Boken til Marte Michelet, "Hva visste hjemmefronten", vakte stor debatt da den kom ut i november 2018.
Jeg har hatt den i flybagasjen, og bare lest sporadisk, men hevder nå at jeg har litt bedre grunnlag for å mene noe om saken.
Hovedpoenget til Michelet er at den norske hjemmefronten allerede sommeren 1942 visste nok om utryddelsesleirene og den forestående deportasjonen av de norske jødene til å kunne advare dem og/eller hjelpe dem med å flykte til Sverige. For en ikke-historiker fremstår sk...
Imidlertid er det flere som har trukket Michelets konklusjoner i tvil, og jeg vil lene meg på en artikkel i siste Pro Patria, skrevet av Mats Tangestuen, historiker og faglig leder ved Jødisk museum i Oslo.
Ikke vet jeg hva hjemmefronten visste, men nå vet jeg hvertfall hva Mats driver med. Han som var den kuleste karen i gata når vi lekte krig. Han med de mest naturtro uniformene, patronbelte til hagle over skuldra, og senere me...
[/QUOTE]
Jeg har ikke lest boken - og vet ikke om Michelet har drevet cherry-picking eller ei. Men det som er historikeren og alle som er interesserte sin utfordring er at beslutninger da både må sees i lys av det de hadde av informasjon og normer da OG hva vi mener er riktig nå. Det er lett å argumentere at vi var ikke i deres sko og vi sitter og er etterpåkloke, men skal vi lære noe som samfunn så må vi tørre å diskutere om alt ble slik vi ville gjort nå. Hvis det ikke...
Nå er jeg kanskje inhabil, da jeg kjenner Tangestuen personlig.
Men om noe får han til å bruke så mye tid å ressurser på å tilbakevise noe så er det virkelig alvorlig.
Om jeg skal legge inn noe ut ifra egne synspunkter så er det nok det at spesielt Oslo-områdets motstandsfolk har blitt offer for sin egen kjendisstatus.
Hjemmefronten var i stor grad en samling amatører uten virkelig effekt frem til tidligst høsten 43, eller våren 44.
Sofakriger peker på et veldig sentralt punkt når det kommer til analysering av historien på denne tiden og i min mening en utfordring som blir økende den dag i dag. Man kan ikke sammenligne våre egne verdier og syn i dag for å så speile dette i et samfunn for 80 år siden der det ene eller andre var mye mye mer utbredt enn den dag i dag. Da blir det også lett å miste objektivitet og man presenterer ikke historien vis a vis, men en refleksjon av ens egne livs verdi...
Var det ikke Frank Aarebrot på en av disse tv-sendingene sine som sa det slik at vi har to måter å betrakte historien: Enten ut fra den kunnskapen vi faktisk besitter(after the fact), eller ut fra den kunnskapen aktørene der og da besatt(before the fact).
Jeg mistenker at en god historiker vil kunne få frem begge synspunkt. Men så er jo dette at historien skrives av seierherren....
Enig med siste taler her, og det bør være mulig å tenke to tanker samtidig. Ja, vi bør analysere historie ut fra hva aktørene da visste og hvilken kultur de var innbakt i, med mål å forklare (ikke forsvare) handlingene deres. Sånn sett var antisemittisme fremtredende, ikke bare hos nazistene, og det kan tenkes at iveren etter å hjelpe jøder var mindre enn iveren etter å hjelpe andre. Men, så bør man også analysere situasjonen after the fact, med hensikt å forklar...
Hm ja gode poenger. Jeg er ikke uenig og i den ideelle verden så burde man ha to tanker i hodet samtidig, men det er faktisk ikke så enkelt ettersom man skal se bakover/hindsight og i tillegg vurdere datiden - samtidig og nøye balansert uten sine egne meninger og tanker om temaet. I mitt stille sinn så er det lett for at disse to måtene å tolke historier på motstrider hverandre og at historikere ofte faller mellom to stoler og man får i stedet ubalanserte eller m...
Det er vel og et generelt poeng i at det er mangel på tilgang til kilder, eller hva kildene faktisk tenkte.
Et av mine yndlingseksempler her er jo hvordan Beevor i sin bok om Arnheim er sterkt kritisk til gunnlaget for operasjon Market Garden.
Det som er interessant her er jo at han ikke bare trekker konklusjonene sine på hva vi vet etter hendelsene, men og basert på informasjon som de allierte burde ha hatt kjennskap til under planleggingen(også denne er han s...
Var det ikke Frank Aarebrot på en av disse tv-sendingene sine som sa det slik at vi har to måter å betrakte historien: Enten ut fra den kunnskapen vi faktisk besitter(after the fact), eller ut fra den kunnskapen aktørene der og da besatt(before the fact).
Jeg mistenker at en god historiker vil kunne få frem begge synspunkt. Men så er jo dette at historien skrives av seierherren.
Så er ikke Marte Michelet historiker heller. Når ...
[/QUOTE]
Elise Barring Berggren har, sammen med Bjarte Bruland og Mats Tangestuen, gitt ut boken Rapport fra en gjennomgang av «Hva visste hjemmefronten?». De peker på feil slik som misvisende sitatkutt, opplysninger som er endret slik at de ikke samsvarer med kilden, sitater som ikke er gjengitt slik de står i kilden og også annen tvilsom kildepraksis.
Morgenbladet: [URL="https://morgenbladet.no/boker/2020/10/legger-frem-hard-kritikk-av-marte-michelets-bestselger-om-hjemmefronten"]Legger frem ha...
[/QUOTE]
Er vel litt mer enn "fem feil" de har funnet hos Michelet. Av de 259 kildehenvisningene av 1030 disse tre akademikerne valgte ut for å etterprøve de drøye påstandene Michelet kommer med i boken sin har de avdekket 104 som de mener er direkte feil. Eksempler fra Aftenpostens bokanmeldelse av akademikernes totalslakt av Michelet:
De plukker ut påstander og avsnitt. Så går de til Michelets kilder og sammenligner med sine egne. Gang på gang dokumenterer de at hun er selektiv. Ofte har hun k...
Man skal være svært forsiktig med å tillegge andre mennesker intensjoner, men med Marte Michelets bakgrunn så vil jeg ikke utelukke at det er en del av prosjekt for å klistre hjemmefronten, og dermed "the establishment," opp mot begrepene systemisk eller institusjonell rasisme. Sir William Macpherson (forøvrig tidligere sjef i TA SAS):[I]"The collective failure of an organization to provide an appropriate and professional ser...
Jeg ser denne debatten tar helt av i media, med beskyldning om historieforfalskning og mye mer, inkludert krasse personangrep mot Michelet.
Nå synes jeg vi skal gå litt i oss selv. Vi (i hvert fall noen av oss) synes muslimer er hårsåre når de ikke tåler at profeten deres kritiseres, men kan det være at vi som er over norm interessert i krigen og den norske motstandsbevegelsen også er litt hårsåre? Å snakke stygt om Sønsteby er litt som å snakke stygt om Mohammed, men heldigvis er ingen ...
Michelet kommer fra en tradisjon på venstresiden der man aldri fokuserer på ofrene, man fokuserer på at hjelperne aldri er bra nok.
Eksempler på dette er Vietnams invasjon av Po-Pots Kambodsja, og nå i de siste årene hvor venstreradikale svelger all propagandaen rettet mot de hvite hjelmene i Syria.
Det er derfor helt i karakter å angripe hjemmefronten med bred og uvørn pensel uten å gidde å gå inn i ofrenes faktiske situasjon....
Michelet kommer fra en tradisjon på venstresiden der man aldri fokuserer på ofrene, man fokuserer på at hjelperne aldri er bra nok.
Eksempler på dette er Vietnams invasjon av Po-Pots Kambodsja, og nå i de siste årene hvor venstreradikale svelger all propagandaen rettet mot de hvite hjelmene i Syria.
Det er derfor helt i karakter å angripe hjemmefronten med bred og uvørn pensel uten å gidde å gå inn i ofrenes faktiske situasjon.
Jeg ser denne debatten tar helt av i media, med beskyldning om historieforfalskning og mye mer, inkludert krasse personangrep mot Michelet.
Nå synes jeg vi skal gå litt i oss selv. Vi (i hvert fall noen av oss) synes muslimer er hårsåre når de ikke tåler at profeten deres kritiseres, men kan det være at vi som er over norm interessert i krigen og den norske motstandsbevegelsen også er litt hårsåre? Å snakke stygt om Sønsteby er litt som å snakke stygt om Mohamm...
Virker ut ifra det jeg leser her som om boken (som jeg ikke har lest, og ikke vil lese) er basert på en tese som forfatteren prøver å bevise, ut ifra en agenda. Selektiv bruk av kilder er i seg selv et klart tegn på dette. At enkelte deler av Hjemmefronten fikk vel mye oppmerksomhet i etterkrigstiden ift. andre er ikke tilstrekkelig grunn til å drive aktiv sverting av de, på tvilsomt grunnlag.
Det var mye humbug og mange agendaer i historieskrivingen etter krigen, men dette er vel kjent, og å på...
Jeg leste boken da den kom ut, man skal innrømme at jeg ikke husker alle detaljer nå. Men det var i hvert fall en ganske krass kritikk av den norske regjeringen i London, som fikk troverdig informasjon om forestående jødedrap fra en tysk kilde, uten å agere på den. Nå har jeg ikke leste den siste boken med kritikk av Michelet, men i hvert fall dette fremsto som korrekt.
Det kan godt være at Michelet fortjener all kritikken. Men på den annen side er det også på høy tid å rive deler av den norske...
Det er imidlertid klart, helt uavhengig av denne boken, at antisemittisme var ganske utbredt på den tiden, og muligens ikke helt uten grunn - både "her" og "der" - jfr den norske Grunnloven fra 1814. Mye tyder på at det fortsatt er ganske utbredt - selv om man ikke vil kalle en spade for en spade, men skjuler det bak en annen agenda, og/eller selv gjør omtrent de samme som jødene en gang var kjent for = er grådig. Tilsynelatende er det helt OK å ...
Mine understrekninger. Med forbehold om at jeg misforstår et eller annet her - det der er rett og slett ikke greit. Temaet her er antisemittisme under andre verdenskrig, at noen her på forumet skulle få seg til å skrive at det "muligens ikke [var] helt uten grunn" er godt utenfor det jeg var forberedt på å lese.
Meget mulig at det var feil plass å skrive det jeg skrev, men hovedpoenget var grådighet, og det ryktet som jøder i så måte hadde på de...
[/QUOTE]
Niko jødeparagrafen i grunnloven bygget ikke på noen edle motiver. Den var opprinnelig "jøder og jesuitter". Dette er rene fordommer forsterket og sendt videre over hele Europa - og det eneste det viser oss at Eidsvollmennene var bare mennesker de og - og at grunnloven ikke er noe hellig dokument som ikke kan utfordres eller diskuteres. Vi har endret den på mange felt senere med god grunn. Å trekke jødeparagrafen inn i diskusjonen her er litt på siden etter min mening.
Utgangspunktet for prosjektet deres opplever jeg som litt nærsynt: Det handler om å finne feil. Men i tett samarbeid med Hjemmefrontmuseet har forfatterne kunnet dekke over langt mer enn jeg alene klarte å gjøre. Dermed har de funnet frem til en hel del interessante nye kilder.
Boka ble debattert i NRK Nyhetsmorgen fredag 20.. I debatten deltok Aslak sira Myre, Guro Sibeko og Nina Grunfeld. Aslak S. Myre gikk langt i å forsvare boka (det gjorde de øvrige deltakerne også). Aslak S Myhre gjenntar der at antisemititsmen preget ikke bare kulturen, men også den offentlige politikken både i førkrigsårene og gjennom krigsårene. Som en kommentar til historikerne som har kommet med kritikk hevder han prøver å "slå hverandre ihjel med fakta og de fakta som passer de". Se ...
Nå som Michelet-bokas fremstilling av Gunnar Sønsteby er avslørt som - la oss si usann svartmaling - av en patriot som i fem lange år satte liv og helse på spill i ofte brutal kamp mot okkupanter og norske medløpere, så bringer Jon Ewo bare Michelets manipulerte «sannheter» videre - og selger løgner som god fisk.
Kommentér