Absolutt ikke feil. Hjelper ikke å sende flere soldater ned. Henger jo bare i gatene til noe skjer.

Jeg forstår godt enkelte av argumentene til Obama. Ifølge amerikansk etterretning kan man ha spilt mye inn i fanget på bl.a. al-Qaida. Situasjonen i Irak har jo ikke akkurat svekket mulighetene til nettverket, slik jeg har forstått det.

Jeg skjønner også at han setter fingeren på USAs forhold til Pakistan samt pakistanske myndigheters holdning til aktiviteten i de afghansk-pakistanske grenseområdene. Slik jeg har forstått det har både Pakistan og USA vært tilbakeholdne ift. å forsøke å håndtere dette.

Kan det være slik at Bush-administrasjonen ikke ønsker å tråkke pakistanerne for hardt på tærne av hensyn til forholdet/alliansen mellom landene, f.eks. i frykt for å provosere og kanskje styrke opposisjonen eller andre interne trusler mot den sittende pakistanske regjeringen?

Og så spørs det hva pakistanske myndigheter kommer til å gjøre med problemene i grenseområdene og andre steder i landet i tiden fremover, spesielt på bakgrunn av uttalelsene som kom ifm. aksjonen ved Den Røde Moské. Jeg har et smalt inntrykk av at mange pakistanere (i hvert fall i Islamabad) støttet aksjonen. Hva er/blir så den generelle holdningen til eventuelle operasjoner ved grensa?

Pakistan har den siste uken etter den røde moske, sendt flere tusen soldater til grense området.

Pakistan og Al Quaida har hatt en slags "freds avtale" i grense områdene som nå er over, og presidenten har uttalt at terroristene skal nedkjempes i alle hjørner av Pakistan.

kilde:

vg.no

Ltt bakgrunnsinfo på det amerikanske presidentvalget:

http://pub.tv2.no/nettavisen/na24/polit ... 226688.ece

4. november 2008 skal George W. Bushs arvtaker som USAs president velges. Det er mange hindre å forsere for presidentkandidaten som til slutt overtar Bushs stol i det ovale kontoret i Det hvite hus. Vi gir deg oversikt over det amerikanske valgsystemet.

1) Kandidatene stiller til nominasjonsvalg
Delstatene har ulike forutsetninger for hvem som kan stille til valg. Det vanligste er uansett at det er nasjonale kandidater som stiller i alle delstatene.
Kun enkeltvis er det ulike lokale kandidater i delstatene.

2) Primærvalgene
Partiene velger sin presidentkandidat i nominasjonsvalg, primaries, i hver enkelt delstat. Nominasjonsvalgene starter i januar 2008, og New Hampshire er alltid første stat ut. Valget i New Hampshire får stor medieoppmerksomhet, siden resultatet her gjerne kan gi en pekepinn på den videre valgprosessen.
Nominasjonsvalgene kan skje ved to ulike valgsystemer. Det vanligste er primærvalg, hvor man må være registrert for å stemme. Velgerne registrerer seg da enten som republikaner, demokrat eller uavhengig. I noen stater, som New Hampshire, er det åpne primærvalg uten krav om registrering. En velger kan kun stemme på én kandidat.
I noen få enkeltstater, som Iowa, velger partiene sine kandidater på lokale partimøter. Dette kalles caucus. Her kan kun partimedlemmer eller registrerte velgere til partiet delta. Kandidatvalget skjer offentlig, ved at hvert enkelt medlem må reise seg og stemme fysisk.
Reglene for primærvalgene varierer, men i realiteten stemmer velgerne på delegater til partienes nasjonale nominasjonsmøte sommeren 2008. Får John Edwards flertall i California, forplikter Demokratenes valgte delegatene derfra å stemme på ham på nominasjonsmøtet. Antall mandatstemmer per delstatsparti fordeles etter folketall og hvordan partiet gjorde det i staten ved forrige valg.
Når en kandidat har fått over 50 prosent av stemmene, er han eller hun sikret nominasjon.
Mens primærvalgene tidligere gikk over lengre tid og strakte seg fra februar til juni, er nå valgene som regel unnagjort i februar.

2) Valgkampen
Når partienes kandidater er klare, starter valgkampen. Siden primærvalgene nå er overstått tidligere, har valgkampen blitt lengre. Kandidatene turnerer hele USA, og kampanjemaskineriet er massivt.
Ulike faktorer avgjør valgkampen, men en presidentkandidat uten et fett budsjett og en velsmurt organisasjon i ryggen, er sjanseløs.
Tradisjonelt er grunnleggende egenskaper hos presidentkandidatene viktigere enn de konkrete politiske programpostene deres. Hvordan en kandidat fremstår i tv-debattene i forkant av valget, har gjerne sterk påvirkning på resultatet.

3) Presidenten velges
Presidentvalget skjer alltid første tirsdag etter første mandag i november. Hovedpoenget er å vinne flest delegatstemmer eller valgmenn. Velgerne stemmer på sin kandidat, og kandidaten som får flest stemmer, får alle delstatens valgmenn. Dette kan resultere i at det ikke nødvendigvis er kandidaten som får flest stemmer, som vinner valget. I 2004 vant George W. Bush over Al Gore uten å ha flertallet av amerikanerne i ryggen.

Formelt sett er det valgmennene som avgjør hvem som blir president, ved en avstemming hvor alle delstatenes valgmenn møtes.
Alt i alt er det 538 valgmenn. Førstemann som kaprer 270 valgmenn er USAs neste president.

Presidenten innsettes i januar 2009.

Hvis dere vil ha litt bakgrunn for hva de forskjellige presidentene tror og mener, så sjekk de første debattene som ble holdt i våres.


GOP Debatten (følg part 2,3,4 nedover på høyresida der.




Demoratenes Debatt

Alle de Demokratiske kandidatene har nå en vested interesse av at USA må tape mao trekke seg ut før Irak kan ta vare på egen interne sikkerhet, denne investeringen i nederlag trenger DNC for å overhodet vinne valget til neste år. De vil klart ikke si dette høyt til det Amerikanske folk, men når man ser på deres utalelser de siste mnd, så skjønner man rimelig fort hvordan "ståa er."

Det var da litt av en analyse av motivasjonen for demokratenes politiske ståsted.. Det kan jo like lett hevdes at republikanerne har en minst like "vested interest" for å bruke ditt uttrykk i å fornekte realitetene av situasjonen slik den er. Men det som skjer er jo at stadig flere republikanere, nå og i toppsjiktet, også ser at ting ikke går i riktig retning slik situasjonen er i dag. Spørsmålet for meg er i dag om republikanerne har en troverdig kandidat som er i stand til å distansere seg tilstrekkelig fra Bush men samtidig være en motpol mot demokratene til å vinne valget. For Bush har kostet høyresiden et utall stemmer i løpet av sin tid.

Republikanerne har et par særdeles sterke kandidater som Mitt Romney og Guiliani. Det er særdeles få republikanere som mener Bush har gjort en fantastisk jobb i Irak, men imotsetning til demokratene, så er de hvertfall smarte nok til å skjønne at man ikke kan sette en deadline på tilbaketrekning. Det er faktisk helt absurd! Alle har sine prosjekter og ideer om hva som bør gjøres, men faktum er at om det blir en demokratisk president, så tror jeg det ikke kommer til å bli noe uttrekning.
Det er mye spill for galleriet, akkurat som i 68' valget mellom Humphrey og Nixon, men nå er rollene byttet om.

Tror ikke det er så mange som har fornektet realitetene i Irak blandt GOP kandidater og andre. Vi har alltids disse som blir svette bak øra om det ikke går på skinner, så også med enkelte innen representanter i underhuset og senatet som tilhører GOP. Ofte om ikke alltid så har de et lytt øre til hva deres valg kretser sier, folk som videre har fådt tyta ørene fulle de siste årene om hvor på trynet det går i krigen mot terror, det er disse de lytter til, de av GOP og andre som har begynt å slenge med leppa om tidsrammer og utrekning.

Bush-administrasjonen har 'ødelagt' grunnlaget for GOP i mange stater, veldig mange stater som tradisjonelt har valgt en republikaner som guvernør har nå liberale guvernører. I mange stater var dette en 'proteststemming' mot krigen, selv om lokaldemokratiet i de individuelle statene ikke kan gjøre så mye med den.. Det spørs om ikke dette gir et visst utslag i presidentvalget og, spesielt siden alle GOP-kandidatene med unntak av Ron Paul mer eller mindre støtter GWBs politikk i Irak.

Kandidaten som virker som den mest sannsynlige demokratiske kandidaten, Clinton, er jo både pro-krig i Irak og pro-bombing av Iran, så det spørs jo hvordan det går med hennes kampanje hvis demokratiske velgere begynner å gå politikken hennes i sømmene.

Den store internetfavoritten blant republikanerne er nå Ron Paul http://youtube.com/user/RonPaul2008dotcom

Han stemte mot Irak krigen fra begynnelsen ...... og er rimelig lite interessert i å være verdenspoliti.

Det å si at Ron Paul er Republikaner er som å "slenge baller på tante og kalle han onkel." Ja på papiret så er han det, men Ron Paul har vært en livslang Libertarian, og var faktisk deres Pres. kandidat i 1988. Sagt det, så har jeg stor sympati for hans syn på mindre byråkrati etc. Men hans syn i krigen mot terror, er i beste fall naiv, og i verste fall direkte farlig, og det er ved det punktet "han mister meg."

Jeg holder en knapp eller to på Fred Thompson!

Re: Presidentvalget i USA - følger for Irak

Selv om det, imo, er liten tvil om at den neste presidenten i USA trekker styrkene som er i Irak tilbake, er det veldig skremmende at de nettopp har vedtatt "The Protect America Act". Den vil jo fremdeles være der når en ny president slipper til. I senatet ble den vedtatt med 60 mot 28 stemmer, og som de fleste kanskje vet gjør denne loven det mulig for NSA å overvåke internasjonal e-post og telefonsamtaler - uten godkjenning fra rettsaparatet.

Og paradokset er jo også at ingen har sagt det bedre enn en amerikaner: "Those who are willing to give up a little bit of freedom for a little bit of security, deserve neither freedom nor security." (Benjamin Franklin)

Det blir litt feil å si at slike som NSA og CIA med andre, vil avlytte alt som kommer inn til USA. Hva de vil gjøre er å avlytte etc. meldinger og korrespondanse i mellom personer man vet har tilknytning til kjente terrornettverk. USA er et land i krig, og i dagens media drevne realitet, så har man noenganger ikke tid til å få en dommer til å signere under på en avlytting som kan være over i løpet av noen minutter.

Om man lar dette skje, så er "halve krigen" tapt allerede.

problemet med slike vide fullmakter har jo vist seg tidligere også da Swat.. Var magne "kommunister" som ble avlyttet, svartelistet og mere til på 50 og 60-tallet. Det er lignende tendenser en skal være obs ovenfor i denne sammenheng. Hvilke kvalitetskrav stilles faktisk til at du blir definert som å "ha tilknytning til en kjent terrororganisasjon" når ingen driver oversyn over det. Ikke at jeg har noe å skjule, men det betyr ikke at NSA har rett til å lytte på mine samtaler og mail bare hvis jeg slenger avgårde en mail med al-qaida eller "død over amerika" for den del i emnefeltet. Det er et reelt prinsippielt problem med bukken og havresekken i forhold til tilgang til såpass inngripende virkemidler her. Jeg støtter for all del amerikanernes krav til å støtte sine styrker med best mulig etteretning men jeg er skeptisk til både CIA og NSA, og ikke uten grunn med tanke på frihetene disse har tatt seg ut over faktiske rammer tidligere.

Merk. Det er "de" med en KJENT tilknytning til terrornettværk eller lignende som vil ha en forsåvidt stor risiko for avlytning/avskjæring, ikke det at man nevner en terrororganisasjon med nevn, etc. Videre, så kan man overhodet ikke sammenligne den kalde krigen og hva som skjer i dag, spesielt ikke når det kommer til komunikasjon over kontitent og landegrenser. Vi lever i en tid for vår fiende i økende grad tar til sin fordel de forholdsvis åpne samfunn vi lever i, og de åpne linjene vi har for komunikasjon og media generelt. Basert på dette, og dermed ikke gi fullmakter for å avskjære slik komunikasjon som potensielt kan være en fare for rikets sikkerhet vil ikke være særlig smart, men heller naivt og til syvende og sist farlig.

Vi utkjemper allerede denne krigen, praktisk talt "med en arm bundet på ryggen," fienden vet dette, og benytter seg av midler og strategi som på en utmerked måte tar i bruk vår egen åpenhet og infrastruktur i sin kamp mot oss.

For all del, så lenge cia og nsa holder tunga rett i munnen og ikke tar kvelertak på uskyldige når de får fri den andre hånden også. En gang lærte jeg uttrykket: det er bedre at 100 skyldige går fri enn en uskyldig blir fengslet. Det er ikke akseptabelt å ofre friheten og privatlivet til uskyldige på krigen mot terrors alter. Da begynner vi å gå på kompromiss med oss selv og de verdier vi sender soldater i krigen for å kjempe for.

Her er noen FAKTA ang. dette:
The Protect America Act Modernizes The Foreign Intelligence Surveillance Act (FISA) To Give Intelligence Professionals The Tools They Urgently Need To Gather Information About Our Enemies, While Protecting The Civil Liberties Of Americans. The Act, passed with bipartisan support in the House and the Senate, restores FISA to its original focus on protecting the rights of Americans, while not acting as an obstacle to conducting foreign intelligence surveillance on foreign targets located overseas.

Changes In Technology Since 1978 Had The Effect Of Expanding The Scope Of FISA's Coverage To Include Intelligence Collection Efforts That Congress Excluded From The Law's Requirements. This unintended expansion of FISA's scope meant the government, in a significant number of cases, needed to obtain a court order to collect foreign intelligence information against a target located overseas. This created an unnecessary obstacle to our Intelligence Community's ability to gain real-time information about the intent of our enemies overseas and diverted scarce resources that would be better spent safeguarding the civil liberties of people in the United States, not foreign terrorists who wish to do us harm.

The Government Should Not Have To Obtain A Court Order To Conduct Surveillance On Foreign Intelligence Targets Located In Foreign Countries. This was not Congress' intent when it enacted FISA. As the Director of National Intelligence stated, continuing to operate under this outdated law meant our intelligence professionals were "missing a significant amount of foreign intelligence that we should be collecting to protect our country."

The Protect America Act Modernizes FISA In Four Important Ways

1. The Act Permits Our Intelligence Professionals To More Effectively Collect Foreign Intelligence Information On Targets In Foreign Lands Without First Receiving Court Approval. The Act clarifies that the definition of electronic surveillance in FISA shall not be construed to encompass surveillance directed at a person reasonably believed to be located outside the U.S. This clarification restores FISA to its original intent and means intelligence professionals will not have to go to court in order to collect foreign intelligence on an overseas target who may be planning to attack the U.S.

2. The Act Provides A Role For The FISA Court In Reviewing The Procedures The Intelligence Community Uses To Ensure That Surveillance Efforts Target Persons Located Overseas. The Attorney General is required to submit to the FISA court the procedures by which intelligence professionals will determine that the authorized acquisitions of foreign intelligence do not constitute electronic surveillance that is, the procedures by which the government determines that the acquisitions are directed at persons reasonably believed to be outside the United States.

3. The Act Provides For The FISA Court To Direct Third Parties To Assist The Intelligence Community In Its Collection Efforts. The Act permits the Director of National Intelligence and the Attorney General to direct third parties to provide the information, facilities, and assistance necessary to conduct surveillance of foreign intelligence targets located overseas.

4. The Act Protects Third Parties From Private Lawsuits Arising From Assistance They Provide The Government. No cause of action may be brought in any court against any person for complying with a directive to provide the Government with all information, facilities, or assistance necessary to accomplish the acquisition of foreign intelligence information.

Så, igjen dette reflekterer den nye tidsalder vi er inne i, spesielt mht informasjonsteknologi. Å ikke gi de som kjemper mot disse svina alle de midler til rådighet som de kan ha, uten å "tråkke" uskyldige Amerikanske borgere på foten er jeg for. Samtidig, om vi skal være så ømfintlig og såre for at feilskjær kan skje, hvor uskyldige kan bli etterforsket, så har man hjemler under Amerikansk lov til å avdekke dette, og er en pris på linje med "blue on blue" som er en del av den totale kostnaden for et land i krig.

Fint å se at de eneste kontrollfunksjonene i faktaboksen går på å sikre at rutinene sikrer at målet for etteretningen er utenfor USA. ingenting i forhold til om det er et legitimt mål. Sier ikke at cia og nsa ikke skal ha muligheten til å innhente den etteretning den trenger, men å frita de fra å måtte rettferdiggjøre sine aktiviteter er jeg ikke like tilhenger av. Det at de spesifikt kun vil tillate denne typen aktiviteter utenfor amerikansk jord er jo i seg selv et tegn på at den ikke er akseptabel for amerikanere. Hvorfor er den da akseptabel for andre? Hvis CIA kan stoles på til å kun gå etter legitime mål så burde de jo stole på at de også kunne gjøre dette i USA også siden det er grupperinger internt som må passes på. Å sammenligne dette med blue on blue, som er tragiske og ofte traumatiske hendelser for de involverte synes jeg ikke passer seg. Og at det skjer betyr ikke at det er akseptabelt og skal unngås for enhver pris. Hva hvis din email, mobil og post hadde blitt sjekket. Hadde du vært like komfortabel med dette da? Loven gir jo CIA fritt spillerom i Norge f.eks.

Så hvem skulle så avgjøre om målet er legitimt eller ei? Klart det må bli de i USA som styrer med slikt, samt de utenlandske E-tjenester som gjør det samme.

Under FISA, så vil de måtte rettferdigjøre dette ovenfor de instanser som krever det, men de trenger ingen "dommerfullmakt" til å la prosessen starte ovenfor en utenlandsk "tredje part."

Amerikanske borgere er beskyttet i USA av FISA og Amerikansk lov. Tror man at Kina eller Russland spør Norske myndigheter om tilatelse til industrispionasje? Klart det vil være de innen Al Qaida og andre som finner dette 100% uakseptabelt.

Det er det Føderale organet FBI som står ansvarlig for slikt innen USAs grenser, dette gjør de iht FISA og Amerikansk Lov.


Forstår jeg deg rett, at man for enhver pris skal unngå å innhente etteretning ifra kjente terrorister, deres sympatisører eller andre terror grupper?

Jeg ville ikke vært komfortabel om jeg som terrorsympatisør eller terrorist hadde fådt min mobil, epost eller annen komunikasjon komprimert. Igjen, om dette skulle skje med meg her i USA, så ville dette først ha fådt "grønt lys" ifra en eller flere FISA dommere, som mente at det var en stor bevisbyrde, som kunne føre til en dommfellelse mot min person, en viss forskjell via det å bli tiltalt uten lov og dom.

Loven gir "fritt" spillerom i Norge, dette i samarbeid med organ som styrer med slikt i Norge. Sist jeg sjekket så var USA og Norge alierte i krigen mot terror.

Nei du misforstår meg egentlig totalt. Jeg mener de for all del skal følge så tett som bare mulig de sentrale elementene i kjente terrorgrupper. Jeg mener bare at det er i det minste verdt en tanke å se på slike ganske dyptgripende lover med en smule kritisk filter. Det er ikke osamas personlige frihet jeg er bekymret for, men heller folk som med godviljen kanskje glipper innenfor gråsonen uten å ha noen link til terror. Synes du viser liten vilje til å se at det finnes to sider av denne.

Jeg "hører" hvor du kommer fra, og skjønner problemstillingen. Men slik jeg har lest denne loven, så ser den ut til å dekke det meste av hva slike "feilskjær" anngår. Ofte om ikke alltid så vil en person, om ikke noe substantivt finnes ikke engang vite at hans komunikasjon har blitt "sett på."

Er det det samme som å si at kjedelige overgrep/episoder ikke vil finne sted? Så klart ikke, de vil nok skje ifra tid til annen. Men ei så lenge vi har en fiende, som har sine baser blandt sivile, som jobber som sivile, og som bruker dette dekket av "uskyldighet" for å fremme sin misjon av drap og ødeleggelse, så blir det neste umulig under noen som helst slags lover å bekjempe disse om man "blir tvunget til å trå varsomt" mht til å prøve å avdekke planer eller nøste opp terrornettverk.

Siden nominasjonsprosessen nå er i gang tar vi en bump on topic på denne !

Obama ser ut til å vinne Iowa - personlig tror jeg Clinton vinner demokratene sin nominasjon men dette diskuteres i en annen tråd. Hva vil de forskjellige kandidatene faktisk gjøre - og hva sier de de skal gjøre ?