Avdeling for plan, styrkebeskyttelse og operasjoner - PSO (stabsavdeling).
Avdelings for operativ støtte - AOS (stabsavdeling).
Fagavdelingen.
Sanitetsregimentet - SANREG.
Kilde:
https://www.forsvaret.no/om-forsvare...varets-sanitet
NATO har en flernasjonalt militært sykehus i Kabul, der flere land bidrar med personell og midler. Fra neste år vil Norge bidra med om lag 35 personer til sykehuset. Av disse skal de fleste lede, organisere og drifte sykehuset, mens et mindre antall personer inngår i et kirurgisk team.
På Facebook har Command Team Heimevernet lagt ut eit innlegg ifm sjefsskifte i HV03. Det står at tidlegare distriktssjef har fått opprykk og går inn i stilling som sjef Sanitetsregiment i FSAN.
Fins det meir info om dette? Er Sanitetsregimentet nytt namn på Militærmedisinsk Utdannings- og Kompetansesenter (MUKS), på same måte som OPSSTØ blei til Trenregiment i Hæren?
Hørte noe på en podcast (9-8 Podcast) der det ble nevnt i en bi-setning noe slikt som at nå skal FSAN-navnet byttes ut, så mulig dette er et resultat av omorganisering?
Blodbankene i Sykehuset Innlandet har avtale med Forsvaret om levering av blodprodukter til militære operasjoner i utlandet. Forrige uke ble det sendt tre hasteleveranser fra blodbanken på Lillehammer til det norske feltsykehuset i Afghanistan. God innsats fra våre blodgivere og ansatte bidrar til å redde liv - også ved ekstraordinære hendelser langt unna, uten at det går på bekostning av beredskap lokalt.
Utvendig skiller ikke SAS-flyet seg fra et ordinært rutefly. Innvendig er seteradene byttet ut med bårer, og kaffe og te med respiratorer og medisiner.
The dildo of consequences rarely arrives lubed. Moderator
Forsvarets sanitet lanserer prøveordning for sanitetsspesialister.
Ordningen gjør det mulig å kombinere jobb i Forsvaret med sivil utdannelse. Nylig signerte de to første studentene på en stipendordning til sivil helsefaglig utdanning.
Jeg kan jo nevne at dette egentlig ikke er nytt, men noe som Sjøforsvaret innførte i hvert fall på slutten av 1940-tallet, om ikke før. I tiden man hadde Sjømilitære Korps for bransjebefal (dvs. før ca. 1985), som besto av 6-årig kontrakt med Sjøforsvaret med dels utdanning og dels praktisk tjeneste, besto Sanitetslinjen av at man (etter 1 uke med opptaksprøver og 8 uker rekruttskole) først gikk 4 måneder på Sjømilitære Korps' skole i Horten, deretter 3 år på en sivil sykepleierskole med utdanning til sykepleier, og så et 3 måneders befalskurs, før man tjenestegjorde resten av de 6 årene som sanitetsbefal, med mulighet til fast ansettelse etter det. Sjømilitære Korps' sanitetslinje var den første sykepleierutdanning i Norge, utenom for diakoner, som var åpen for mannlige sykepleierstudenter.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
For et mindre antall typer jobber, inklusive sykepleier, har noe litt lignende eksistert i Hæren, i hvert fall de siste par-tre tiårene. Men det baserte seg på at de det gjaldt først hadde gått befalsskole (nokså vilkårlig hvilken). Folk med befalsskole kunne søke (et forholdsvis lite antall plasser) Krigsskolen om å finansiere et sivilt studium (der de fikk lønn som befal), hvoretter de med Krigsskolens kvalifiseringskurs ble ansatt som yrkesoffiserer. Det gjaldt sykepleiere i saniteten, Politihøyskolen for militærpolitiet, og enkelte andre utdannelser. Men det var ikke så systematisk som i Sjøforsvaret, tror jeg?
Bruken av sivil sykepleieskole som hoveddelen av utdannelsen for sanitetsbefal i Sjøforsvaret ble innført etter initiativ fra sjefslegen i Sjøforsvaret, kommandør Johan Greve Brun, basert på erfaringer fra 2. verdenskrig, men det møtte stor motstand. Sjefssøster (som det da het) i Forsvarets Sanitet mente sykepleierutdannelse ikke egnet seg for menn. Men Brun fikk gjennomført det, i hvert fall de første årene gikk SMK-sanitetskonstablene på Norske Kvinners Sanitetsforenings sykepleieskole i Oslo, sammen med kun kvinnelige sykepleieelever forøvrig.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Det militære samarbeidet styrkes nå i hele Norden – også innen sanitet og militærmedisin.
Det militæret samarbeidet mellom de nordiske landene har lang historie. Med Russlands annektering av Krim i 2014, og nå med krigen i Ukraina, har samspillet mellom landene skutt fart. Under øvelse Cold Response i mars møttes de nordiske forsvarssjefene for å ytterligere styrke båndene. Men også videre ned i organisasjonene er det et utstrakt nordisk samarbeid.
Iversen ble altså fungerende sjef FSAN 7. april, da Reichelt gikk av for aldersgrensen. Samtidig kan jeg ikke se at stillingen som sjef FSAN har blitt utlyst? Det kan jo bety at det er et eller annet uavklart ved stillingen, f.eks. at grad ikke er fastsatt. Siden stillingen som sjef FSAN har vært generalmajor/kontreadmiral hele tiden siden 1947 synes jeg det er litt merkelig (og et nedtrekk her vil vel gi voldsomme protester fra norsk legestand).
Det har en gang tidligere vært en fungerende sjef FSAN i lengre tid (ca. 2 år), men det var ikke ved en kjent aldersavgang. Det var da Rosén først ble permittert og deretter tvunget til å si opp stillingen i 2007, etter offentlig å ha kritisert at han ikke fikk bruke tilstrekkelige ressurser på sanitetsopplegget for norske soldater i Afghanistan. Da gikk det nesten to år før Steineger ble ny sjef i 2009, og i mellomtiden fungerte NK/fagdirektør brigader Dag Hjelle som sjef.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Ingen skal bli degradert i arbeidet, men forsvarsledelsen håper å roe karrierejaget og beholde bataljonsjefer, skipssjefer og skvadronsjefer lengre i stillingene.
En håndfull generaler kommer til å forsvinne, kanskje vil også sjef FSAN, som tross alt stort sett går fra Oberst til Generalmajor, forsvinne.
(Det er nok mye krangling på bakrommet)
Med forbehold om skrivefeil grunnet store tomler og lite tastatur.
Brigader Petter Iversen blir ny sjef for Forsvarets sanitet (FSAN)
-Jeg ser frem til å ta fatt på å lede FSAN videre. Mitt hovedfokus fremover blir å videreutvikle FSAN og saniteten i Forsvarets evne til å sørge for helse for stridsevne. For å bidra til dette vil samarbeidet med totalforsvaret, og særlig sivilt helsevesen være viktig, sier brigaderen.
Brigader Iversen er fra før fungerende sjef FSAN, og var før det nestkommanderende i FSAN. Han er spesialist i ortopedisk kirurgi og har Forsvarets sjefskurs. Tidligere har han hatt flere stillinger i FSAN og jobbet sivilt med traumekirurgi, inkludert internasjonale oppdrag gjennom både Forsvaret og sivile organisasjoner.
Jeg er litt overrasket over at sjefsstillingen i FSAN er blant de som er tatt ned i grad, siden det er en stilling som har hatt generalmajors grad i 70 år, og NK har vært brigader, tidligere oberst I, så lenge de gradene har eksistert. Jeg hadde heller regnet med at det var stillinger som mer nylig hadde gått opp i grad som nå skulle tas ned. Dette er jo et signal om at sanitet nå prioriteres lavere enn en del andre fellesinstitusjoner (Etterretningstjenesten har jo fra 1960-tallet til i dag blitt oppgradert fra oberst til generalløytnant).
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Det finnes en del forskjellige organisasjonskart, og på det som ligger ute nå, ser vi at alle DIF'ene nevnes samlet. Jeg har sett et annet hvor de fire trestjerners er beskrevet først, deretter Hær, Sjø, Luft, HV og FS som tostjerners. De øvrige kalles der støttefunksjoner, og de ligger da an til å bli enstjerners. (Men ny sjef FHS ble tostjerners, så det stemmer nok ikke helt.)
En rask sjekk viser at både USA (Surgeon General of the United States Army) og UK (Surgeon-General of the United Kingdom Armed Forces) har generalløytnant (tilsv.) som grad for sjef for saniteten. Det kan tydes som at Norge ikke prioriterer saniteten så høyt som disse. Brigader er i Norge (som i Storbritannia, men i motsetning til USA) ikke en generalitet-grad. Vi har jo tidligere (2006) hatt en sak der (når det gjelder norske styrker i Afghanistan) det ble sagt at Norge prioriterte sanitet for lavt.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Sjukepleiar korpset i US Navy er offiserar, der sjefsjukepleiar har tittelen kontreadmiral.
I Norge blir no sjukepleiarar OR.
Når marinen sende MTB til Libanon var det kun 1 sanitetsgast, og det var 6 båtlag. Når dei så begynte å tenke ville dei plutseleg ha sjukepleiar på alle båtlaga. Det endte med at ein fekk ned sanitetsgastar direkte frå Sessvollmoen.
Ps, dei var ferdig utdanna.
Totalforsvaret er basert på mye koordinering og liasonering mellom sektorene, men at det er manglende operasjonalisering av dette. De etterspør en slags "sjef totalforsvaret", noen som jo i prinsippet bare er Kongen og statsministeren i dag?
for mye "just in time"-tilnærming - de etterspør "just in case"
utfordringer med rekruttering (bl.a. annet på grunn av endret befolkningsstruktur - eldrebølge og økt forsørgerbyrde, og fordi helsepersonell blir stadig mer spesialiserte på bekostning av behovet for generalister i en krig)
interoperabilitet (sivil-militært og mellom land)
unngå for mye særløsninger i Forsvaret, som gjør at det blir vanskeligere å samhandle med det sivile helsevesenet (og også mer opplæringstid på særløsninger for nyansatte?).
Jeg vil trekke frem et avsnitt:
Veksten i ressurser må vris fra vekst i bemanning, som allerede er en knapphetsressurs, til investeringer i kompetanse og teknologi. Det kan bidra til å redusere fremtidig arbeidskraftsbehov i sanitetsvirksomheten.
Saniteten er en kunnskapsintensiv organisjon. Sanitetsavdelinger er helt avhengig av et stort innslag av sivile fagspesialister. Spesialisering i det sivile helsevesenet har pågått lenge, og øker stadig. Dette gir god dybdekompetanse. Det går likevel på bekostning av antall helsearbeidere som mestrer det mer generelle.
I en krigssituasjon vil en stå overfor potensielt store volum av pasienter i et komplekst skadebilde. Høy spesialistkompetanse gir lav fleksibilitet, fordi den kan bli vanskelig å bruke på andre områder.
Det er behov for flere generalister, som kan håndtere et stadig mer sammensatt og uforutsigbart sykdomsbilde. Dette er synlig allerede, og antas å vokse betydelig mot 2040.
Skal vi begynne å gi alle sykehusleger obligatorisk utdanning i krigskirurgi og traumebehandling? Et problem med å opprettholde generalister og krigskirurger som kan gjøre en god jobb, er at man stort sett blir god på det man driver med til daglig. I fredstid vil du helst ikke bli operert av en kirurg som gjør denne typen operasjon en gang i kvartalet - du vil opereres av en kirurg som gjør denne operasjonen minst en par ganger i uka.
Det er nok også et stort u-utnyttet potensiale på utstyrs-siden, som f.eks. å bruke droner til å levere forsyninger, HLR-maskiner, osv. Kirurgi-roboter og telemedisin?
Ad generalister så er det sanitetsfolket har fortalt meg før at leger og sykepleiere som jobber på akutt i større byer er relevante, samt kirurger som jobber på små sykehus. På et lite sykehus må du kunne ta det meste, du kan ikke bare være spesialisert på venstre lillefinger. Folk på akutt i større byer er vant til knusningsskader fra trafikk etc som er ganske overført til skadebildet i krig, men ingen får tilstrekkelig praksis relevant for splint- og skuddskader. Sykdom er det vel egentlig bare mye mer av sykdom som følger manglende hygiene - fx salmonella, tyfus, skabb etc. Så det kan de.
Jeg tror det blir veldig vanskelig å bygge god trening på feks skudd og splintskader uten å sende folk enten på utveksling til fx deler av USA, eller at vi faktisk har kirurgiske team ute i misjoner med så rask rotasjon at alle får litt trening. Så da må en haug som jobber normalt sivilt være deltidsansatt i Forsvarets Sanitet.
Teknologi, unngå særløsninger og operativ ledelse totalforsvaret virker veldig fornuftige ting å peke på. Blir dette bare en rapport eller blir det endring?
Forsvarets sanitet arrangerer kurs i traumatologi og krigskirurgi 2.–6. juni 2025. Hensikten med kurset er å øke helsevesenets evne til å håndtere krevende situasjoner og skader i fred, krise og krig – i rammen av totalforsvaret. Søknadsfrist 31. januar.
Dette er ihvertfall et innslagspunkt hvor kirurger og helsepersonell får kjennskap til denne typen skader.
Med forbehold om skrivefeil grunnet store tomler og lite tastatur.
Forsvarets sanitet arrangerer kurs i traumatologi og krigskirurgi 2.–6. juni 2025. Hensikten med kurset er å øke helsevesenets evne til å håndtere krevende situasjoner og skader i fred, krise og krig – i rammen av totalforsvaret. Søknadsfrist 31. januar.
Dette er ihvertfall et innslagspunkt hvor kirurger og helsepersonell får kjennskap til denne typen skader.
Ja dette er obligatorisk under spesialiseringen til kirurgi for alle. Kurset skal være svært bra, svært intensivt og svært praktisk, ved at man skyter en bedøvet gris, stabiliserer den og holder den i live, og så opererer den. Nå er det selvfølgelig en sak hva den 60-årige kirurg husker av det han/hun lærte på et 5 dager langt kurs da han/hun var 35 år gammel LIS-lege.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Fokus: Forsvarets sanitet (FSAN)
Kommentér