Det finnes noen lyspunkter.

Hvis de klarer å få luftherredømme.. Er greit å få det med en teknologisk underlegen fiende, eller en fiende med begrensede resurser. Men skal man krige mot de med kompetanse og teknologi på "vårt" eget nivå, så tror jeg " significant global and military leverage" er rimelig mindre significant enn i "krigen" mot terror..

Reduksjonen i ubåtvåpenet de siste 20 årene har jo gått ut over de svakeste enhetene, så selv om det tallmessig (15 til 9) ikke er pent har man beholdt en stor del av slagkraften, forutsett at båtene virker, noe som ikke kan sies å være regelen for Trafalgar-klasse. Astute-klasse er på vei og vil forhåpentligvis ikke ha samme Hong Kong-kvalitet som sine forgjengere.

Man har de siste årene hugget en mengde overflatebåter konstruert for ASW, inkludert noen ganske nye båter, fordi den store ubåtoperatøren gikk konkurs og behovet for ASW-kapasitet dermed ble dramatisk redusert. Imponerende at man klarer å hugge på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 00 og så ombestemme seg på under et tiår.

En Falklands Reloaded kunne vært interessant, nå som RAF står uten seriøse bombefly og marinens logistikkapasitet er betydelig redusert.

Viser til videoen jeg har lagt ut i humortråden, hvor det poengteres at den britiske marine, med dagens bevilgninger kun har råd til å enten drive hangarskipene eller skvadronene som skal være ombord. Ikke begge. Men denne "uheldige" lekasjen må nok sees som et ledd i det politiske spill enhver slik langsiktig planlegging er.

Det er vel ikke så mye lekasje.
De har færre båter med samme eller mindre kapasitet som for 10-15 år siden. Er ikke så komplisert utregning det.

Det dette viser er jo til en viss grad hvor avhengig de Europeiske landene har gjort seg av USA.

Den var kostelig. "The Harrier is a very good piece of kit indeed, provided you don't use them against an enemy who has it's own air force."

Man kan jo spørre argentinerne om det. Sånn ellers er jeg ikke sikker på hvor aktuell f.eks. Sea Harrier er for offensiv kontraluft nå til dags. Man vil gjerne matche bl.a. flytype og våpen opp mot oppdrag og trusler, men hvor lett eller vanskelig det er vil jo avhenge av egne og allierte midler. Sånt sett forstår jeg at RN vil kunne få en utfordring i selvstendig strid mot en motstander med gode kapasiteter til sjøs og i lufta. Samtidig er det kanskje urealistisk å tro at britene vil engasjere seg i en slik konflikt helt alene?

Hentet fra Royal Navys nettsider:
"In 2001 the decision was taken to decommission the FA2 Sea Harrier and direct the funding into upgrading the Harrier GR7. In its role as part of JFH, the GR7 force remains ready to deploy anywhere in the world in both sea and land based operations."

Hentet fra nettsidene til Royal Air Force:
Now, as part of the Joint Force Harrier, these extremely versatile aircraft are ready to deploy anywhere in the world, either on board Royal Navy aircraft carriers or to shore bases.

Slik jeg leser de respektive nettsider så har man endret konsept fra å ha dedikerte fly til hhvis sjø og land til å bruke akkurat samme fly, og at skavdronene i tillegg er flyttbare i henhold til behov.

Hovedforskjellen var at Sea Harrier FA2 var utstyrt med den meget avanserte Blue Vixen radaren (radaren i Eurofighter Typhoon er en videreutvikling av denne) og hadde AMRAAM som luft-til-luft hovedvåpen, mens Harrier II GR7 ikke har luft-til-luft radar i det hele tatt og kan kun bruke Sidewinder som selvforsvar, basert på øyekontakt med motstanderen. Sea Harrier var først og fremst laget for luftforsvar av hangarskipsgrupper, Harrier II er et reinspikka nærstøttefly for å gi nærstøtte til landstyrker. Men Sea Harrierne var temmelig utslitte og de kan ta mye mindre nyttelast enn GR7. Britenes plan er så vidt jeg kan se å bruke JSF i den rollen i fremtiden, men de mangler altså i dag et godt forsvar av sine hangarskipsgrupper mot lufttrusselen. Britene holder på å innfase (første, HMS Daring, er nå snart operativ) den nye Type 45 klassen av luftvern-jagere. Disse utstyres med et meget avansert britisk-fransk-italiensk skip-til-luft missilsystem, PAAMS, og vil gi skipsbasert luftvern for hangarskipsgrupper, men selvfølgelig uten å kunne rekke like langt ut som fly. I dag er det de 8 Type 42 jagerne med Sea Dart missiler som har den oppgave Type 45 skal overta.

Interessant innlegg, hvlt!

Flåteforsvar til sides, det blir mao. vanskelig for en britisk hangarskipsgruppe å sette sammen en fullstendig pakke for et sceneario som involverer en motpart med gode nok kapasiteter. Hvis det stemmer det du sier om GR.7 (gidder ikke søke på nett nå) så blir det stusselig ift. nesten all kontraluft. Man har kapasitet til bl.a. nærstøtte, interdiction og taktisk støtte for maritime operasjoner, men i et sceneario som involverer en vesentlig lufttrussel (i verste fall jagerfly med aktivt radarstyrte missiler) blir det ekstra farlig å skulle møte den med Sidewinders og kanon. Og siden offensive luftoperasjoner ofte involverer bruk av pakker som trenger sveip og eskorte (dersom truslene tilsier det), er det jo klart RN ikke kan mønstre dette selv. Sannsynligheten for at man vil bruke slike grupper utenfor en større NATO-paraply er kanskje ikke så stor, spesielt dersom lufttrusselen er stor nok.

Kjempeviktig poeng! Med de nye luftvern-jagerne vil britene muligens få et nogenlunde adekvat luftforsvar for hangarskipsgrppen til sjøs, men de har ikke noen mulighet til å oppnå luftherredømme over et operasjonsområde på land der de skal drive nærstøtte for landstyrker eller bombe av andre årsaker. Enten må de vente til JSF er levert, eller de må operere sammen med amerikanske hangarskip som kan stille med F/A-18 (altså i en ren marine-operasjon der man ikke kan få støtte fra landbaserte fly). Dvs. at britene ikke vil kunne gjennomføre en større amfibieoperajon/invasjon i et område der fienden har en vesentlig lufttrussel, f.eks. hva som ville være tilfellet hvis de skulle forsøke å ta tilbake et okkupert Nord-Norge....

Enig. Bekjempelse av bakkebasert luftvern av betydning (det meste utenom MANPADS og noen AAA-systemer) vil også være et moment. Man kan riktignok utføre DEAD (Destruction of Enemy Air Defences), dvs. direkte bekjempelse med f.eks. bomber og ikke ARMs, men det kan kreve at man må komme seg mye nærmere på målet og muligens innenfor avstander man helst ikke skulle ha vært så lenge trusselen er aktiv (systemet operativt/uskadet, sending på og ingen virkning fra SEAD- eller EK-plattformer).

DEAD fra høyder over målets/trusselens vertikale rekkevidde (ceiling) kan kanskje fungere med styrte bomber, men det vil ikke være nok mot systemer med tilstrekkelig stor ceiling.

Som du sier, per i dag vil RN være avhengig av å inngå i en styrkesammensetning som kan "fylle hullene" dersom trusselen krever det.

Man kan få til mye hvis man må.
Har fi flyplasser og Luftvernsystemer som er en trussel før en operasjon er det mulig for RN å bruke Ubåtene sine med Tomahawk for å ta ut infrastruktur.
De nye fregattene kontrollerer luftrommet.
Dette er ikke like bra som Luftstøtte av den gode gammle typen.
Men om Falklands MK2 eller lignende skulle inntreffe, er det en løsning.

Det er begrenset hva man kan oppnå med kryssermissiler mot f.eks. mobilt luftvern, og spesielt små og mobile systemer som kan være vanskelige å finne, som kan forflytte seg i ulendt terreng osv. Det vil også avhenge av bl.a. hindringer (terreng) og luftvernets evne til å oppdage og bekjempe kryssermissiler. Slike våpen kan kanskje være effektive mot stasjonære mål som store varslingsradarer og dermed ha en viss virkning på fiendens evne til tidlig varsling og luftromskontroll. Men, hvis fienden opererer med ørten vognplattformer (SA-8, -9, -13, -15, -19) i tillegg til større systemer, er jeg redd det blir vanskelig å oppnå mye med kryssermissiler. For å minimere risikoen blir man dermed tvunget til å fly i større høyder, noe som gjør det vanskeligere å utøve bl.a. nærstøtte.

Jeg vet ikke hvordan det blir med kryssermissiler mot flystasjoner, men jeg tror det kan bli en dyr løsning som krever mange våpen per flystasjon. For å ta ut rullebaner og andre flyoperative flater gjelder det å lage mange krater i et passende mønster slik at reparasjoner vil kreve mye tid.

Når det gjelder Falklandsøyene har jeg ikke noe særlig å si. Hadde jeg hatt ansvar i en slik operasjon hadde jeg uansett satt stor pris på luftmakt med gode kapasiteter for både kontraluft, SEAD og mye annet. Man kan delvis forberede slagmarken med kryssermissiler og bruke skipsbasert luftvern til forsvar av flåten og andre objekter innenfor en viss avstand, men jeg mener at det er best å ha beskyttelse der hvor flyene og truslene er, spesielt mtp. målområder på land.

Men jeg er helt enig i at man kan oppnå mye hvis man må. Det gjelder å se mulighetene, men det er bare det at jeg ikke har så enormt stor tillit til kryssermissiler fremfor fly.

Det finnes jo bomblets som krysserraketter kan levere og som vel vil sette en stripe ut av spill en stund? Gjerne kombinert med noen fine kratere fra vanlige ladninger.

Godt mulig. Kommer også an på fiendens luftforsvar, målets beliggenhet, antall missiler man har til disp. osv.