Luftambulansestyrt i Førdefjorden 14 oktober 1996.
Søndag 13 oktober 1996, eg ser på søndagsfilmen på fjernsynet. Det er filmen Alive som handlar om eit flystyrt i Andesfjella som står på. Ser filmen ferdig og det er passert midnatt og eg gjere meg klar for å gå å legge meg. Plutseleg høyre eg ein lyd frå callingen eg aldri før har høyrt. På den tida hadde leiinga i hjelpekorpset i Førde ambulansecallingar i eiga gruppe, og eg var operativ leiar i Førde Røde Kors Hjelpekorps.
Og callingen den fortsette å hyle, sto med den i handa og sa til meg...
Sv: Luftambulansestyrt i Førdefjorden 14 oktober 1996.
Husker veldig godt denne hendelsen fra mitt lokalområde. Vi tar nok ofte for mye for gitt den innsatsen våre redningsmannskaper gjør som har sitt virke i vår utfordrende topografi og vær.
Sv: Luftambulansestyrt i Førdefjorden 14 oktober 1996.
På ein måte var dette ein misslykka aksjon, vi redda ingen liv og vi fant ingen omkomne. Men eg vil påstå at dette døgnet prega dei som var med og folket i Førde og langs fjorden i lang tid. I Førde var ein jo vant med at luftambulansen fauk fram og tilbake døgnet rundt omtrent, men no for ein periode vart det stilt. For det var ingen luftambulanse i Førde i ei vekes tid.
Vil og nemne at dette var før eg var begynt å jobbe i ambulanse...
Sv: Luftambulansestyrt i Førdefjorden 14 oktober 1996.
Takk for at du deler, dette er en hendelse som ble brukt som referanse når en erfaren hjelpekorpser snakket om situasjonsbasert ledelse på ett hjelpekorpskurs for noen år siden.
Som aktiv (ish) hjelpekorpser og ansatt i blålysetat biter jeg meg merke i en setning som jeg kjenner meg alt for godt igjen i. "Søket på gjekk og det vart heile tida skifta ut folk, bortsett frå i leiinga, vi fekk ikkje avløysing."
Kommentér