Vi trenger jo politi, og jeg vet om en del som elsker jobben sin som politi.
Det finnes jo mange mulighter innen for politiet- Etterforsker, lensmann, åstedsgransker, anti-terror avd, etc...

Selfølgelig er det en del kjipe saker som dukker opp i det yrket, men mitt inntrykk av politi, er at de er stort sett glad i yrket sitt, mye pga at de hjelper andre.

Mange missliker politiet, men man må ikke glemme at det er et yrke man må ha i samfunnet for å få det til å rulle rundt. Som politimann vil man kunne komme opp i situasjoner som gjør at man redder liv, gjør hverdagen lettere for hvermansen og sikrer folk's trygghet.

Er ikke mange yrker som gir tilbake så mye til samfunnet som politiyrket. Bare det å kunne gjøre hverdagen mulig til et fåtall personer må gjøre yrket verdt det. for ikke å tenke på å redde et liv.

Det å tro at samfunnet blir bedre om man jobber som politi kan nok være litt naivt. Jobben er jo tross alt å ikke få ting til å skli ut.

Har jobbet i politiet en liten stund, men oppfatter meg ennå ikke som en "erfaren" politimann. Dog kjenner jeg meg veldig igjen fra tiden før PHS hvor jeg trodde at politiyrket var det eneste som gjaldt her i livet.. Det å være en del av den gruppen mennesker som hjalp andre i en eller annen form for krise, fange kjeltringer ved å håndheve lov og orden - og kanskje det å være med på å redde liv...

I dag er på en måte denne idealismen i ferd med å forandres... ikke til noe negativt egentlig, men en ser mer på politihverdagen som en helt ordinær jobb. Starter dagen med en trafikkontroll, patruljering, responderer på oppdrag - "mann låst nøklene inne i bilen", alkoholikere i parken til sjenanse, fangetransporter og vakthold i retten, fremstilling psykiatri = timesvis på legevakta. Fyll og bråk i helgene - hvorfor er det MITT problem at en nisse har fått servert en bakt potet når han egentlig hadde bestillt en kebab?!?! Med andre ord hverdagen er ganske så mye mer komplekst fra det utrolig kjedsommelige til entring av objekt med skarpt i våpen og sikringen av...

Allikevel kunne jeg ikke tenke meg noe annet yrke i hele verden nettopp på grunn av dette. Lønna er sånn passe dårlig, men du vet hvertfall sånn ca hva du får, uforutsigbar hverdag, kollegialt godt samhold bestående av til tider meget enkle sjeler, men som samtidig tar vare på hverandre når det trengs (trafikkulykker og selvdrap egner seg best på film..)

Bakgrunnen for innlegget mitt er egentlig at dersom du ønsker å bli politi, så er det ting både i dybden og bredden ved jobben en ikke har peiling på uansett - før en har opplevd noe av det. Vær litt nøktern og ha beina nogenlunde planta på rett sted så er mye gjort tror jeg. De gode erfaringene veier som regel godt opp for de heller litt dårligere..

PS: Håper jeg ikke har avskrekket noen fra å søke PHS - det trengs flere og dyktige gode kollegaer i etaten.

Dobbeltpost. Sofakriger

Hei!

Kan dele litt av min egen erfaring:
(nå har jeg aldri søkt PHS, men hadde det i tankene over flere år)

Dersom du ikke kommer inn på PHS i år, så kan du jo alltids vurdere vekteryrket for en kortere (eller lengre) periode. Har selv jobbet for Securitas siden høsten '01, hvorav de siste 4 årene på utrykning, og da både heltid, og nå deltid ved siden av studier.

Som utrykningsvekter er du veldig ofte førstemann på stedet, det være seg assistanse til 7-elleven, innbrudd brann.

Og må ærlig innrømme at mine år som vekter har kurert mye av lysten til å bli politimann. Kjenner meg godt igjen i innlegget til vedkommende over, og smilte litt for meg selv over "hvorfor er det mitt problem at en nisse har bestilt kebab og fått bakt potet". Har sett og opplevd mer enn nok, både på godt og vondt.

Kan som du sikkert skjønner ikke legge ut om alt jeg har opplevd så langt, her på forumet, men send gjerne en PM dersom du lurer på noe mer.

Til sist, det virker på meg (gjennom det du skriver her på forumet) som du er meget mye mer reflektert over hva det faktisk innebærer å bli politimann, det tror jeg teller positivt! Ikke glem det dersom du faktisk kommer gjennom nåløyet

Lykke til med opptaket!

mvh kommende samfunnsøkonom

Hei!

Kan dele litt av min egen erfaring:
(nå har jeg aldri søkt PHS, men hadde det i tankene over flere år)

Dersom du ikke kommer inn på PHS i år, så kan du jo alltids vurdere vekteryrket for en kortere (eller lengre) periode. Har selv jobbet for Securitas siden høsten '01, hvorav de siste 4 årene på utrykning, og da både heltid, og nå deltid ved siden av studier.

Som utrykningsvekter er du veldig ofte førstemann på stedet, det være seg assistanse til 7-elleven, innbrudd brann.

Og må ærlig innrømme at mine år som vekter har kurert mye av lysten til å bli politimann. Kjenner meg godt igjen i innlegget til vedkommende over, og smilte litt for meg selv over "hvorfor er det mitt problem at en nisse har bestilt kebab og fått bakt potet". Har sett og opplevd mer enn nok, både på godt og vondt.

Kan som du sikkert skjønner ikke legge ut om alt jeg har opplevd så langt, her på forumet, men send gjerne en PM dersom du lurer på noe mer.

Til sist, det virker på meg (gjennom det du skriver her på forumet) som du er meget mye mer reflektert over hva det faktisk innebærer å bli politimann, det tror jeg teller positivt! Ikke glem det dersom du faktisk kommer gjennom nåløyet

Lykke til med opptaket!

mvh kommende samfunnsøkonom

Meget mye mer reflektert enn hva..? :-)

Takker for nyttige svar, ORYX og Holmiz, setter pris på det.

Faktisk litt godt å høre at det er hverdag i politiet også, ORYX, i det siste har tankene vært mye på kriser (ulykker), risiko (f.eks. våpen-klinsj) og konfrontasjoner med sinte mennesker for øvrig.

Er fullstendig klar over, og har aldri trodd at jeg skal redde verden i politiuniform, eller at jeg redder liv hver dag. Tanken var mer på; Når jeg kommer hjem etter arbeidsdagen, føles det som jeg er med på noe konstruktivt/meningsfylt? Det virket ikke sånn for min onkel. Han svartmalet ikke, men...

Det du nevner som har gitt deg avsmak, Holmiz, er utvilsomt i tankene. Og har foreløpig ikke vært ute for ulykker/kriser på den måten, så vet ikke hvordan jeg vil reagere, både der og da og i ettertid. Men håpet og troen må være at jeg, sammen med kolleger kan takle det og ikke la det henge over både jobb og fritid.

Og at det stemmer at gode opplevelser finnes en del av og veier opp!

Bare hyggelig å få lov til å komme med innspill Harald10
Var forsåvidt noe av det jeg la i at du virker reflektert, du er åpen for at det finnes flere sider av en sak. Det vet jeg er en god egenskap, noe jeg selv har tatt med meg i min jobb som vekter.

Men ser jeg burde vært litt mer presis i min formulering: Jeg fikk på ingen måte avsmak mot hverken vekteryrket eller politiet. Nesten tvert imot!

Jobber jo fortsatt deltid, og mye av det skyldes nok at jeg ikke helt har klart å la det ligge. Som student så savner jeg mye av uforutsigbarheten, spenningen i kroppen på vei til alarm etc. Rett og slett; ny dag/kveld/natt på jobb, hva skjer i kveld?

Føler vel heller at jeg har hatt min andel av krangler med fulle folk, butikktyver av ymse slag, jobbe turnus med ugunstig arbeidstid, rett og slett sånne ting du veldig fort går lei av...

Men når det er sagt, for min del har det så langt vært langt mellom de kjipe situasjonene, mens både de positive, og de som en i ettertid mestret mye bedre enn en trodde der og da, da de dukket opp, de kommer rett som det er!

Det jeg mest savner både som student, og som jeg tror jeg kommer til å savne senere i arbeidslivet, det er det samholdet vi forskjellige vektere utviklet, ettersom vi kom på innbrudd sammen, slåssing på 7-11 etc, men vi mestret det, sammen! Og utviklet en veldig trygghet på hverandre, men også oss selv. Det er ikke mye som kan måle seg med det!

Dobbeltpost. sofakriger

Er enig mye av dette, for som politimann/kvinne skal man virkelig like det å hjelpe andre mennesker, og være klar over at man kan komme opp i situasjoner som er mere eller mindre vanskelige å håndtere. Har man lyst til å bli politimann er det ingen dumhet, eneste som trekker dette yrket et godt stykke ned er lønnen, selvom det ikke er det viktigste. Men alle VET at man bryr seg om lønn uansett hvilket yrke man er i. Er mange her på forumet som ier at lønnen er irrelevant, men det er bare tullball.. Lønn spiller alltid en mer eller mindre rolle innenfor ens yrke..

Artig å "se tilbake på" (etter denne lange tiden.. heh) denne, nå etter at jeg har kommet inn.

Går til verket med et positivt utgangspunkt, det handler både om å kunne utrette noe positivt for folk jeg kommer i kontakt med gjennom arbeidet, men selvsagt også å kunne realisere seg selv. Når det er sagt finnes det mørkere øyeblikk det tvilen tar meg, men det varer aldri for lenge om gangen! En ting er sikkert, jeg kommer til å få testet meg selv på et utall måter - og det er herlig!

At lønnen er mindre god, får vel stå sin prøve. Det er mange før meg som har 'overlevd' på den! Og etter hva jeg forstår så passerer man vel såvidt 300k i løpet av året?

Keep 'em coming, meninger om politiyrket.

Pluss turnus tillegg og div røddager så havner du vel på 340-360 de første årene, så kan du gjerne plusse på litt overtid/ekstra vakter så nærmere du deg 400 før du vet ordet av det. Så det er ikke noe problem å leve av den. (med en normal levestandard ;-))

Såpass, ja! Det første jeg leste om lønn var på phs.no, hvor det sto 260.000,- (inkl. eventuelle tillegg). Så det var jo et rimelig stort hopp opp, 100.000,- mer til 360k. Får se hva som stemmer etterhvert...! Er en nøktern herre, og hadde ikke valgt PHS om jeg hadde planer om å tilbringe vinterhalvåret på ferie i Dubai!

Grunnlønna for nyutdannede tjenestemenn er 272 500,- og det er uten noen tillegg.

Tilleggene varierer etter hva slags type tjeneste du har, jobber du stor sett dagtid så står du der, men de fleste ny utdannede jobber jo i orden med døgnturnus. Setter du deg opp på helligdagsvakter osv samt takker ja til overtid så øker det fort.

Drar du til grisgrente strøk i nord kan du plusse på litt ekstra bonus, og det kan jo være greit for å kvitte seg med studielån eller start kapital til ny leilighet for de som har/ikke har.

Re: Å bli politimann (/-kvinne)

Ja nå skal du vel være godt i gang med politihverdagen, Harald10.

Hvordan ble det til slutt? Levde det opp til forventningene dine?

Jeg beklager at jeg løfter en såpass gammel tråd, men jeg kom tilfeldigvis over den, og tenkte at det kunne vært morsomt å høre hva du sier nå, flere år etterpå.

Re: Å bli politimann (/-kvinne)

Hei!

Har nå jobbet i politiet siden sommeren 2010.

Jobber på et lensmannskontor og har både etterforsking og ordenstjeneste.

Trives godt i jobben. Som ORYX skriver, føles - og er det - ofte en "ordinær jobb". Rutineoppgaver, rapporter som skal skrives, trafikkontroller, patruljering, fremstillinger, etc. Ikke alt er like spennende. Mottak av anmeldelser i "fillesaker", som likevel skal behandles på en skikkelig måte, fordi personen man har foran seg kanskje har tatt mot til seg og gått til politiet for første gang.

I tillegg har man det ekstra aspektet ved at det IKKE er en ordinær jobb. Bruk av makt, bruk av tvang, bruk av "vold". Heldigvis ikke ofte sistnevnte. Trives godt med å ha en litt spesiell jobb der man har lov til / plikter å gjøre ting andre ikke får gjøre. Man får være med der det skjer og kan - som jeg har skrevet om tidligere - hjelpe folk som trenger det. Det er en god følelse å kunne avverge farer, minimalisere traumer, hjelpe tilskadekomne, etc.

Lønnen har også fått et løft. Den kan naturligvis bli bedre, men når man jobber turnus er den ikke direkte dårlig (det spørs vel litt hva man sammenligner med. Jeg syns selv det er en del å gå på, men det er en annen diskusjon).

Kan uten særlige problemer anbefale politiet som utdanning og yrke.

Re: Å bli politimann (/-kvinne)

Både ORYX og trådstarter summerer egentlig godt opp hva det innebærer å jobbe i dette yrket... Og ja, det er utrolig stor forskjell på forventinger før utdanning, og så noen år etter dette

Re: Å bli politimann (/-kvinne)

Fin tråd!
God lesning for en som meg som snart skal søke!