Et lite men ikke helt ubetydelig spørsmål som forhåpentligvis kan skape litt debatt og avklare noe jeg har inntrykk av at mange lurer på nå som den OMT begynner å slå rot og ta form rundt om i avdelinger rundt om i Kongeriket: Hilseplikten.
At man skal hilse til hverandre er selvsagt, men spørsmålet er hvem som skal hilse til hvem nå som det begynner å komme til flere OR'er rundt om i leire og baser rundt om i Kongeriket.
Skal f.eks. en OR8 hilse til en OF1, eller er det den unge og lovende ...
Vi hadde orientering med Rune Wenneberg idag, hvor han fortalte litt om OMT, hvor vi står nå og veien videre, samt om vi i Maukeriket hadde noen innspill. Denne iveren etter å få innspill til OMT fra folk i hele org'en, på sosiale medier og "in person" (Han besøkte oss også blant annet på GSU2-kurset i sommer) er noe jeg hele tiden har synest er svært positivt, og forsterker mitt inntrykk av at han er rett mann til jobben.
Han skulle ikke hilse på en løytnant fordi han var offiser og han selv spesialist, men man hilste på hverandre fordi det var hyggeligt.
Det var jo et utrolig dårlig svar.
Faste rammer og streite avtaler. Hilsing til luen og nikk innendørs er en av ryggradene i det å være militær. Slike svar legger bare opp til Stoltenbergsituasjoner.
Såvidt jeg vet hilser OR til OF. Så kan man lempe på stivheten når det passer seg men plik...
[/QUOTE]
Hilseplikt ja...
Nå vet jeg ikke helt hva praksis er i alle garnisoner i landet, men ihvertfall på Rena da jeg jobbet der, virket det som at offiserene i leiren var minst like glade som mannskapene for et nokså slepphendt forhold til dette her greiene med å hilse til luen. Skulle man ha hilst til alt og alle man kom over i leiren der, kunne man like gjerne ha gaffatapet en høyrearm og -hånd fra en klesdukke fast til luen sin, og gått rundt med sine egne hender i lomme...
Enig. Men poenget her var vel om OR har hilseplikt i utgangspunktet. Hvordan dette går seg til i praksis og spesielt etter morgenoppstilling er noe annet....
Anyways, dette med hilseplikt ble nevnt i ein bisetning av sersjantmajoren. Han snakket om hvordan det var viktig å understreke at OR/OF var to likestilte løp, og ikke at den ene var overordnet den andre. Han skulle ikke hilse på en løytnant fordi han var offiser og han selv spesialist, men man hilste på hverandre fordi det var hyggeligt.
Selv om dette ikke er verdens viktigste tema, så er jeg spent på hva dette en...
[/QUOTE]
Av de uviktige tingene er dette en av de litt viktige. På mtben var det naturlig nok lite hilsing, og på Håkonsvern var det så slaurete at jeg tror man omtrent måtte være Kongen for å få en honnør. Det var nesten litt stas de gangene vi kom i en setting der det faktisk var naturlig å hilse. [emoji14]...
Selv om dette ikke er verdens viktigste tema, så er jeg spent på hva dette ender med, da det ganske sikkert vil forkomme mer formelle situasjoner hvor ovenstående ikke er godt nok.
Et avgjørende punkt vil muligens være hvor likestilt OF og OR egentlig skal være - de kan neppe være 100% likestilt i alle situasjoner, og om så allikevel skulle være, hva "tilsvarer" hva?
Nå var det vel også sånn at Wenneberg nevnte at vi ønsker oss et system hv...
[/QUOTE]
Ja da struksa:, alt det der er åpenbart - men det hjelper allikevel ikke i mer formelle situasjoner, hvor det faktisk dreier seg mer om honnør enn om ren hilsing....
Her i USA har OR-9 hilseplikt til OF-1, men det later ikke til at noen synes det er nedverdigende å måtte hilse til noen som er yngre enn seg selv. På tross av et mye større gap mellom OR og OF her, enn det som er tenkt hjemme, synes jeg at gjensidig respekt for hverandres ulike funksjoner gjennomsyrer det meste, til tross for tiltale som sir/ma'am. (Det er selvfølgelig hjulpet av at det går helt klare, definerte linjer mellom hvilke stillinger/kategorier som er OR og ...
Dette blir unikt for Norge sammenlignet med resten av NATO. En stabssersjant med 25 år i forcen skal ikke være som Wenneberg sa, noe i retning av "kaffekoker for stabsoffiserene". Videre ble det snakket om funksjonen SJEF og hvordan dette ble løst ved at den som har mest erfaring på stedet(OR eller OF) har ledelsen, og ikke automatisk den med høyest grad.
Igjen må jeg si dette ble fryktelig uklart. Der finnes alltid én person med det hø...
[/QUOTE]
Dette trenger da ikke være noe å lage et stort issue ut av.
Hils på folk, er da ikke verre enn det. Hvis man som OR ett eller annet mener at man er for god til å hilse på en OF1, så bør man ta seg en bolle. Hvis man som OF ett eller annet er så selvhøytidelig at man forlanger at ens "underståtter" skal hilse så bør man ta seg en bolle.
Innad i egen avdeling så bortfaller som regel hilseplikt etter morgenoppstilling.
Og noen tidbits med FYI:
Det er ikke hilseplikt in...
Enig med AGR416: og andre her om at dette med hilseplikt ikke er verdens viktigste sak, og nok kommer til å gå seg til.
Derimot (og dette er OT) reagerer jeg på det struksa: refererer:
Videre ble det snakket om funksjonen SJEF og hvordan dette ble løst ved at den som har mest erfaring på stedet(OR eller OF) har ledelsen, og ikke automatisk den med høyest grad.
Avdelingen min samarbeidet en gang med en pat...
[/QUOTE]
Jeg hørte fra en tidligere norsk spesialjeger at i FSK var det på samme måte, en krigsskoleutdannet løytnant kunne være patruljemann, med en sersjant eller fenrik uten KS, men med lengre tids tjeneste i FSK, som PF. Men det er et helt spesielt miljø.
I hvert fall i USA, kanskje også i NATO-staber (Command Senior Enlisted Leader)(?) er regelen at en Command Sergeant Major (OR9) som er sjefssersjant i en høyere avdeling eller stab ikke er underlagt noen andre enn sjefe...
Kommentar til det Rittmester skriver om at den best skikkede leder på stedet, og ikke nødvendigvis den med høyest grad:
Dette er ikke noe nytt. Det finnes en rekke situasjoner hvor f.eks. sersjanter og fenriker har hatt majorer og oberstløytnanter underlagt for et oppdrags varighet. Det har fungert helt uproblematisk, og jeg klarer ikke å se hvorfor vi skal gjøre det til et problem selv om vi nå har to kompetansesøyler....
Diskusjonen skiller mellom fastsatte regler og unntak. Det kan godt komme tusen sider med eksempler på unntak men likefullt vil et sett regler være gjeldende.
Befalskoleelever hadde strengt tatt hilseplikt på kollegaene som ble UB-Korp etter Jul men har til gode å se noen som gjorde det, f.eks...
Diskusjonen skiller mellom fastsatte regler og unntak. Det kan godt komme tusen sider med eksempler på unntak men likefullt vil et sett regler være gjeldende.
Befalskoleelever hadde strengt tatt hilseplikt på kollegaene som ble UB-Korp etter Jul men har til gode å se noen som gjorde det, f.eks
Igjen, av alle tingene som denne nye ordningen fører med seg, så er vel hilseplikten i mine øyne noe som ikke trengs å legge så mye kraft i.
Slik jeg har fått det fortalt en gang så var hilsing en måte å ta hånden bort fra våpnet som hang på siden, slik at den ukjente skjønte at du ikke ville gripe våpen....
Hilsingen til lua som vi kjenner i dag kommer fra tiden da man brukte hjelm med visir, og man løftet visiret med en hånd for å vise hvem de var og at de var vennligsinnede....
Kommentar til det Rittmester skriver om at den best skikkede leder på stedet, og ikke nødvendigvis den med høyest grad:
Dette er ikke noe nytt. Det finnes en rekke situasjoner hvor f.eks. sersjanter og fenriker har hatt majorer og oberstløytnanter underlagt for et oppdrags varighet. Det har fungert helt uproblematisk, og jeg klarer ikke å se hvorfor vi skal gjøre det til et problem selv om vi nå har to kompetansesøyler.
Må si jeg hevet øyenbrynene i forhold til Wennerbergs uttalelse om de to søylene. Jeg har aldri likt den "amerikanske" ordningen med Lt. Futt og sjt "I work for a living" da jeg får dårlige vibber på klasseskille og den slags. Hilsingen der borte har alltid sett påtvunget og klein ut og konklusjonen i tråden her er vel at det bare blir rart med en slik ordning.
Hvis man kan oppnå et slags hierarki der hver OF har en likeverdig OR og som blir like lett å forstå i form...
Hilseplikt ja...Det er så lite utbredt i dag at jeg nærmest blir overrasket dersom noen med lavere grad enten hilser til lua eller smeller opp i rett i gangene. Det er ikke viktig, og det har ihvertfall ikke en dritt å si for stridsevnen vår, like mye som bretten på ermene har det.
Om man som OF eller OR føler seg ignorert og driver og jakter rundt i leir for å teste hilsepliktevnene til soldater, så har man feil fokus.
Det er faktisk enkelte i øvre leir på Haakonsvern som bedriver den over nevnte aktivitet...
For øvrig mange interessante og gode innspill, selv om jeg egentlig ikke kan se at vi har funnet frem til et matnyttig svar helt enda.
For øvrig helt enig med Navytimes: at dette er en relativt uviktig ting i det store bildet, men fremdeles greit å prøve å få en avklaring på dette i starten.
At det ikke er en stor ting eller noe som bør gjøres til et vanskelig spørsmål er det jo lett å være enig i. Men skal dette formaliseres gjennom en revisjon av hilseplikten, så mener jeg samtidig at man jo da bør sørge for at likestillingen mellom de to korpsene kommer til uttrykk, enn hvor symbolsk det å hilse er. Symboler og ritualer er i høy grad med på å forme og opprettholde "virkeligheten" innad i en kultur/organisasjon. Dersom ritualet tilsier at en blodfersk fe...
I Forsvaret har man en rekke regler, skrevne og uskrevne, for sosial omgang. Såpass at vi har en veiledning i dette tilgjengelig som regulerer slike ting som hvem som skal introdusere hvem osv. Vi har også et uniformsreglement som styrer hvilke antrekk som kan nyttes og i hvilke situasjoner vi skal nytte hva. Hilseplikt er kanskje den manifestasjonen av disse reglene for sosial omgang på tvers av "klassene" man kommer mest i kontakt med i den daglige tjenesten. Det bet...
Kommentér