Endelig!

Lurer på hvordan de har tenkt å gjøre det i forhold til videre utdannelse i Forsvaret. Må man tjenestegjøre i 4 år for å søke krigsskolen? Eller trenger man ikke lenger å være fenrik for å være søknadsberettiget? Eller kanskje har man tenkt å innføre et underoffiserskorps igjen? Men det høres ikke ut som noe aktivt virkemiddel for å holde på folk.

Jeg ville tro at tiden for igjen å innføre ett underoffiserskorps er moden, og vell så det. At dette ikke engang ser ut til å være nevnt virker rart, men slettes ikke overaskende. (Mulig andre med en nærmere tilknytning til Forsvaret vet mere?) Min mening, og den erfaringen jeg har herifra USA, er at et stærkt, solid underofferskorps er selve "ryggraden" i Forsvaret, og uten disse bunnsolide yrkesmilitære, som er et direkte bindeledd (samt karriære stige for de som ikke liker "kontorarbeid.") i mellom menige og offiserer, så ville ikke vårt forsvar være det, det er i dag.

Erfaring og lederskap. Army Command Sergeant Major Mark L. Farley

Skal dette iverksettes allerede fra neste år, eller er det sannsynlig at det vil ta flere år?

Dette er helt latterlig. I USA og andre land med et mer profesjonalisert underoffiser-korps, skiller man på de som er kapable til å ta akademisk utdannelse (og som derfor blir offiserer), og de som ikke har evnene til dette.

Med norsk skole, der de aller fleste idag har studiekompetanse uansett hvilken linje man har tatt, kommer dette til å bli helt feil.

Forsvaret kommer til å stjele de mest verdifulle 5-6 år av et liv, når man skal skape seg et grunnlag for en karriere, og slippe folk ut på gata uten annet enn en lavere ledelses-utdannelse. Og som jeg kjenner de fleste befals-utdannede idag, er overvekten ekstremt oppegående mennesker som söker seg karriere.

Her kommer sikkert krav om å få sluttkompensasjon (200-300 000 kroner for fremtidig skolegang) fra de som kommer inn under ordningen. Sluttkompensasjon ingen ville krevd om man fikk en Krigsskole eller lignende.

Istedenfor å gi disse pengene, kan Forsvaret utnytte tiden til å bygge de beste fremtidige offiserer.
Idag begynner man med 1000 sersjanter og ender opp med 5 oberster. Nettopp fordi man har en rotasjon, og et opprykk etterhvert som ferdigheter og utdannelse gjör det mulig.

Om 800 av disse sersjantene istedenfor begynner å kjempe om andre yrker, blir det til slutt dårlige oberster (og senere generaler). For de 200 som fortsetter trenger ikke å väre norges beste underoffiserer. Det kan väre at de som går videre er de 200 dårligste....

Her har de höye herrer glemt punkt 1 i 5-punktsordren (Situasjonsbeskrivelse)! (Kanskje et bevis på at man har for få underoffiserer som startet sin karriere oppover i systemet, og allerede nå sitter med dårlig materiale på höyt nivå???)

1. Dette vil ikke påvirke søknadsberettigheten til KS. Kravet er ikke at man er fenrik, men sersjant. Dvs at man kan søke selv om man har gått UB (1/2 år som sjt).

2. Dette er en kjempefordel i fohold til kompetansestyring og karriereplaner. Dette finnes ikke idag. Det fordrer selvfølgelig motivert personell, men med denne løsningen kan man faktisk planlegge karriereforløpet og de tilhørende kurs som trengs for å bekle de stillinger det er tenkt man skal tre inn i.

Dette vil også skape muligheter for å rekruttere de rette menneskene til KS

Tenk gammel ordning med tjenestegjørende befal. Den ordningen tilsa at man jobbet/var tilsatt ved avdelingen. Nå er man tilsatt i en bestemt stilling. Dette skaper utfordringer for helheten i avdelingen.


3. Dette vil fordre en reel økning i lønn for de på lavest nivå. Det er ikke motiverende å være sersjant på 4 året, og ha lønnstrinn 24-25. Spesielt ikke når en fersk grenader i TMBN ligger på høyere lønnstrinn enn dette.

4. Som SWAT påpeker blir dette noe alá underoffiserskorpset, bortsett fra at det ikke heter det. Her vil man få lagførere som har vært det over lengre tid, som etterhvert går over på NK Tropp - Fottroppfører nivå. En naturlig progresjon. Disse runner troppene etter de rammene troppssjef gir.

5. Ingenting i FS07 er godkjent på noe som helst nivå, og ingenting blir iverksatt før sommeren 2008.

6. Må huske på at vi skal ha kompetent folk på alle nivå. Men problemet er jo at det er for stor gjennomtrekk av befal på lavere nivå, kontra høyere nivå.

Ser absolutt poengene, Arctic1. Selv er det en del år siden jeg var fast inne (i reserven nå), og har ikke total oversikt over hvordan systemet med utdanning av befal ute på avdeling egentlig fungerer.

Tror allikevel at det viktigste her - som du påpeker - at har man en skikkelig kompetanse- og erfaringsplan for disse, vil nok resultatet bli meget bra.

Det viktigste her er at dette oppleves som en karriere, og ikke "på stedet hvil". Har man gode fremtidsutsikter i forsvaret, og i tillegg kurs/utdanning med sivil relevans innenfor disse 4 årene blir dette bra.

Hovedsaken er at det oppleves som en karriere, og at det er et rett steg på veien også sivilt.

Men hva er planen for å holde dem som sersjanter lengre enn nå? Ganske mange av de som blir sersjanter har bare planlagt å ta ett år + eventuelt en tur til utlandet. Disse må man kapre om man skal få erfarne sersjanter.

Altså......det som menes er at de ikke vil få opprykk til Fenrik før etter 4 år som Sjt, ikke at de MÅ være inne i 4 år som Sjt før de kan slutte. Håper det er klart....hehe.....

Planen er å holde kompetansen på lavt nivå.

Det er jo i bunn og grunn de vi IKKE vil ha. Vi vil jo ha folk som kan tenke seg Forsvaret som yrke.

Man er nødt til å tenke litt større enn seg selv når man jobber i Forsvaret. Helheten er viktigere enn delene.

Det intressante opp i denne eventuelle lanseringen av en ny struktur og varighet av forskjellige grader i Befalskorpset er ,hvor lang tid ligger det bak ett slikt forslag ?
Hva har en i bakhold av gullerøtter til personell som eventuellt skal starte å klatre på gradsstigen?
Skal dette gjelde for alle bransjer avdlinger i våre Væpnede styrker?
Eller er dette noe som kommer til å gjelde i Hærstyrken?
Skal ett underoffiserkorps av slik som det engang var på nytt opprettes ?
Er det ment å da ha en nyansert krav til hvilken Allmenn utdannelse person har når dem søker seg til befalsutdanning i hæren?-Tror neppe en meget skolesterk kandidat med topp karakterer på allmenfag og som egner seg til befalsutdannelse er så lysten på å gå 4 år som serjant.da velger vedkommende kansje heller oprativ linje på sjøkrigskolen og kan på den tida bli Nk -offiser på feks Ubåt istenfor å gå 4 år på skjold med 3 vinkler og være ikke engang troppsjef .
hvordan blir det med stillingsvernet for denne gruppe i fremtiden ?
Hvis Forsvaret skal klare Å beholde dyktige folk må dem ha noe å tilby, sikkerhet i form av stillingsvern bør innføres også for personell ansatt etter 1 januar 2005.Ved siste opptaket til KS var det like mange søkere som det var plasser og da er det ikke mye å velge ut ifra.

Man kan ikke alltid velge hvem man vil ha. Om man bare luker vekk alle som bare er interessert i å ta ett år som sersjant så tror jeg ikke man har nok til å bygge opp befal med erfaring. Man må finne ut om det finnes billige måter å få holde på disse lengre enn det ene året de egentlig hadde tenkt seg. Man bør finne ut hva som skal til for å holde disse i forsvaret om det ikke finnes en undersøkelse over dette bør man lage en. Det kan ikke koste all verden. kanskje kreves det en bonusøkning ved å være i tjeneste i x år, kanskje en mer spennende/givende tjeneste, kurs eller kanskje noe mer sosialt. Både i det militære og det private har man klart å holde folk lengre i stillinger enn planlagt ved å ha et godt miljø som egentlig ikke koster noen ting.

Kanskje er det ikke mulig å holde dem lenger enn ett år, men det vet man ikke før man har undersøkt.

(Med erfaring fra gammel ordning - UB og BS for så å komme ut på avdeling).

Hadde selv inntrykk av at mange jeg ble utdannet sammen med ikke hadde planer for engasjement og videre til KS og så karriere når de sökte seg til BS/UB. Overvekten av de jeg ble utdannet med så ingen hensikt i å "kaste bort ett år" i grönne klär uten å utnytte alle muligheter for å bygge kompetanse for senere. Og i tillegg få et interessant år på kjöpet.

Så etter et halvt eller ett år på avdeling var det blitt mange som hadde fått sansen for å jobbe med kroppen og väre ute i felt. Og ved utdanningsårets slutt, var det mange som etterhvert så hvilke muligheter som lå gjennom forsvaret. Utdanning med sivilt ansett kompetanse, samtidig som man hadde det göy.

Tror KS modellen, der man hele tiden har en exit-mulighet ut i det sivile liv med formal-kompetanse gjör at flere kjenner seg trygg for å satse noen år i forsvaret.

For meg er dette soleklart, etter lang sivil karriere.

Skal Forsvaret få de beste lederne, må de ta et veivalg;
1) Enten at forsvarets standard-vei mot opprykk og senere strategiske sjefsstillinger blir gjennom å sluse fremtidige generaler gjennom markedets beste utviklingsmuligheter -både formellt og praktisk. Da må man tilby grunnleggende lederskapsutdanning og trening, parallelt med at man tar grader i sivile fag.
2) At forsvaret i större grad rekrutterer til höyeste nivå fra sivile skolers masterprogrammer. (Trainee stilling i forsvaret, etter f.eks. fordypning i strategi-faget.)

Tror at man gjör seg en björnetjeneste om de 4 sersjantårene utelukkende fokuserer på militäre fag. Om 5 år kommer nye sökere til å titte seg rundt, og istedenfor de klassiske "glemte kapteinene" man en gang fant på skytebaneadministrasjonene i Nord, flyr det rundt hundrevis av glemte sersjanter som forsvaret har sendt ut i kulden. For de leder-emnene man önsker for fremtiden, kommer en titt på disse til å virke demotiverende, og helt klart at forsvaret ikke er veien å bruke 4 år.

Godt innlegg av siste taler.

Jeg er sersjant, er inne i mitt 4. år i forsvaret og står for tiden selv overfor følgende karrierevalg:
1. Skrive under på avdelingsbefals kontrakt 3-5år.
2. Starte på krigsskolen 3 års utdanning deretter plikttjeneste.
3. Gå ut i det sivile ta fortsete på mitt sivilingeniørstudie (som jeg la til siden til fordel for befalsutdanning og intops). For deretter å gå inn i et arbeidsmarket som skriker etter slik kompetanse.

Avdelingen har sakt at den ikke ønsker å ha folk på engasjementskontrakter.

Jeg liker jobben min som sersjant i infanteriet og skulle gjerne skrevet under en avdelingsbefalskontrakt men følgende veier tungt i mot når jeg vurderer dette opp i mot andre alternativer:

1. Jeg risikerer å gå med sersjantlønn i 5 år (ja det sies at dette ikke er trolig, jeg kan søke på stilling som nk.tropp, nye lønnsordninger kommer osv. men ingen ting av dette er håndfast og dette er en bindende kontrakt). = manglende økonomisk sikkerhet.

2. Jeg risikerer å gå som sersjant i 5 år uten opprykk. Dette handler om status og om å bli verdsatt for sin kompetanse. Sersjants grad blir ofte automatisk forbundet med ”fersking fra befalsskolen”. I forsvaret kommer vår stilling i hierarkiet veldig klart til syne gjennom de distinksjonene vi bærer på uniformen til en hver tid, og det fremgår ikke av mine tre vinkler hvorvidt jeg nettopp er ferdig med befalsskolen eller om jeg har 6 års erfaring i forsvaret. Jeg ble nylig i forbindelse med et intervju for en stilling jeg søkte fortalt at det at jeg bare var sersjant kunne bli et problem fordi en kaptein for ville kunne ha problemer med å ta i mot råd fra en sersjant til forskjel i fra en fenrik eller løytnant. Det kan vel hende at det er en grunn til at land som USA og UK har flere gradstrinn blant underbefalet…..og i Norge med vår flate sosiale struktur og fokus på likhet er det ennå mer unaturlig for de fleste å ta i mot ordrer fra personer med mindre erfaring og kompetanse.

3. I de 3-5 årene kontrakten varer er jeg bundet til avdelingen og jeg har i realiteten ikke noen frihet til å søke meg over til andre avdelinger i forsvaret dersom jeg skulle ønske dette. (Dette er vannvittig lite motiverende og er en av hovedgrunnene til at jeg er skeptisk til avdelingsbefalskontraktene). Begrunnelsen for dette er at man ønsker å bevare kompetansen i den enkelte avdeling (hvorfor skal avdelingen påkoste kurs med mer hvis folk forsvinner til andre avdelinger etter kort tid?). Til gjengjeld blir jeg lovet trygghet (vanskelig å tro på med de stadige forandringer som skjer i hæren, våkner nok opp en dag og oppdager at avdelingen er satt opp med muldyr i stede for CV90) og kontinuitet (selvfølgelig blir det kontinuitet i min arbeidssituasjon dersom jeg ikke kan søke meg til en annen avdeling og ikke er garantert at jeg får andre stillinger eller opprykk). I tillegg er planen at avdelingen skal heve min kompetanse gjennom kursing og at jeg skal bli en ”spesialist” innen mitt fagfelt. Mine opplevelser rundt kursing og kompetansehevning får meg til å tro at dette kan bli ganske tilfeldig og som oftest styrt av avdelingens behov (vi mangler folk til å utdanne rekruttene og kan ikke sende deg på dette kurset….) og ikke etter en fast plan om langsiktig kompetanseheving.

Jeg etterlyser spesifikke krav til avdelingen i disse kontraktene rundt kompetanseheving og planlegging av karriere.

Alt i alt virker dette som en ganske råtten deal særlig med tanke på det arbeidsmarkedet som rår i Norge i dag, og jeg tror forsvaret kommer til å få store problemer med å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, i konkurranse med private bedrifter og en stadig økende offentlig sektor, i årene som kommer.

Selv kommer jeg nok til å gå på limpinnen og jeg ser meg selv i ånden i det jeg som gråhåret sersjant tar i mot ordrer fra en 22 år gammel løytnant med BI sleik og solidox-glis som nettopp har ankommet avdelingen etter videregående og 4års KS….:`(

Kansje på tide å gjenninnføre gradene ;Overerserjant og Stabssersjant og samtidig innføre nye lønnstrinn for disse gradene ,når en først er på vei til å etabelere ett nytt underoffiserkorps .Da blir det kansje også lettere å handle på det lokale samvirkelaget i uniform etter tjenesten for dagen ,for dem som føler på slikt.

Sikkert mange som har opplevd, eller vil oppleve det samme. For de som har vært ute noen turer. Hvem husker ikke episoder hvor man har måtte ta imot "idiot ordre ifra en nyutklekket" Sersjant eller Fenrik? For ikke å snakke om de gangene man har påtruffet Veterinærer med Majorsgrad som har blitt slengt etter dem etter et "kurs," eller helsepersonell, med det samme, som faktisk i stridsområder (i mine tilfeller, Somalia og Croatia, våren 92) som har slengt rundt seg med taktiske ordre, ikke fordi de viste en pip om militær taktikk eller doktrine, men kun fordi de hadde "en grad," og dette får alltids noen (ikke alle) i ofte ugunstige øyeblikk til "å ta helt av."

Og dette er da helt riktig !!!

En 22 år gammel løytnant med 4 år KS forventes å kunne mye mer om strategi og ordreprosess enn det som forventes av en 40 år gammel (stabs)sersjant. Den 40 år gamle sersjanten skal imidlertid kunne mye mer enn løynanten om å bevare stridsevne, gjennomføring på lagsnivå og skal være løytnantens rådgiver. En god ledergruppe bestående av en velutdannet løytnant med en bra KS og en erfaren sersjant som kan rådgi er et fantastisk team !

Respekt går begge veier. Erfarne befal på lags- og troppsnivå burde vi ha mye av, men respekt for at det finnes krigsteori og metoder en ikke lærer på lags og troppsnivå må også være tilstede.

Hvis KS gjør jobben sin utdanner den ledere som kan sitt fag og er trygge på det - og som respekterer fagfolk innenfor den enkelte disiplin. Hvis sersjanten har bakkekontakt vet han at det finnes komplementære ferdigheter og kunnskaper han ikke har. Og at alder ikke er en faktor i en slik vurdering.

Noe av problematikken ligger i sosiale faktorer. Det er, no matter what, et faktum at alder og tildels erfaring spiller inn her, enten man vil eller ikke. Greia er at det vil, for den 40 år gamle sersjanten med 20 års erfaring i Forsvaret, være utrolig vanskelig å avfinne seg i å være underordnet en helt fersk 22 år gammel løytnant. Selv om det formelt er helt riktig i forhold til utdannelse er det noe som strider mot de fleste menneskers natur, og da går fort piggene ut. Man kan godt si at det da er feil hos personen, men dette vil man finne igjen hos veldig mange. Man skal ikke undervurdere unge og nyutdannede, men teori og praksis er som kjent ikke noe som alltid går hånd i hånd..

Jeg har også snakket med folk i siste halvdel av 20-årene som etter førstegangstjeneste, evt. intops, evt. HV-Innsats og innimellom noen år sivil skolegang godt kunne tenke seg videre i Forsvaret. Disse trenger da en grunnleggende befalsutdanning for å komme noe videre, men de får seg ikke til å søke fordi de vet godt med seg selv at de ikke vil klare å få kjeft for skopussen, sengestrekken eller andre enkle ting fra en nyutdannet 19-årig sersjant. Dette blir akkurat det samme, og jeg har relativt god faglig støtte for å si at dette er en del av den måten mennesker fungerer på i samfunnet, enten man vil eller ei. Det handler mye om naturlig autoritet, og det er veldig ofte noe som kommer med alder.

Enig med siste taler.

Sluttsatsen tror jeg handler om at man kanskje innförer 2 rekrutteringsnivåer;

1) UB/BS etter dagens struktur. Denne sikrer at vi har fit-for-fight 19-20 åringer i sin livs beste kondisjon som er klare for å "ligge i mökka", og väre fremst blant sine likemenn i lag og tropp.

2) På kompani-nivå og oppover må man i större grad skille på operativt lederskap (stridsteknikk, operativt), og andre ledelses-funksjoner. Jeg tror at för man er på taktisk/strategisk nivå er det enormt viktig med grunnleggende ferdigheter på föring på tropp/kompani-nivå. Det å ha en ryggmarksfölelse på hva mindre avdelingers kapasiteter og begrensninger ligger i er A & O innenfor dette.

På höyere nivå, tror jeg annen strategisk utdannelse kan tildels veie opp, sammensatt med elementer fra det som het stabsskolen. Dette kan sikre rekruttering av de med modenhet de har ervervet andre plasser enn i forsvaret.

Håper noen med KS eventuelt stabsskole bakgrunn kan komme med noen kommentarer her, og belyse de ulike problemstillingene.