdanning utdanning før 12 måneders tjeneste på et av Marinens fartøyer. Etter 12 måneder utdanning ble man utskrevet fenrik (dvs. hoppet over kvartermester).
Operativ Linje/Kystartilleriavdeling (OKA): Opptakskrav var Examen Artium. Utdanning og plikttjeneste var til sammen 24 måneder, og også her ble man fenrik etter 12 måneder. De første 8 1/2 månedene foregikk i en egen klasse ved Befalsskolen for kystartilleriet på Oscarsborg (A-klassen, den vanlige befalsskolen var B-klassen og USK-kurs var C-klassen), den siste tiden var ved Sjøkrigsskolen i Bergen. De som gikk B-klassen ble kvartermestere etter fullført ett års utdanning, mens de fra A-klassen ble fenriker, men altså utskrevne fenriker og ikke vernepliktige.
De som hadde gått OMA III eller OKA kunne gå over i 2. år på Sjøkrigsskolen/Artiumordningen, og det er jeg fortalt var en hovedgrunn til disse linjene: Man ville ha det som en rekrutteringsvei til yrkesoffiserskarriere for svært dyktige ungdommer som i utgangspunktet ikke tenkte på det som en mulighet og ville søke ordinær sjøkrigsskole, men som her kunne få smaken på marineoffiserslivet. Men det var visst ikke så vellykket, det var temmelig få som gikk over til vanlig Sjøkrigsskole og ble yrkesoffiserer..... Men det er svært mange som gikk OMA III som har blitt toppfolk i næringslivet, og dessuten en som Jonas Gahr Støre. De som hadde gått OMA III eller OKA kunne også bli kontraktsbefal etter plikttjenesten.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Jeg glemte OMA II, men den ble bare gjennomført enkelte år. Der var opptakskravet at man var sivilingeniør eller cand. real. (tilsvarende mastergrad i realfag).
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Jeg kikket etter i bok om BSIS og "Hæren etter annen verdenskrig". I hvert fall etter 2. verdenskrig var det umulig å rekruttere nok befal, og spesielt lavere befal, til ordinær befalsutdanning for å fylle behovet i mobiliseringsavdelingene. Alt like etter krigen satte man i gang sersjantkurs for soldater i førstegangstjeneste. Det var to problemer med rekrutteringen: Det ene var at for få ønsket å ta på seg mer enn "minimumsplikter", det andre var at befalsskolen krevet realskole (eller Den militære forskole som ga realskoleutdanning fram til 1970, før realskolen ble avløst av ungdomsskolen). Og det var for få i årskullene som hadde realskole.
Navnet USK-kurs kom tidlig på 50-tallet omtrent samtidig som førstegangstjenesten i Hæren ble øket til 16 måneder (i forbindelse med Koreakrigen). Omfanget av utdannelsen var svært lik den ordinære befalsskolen, men opptakskravet var bare folkeskole, mot befalsskolens krav om realskole. Det var 3 måneder rekruttskole, 9 måneder befals/fagutdannelse og 4 måneder praksis som sersjant før man ble overført mob-forsvaret som sersjant. Ordinær befalsskole med plikttjeneste var også 16 måneder til sammen, hovedforskjellen var kravet til sivil utdannelse.
Den ordningen vi kjenner fra de litt senere år kom fra 1965, samtidig som førstegangstjenesten i Hæren ble redusert fra 16 til 12 måneder. Befalsskolen ble gjort om til 12 måneder skole + 12 måneder praksis, mens USK-ordningen ble gjort om til 3 måneder rekruttskole, 6 måneder befals/spesialistutdanning og til slutt 3 måneder praksis i sersjantstilling, men med korporals grad og tjenestetillegg, før man ble beskikket til utskrevet sersjant. USK ble enda viktigere da, fordi søkningen til ordinær befalsskole gikk sterkt ned etter at tjenesteplikten ble 24 måneder mot 12 måneder førstegangstjeneste og USK. På tross av at de formelle kravene til utdannelse var lavere, opplevde man ofte at søkningen til USK var så mye større enn til BS, at man kunne i praksis stille høyere krav. USK fikk i forhold til BS fjernet mye teori, og ble lagt opp som i stor grad temmelig snever spesialistutdannelse. I infanteriet var det linjer først og fremst for troppstypene i støttekompaniet, dvs. bombekaster, pioner og panservern, og i tillegg for jegerlagfører i stabskompaniet og mitraljøselagfører i geværkompani.
Jeg har ikke årstallet for når 9+3 USK ble omgjort til 6 + 6 UB, men var det ikke sist på 90-tallet?
Ellers var (i hvert fall sent på 70-tallet og tidlig på 80-tallet) "pensum" i BK-faget større for de som gikk BK-USK enn for de som gikk BK-linjen på BSIS.
Til slutt kan jeg nevne den spesielle USK-linjen som ble holdt ved Ingeniørvåpenets Skole- og Øvingsavdeling for sivilingeniører. Hvis man skulle studere til siv. ing. på daværende NTH (nå NTNU), ble man oppfordret til å søke utsettelse med førstegangstjenesten til man hadde fullført siv. ing., og ble så innkalt til det spesielle USK-kurset for sivilingeniører. Man ble så overført til forskjellige avdelinger i Hæren som trengte teknisk kompetanse, normalt som lagfører, før man ble overført mob-forsvaret.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Forresten, det siste jeg nevnte, "sivilingeniør-USK", var forskjellig fra andre USK-ordninger. Sivilingeniørene som gikk den ordningen (som eksisterte fra 1959 i hvert fall til ca. 1990) hadde 1 måned aspirantperiode, så fire måneders befalskurs ved Befalsskolen for ingeniørvåpenet, deretter et en måneds fagkurs ved den våpen/troppeart de var fordelt til (avhengig av linje på NTNU: Ingeniørvåpenet, Hærens våpentekniske korps, Hærens samband eller Hærens intendantur). Etter det gjorde de 6 måneders praktisk tjeneste i sitt våpen/troppeart, fortrinnsvis som lagfører (tilsv). Og spesielt for dem, under den praksisperioden var de ikke USK-korporaler, men midlertidige sersjanter, og ble som andre USKer beskikket til utskrevne sersjanter etter den.
I hvert fall på 1980-tallet var det 32 elever pr. år på dette sivilingeniørkurset. Ut fra linje på NTH ble de fordelt som følger:
Bygg og anlegg: Ingeniørvåpenet
Elektro: Hærens våpentekniske korps eller Hærens samband
Maskin: Ingeniørvåpenet eller Hærens våpentekniske korps
Kjemi: Ingeniørvåpenet, Hærens våpentekniske korps eller Hærens intendantur
Kilde: Befalsskolen for Ingeniørvåpenet 1886-1986
Last edited by hvlt; DTG 282136 Sep 15, 21:36.
Begrunnelse: Legger til litt
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Kommentér