Når det gjelder kampavdelinger ville det for meg passe med:

Brigade Nord:
Panserbataljonen (2 stridsvogn eskadroner og 2 SPV-eskadroner, 1 pv eskadron + stab og støtte)
2. Bn (samme bare bytte en stridsvogn mot 1 SPV)
3. Bn Omtrent som 2. bn, men med amfibisk kapasitet for 1 kompani i slengen. Til nøds bytte den siste stridsvognesken med SPV. Og uten penger kan en eventuelt bytte SPV til annet lett panseret kjøretøy.

Brigade Sør:
Telemark bataljon (som PBN)
Trøndelag bataljon (lett panseret infanteri)
Selv den mest ivrige regjering ville lagt inn HMKG her, alt annet blir nok for dyrt. Men optimalt en kopi av 2. Bn over, dens navn ville selvsagt blitt Olje bataljonen for pengene kommer fra oljefondet.

Så må man dobbel alle støttefunksjoner stort sett. 24 kanoner per brigade er lite, 48 er i mitt hode ok om man har BK i bataljonen og MLRS eller tilsvarende i brigaden.

Det er skrevet endel om dette i trådene om langtidsplanen her på forumet. Der har mye av diskusjonen også handlet om hvor stor andel som skal være mobiliseringsavdelinger og hvordan man skal løse dette. Kanskje vel så spennende som antall bataljoner. Det er også et poeng at en bataljon ikke er en bataljon. Antallet soldater, kjøretøy og våpen betyr mye mer enn antall avdelinger.

Hva med Kavaleribataljonen?

Mine tanker, fritt etter hva som er skissert i FMR og kommet frem gjennom media:

HÆRSTABEN
> Hærstaben
> Sambandsbataljon
> Hans Majestet Kongens Garde
> Etterretningsbataljonen
> Rakettartilleribataljon (12x M270 MLRS)
> Logistikkbataljon
> Sanitetsbataljon

Brigade NORD
> Brigadestab
> Sambandskompani
> Panserbataljon (02x Stridsvogneskadron, 02x Stormeskadron, Kampstøtteeskadron m/ panservern, BK)
> Panserbataljon (02x Stridsvogneskadron, 02x Stormeskadron, Kampstøtteeskadron m/ panservern, BK)
> Mekanisert Bataljon (03x Mekanisert Infanterikompani, 01x Stridsvogneskadron, Kampstøtteekompani m/ panservern, BK)
> Mekanisert Bataljon (03x Mekanisert Infanterikompani, 01x Stridsvogneskadron, Kampstøtteekompani m/ panservern, BK)
> Artilleribataljon (24x K9 Thunder)
> Kampluftvernbatteri
> Ingeniørbataljon
> Stridstrenbataljon
> Sanitetsbataljon

Brigade SØR
> Brigadestab
> Sambandskompani
> Kavaleribataljon (03x Kavalerieskadron, 01x Stridsvogneskadron, Kampstøtteeskadron m/ panservern, BK, lett luftvern)
> Infanteribataljon (03x Motorisert Infanterikompani, 01x Panserverneskadron, Kampstøtteekompani m/ panservern, BK)
> Infanteribataljon (03x Motorisert Infanterikompani, 01x Panserverneskadron, Kampstøtteekompani m/ panservern, BK)
> Infanteribataljon (03x Motorisert Infanterikompani, 01x Panserverneskadron, Kampstøtteekompani m/ panservern, BK)
> Artilleribataljon (24x K9 Thunder)
> Kampluftvernbatteri
> Ingeniørbataljon
> Stridstrenbataljon
> Sanitetsbataljon

Finnmark Landforsvar
> Regimentstab
> Sambandskompani
> Garnisonen i Sør-Varanger
> Kavaleribataljon (03x Kavalerieskadron, 01x Stridsvogneskadron, Kampstøtteeksadron m/ panservern, BK, lett luftvern)
> Infanteribataljon (03x Motorisert Infanterikompani, 01x Panserverneskadron, Kampstøtteekompani m/ panservern, BK)
> Kampluftvernbatteri
> Ingeniørkompani
> Stridstrenkompani
> Sanitetskompani

Eeo Linjene fra Nordenfjellske og søndenfjellske dragonregimenter er allerede i bruk hos EBn og PBn. Så du må nok finne noen andre historiske avdelingsnavn

Synes det blir veldig interessant å se hvordan dette går fremover, og om det blir muligheter for oss reserve offiserer i den nye oppsetningen (selv om man bor i utland...).

Østafjelske.. Så plasserer vi dem på Heistadmoen.

Fra wikipedia får jeg følgende:

• Søndenfjeldske dragonregiment (SDR) (1994 - 2002)
• Akershus dragonregiment (DR 1) ( - 1960). Regimentet ble nedlagt 30. juni 1960 og virksomheten overført til Oppland dragonregiment (DR 2).
• Oppland dragonregiment (DR 2)
• Nordenfjeldske dragonregiment (DR 3)
• Trøndelag dragonregiment (DR 3) - 1986
• Befalsskolen for kavaleriet (BSK)
• Rogaland dragonregiment (DR 4)

Men altså opprettelsen av et lite Østafjellske Dragonregiment... jeg har ingen moralske motforestillinger!

Modda KAV-navna etter innspill.

Rittmester er det ikke FSK som har overtatt "historikken" (men ikke fanen) til Akershus dragomregiment? Jeg minnes dette fra et dragonrelatert arrangement jeg deltok på.

Jeg har i en annen tråd listet Hærens oppsettende avdelinger på 1960-1980-tallet:


Distriktskommando Østlandet

Østre Oslofjord forsvarsdistrikt/Østfold infanteriregiment nr. 1
Vestre Oslofjord forsvarsdistrikt/Telemark infanteriregiment nr. 3
Akershus forsvarsdistrikt/Jegerkorpset-Akershus infanteriregiment nr. 4
Østoppland forsvarsdistrikt/Østoppland infanteriregiment nr. 5
Vestoppland forsvarsdistrikt/Vestoppland infanteriregiment nr. 6
Oppland dragonregiment nr. 2 (fra 1987 Søndenfjeldske dragonregiment)
Feltartilleriregiment nr. 1 (fra 1986 Artilleriregiment nr. 1)
Feltartilleriregiment nr. 2 (fra 1986 Artilleriregiment nr. 2)
Ingeniørregimentet
Sambandsregimentet
Transportregimentet
Intendanturbataljonen (fra 1984 Intendanturregimentet)
Den våpentekniske bataljon (fra 1985 Det våpentekniske regiment)
Sanitetsbataljonen (fra 1992 Sanitetsregimentet)


Distriktskommando Sørlandet

Agder forsvarsdistrikt/Agder infanteriregiment nr. 7
Rogaland forsvarsdistrikt/Rogaland infanteriregiment nr. 8
Bergartilleribataljon nr. 1 (Artilleriregiment nr. 4 fra 1986)
Ingeniørkompaniet/DKS (Sørlandet ingeniørbataljon fra 1989)
Sambandskompaniet/DKS (Sørlandet sambandsbataljon fra 1989)
Forsyningsregiment nr. 3
3. sanitetskompani (slått sammen med FR 3 i 1991)


Distriktskommando Vestlandet

Hordaland forsvarsdistrikt/Hordaland infanteriregiment nr. 9
Fjordane forsvarsdistrikt/Fjordane infanteriregiment nr. 10
Forsyningsbataljon nr. 4 (Forsyningsregiment nr. 4 fra 1989)


Distriktskommando Trøndelag

Møre forsvarsdistrikt/Møre infanteriregiment nr. 11
Sør-Trøndelag forsvarsdistrikt/Sør-Trøndelag infanteriregiment nr. 12
Nord-Trøndelag forsvarsdistrikt/Nord-Trøndelag infanteriregiment nr. 13
Trøndelag dragonregiment nr. 3 (fra 1987 Nordenfjeldske dragonregiment)
Feltartilleriregiment nr. 3 (Artilleriregiment nr. 3 fra 1986)
Trøndelag ingeniørbataljon
Trøndelag sambandsbataljon
Forsyningsregiment nr. 5
5. sanitetskompani (slått sammen med FR 5 i 1991)





6. divisjon (Distriktskommando Nord-Norge fra 1991)

Sør-Hålogaland landforsvar/Sør Hålogaland infanteriregiment nr. 14
Nord-Hålogaland landforsvar/Troms og Nord-Hålogaland infanteriregiment nr. 16 (Før 1984 var NHLF og IR 16 separate avdelinger, bare IR 16 var oppsettende avdeling).
Alta bataljon
Varanger bataljon
Bergartilleribataljon nr. 3 (fra 1986 Artilleriregiment nr. 6)
Hålogaland ingeniørbataljon
Hålogaland sambandsbataljon
Forsyningsregiment nr. 6
6. sanitetskompani (fra 1989 Hålogaland sanitetsbataljon)

Jeg ville ikke kalt en panserbataljon i Finnmark for "hålogalandske". Hålogaland er historisk sånn omtrent Nordland og Troms, nord til Finnmork. Det blir som å kalle en bataljon i Trøndelag for "Gudbrandsdalske". "Hålogalandske" vil høres mye riktigere som navn på en av bataljonene i Brig N. På samme måten hører ikke "Alta bataljon" til i brig N. Bytt navn på dem, eller kall panserbataljonen i Finnmark for "Finnmarkske."

Lille Arne Kan den ikke hete 'Finnmark Bataljon', på samme måte som TMBN heter 'Telemark Bataljon'?

Hva med å holde oss til historiske navn? I 1940 var det to selvstendige bataljoner i Finnmark - Alta bataljon og Varanger bataljon, som også fremkommer i oversikten fra senere tid som hvlt viser over.

Det hadde vært helt naturlig om Grensevakten, inkludert jegerkompaniet, hadde brukt navnet Varanger bataljon. Så er Alta bataljon ledig til neste bataljon man trenger navn til.

Kutta ut avdelingsnavn, da folk henger seg opp i hva bataljonene burde hete og ikke hvordan brigaden burde skrus sammen, slik Ellwem spør om.

For å komme tilbake on topic. Det som er interessant og noe som det faktisk er relevant å henge seg opp i er: hvor lang tid vil det ta å bygge opp en brigade til? Og hvordan utdanne nok soldater og befal til å dekke både en Brigade Sør og Heimevernets behov?

Det er vel heller sannsynlig at HV i fremtiden både vil måtte stå for en høyere andel av egen styrkeproduksjon, både av vernepliktige og befal for å opprettholde kampkraft på 38000 mann.

Dette er det gode spørsmålet. En ting er vernepliktige, vi bruker egentlig ikke mange år på å utdanne nok til reserveavdelingene om vi bruker verneplikten fullt ut. Selv et kull med 19-åringer vil vel dekke antallet soldater om man bruker alt og alle (vi har jo også kvinnene nå). Spørsmålet er om vi ønsker det, da det vil gi en litt vel stor andel blindgjengere. Den aller største utfordringen er at vi må utvide kapasiteten på befal og offiser siden. Nå klarer man kanskje å skrape frem en ekstra brigadesjef og et par ekstra bataljonssjefer blant dagens offiserer, men man har ganske mange stillinger som skal besettes av kompetent personell.

Man må også komme opp med et godt konsept for hvordan Brigaden i Sør skal operere. Det er ganske forskjellig om det skal være en overbygning for selvstendige bataljoner som skal reagere på hendelser og/eller støtte alliert forsterkning kontra en brigade som skal gå samlet i strid mot større mekaniserte samband. Dette har også mye å si for hvilket materiell man skal ha. Og selve anskaffelsen av materiell er jo typisk en flaskehals.

Dersom Hæren skal ha en større andel reservestyrker enn i dag, så vil en større del av produksjonen gå til egen styrkebrønn. Det har betydning for HV ja. Kanskje skal HV overta Vakt og Sikring i alle forsvarsgrenene, og bruke dette som endel av sin styrkeproduksjon?

Registrerer at Sj HÆR i et nylig intervju påpeker at det opprette en ny brigade og fylle opp rekkene vil være forholdsvis raskt gjort, da han "bare" utnevner sjefer og kaller inn flere vernepliktige. Men som det påpekes over må vi ha offiserer og befal til å lede mannskapene i en ny brigade. Per i dag har vi offisers- og befalsutdanning som skal utdanne til å dekke behovet til én brigade. Kan en mulig "quick-fix" være å gradvis over de neste fem årene øke kullene på disse allerede oppgåtte utdanningsstiene til vi har nok til å dekke behovet for 2.5 brigader (tar her med behovet til FLF + HMKG)?

Vedrørende materiell. Ser at svenskene har hentet mye materiell ut fra lager og møllpose og utstyrt avdelingene sine med, type RBS-70, CV90 osv. Uten å gå inn på gradert informasjon, har vi materiell liggende på lager til å kunne iallefall begynne å utruste eventuelle nye avdelinger frem til nytt materiell er på plass?

En ting er å kalle inn flere vernepliktige, men man skal både ha avdelinger, EBA og materiell til å utdanne disse. Men det må utvikles konsept for Brig S, det ligger kanskje noen glemte planverk nede i noen støvete skuffer. Hvor stor andel skal være stående, hvordan og hvor ofte skal en slik brigade trenes og utdannes. Nå er det noe EBA som relativt hurtig kan utnyttes: Heistadmoen, Ulven, Åsegården. Noe annet er hvor fort Hæren klarer å utdanne flere soldater... jeg er ikke sikker. Med tanke på befalsutdanning så kan man ha en løsning at vervede (med potensial) gis grad som vernepliktig korporal eller sersjant ved endt ansettelse.

Ser for meg ut som et brukbart utgangspunkt, DERSOM VI BARE SKAL HA TO BRIGADER, men det er åpenbart for lite Artilleri - og jeg mistenker at ambisjonsnivået vil være for lavt når det gjelder Luftvern, ut ifra det jeg har sett om dette så langt. Tilsvarende kan være tilfelle med mye annet også, selv om dette ikke er åpenbart for meg.

Et spørsmål til slutt; Er Kavbn ment å være en manøver-/kampavdeling, eller er det mer en oppklarings og sikringsressurs? Jeg mistenker at det blir feil å regne slike bataljoner som manøver-/kampavdelinger?

Bør ikke våre 12 stk. 20 år gamle MLRS være med i konseptet i oppgradert versjon?

Svaret er et rungende JA men de vognene har blitt en slags politisk ukorrekt hot potato innad i våpengrenen.

Jeg er innom diverse fora i ART og snakker ofte med gamle kollegaer om emnet. For å si det sånn, dere her på forumet er vesentlig mer positiv til MLRS enn det de er.

Det virker som at en del «sannheter» har fått lov til å etablerer seg. For det første er vognene altfor gamle nå. Det MÅ koste en formue å sette de i stand igjen, og det før man i det hele tatt begynner å se på oppgradering av rettemekanisme og ildledingsutstyr. Bare å kaste skiten.

Så er det denne hjulsyken de har pådratt seg under oppdrag INTOPS. De har fått helt dilla på type HIMARS og CHUNMOO pga hastighet og manøverrekkevidde. Virker som de har fullstendig glemt at det forekommer snø i indre troms...

Videre er det spredd seg en stolpetro på rør mtp kapasitetene til K9 og ny fancy ammo slik som ramjetassisterte granater.

Det hele er veldig merkelig for vi har vitterlig 12 strøkne vogner stående og sannsynligvis også den opprinnelige reservedelsbeholdningen. Utgangspunktet er vesentlig bedre enn å ikke ha noe som helst.

Jeg er sikker på at man med kreativitet, velvilje og innsats kunne lagt frem en svært effektiv plan for å gjenreise våpensystemet og fremlagt dette for politikerne på en måte som gjorde det svært spiselig.

Fra trådens åpningsinnlegg:

«Hvordan ville dere kartlagt og designet en Brigade Sør hvis man må forholde seg til forsvarssjefens Alternativ A?​»

Dersom en brigade Sør i stor grad skal være basert på reserver må den etter min mening være så lik som mulig Brigade Nord i materiell og struktur. Mannskaper som har gjort førstegangstjeneste i Brigade Nord står først i reserve i egen stilling i ett eller to år, deretter flytter de over i stilling i Brigade Sør. Samme stilling, samme våpensystem, så langt som mulig samme lag og tropp.

Opprett en ny manøverbataljon i Brigade Nord.

​​​​​​Flytt Telemark bataljon til Brigade Sør og opprett to reserve manøverbataljoner som materiellmessig speiler to av bataljonene i Brigade Nord. Om kloke landmaktsmennesker mener det er lurt med en manøverbataljon som ikke er en panserbataljon i Brigade Nord, så bør det være en av hver type i Sør.

Det var sikkert passe forvirrende men altså:

Brig N:

2xPanserbataljoner
1xMekanisert/infanteri/jeger/wtf bataljon
Alle stående/utdanningshybrider som i dag

Brig S:

Telemark Bataljon m/faste underleggelser som i dag

1x kadre panserbataljon
1x kadre mekanisert/infanteri/jeger/wtf bataljon

Jada, selvfølgelig skal det være støtteavdelinger også, se f.eks. Eeo s forslag over. (En moderne brigade trenger nok en kampluftvernbataljon, ikke ett batteri)

​​​​Skal Brigaden i Sør ha vesentlig annen materiellmessig og strukturell oppsetting enn i Nord av en eller annen strategisk grunn må den i større grad være stående og gjøre egen utdanning.

Jeg tror vi må tenke stående for å unngå papirtiger, med mye personell i førstegangstjeneste i begge brigader. Kanskje større andel enn Brig N har i dag.

Det betyr at vi også må ha utstyr til skoler og utdanningsavdelinger slik at brigadene kan få soldater som kan mer enn å kle på seg. Brigadene kan ikke ha 3 mnd slagkraft i året pga utdanning. Men at feks en artbn har batterier som er nettopp kommet fra utdanning i samme bn som batterier som er på slutten av førstegangstjeneste er jo helt greit. Begge batterier kan levere ild, men det ene er mer robust og raskere enn det andre.

Høres det helt urealistisk ut? Jeg synes ikke det, slik gjorde vi det før. Jeg tror også Brig Sør og Brig N har forskjellige behov materiellmessig pga at Norge er så forskjellig nord og sør, både i klima, nøkkelpunkter og stridsfeltets beskaffenhet ellers.

Jeg er enig med Lille Arne. Skal vi ha en større hær, må vi satse igjen på reservestyrker/mobiliseringsstyrker. For det første viser alle prognoser at det er en ting som samfunnet vil mangle fremover, og det er arbeidskraft. Forsvaret vil få enda mye større konkurranse med det sivile om folk enn det har nå, både når det gjelder offiserer og når det gjelder spesialister/spesialistbefal. Og vernepliktige i førstegangstjeneste er en svært lite effektiv ressurs, som setter folk på dør straks de er virkelig brukbare. Den eneste realistiske måten å vesentlig øke volumet på forsvaret er å utnytte folkene i krigsstrukturen etter at de er ferdige med førstegangstjeneste eller har sluttet som ansatt offiser/spesialist/befal. Og da må vi ta fram erfaringene fra mobiliseringsforsvaret før 2000, ikke som det var, men i forbedret utgave.

Dersom en Brigade Sør gjøres til en hybrid stående/utdanningsavdeling åpner det opp for to kadrebaserte brigader, en som speiler Sør og en som speiler Nord. Da får vi en hær med fire brigader. I et slikt bilde kan en se for seg to materiell - og strukturmessig ulike brigadetyper. Men jeg vil gjerne se et militærfaglig og eller økonomisk argument som går litt lengre enn at det er mer folk og trær og mindre snø i sør?

En annen ide kan være at Brigade Sør blir en stående utdanningsavdeling. Der får mannskapene 3-6 måneder fagutdanning etter rekruttskole før de overføres som hele avdelinger til Nord, hvor de fullfører førstegangstjenesten med samtrening som brigade og i beredskap.

De første årene etterpå står de i reserve i stillinger i Brigade Sør for å erstatte soldater som ikke har fullført tilstrekkelig fagutdanning.
​​
Dersom det blir penger til en tredje, kadrebasert brigade kan de stå i reserve der, enten før eller etter at de er "innbyttere" i Sør.

De to siste alternativene krever fortsatt at brigadene "speiler" hverandre mest mulig i struktur og materiell.

Øvingsmessig er det nok mer trær sør, med hovedforskjellen er mer infrastruktur og befolkning. Dermed er det en annen type krigføring. Jeg tror ikke det blir store kamper på Hardangervidda eller i skogen på Elverum. Men mer havneanlegg og byer. Det krever noe litt annet enn kampen om Tana bru.

...som er et godt stykke unna Brigade Nord. Og det bringer oss inn på hvor Finnmark Landforsvar passer inn i alt dette.

Hvem har sagt at en Brigade Sør skal slåss i Sør-Norge? Den må kunne overføres til nord om det er der krigen er (og en landkrig på norsk jord er det minst usannsynlig at vil foregå der), til allierte i Europa og den må kunne sette opp avdelinger til operasjoner utenfor allianseområdet.

Å bare si at geografien og demografien er annerledes er tynn analyse - hva betyr det for hvordan krigen blir annerledes og hva slags avdelinger og materiell som trengs? Hva gjør en panserbataljon mindre egnet til å slåss om Gardermoen enn om Bardufoss?

Krigen i Nordnorge kommer også til å handle om (riktignok mye mindre) byer, havneanlegg, flyplasser og veiene mellom disse. Fienden har ikke tenkt å okkupere fjell og vidder der heller. Om de gjør det kan vi jo bare isolere og bombe dem i hjel der.