for opplæring i stilling. Som vi ikke har, og som det vil koste tid og penger å bygge opp.
Slik jeg ser det er en omdefinering av offisersrollen - hvor OR-ordningen og rollen som junior offiser som skal læres opp av blant annet OR en helt nødvendig del av URE.
Hvis man tror man kan ta en sivil bachelor, putte på et år militær ymse og få samme produktet som den gamle krigsskolen så er man jo på bærtur. Det skjønner nok alle, men hvis de nødvendige endringer i...
[/QUOTE]
Mitt inntrykk av ny GOU er ikke så aller verst, men som Lille Arne sier så kommer de ut på et lavere nivå siden de starter utdanningen med mindre erfaring og utdanning.
Det som jeg mener ødela mest i URE er nedleggelsene av de grenvise befalsskolene. Dagens FBS gir ikke den lederutdanningen Hæren trenger til sine lagførere slik at man ble tvunget til å opprette lagførerskolen av egne midler for å sikre kompetanse og volum i egen struktur.
Det er disse spesialistene som etterhvert skal være den erfarne støttespilleren som troppsjefen skal bruke etter KS som vi sliter med å produsere med nåværende modell.
Og hvis disse spesialistene ikke er på plass så vil den nye troppssjefen mislykkes - og dermed URE mislykkes. Alt henger sammen med alt. Ting haster.
Så slutter jeg ikke å forbause meg over at Høiback, som åpenbart er svært oppegående, har havnet i en stilling som NK Forsvarets museer, et karrieremessig blindspor. Hans frittalenhet overfor navngitte forsvarstopper, som blant annet i denne artikkelen (Klæboe, Frantzen og ikke minst Dedichen får sitt pass påskrevet), kan vel muligens være medvirkende.
Dersom det fremdeles er slik at de uregjerlige og gale offiserene som på en eller annen måte gjør seg ...
[/QUOTE]
Foreløpige søkertall viser at Forsvarets høgskole (FHS) får en ny søkerrekord i år.
I 2020 var det 2.530 som hadde søkt på FHS etter at fristen hadde gått ut den 15. april.
[IMG2=JSON]{"data-align":"none","data-size":"full","src":"https:\/\/milforum.net\/image\/gif;base64,R0lGODlhAQABAIAAAAAAAP\/...
Jeg jobber med høyere utdanning innen realfag, og vi har sett en meget lang tendens til at elevene på studieforberedende studieprogrammer (studiespesialisering er det viktigste, det som før het allmennfaglig) i mindre og mindre grad velger "tunge" fag som fordypningsfag, det gjelder spesielt realfag, men absolutt også språkfag. Som fordypningsfag på Vg3 blir i større grad valgt samfunnsfag og andre "kosefag".
De største norske universitetene innførte som en prøveordning for få år siden krav ...
Det er jo et åpent spørsmål om dagens system fører til at man må være mye mer bevist på de valgene man tar når man går ut fra ungdomsskolen.
Jeg sitter nemlig med et inntrykk av at den gamle skolen både lot folk "finne seg sjæl" (eksempelvis: dra til sjøs og få litt erfaring), samt at det var lettere og sjonglere mellom retninger. I dagens skoleverden må du jo nesten vite hvor du skal ende opp, også gå veien. Du kan ikke finne målet mens du går på forskjellige stier....
Nå lever jo en god del privatskoler, f.eks. Bjørkenes, av (i tillegg til de som skal forbedre karakterer fra VGS) de som skal ta enkeltfag de trenger for opptak til forskjellige studier, og som de ikke har tatt under det ordinære løpet. De har ofte god undervisning og. Det er absolutt ikke en dum ordning.
For veldig lenge siden (før 1979) hadde vi gymnas som ga "Examen Artium" og Økonomisk gymnas (på handelsgymnas) som ga "Eksamen fra økonomisk gymnas". Ordinært gymnas var linjedelt, men nest...
Det er betenkelig at studiespesialiserende virker for å være blitt "default" valg for VGS elever som ikke vet hva de vil videre, og som kanskje heller ikke nødvendigvis er veldig motiverte for (teoretisk) skole videre. Nå er det 10 år siden jeg gikk ut fra VGS, men en betydelig del av medelevene mine gikk stud.spes uten å egentlig ha noe særlig plan om å studere videre. Enkelte ville studere, men hadde ingen anelse om hva. Mange hadde nok vært bedre tjent med å velge et mindre teoretisk yrkesfag...
I dag kan ein utan noko større problem studere høgare utdanning etter å ha gått yrkesfag, Den store fordelen med yrkesfag er at etter du er ferdig så har du eit fagbrev og eit yrkesutdanning. Når du er ferdig på allmenfag må du studere vidare enda kor skuletrøtt du skulle vere. ...
Jeg tror at grunnen til at mange har fått det for seg at studiespes er default er at da hadde man hvertfall muligheten til å studere. Jeg fikk innprentet i meg fra de flere av de eldre at man MÅTTE studere gitt man hadde muligheten, noe de generasjonene av ulike grunner ikke hadde. Man vil jo det beste for ungene sine og Norge fant jo ikke oljen for så altfor lenge siden. Så var det også noe med status med det å ha studert og man fikk mye bedre betalt som følge av utdanning og viktigst av alt, f...
Vi trenger også i stor grad håndverkere som er smarte! Dessuten er yrkesfaglig/fagbrev + fagskole en veldig bra kombinasjon. Fagskolene er undervurderte og litt glemte. Lykken består ikke bare av bachelorgrad....
Vi trenger også i stor grad håndverkere som er smarte! Dessuten er yrkesfaglig/fagbrev + fagskole en veldig bra kombinasjon. Fagskolene er undervurderte og litt glemte. Lykken består ikke bare av bachelorgrad.
Kunne ikkje ha vore meir einige. I tillegg viss ein likar faget og vil gå vidare så vil eg påstå at ein ingeniør med fagbrev og praktisk erfaring er mykje betre enn ein ingeniør som aldri har tatt i ein hammar. ...
[/QUOTE]
Innlegget under er fra Jacob Børresen på Facebook, og refererer til en artikkel i Norsk tidsskrift for sjøvesen, så jeg anser det som offentlig. Jeg har tillatt meg å endre formatering og lagt inn noen avsnittsskiller, ellers er teksten slik den sto.
[I]I siste nummer av Norsk tidsskrift for sjøvesen (nr. 2, 2021 årg. 136) har min kullkamerat fra Sjøkrigsskolen, kommandør Tor Arne Moe, gjort seg noen tanker om hvordan det kan ha seg at KNM Helge Ingstads kollisjon og etterfølgende fo...
Kopierer denne inn her da rapporten peker på utdanningsreformen som en av flere hovedårsaker.
Opprinnelig skrevet av Rittmester
Tilsynsrapport: Mener at fravær i Hæren går på sikkerheten løs
Når ansatte i Hæren er i utlandsoperasjoner eller på kurs, blir funksjonen deres ofte stående tom. En kilde varsler Ombudsnemnda om at flere faktorer til sammen gjør at det kan oppstå en dødsulykke.
(...)
«Kombinasjonen av funksjonelt fravær, manglende erfaring på spesialistbefalet, manglende kunns...
For Sersjantene vil nå den tidligere omtalte lagførerskolen som har vært et 12 ukers kurs, blir utvidet til ett år. Dette er i erkjennelsen av at lagførerne må gis et bedre grunnlag før de skal ut og lede.
Det høres bra ut. Spesielt hvis man skal bli beskikket tropps- og kompani-sersjant, for en slik rolle handler om mer enn skopuss, ammo-forsyning og ild og bevegelse; det handler også om å ta vare på folkene i avdelingen - sant? ...
[/QUOTE]
Kursene for OF synes jeg høres bra ut. Men for OR er det to problemsett som blandes sammen, utdanning og ståtid. Dersom man hadde fått til OK ståtid på befalet, så ville lagførerne fått det 14 ukers kurset etter ett års førstegangstjeneste og i de fleste tilfellene ett eller flere år som vervet, og etter seleksjon. Deretter 12 ukers befalsskole for å bli sersjant, og deretter flere kurs av tilsvarende lengde for opprykk både til troppssersjant, kompanisersjant og høyere etter søknad og seleksjon...
Dagens FBS er alt for generell for Hærens behov, nettopp derfor ble LFS opprettet for å sikre at Hæren hadde lagførere som kunne faget sitt.
Videre er den basert på prinsippet at avdelingene skal ha en masse erfarne vervede som skal rekruteres inn på denne befalsskolen, noe som ikke er tilfellet. Utenfor Tmbn og Ebn så er de aller fleste avdelingene for det meste satt opp med vernepliktige noe som gjør at Sjø og Luft sender personell rett fra fø...
Ser den. Kanskje er løsningen å kjøre to separate løp? Ett for de profesjonelle avdelingene du nevner, hvor man etter amerikansk/britisk modell gir kurs til erfarne soldater som da får mulighet til å stige i OR-søylen, slik dagens system med LFS/GBU/VBU legger opp til. Men et annet for de øvrige avdelingene hvor det er om å gjøre å raskt få inn folk som kan gjøre tjeneste som lavere befal. Hva er det da som er den beste løsningen? Ettårig befalsskole rett etter førstegangtjenesten? Ettårig befal...
Som jeg nevnte tidligere er både i UK og USA normalt en troppssersjant normalt ca 28 - 35 år gammel og en kompanisersjant minst 30 - 40, og har hatt en del kurs mellom varierende tjeneste. Da kan de fungere bra som mentorer for troppssjefer med sivil bachelor + ett års militær lederutdannelse, altså i alder 22 - 26, og kompanisjefer i alder ca 26 - 32. Men dette er neppe godt fungerende uten skikkelig erfarne lagførere, troppssersjanter og kompanisersjant....
Under Forsvarssjefens foredrag i Kavalerklubben forleden, dukket det opp spørsmål fra salen, hvor en av de herværende kadetter ytret seg kritisk til utdanningsreformen. Sjefen var ikke enig, for å si det mildt.
Han forfekter at Forsvaret har godt av mangfold i form av forskjellig kompetanse, og at ikke alle må trykkes gjennom de samme kvernene i treårige krigsskoler. Nytteverdien i å ha en tilfeldig bachelor eller master fra før ligger primært i at man har lært å lære, ikke hvilket fag man kom ...
Jeg er stort sett svært enig med Rittmester, men det jeg stort sett får høre fra de som sterkt forsvarer 1 år befalsskole + 1 år pliktår + 3 år KS før man er offiser, er at vi ikke har, og aldri vil kunne få, det erfarne NCO-korpset som f.eks. USA og UK har, der en 28 - 35 år gammel troppssersjant med minst 10 års erfaring fra han/hun begynte som menig soldat bak seg er mentor for troppssjefen samt leder utdannelsen i "knappetelt og primus". Argumentet jeg hører er at det ku...
Et beslektet tema han også svarte på gikk på en bekymring rundt avgang til offiserer spesielt rundt nivået kaptein/major. FSJ mener ikke at dette er et problem, snarere tvert i mot et sunnhetstegn at man får utskiftning. Han svarte at det er en feil ved systemet når vi tror det holder å utdanne nøyaktig nok til å dekke de stillingene som finnes i strukturen i dag. Da tror vi for det første at strukturen er statisk, noe den ikke er, og for det andre at ingen vil finne p...
Kristoffersen ser vel nettopp fremover her, han sier jo at man må utdanne betydelig flere offiserer enn det som på papiret inngår i strukturen. Man må ta høyde for at mange vil (og på mange måter bør) forlate offiserskarrieren for å benytte lederutdannelsen sivilt.
Hvor store har kullene med nye offiserer i Hæren vært?
Fra 1963 til 1984 var Krigsskolen 3-årig, mens jeg tror flertallet av nye yrkesoffiserer var i avansementskrets II, utdannet ved Befalsskolens Øvre Avdeling, BSØA, som var ettår...
Heldigvis faller han ikke for fristelsen til å score billige poenger:
Det er et billig poeng å peke på at logoen til den nevnte podcast-serien viser en ugle som har fått et sverd tredd gjennom hjernen. Sverdet har kuttet forbindelsen mellom uglas hjerne og ryggmarg, og den styres av ryggmargsreflekser alene, litt som i Hæren. Men det poenget skal jeg spare meg for.
...eller hvordan var det?🤔
Det jeg lurer på av det han skriver, er hvilke grep som faktisk er tatt, siden han også se...
[/QUOTE]
I en underholdende kronikk deler Harald Høiback sine refleksjoner etter å ha hørt en podcast fra Forsvarets høgskole om militær profesjonsutdanning. Jeg deler Høibacks interesse og ansvarsfølelse for militær utdanning og kompetanse. Militær utdanning, herunder det som leveres på Forsvarets Høgskole, er svært viktig for Hæren og Forsvaret. Først og
Det hærsjefen beskriver av tiltak høres for så vidt bra ut, men når han innleder med å kalle Høibacks kronikk for "underholdende" tenker jeg at det ligger en nedvurdering. Eller?...
Det hærsjefen beskriver av tiltak høres for så vidt bra ut, men når han innleder med å kalle Høibacks kronikk for "underholdende" tenker jeg at det ligger en nedvurdering. Eller?
Ikke enig, Høiback skriver alltid underholdende med en spiss penn, selv om jeg av og til er uenig i substans. Men det er alltid underholdende.
Den som mestrer å skrive om viktige ting på en engasjerende måte har et usedvanlig talent.
Kommentér