Ser meget lovende ut, godt at matrosene ikke kommer til å se ut som amerikanske admiraler i fremtiden. Dette har tatt mye tid da, mener å ha hørt rykter om endringer allerede i 2005...
Selv om jeg heller vil ha gullstripa på skulderen når jeg blir kvartermester til sommeren enn de tre vinkelene, så er det greit nok.
Det jeg virkelig synes er tåpelig er at det nå blir en merkelig forskjell mellom det å være koroporal og visekonstabel, to grader som i praksis er den samme, blir etter en endring som dette seende ut som om korporaler er av høyere rang enn visekonstabler. Dette virker for meg ulogisk.
Denne blodkvart distinksjonen burde jo vært den distinksjonen som visekonstablene får.
Synes forresten Konstabel er et litt merkelig navn, men dette er kanskje internasjonalt?
Til slutt, er det noen som vet når dette blir satt ut i livet? Og vil befalskoleelev distinksjonene også endre seg? Hørte noe om dette...
Skal ikke se bort fra at korporalen får en hake mindre på skulderen etter hvert...
Konstabel var graden til vervede fra Sjømilitære Korps, som er forløperen til BSS. Fram til en gang på syttitallet var dette "menige" mannskaper på 6-årskontrakt, som kunne fortsette som kvartermester etter kontraktens utløp. I dag tror jeg konstabel er brukt som tittel på leder for vaktlaget på fregatt.
Etter mitt syn er dette et steg på veien til å plassere matroser og forhåpentligvis grenaderer riktig i gradssystemet, vinkler for andre og tredjeårs matroser vil tydeliggjøre deres kompetanse ovenfor allierte og andre som ikke er kjent med vårt særnorske gradssystem.
Konstabel var graden til vervede fra Sjømilitære Korps, som er forløperen til BSS. Fram til en gang på syttitallet var dette "menige" mannskaper på 6-årskontrakt, som kunne fortsette som kvartermester etter kontraktens utløp.
Mulig jeg er på tynn is, men var ikke sjømilitære korps en form for "teknisk befalskole", hvor de utdannet spesialiter (radar, motor osv..).
Har en i familien som gikk der og etter 7 år på ubåt mønstret han av med løyntants grad med sonar/elektronik som fagfelt.
"saaatan din lille heltjævel, du berga dæ faen mæ den hær gangen å!"
For noe tull å bruke penger på spør du meg! - Vi gjør dette for å tilpasse oss NATO-landene vi samarbeider med, forklarer orlogskaptein Ove Opperud, som sitter i Sjøforsvarets unifromsutvalg. Det er altås bare gradene menig til kvartermester som skal endres. Det er vel ikke akkurat det som deltar mest i de fora det foregår samvirke i.
Mulig jeg er på tynn is, men var ikke sjømilitære korps en form for "teknisk befalskole", hvor de utdannet spesialiter (radar, motor osv..).
Har en i familien som gikk der og etter 7 år på ubåt mønstret han av med løyntants grad med sonar/elektronik som fagfelt.
Ja, stemmer det. Utdanningen var lang, og hadde stor grad av praksis på fartøy som konstabel. De gamle distinksjonene ligger her http://tor-willy.net/105.107.109.htm. Sjømilitære korps eksisterte også en stund etter befalsordningen som avskaffet underoffiserene i sjøforsvaret (ca 1974). Mulig man gikk rett ut som kvartermester i denne perioden, det vet jeg ikke.
Personell med lavere grad har da i stor grad kontakt med allierte? Husker fremdeles den noe forvirrede amerikanske offiseren på Haakonsvern som aldri hadde sett flere admiraler på en marinebase (matroser). Dette er da en enkel sak å ordne ved neste endring av uniformsreglementet?
Kvartermesterdistinksjonen blir jo ihvertfall tilnærmet lik sersjantvinklene til Hær og Luft, men med et anker som skiller. Jeg synes den var mæget bra fremfor den stusslige tjukke stripa nederst.
De fleste sjøfolk vil nok si seg uenig med deg der. Gullstripa er godt likt.
Jeg synes imidlertid at det er greit nok at det blir en større likhet mellom sersjant og kvartermester.
Det jeg ikke skjønner, som er nevnt tidligere er at korporal har to vinkler, mens tilsvarende rang i sjøforsvaret blir belønnet med en. Dette håper jeg de endrer fort!
Jeg synes dette er et skritt i riktig retning. Dette er, sammen med den nye utdanningsordningen med Sjømilitær Fagskole, Sjømilitære korps under et nytt navn. Med bortfall av korpset mistet man en gruppe mennesker som hadde stor kompetanse på et lavt gradsnivå. Dagens avanserte våpensystemer krever denne typen kompetanse for å få utnyttet kapasitetene 100%.
Det blir et synlig skille mellom offiserer og underoffiserer / vervede, men dette bør by på noen problemer.
Så å si alle profesjonelle forsvar har et underoffiserskorps og stort sett fungerer dette meget bra.
Første gang dette var oppe mener jeg også var i 2005, men erindrer at det da også var snakk om at vervede / kvartermestere skulle bytte inn T1 i gakk - gakken.
Tanken er vel at både vervede og menige kan få graden konstabel/visekonstabel, i henholdsvis gull og rød farge. I dag er jo en matros alltid plassert i den laveste Nato-graden OR-1, mens en ledende menig ligger i OR-4. Et utslag av at vi ikke har tilpasset oss den nye virkelighet med mange vervede på dette området før nå.
Gradstrukturkomiteen, eller hva den nå het, foreslo at korporal skulle omdøpes til visekorporal og at korporal skulle være graden for plikttjenestebefal i 2. år av GBU. Dette ble skutt ned fra politisk hold, takket være befalsorganisasjonenes sterke lobbying. Dette var dessuten et mindre punkt for komiteen, det mest spesielle med norsk gradstruktur er den enorme andelen oberstløytnanter og høyere, sammenlignet med andre land, og det er det det meste av rapporten deres handler om.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Vil dette si at Menige (uten befalsutdanning) kan bli både Konstabel (OR 4), på lik linje med "blodkvarter" og Visekonstabler (OR 3) på linje med befalselever?
Jeg synes det er tøv med alle gradene som slenges ut til menige. Hvorfor skal en som avtjener førstegangstjenesten helt uten befalsutdanning få befalingsmakt ved å bli for eks. blodkvart i sjø?
Den praksisen er godt utbredt i sjøforsvaret, av en eller annen merkelig grunn. På Briggen beflsforlegning er sitter det to blodkvarter som kommer mer eller mindre rett fra rekrutten. Man kan også sitte med midlertidig grad som kvartermester så lenge "intensjonen" er at vedkommende skal gå BKMA, altså får en vinklene/stripa før en faktisk har relevant utdanning. Litt bakvent synes jeg. Og litt mye BKMA ute og går. Synes gradsysytemet trenger en revurdering, samt bruken av det...
Befalselever er korporaler uansett hvilken forsvarsgren en er i, så det er ikke noe nytt. men i hieriarkiet er befalselever over vernepliktige korporaler.
hmm personlig syns jeg de nye distinksjonene så greie ut jeg selv om gullstripa vil bli savnet.
Jeg synes det er tøv med alle gradene som slenges ut til menige. Hvorfor skal en som avtjener førstegangstjenesten helt uten befalsutdanning få befalingsmakt ved å bli for eks. blodkvart i sjø?
Nå må jeg selvfølgeig ta høyde for at ting kan ha forandret seg i senere tid men i min ungdom(som ikke er så leeenge siden) fikk man ikke utlevert striper i "hytt og pine" , eneste unntakene jeg kan komme på i farten er tjenestegjørende med spesiel bakrunn(Jurister o.l) som brukte sin sivile kompetanse i sin tjenestestilling.
En kompis av meg havnet i denne situasjonen og fikk blodkvartstripa samt graden m/kvm (menig-Kvartermester).
Utover dette var systemet lettfattet.
UKA = Utskrevet KystArtellerist
ULKA = Utskrevet Ledende
KVM.asp = Blodkvart (6mnd som befalselev 6mnd tjeneste eller UB som det het da)
samme system i Marinen bare at KA var byttet ut med M,ULKA = ULM
Lar vente på seg
Forandringene er bestemt og vedtatt, men kan likevel la vente på seg.
- Kodifisering, produksjon og anskaffelse står foreløpig i veien for at dette fysisk kan tre i kraft. Derfor er det vanskelig å si en eksakt dato, sier Opperud.
Utskreven Ledende Menig blir nå til Visekonstabel/konstabel
Hvilken grad du får og hvordan skillet mellom de 2 gradene blir er det så langt ikke kommet noen redgjørelse på men noe sier meg at dette ikke blir innført med det aller første.
Før graden visekorporal forsvant (vingsoldat i Flyvåpenet), hva het tilsvarende i Marinen og Kystartilleriet?
Der må jeg melde pass,hva var kriteriene for å bli visekorporal??
Vi hadde en grad som var menig i særklasse,distinksjonen var en stjerne under ankeret mot Kronen som ULM/ULKA hadde.
Denne graden ble tildelt menige som gjorde en særdeles god jobb i sin tjenestestilling uten å inneha en ledende stilling.
Høres ut som menig i særklasse, ja! I Hæren var/er det slik at grad som korporal er tillagt visse tjenestestillinger i henhold til Krigsoppsettingsplan (KOP og OPL/K), tillagt ledelse eller spesielt krevende spesialistfunksjon. Før var det f.eks. slik at lagførere i geværtropp var korporal (i dag er de befal), det samme var troppsassistenten, den ledende sambandsmann i et kompani var korporal etc. Visekorporal (med en vinkel i stedet for korporalens to og med halve det ledertillegget en korporal hadde) var til en viss grad en grad gitt for fin fremferd, dvs. det var en del tjenestestillinger som i KOP og OPL/K var tillagt grad som visekorporal eller menig, f.eks. nestlagfører og sambandsmann i tropp. Hvis troppssjefen likte dem ble de visekorporaler, hvis ikke ble de værende menig. Jeg opplevde f.eks. at i en bombekastertropp i infanteriet var det så mye som 10 korporaler (troppsassistent, sambandskorporal, ko-assistent I, 4 lagførere, 3 OP-assistenter), disse var fastsatt av KOP og OPL/K. I tillegg valgte troppssjefen ut to som visekorporaler, vognfører og sambandsmann på troppsjefens vogn (totalt var det ved siden av sambandskorporalen 4 sambandsmenn). Jeg tror det var svært opp til troppssjefen om noen (og hvem) skulle bli visekorporaler. Graden forsvant en gang på 80- eller 90-tallet.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Et kjapt spørsmål selv om det blir litt OT : når ble Korporaler som Lagfører/NLF i geværlag i hæren byttet ut med befal?
I KA hadde vi ULKA som LF og NLF med skjeldne unntak der blodkvarter var LF og da hovedsakelig på mitrlag.
Stemmer! Før (1978-struktur) hadde en geværtropp troppsstab (troppsjef (lt/fenr), NK (fenr/sjt), troppsass (korp), sambandsmann, sanitetsmann), 3 geværlag (korp som lagfører) og et mitr. lag (sjt/fenr som lagf., ofte USK-korporal i førstegangstjensten). I 1990-struktur var det også korporaler som lagførere på geværlagene. I dag i mekanisert infanteri, i store deler av HV (er ikke helt sikker på HMKG) er det befalsutdannede sersjanter som lagførere og korporaler som nestlagførere. I mekanisert infanteri er det både sersjant som vognkommandør på stormpanservogna og sersjant som lagfører for fotlaget som sitter bak i vogna.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
mer gull på skulder enn de to gruppene skal man lete langt oppover i systemet etter^_^
Kommentér