Fra Hæren 9.mai 2020:

Etter to år som sjef for Telemark bataljon ble idag Ole Christian Emaus takket av og Eskild Walnum overtok sjefsstolen.

– Jobben som Ole Christian har gjort står det stor respekt av, og vi skal fortsette å være klare for alt som måtte komme vår vei. Jeg ser frem til å lede Telemark bataljon videre i en spennende tid, sa oberstløytnant Walnum etter å ha overtatt for sjef.



(På bildet ser vi fra venstre sjef og sjefssersjant i Brigade Nord, med ryggen til, deretter oberstløytnantene Emaus og Walnum)

Mestring og utvikling av avdelingskultur i Task Force Telemark bataljon


Task Force Telemark bataljon (TF TMBN) anno 2020 er Hærens største kampavdeling og består av ca. 750 yrkessoldater. Alle er nøye selektert, både på verdier og faglig dyktighet. I 2019 var det ca. 1100 søkere til 70 ledige grenaderstillinger i TF TMBN. Av de norske konvensjonelle styrkene er TF TMBN i utgangspunktet tiltenkt rollen som førstekontingent i internasjonale operasjoner hvor Hæren har hovedvekten av ansvaret som styrkeprodusent. Avdelingen står på høy beredskap og inngår nå som en del av NATOs hurtigreaksjonsstyrke VJTF.

Fra Stratagem:

Det er selvfølgelig et potensielt problem at TMbn er en del av Brig N, som er Hærens eneste brigade - siden den befinner seg i feil landsdel, og meget vel kan være helt eller delvis deployert utenfor Norge når "noe" skjer.

Slik blir det bare, når den politiske viljen til å ha et brukbart forsvar for Norge er ikke-eksisterende.

Fra Forsvarets historiske filmarkiv.

En video om Telemark bataljon fra 1995. Gjennom en øvelse får vi tilbakeblikk i bataljonens oppgaver den gang

Hvis bataljonen var øremerket HRF allerede i 95, hvorfor var de ikke klare til Kosovo i 99? Var det bare noe man sa til NATO for å se bra ut?

De var ikke en stående profesjonell styrke på det tidspunktet.De hadde mannskaper på beredskapskontrakt,så avdelingen måtte settes opp og trenes.

Se https://milforum.net/forum/fagforum-...65#post1023665

Litt rask historie: Et infanteriregiment oppsatt med soldater fra stort sett det som i dag er Telemark og Vestfold har eksistert siden 1628, først med navn Tunsberg regiment, så med en del forskjellige navn, inntil navnet Telemarkske regiment ble offisielt fra 1789, fra 1909 Telemarken infanterirgiment nr. 3, fra 1945 var navnet Telemark infanteriregiment nr. 3 (IR 3).

Fra 1961 var det offisielle navnet Vestre Oslofjord Forsvarsdistrikt/Telemark infanteriregiment nr. 3 (FDI 3/IR 3). Dette viste regimentets dobbeltrolle: 1) Som FDI foreta forsvarsplanlegging og i krig lede landforsvaret (Hær og HV) i et distrikt som omfattet hele Telemark fylke, hele Vestfold fylke og de vestlige deler av Buskerud fylke (kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen og Lier), og 2) som IR rulleføre mannskaper i infanteriet innen et utskrivningsdistrikt som omtrent (men faktisk ikke helt) samsvarte med Forsvarsdistriktet, og sette opp, vedlikeholde og ha klart for mobilisering (trene mannskaper ved repetisjonsøvelser, lagre og vedlikeholde materiell etc.) de avdelinger av infanteriet som inngikk i Forsvarsdistriktets avdelinger. I tiden 1961 til 1993 var dette tre feltbataljoner, tre lokalvernbataljoner, ett brigadestabskompani, ett FDI-stabskompani og et antall mindre avdelinger (kompanier, tropper). "Hovedbølet" til FDI 3/IR 3 var Heistadmoen leir der staben var, verksteder var og repetisjonsøvelser ble gjennomført.

I 1995 ble det gjennomført en meget stor endring av Hærens lokale organisasjon (gjeldende fra 1. august 1995), de våpenvise regimenter ble nedlagt og erstattet av territorielle regimenter som beholdt Forsvarsdistrikt-rollen men ikke lengre forvaltet mobiliseringsavdelingene. Personellforvaltningen for disse ble overtatt av Vernepliktsverket for menige/korporaler, UKS/INF, senere KAMPUKS overtok forvaltning av befal og Distriktskommando Østlandet forvaltning av materiell (nå var også de fleste mobiliseringsavdelinger i regimentet nedlagt, aller siste repetisjonsøvelse ble gjennomført i 1993). Fra 1. august 1995 var det som hadde vært FDI 3/IR 3 Telemark regiment (TMR). Dvs. distriktet var betydelig større, da Vest-Oppland Forsvarsdistrikt/Vest-Oppland infanteriregiment nr. 6 ble nedlagt og dets territorium ble overtatt av TMR.

TMR eksisterte ikke særlig lenge, ved neste omstilling av Forsvaret forsvant de territorielle regimenter og Heimevernet overtok det territorielle ansvar fra Hæren. TMR ble nedlagt 12. desember 2002.

I november 1991 vedtok NATO at det skulle opprettes flernasjonale reaksjonsstyrker med høy beredskap. Den 18. juni 1993 vedtok Stortinget at det skulle opprettes en stående infanteribataljon med ca. 200 befal og ca. 700 menige og korporaler som skulle inngå i NATOs IRF-styrker (Immediate Reaction Forces). Lokaliseringen var først svært åpen, både Åsegarden leir, Steinkjersannan og Evjemoen var inne i bildet, men man falt til slutt ned på Heistadmoen, på grunn av gode øvingsforhold (nærøvingsområdet/skytefeltet og Hengsvann skytefelt), tilgjengelige forlegninger, kort avstand til flyplasser og havner for utskiping, og en plassering som skulle være forholdsvis attraktiv, noe som skulle hjelpe på rekruttering av befal og mannskaper.

TIl å begynne med ble bataljonen omtalt som MIB/AMF (L) for Motorisert infanteribataljon/Allied Command Europe Mobile Force (Land), i dagligtale kalt AMF-bataljonen, IRF-bataljonen eller NATO-bataljonen. I og med at den, etter at lokalisering Heistadmoen var bestemt, i det daglige skulle underlegges FDI 3/IR 3 (som man alt da visste sannsynligvis ville bli omgjort til Telemark regiment), tok FDI 3/IR 3 opp navnevalg med Forsvarets overkommando. Man fant at Telemark bataljon ville være et fornuftig navn, det hadde en lang historie, det var enkelt å uttale på engelsk og utlendinger var kjent med Vemork-aksjonen og filmen "Heroes of Telemark". FO bestemte navnet Telemark bataljon (TMbn) våren 1994.

Allerede 4. august 1993 var bataljonen blitt formalt opprettet ved en parade på Heistadmoen der sjef DKØ erklærte bataljonen som opprettet, under alminnelig kommando av FDI 3/IR 3. Men han sa også at det var den minste bataljon han hadde sett, den besto av 5 mann (sjef og 4 offiserer). I august 1994 møtte ca. 100 befal og i oktober 1994 kom de første 200 menige fra rekruttskolene (I starten fulgte man det gamle mønstret med 3 måneder reruttskole ved øvingsavdeling, deretter 9 måneder tjeneste i stående avdeling, fra august 1995 fikk man gjennomgående 12 måneders tjeneste med også rekruttopplæringen på Heistadmoen).

Det var svært mange problemer i oppstartfasen. Meningen var at alle soldater og befal skulle tegne en villighetskontrakt til tjeneste i internasjonale operasjoner (en kontingent av inntil 6 måneders varighet). For de menige var bataljonen bygget på verneplikt med 12 måneders førstegangstjeneste. De tre siste måneder av førstegangstjenesten og et år etter dimmisjon skulle soldatene være på beredskapskontrakt for INTOPS. Men i starten tok det lang tid før man hadde kontrakter klare, og svært mange soldater i TMbn nektet å signere dem, selv om de hadde meldt seg frivillig til TMbn. Man opererte med begrepene TMbn U og TMbn M, der den første var den delen av bataljonen som var under utdanning på Heistadmoen og den andre mobiliseringsoppsetningen, dvs. de som var ferdige med førstegangstjenesten og hadde tegnet beredskapskontrakt. I mai 1996 ble TMbn erklært operativ og klar til NATO-oppdrag til NATO, selv om man da i krigsoppsetningen manglet 200 mann. Ett kompani (Kp C) var mekanisert og oppsatt på SISU, de øvrige kompaniene var motoriserte, basert på BV-206.

Høsten 1996 deltok en del av TMbn for første gang i en internasjonal operasjon. Et kompani (først kalt Kp D, senere Telemark kompani) ble oppsatt stort sett av de mannskaper som fullførte førstegangstjenesten i Kp C i august 1996, supplert med en del andre. I januar 1997 ble de satt inn i Sarajevo, med vakthold og sikring av SFORs hovedkvarter som hovedoppdrag. Dette ble fortsatt i 5 kontingenter til, Telemark kompani VI kom hjem i juli 1999 da SFOR ble omorganisert.

Det store oppdraget for "gamle" TMbn var deltagelsen i KFOR. Etter lengre tids bombing (fra 24. mars 1999) gikk NATOs bakkestyrker KFOR inn i Kosovo 12. juni uten å møte vesentlig motstand, etter at Serbia hadde signert en avtale. Den 11. juni bestemte Regjeringen at Norge skulle stille en full infanteribataljon, ved TMbn. NATOs beredskapskrav for IRF-styrker var at de skulle kunne ha et rekognoseringsparti på plass etter 7 dager, et fremparti/mottaksavdeling etter 10 dager og hovedstyrken på plass 30 dager etter alarmen. TMbn (egentlig en bataljon +, med ca. 1300 mann) var på plass i Kosovo 12. oktober, altså 4 måneder etter beslutningen. Dette var på mange måter en fiasko, at Norges IRF-bataljon kom "luntende" fire måneder etter at innmarsjen i Kosovo var gjennomført. Dette var i stor grad på grunn av at man med det kontraktsregimet man hadde egentlig ikke hadde en fast samtrent bataljon, Den baserte seg på de mannkaper i utdanningsbataljonen som dimitterte sommeren 1999, de som sto på beredskapskontrakt, samt at man måtte også verve en del "inn fra gata" (delvis soldater i førstegangstjeneste, delvis tidligere FN-soldater etc.). Samtrening kunne først begynne i august, og bataljonen var først godkjent som stridsklar i oktober.

Etter den første kontingenten oktober 1999 - april 2000, ble de neste 2 kontingentene i KFOR ikke satt opp av TMbn, men mer etter JAR-modellen. TMbn kom tilbake til Kosovo i 4. og 5. kontingent, dvs. juli 2001 til juli 2002.

Det var da besluttet at modellen man hadde lagt seg på ikke holdt mål, at TMbn i den form den var skulle legges ned, og at en ny mekanisert bataljon basert først og fremst på vervede soldater i heltidsjobb (samt en del med fullført førstegangstjeneste på beredskapskontrakt) skulle overta. Men denne skulle overta navnet Telemark bataljon. Med opprettelsen av Østerdal garnison og Regionfelt Østlandet ble det samtidig besluttet at den nye Telemark bataljon skulle opprettes i Rena leir fra høsten 2002. Men det er en annen historie.

VG+ artikkel om Mek 4 i Litauen: https://www.vg.no/nyheter/i/lV9AXL/u...drag-for-norge

----------


«UKJENT» OPPDRAG FOR NORGE

Vi befinner oss litt utenfor landsbyen Pabrade som ligger en snau times kjøring nordøst for Litauens hovedstad Vilnius.

Her ligger det et kompani fra Telemark Bataljon (TMBN) godt beskyttet av store furutrær. De er klare for å rykke ut med sine Leoparder, kommandovogner, lastebiler, atv-er og kampvogner fulle av avansert teknologi og veltrente infanterister lastet til tennene med våpen og utstyr.

VG er med ut i kampvognen CV90 da våre tøffeste soldater drar ut for å krige sammen med tyske, nederlandske, belgiske og tsjekkiske styrker i øvelse «Iron Wolf».

«Vi skal nedkjempe infanteri og en gruppe stridsvogner mot nord. Vi passerer et minelagt område og styrker med panservåpen. PV.», lyder ordren fra kompanisjefen som sitter i vår vogn.

På sambandet hører vi en rekke «mottatt» og «iverksetter» fra vognkommandører og lagførere som følger med. Det lyder et konstant drønn fra store dieselmotorer som på ingen måte bidrar til det grønne skiftet.

Sanden svir i øynene da vi står i luken under fremrykning mens kanontårnet svinger rundt – i forventet fienderetning.

Det er viktig å vite hvor man er og hvor fienden er. En av mannskapene tar ut frustrasjonen på sambandet.

«Dette satellittkartet er jo helt på trynet».

Telemark Bataljon består utelukkende av vervet personell på arbeidskontrakter. Derfor kjenner de hverandre svært godt og har en uformell tone i vognen. Samtalen går på fornavn, og alt som funker og ikke funker tas opp.

Vi hører uttrykk som iverksett, sett linjen, brinken, sektor, lendekrysset, flanken og aksen. Og Papa og Echo. Den militære lingoen snakkes hele tiden og forstås av alle.


Du visste kanskje ikke at Norges største utenlandske militær-nærvær foregår i Litauen ved NATOs yttergrense mot øst?


HELT PÅ GRENSEN


Kjernen i TMBN-kompaniet heter offisielt mekanisert infanterikompani 4, blant soldatene kalles det bare Mek4. Øvelsen finner sted bare noen få granatkast unna den hviterussiske grensen.

Nærheten er ikke tilfeldig.

De representerer Norge og NATO og skal passe på Den store naboen i øst.

I skogene utenfor Pabrade ligger nemlig øvingsområdet til NATOs eFP-styrker. Forkortelsen står for Enhanced Forward Presence og utgjør i Litauen en bataljon soldater fra Tyskland, Nederland, Tsjekkia, Belgia, Luxemburg og Norge. eFP-en er til daglig forlagt i Rukla, halvannen times kjøring vest for Vilnius.

Under kjøreturen fra Vilnius til Pabrade ser vi hvordan landet er i en stadig utvikling fra grå sovjetstat for 30 år siden til å bli et vestlig demokrati.

Vilnius er i dag i rivende utvikling og utbygging, men fortsatt ser du de massive boligblokkene og den skinneløse trikken fra kommunisttiden. Når man kjører fra bykjernens nybygde kjøpesentre og leilighetskomplekser møter man raskt landsbygda fortsatt preget av umalte og dårlig vedlikeholdte små hus.

Når vi sier at dette er en «ukjent» operasjon skyldes det at eFP-en i Litauen de siste fire årene har kommet i skyggen av våre andre kontingenter, spesielt i Afghanistan og Irak. Men, nå er Litauen-bidraget vår største utenlandskontingent.

eFP-en ble opprettet etter Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya i 2016. De baltiske statene følte på en uforutsigbarhet og utrygghet og NATO og Jens Stoltenberg besluttet å sende en flernasjonal NATO-bataljon (1100–1200 soldater) til hver av de baltiske landene og Polen. Og der har de vært siden.

Dette var og er et tydelig signal til Russland og president Vladimir Putin om at NATOs artikkel fem er gjeldende: Et angrep på én nasjon er et angrep på alle.

VG var der også da eFP ble opprettet i 2017.

Mer om bakgrunnen for NATOs tilstedeværelse lenger ned i saken.

Det er nå fire år siden. VG har igjen vært i Litauen og vi var nylig med på starten av «Iron Wolf». Vi har fulgt de norske soldatene fra morgen til kveld under øvelsen.

Kaptein Linda Bertheussen er kompanisjef for Mek4 og således den operative lederen for det norske bidraget.

Kompaniet i eFP10 er fra flere avdelinger i Brigade Nord og utgjør kompanistridsgruppen som sammen med stab og nasjonalt støtteelement består av totalt 140 personer.

Operativt består kompaniet av fire Leopard 2-stridsvogner, fire CV90 kampvogner med infanterister, sanitetspersonell og vogner og bergepanser. I tillegg er de oppsatt med skarpskyttere med egne atv-er og en ildleder som koordinerer artilleriilden.

Hun leder kompaniet og er i direkte samband med de andre landenes kompanisjefer under øvelsen.

I CV90-en har hun med seg vognfører, skytter og sambandssoldat. Vi sitter baki med headset og følger med på kommunikasjonen. Det går på engelsk og norsk.

Det er ekstremt trangt og du sitter i ukomfortable klappstoler av stoff. Bakrommet er fylt med skjermer og elektronikk, ledninger, plugger. HK 416-automatvåpnene henger klart til bruk.

Du er aldri lenger enn 10 cm unna massive jerntak, vegger eller en skjerm. En CV90 er ikke stedet å være for folk med klaustrofobi. Det er heller ikke all verdens støtdemping under fremrykning så det gjelder å holde seg i stroppen – bokstavelig talt.

Telemark Bataljon består utelukkende av vervet personell på arbeidskontrakter. Derfor kjenner de hverandre svært godt og har en uformell tone i vognen. Samtalen går på fornavn, og alt som funker og ikke funker tas opp.

Vi hører bruddstykker av Bertheussens ordrer til sine troppssjefer og lagførere. Noen har fortsatt problemer med kartene. På sambandet diskuteres bruk av satellittkart, og at de trenger oppdatering.

«Hva faen, dette er jo sjanseløst. Jeg bare restarter (…) Der kom den!»

På bataljonssambandet smatrer det ordrer på engelsk – med sterk tysk aksent. Vi skjønner at språk og kommunikasjon er en vesentlig del av fokuset på denne øvelsen. Og, bataljonens fremdrift og suksess avhenger i stor grad av at landenes offiserer kommuniserer godt.

Det er lett å høre at de norske håndterer språket best.

Vi rygger mye. Og vognene rygger nesten like fort som de går forover. Det skyldes at fronten på vognene er best pansret og derfor tåler granatinnslag bedre.

Inni Kompaniets CV90-er sitter det tungt bevæpnede 8-manns infanterilag som stormer ut av vognene helt fremst i angrepslinjen.
Naina Helén Jåma
Infanteristene er oppsatt med HK 416-rifle, FN-MAG maskingevær og panservernvåpen (PV).
Her gjør et av lagene i tropp 2 et kompaniangrep.

De angriper med støtte fra Leopardstridsvogner og sanitetspersonell.

Leopard 2A4 – Norges eneste stridsvogn – er et sentralt våpen i TMBN som har 14 vogner i sine kompanier. I Mek 4 har de fire Leoparder, og Knut (25) er vognkommandør på en av dem. Det vil si at han er sjef for et mannskap på fire.

Vognfører Erlend (22) (fra venstre), John (23) lader, Kristian (21) skytter og Knut (25) vognkommandør er mannskap på et av Mek4s Leopard-lag. Rett før øvelsen måtte de (litt motvillig) stille opp foran stridsvognen sin da generalene kom på inspeksjon.
FOTO: JØRN KAALSTAD
Vognføreren sitter framme i skroget på høyre side. Skytteren, som styrer vognens 120 mm kanon og vognkommandøren sitter i høyre side av tårnet, og laderen på venstre side.

Knut har gått gradene i bataljonen.

Han gikk førstegangstjenesten i 2015, vervet seg til Telemark Bataljon i 2016, tok befalsskolen i 2020 og ble da sersjant. Knut var skytter i fem år før han ble vognkommandør for to år siden.

Han mener det er en stor fordel at alle i bataljonen er vervede soldater for da kan man jobbe sammen over tid.

– Jeg har jobbet med dette laget i to-tre år og når du jobber så lenge sammen, da jobber du godt sammen, sier han.

I likhet med andre soldater vi har snakket med i TMBN er Knut opptatt av måloppnåelse.

– Folkene er veldig profesjonelle og i troppen dyrker vi en kultur for at mannskapet på alle nivåer skal tenke selvstendig og gjøre jobben selv.
FOTO: NAINA HELÉN JÅMA
Knut sier han har tenkt å jobbe i TMBN til han er 35 år og ta ut bonusen da. Forsvaret tilbyr nemlig 60 og 35 års kontrakter og Knut har valgt den siste og går derfor ut om 10 år da han er 35 år.

– Hva skal du gjøre da?

– Da skar je ta over garden heme, det har vøri planen hele tida, sier han på klingende totensk.

Han er nemlig odelsgutt og tar over gården til farfaren som ligger på Solvoll i Raufoss.

Med bakgrunnen i TMBN er det vel god sjans for at han klarer å fikse traktoren. Men hva med landbrukskunnskapene?

– Jeg har ikke gått landbruksskolen, men jeg har vokst opp rett ved gården og har alltid vært med der. Jeg kan det, sier han.

I likhet med de aller fleste som jobber i TMBN, som er forlagt på Rena Leir, så bor han nå i Elverum.
FOTO: NAINA HELÉN JÅMA
Knut har for øvrig vært med på eFP før. Han deltok i de to første kontingentene fra 2017.

Han forteller at de til vanlig bor på firemannsrom i brakkene i de gamle sovjetiske militærforlegningene på det bitte lille stedet Rukla.

– Jeg synes det fungerer veldig bra, men bygningene er ikke bra isolert. Du kan heller ikke drikke vann fra springen, men bare bruke flaskevann.



Det skjer absolutt ingenting i Rukla så soldatene må finne på egne ting på fritiden.

– Vi spiller en del spill. Kortspill, PC-spill og biljard. Vi spiller også volleyball.

Kaunas er nærmeste by, men det er ikke fritt frem for å «gå på byen». Når man er i eFP, så er man i beredskap.
FOTO: NAINA HELÉN JÅMAFOTO: NAINA HELÉN JÅMA
Men man kan søke om å ta en tur inn til byen, men noen fest blir det ikke. Men som et velferdstiltak får de norske soldatene drikke (maks) to pils innenfor et døgn.
– NATO HAR RYGGEN DERES


Major Bjørnar Minde Bjørningstad (38) tilhører ikke Mek4 men jobber i den multinasjonale bataljonsstaben. Han er den eldste og den med høyest rang fra Norge og utøver myndighet på vegne av Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) som styrer alle norske operasjoner, både innenlands og ute.

– Hva er oppdraget deres i Litauen?

– Vi er her for å forsikre våre allierte i Baltikum at NATO har ryggen deres, og samtidig for å avskrekke eventuelle angrep ved å gjøre det klart at et angrep på en alliert er å anse som et angrep på alliansen, sier han.
FOTO: NAINA HELÉN JÅMA
Han forklarer at denne eFP-en, den tiende i rekken, er integrert i det litauiske forsvaret. Bataljonen er underlagt den litauiske «Iron Wolf»-brigaden og den tyske bataljonssjefen rapporterer derfor til en litauisk brigadesjef.

– Oppdraget er ikke bare symbolsk viktig. Bataljonsstridsgruppen skal også utgjøre en reell forsterkning av det litauiske forsvaret. I fredstid trener og øver vi sammen med litauiske styrker, på samme måte som vi ville slåss sammen med dem for å forsvare Litauen i en konflikt, sier Bjørningstad.

– Vi har jo også grense mot Russland. Har det vært aktuelt å etablere en eFP i Nord-Norge?

– Det vet jeg ikke, men Norge har uansett i stedet styrket sin egen tilstedeværelse i Nord gjennom Finnmark Landforsvar, men dersom en konflikt skulle oppstå må du være der fra starten av om du skal rekke å påvirke utfallet, sier han.
BEKREFTET SINE MISTANKER


Jakub M. Godzimirski har arbeidet i mer enn 25 år med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk i NUPI.

– Hvor viktig er NATOs flernasjonale tilstedeværelse i Baltikum og Polen?

– Den er viktig. Da de baltiske landene og Polen ble NATO-medlemmer, forventet de å få støtte. Med annekteringen av Krim i 2014 fikk de bekreftet sine mistanker om at Russland var i stand til å ta i bruk militære virkemidler for å oppnå sine målsettinger, sier Godzimirski.

Etter Sovjetunionens fall i 1991 og frem til 2014 trodde Vesten at man ville være i stand til å bygge tillit til Russland uten militært tilstedeværelse, mener han.
FOTO: VASSILI KORNEYEV / EPA
– Men så forsto man at Russland hadde både evne, vilje og intensjon til å ta i bruk militærmakt. Det som skjedde med invasjonen av Krim-halvøya skapte utrygghet i de baltiske landene, sier NUPI-forskeren.

– Hvor stor er faren for en invasjon av noe slag i Baltikum?

– Jeg tror og håper at faren ikke er så stor. Russernes erfaring fra Krim-halvøya er at den invasjonen kostet mer enn den smakte. De regnet nok ikke med at Vesten ville reagere så sterkt som de gjorde med de tunge sanksjonene som ble innført, sier han.

Det kan nok ha svekket Putins interesse av å prøve seg igjen, mener Godzimirski som også minner om at Ukraina, i motsetning til de baltiske landene ikke var NATO-medlem.
FOTO: IVAN SEKRETAREV / AP
– I hvilken grad er Hviterussland og Russland koordinert i forhold til NATO?

– De opprettet en unionsstat – i hvert fall formelt – allerede på 1990-tallet og samarbeider tett om militære spørsmål, inkludert forholdet til NATO som begge oppfatter som en sikkerhetspolitisk utfordring. Så man må regne at i dag, med et mer anspent forhold både mellom Hviterussland og NATO og Russland og NATO, vil dette samarbeidet bli enda tettere, som bevitnet av Zapad 2021-øvelsen i september i år. Der øvde de sammen og trente på hvordan man skal reagere på det som i øvelsesscenarioet ble presentert som vestlig aggresjon mot Hviterussland, sier forskeren.

Russland og Hviterussland planlegger for øvrig en ny storøvelse i 2023, melder Reuters. I år foregikk Zapad på russisk og hviterussisk territorium og i Østersjøen, med hele 200.000 soldater. Landene har også forlenget en avtale om nye russiske militæranlegg i Hviterussland, blant annet et missilforsvarssystem.
FOTO: NAINA HELÉN JÅMAFOTO: NAINA HELÉN JÅMASTRATEGISK KORRIDOR


Litauen er plassert mellom Hviterussland i øst og den russiske eksklaven Kaliningrad i sørvest og deler en kort grense med Polen i sør. Kaliningrad er et lite russisk administrativt distrikt som omfatter de nordlige delene av den gamle tyske provinsen Øst-Preussen fra Østersjøen til Litauen.

– Dersom NATO skal forsterke Baltikum i tilfelle konflikt så må det i utgangspunktet skje over grensen til Polen, som i praksis utgjør en smal landkorridor mellom Hviterussland og Kaliningrad. Dette området kalles Suwalkigapet og simuleringer har vist at i tilfelle konflikt med naboen i øst vil dette gapet raskt kunne bli lukket. Derved står vi i fare for å ikke nå frem med forsterkninger til Baltikum i tide. NATOs løsning ble etableringen av en fremskutt tilstedeværelse, eFP, sier major Bjørningstad

(Kart over Baltikum)

– Hvordan ser litauerne på NATOs nærvær her?

– De er positive, også de lokale her i området. Litauen, i motsetning til Estland og Latvia, har ingen stor russiskspråklig andel av befolkningen, og her opplever vi å bli tatt veldig godt imot, sier Bjørningstad.

Han forklarer at da forsvarssjef Eirik Kristoffersen nylig besøkte de norske styrkene, så ba de litauiske myndighetene om at besøket skulle bli et offisielt med møte med landets forsvarsminister og forsvarssjef.
FOTO: MATTIS SANDBLAD
– Kristoffersen ble tatt veldig godt imot, sier han.

Bjørningstad sier det norske bidraget med Telemark Bataljon har et veldig godt omdømme blant de andre NATO-landene.

– Norge stiller med veldig profesjonelle avdelinger som leverer og det legges merke til. Vi er en ønsket samarbeidspartner fordi vi har dyktige soldater.
FOTO: NAINA HELÉN JÅMA
Både Telemark Bataljon og Panserbataljonen, som begge er en del av Brigade Nord, har bidratt i NATO-oppdraget i Litauen. Bjørningstad forklarer at de er de eneste avdelingene som er utstyrt for å føre strid nattetid. Dessuten holder nordmennene er høyt engelskspråklig nivå og er lett å inkludere i operasjonene.

Major Bjørningstad forklarer bakgrunnen for NATOs tilstedeværelse.

– De vestlige landene ble overrasket av Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014 og deretter påfølgende krigføring i Donbass (et stort steinkulls- og industriområde i østlige Ukraina, red.anm.). Men for de baltiske statene var dette bare en bekreftelse på de alltid har tenkt om Russland. En frykt for at noe slikt kunne skje i Baltikum var bakgrunnen for ønsket om alliert tilstedeværelse i landene.
HYBRID-TRUSLER


Bjørningstad sier at de baltiske landene har vært utsatt for såkalt hybrid-angrep fra Russland. Slik krigføring er en blanding av konvensjonelle militære operasjoner og andre virkemidler som cyberangrep, sabotasje, terrorisme og andre påvirkningsoperasjoner.

Hackerangrepet mot Estland, som slo ut landets digitale infrastruktur. Banker, regjeringskontorer og medier i 2007 var en slik operasjon. Selv om ingen angripere er identifisert, er det få eksperter som er i tvil om hvem som sto bak.

I år har det skjedd noe på grensen mellom Hviterussland og Litauen.

I dette halvåret her har det nemlig vært en migrasjonskrise i Litauen. Over 4000 migranter har kommet over grensen. Fra hviterussisk siden sies det at man ikke ønsker å holde på migrantene lenger.

Men ifølge vestlige og litauiske medier mener EU dette er mennesker som er fløyet inn fra Irak til Minsk og deretter transportert til grensen.
FOTO: ALEXANDER WELSCHER / DPA
Mange nyhetsmedier har dekket denne migrasjonen og på bilder kan man se hvordan hviterussisk opprørspoliti følger flyktningene over Litauen-grensen.

– Sånt sett bruker man mennesker som et politisk redskap. Dette er et direkte svar på de sanksjonene som EU (og Norge, red.anm.) har innført overfor Hviterussland.

– Vi ser nå at Hviterussland bruker flyktninger som brekkmiddel mot vestlige sanksjoner. Vil det påvirke sanksjonene på sikt?

– Dette fremstilles I berørte land – Litauen, Polen og i mindre grad Latvia, som en slags hybridkrig mot dem som Lukajsneka-regimet fikk satt i gang med støtte fra Russland for å straffe Vesten for sanksjoner som ble introdusert mot Lukasjenka som følge av valgfusk under presidentvalget i 2020 og måten regimet har valgt å slå ned på opprøret. Det at Lukasjenka har valgt å agere på denne måten vil få negative konsekvenser for forholdet til Vesten som kan velge å stramme sanksjoner mot regimet i Minsk ytterligere, sier Godzimirski.

Bjørningstad sier de ikke har registrert noen hviterussisk reaksjon på øvelse «Iron Wolf», hverken i Litauen eller på tilsvarende øvelser i de andre eFP-landene.

– Det viktigste med EP-enes nærvær er at vi er en reell forsterkning av de baltiske landenes forsvar (...) Dersom NATO skal være raskt på plass ved et angrep må vi være der fra starten av. Det er det eFP står for – et fremskutt nærvær.
FOTO: NAINA HELÉN JÅMAEnhanced Forward Presence

Telemark bataljon

• Telemark bataljon (TMBN) er en mekanisert bataljonsstridsgruppe med 470 profesjonelle fulltidssoldater. Sammen med Brigade Nords HRS-kompanier utgjør TMBN Hærens hurtige reaksjonsstyrke.
• Telemark bataljon er Hærens eneste avdeling med nær utelukkende profesjonelle soldater, det vil si ingen vernepliktige. TMBN ble vedtatt opprettet i 1993
• Bataljonen holder til i Rena leir, rundt 2 timer nord for Oslo.
• Avdelingen har på vegne av Hæren og Forsvaret løst internasjonale oppdrag flere ganger siden 1997. Siden opprettelsen har bataljonen vært Hærens største bidragsyter til internasjonale operasjoner.
• I juni 2001 ble avdelingen omorganisert til å være en hurtig reaksjonsstyrke på inntil 700 befal, vervede og mannskaper. Bataljonen skulle tilfredsstille NATOs krav til hurtige reaksjonsstyrker, hvilket innebar et beredskapskrav på 10 dager.
• Telemark bataljon er svært fleksibel og selvgående og rommer alle Hærens troppearter – fra mekanikere til skarpskyttere, og fra fotsoldater til noe av det tyngste materiellet Hæren har.

Kilde: Forsvaret og Wikipedia

I samme anledning: Kan jeg få en kvalitetssjekk av Wikipedia artikkelen om TMBN?

Er mek 4 fortsatt oppsatt på CV90 eller har de gått over til Leo2 som det nevnes i artikkelen?

Mek 4 er oppsatt med CV90. Styrken i eFP er en kompanistridsgruppe hvor det er kryssunderlagt bl.a en stridsvognstropp.

Videre så var Mek 4 oppsatt på Pasi XA-203 kun de to første årene fra 2006 til 2008 og ble omvæpnet etter retur fra QRF5 i ISAF.

Videre var Tmbn på natoberedskap igjennom VJTF i 2015 og 2019 og skal på igjen i 2023.

Mener han her i NATO eller i Norge? Uansett så er det bekymringsverdig at det er så dårlig med lysforsterkningsutstyr.

Det er mye nattoptikk i Hæren, HV, Sjø og Luft. Det er selvfølgelig ikke nok til hver soldat i hele Forsvaret eller dem inne til førstegangstjeneste, så jeg lurer på om det er det han mener - at alle i EFPen har hvert sitt sett med nattoptikk.

Hele sitatet er at Brigade Nord ved PBN og TMBN er ettertraktet grunnet profesjonelle soldater, gode leveranser, høy engelskspråklig nivå høy utdanning innenfor operasjoner bpde på Norsk og Engelsk.
Trolig er kommentaren vedrørende nattoperasjoner om evnen til å gjennomføre eskadronen i angrep mørklagt. Norge har et ganske høyt nivå innen mange disipliner, også er det mørkt hos oss halve året.

Brage Reinaas overtok som sjef i Telemark bataljon, etter Eskild Walnum. Sjef Brigade Nord, Pål E. Berglund foretok sjefsbyttet.

TMBns Team 2 vant årets Danish International Sniper Competition.

Utfyllende informasjon om øvelsene og bilder i lenken:

https://www.facebook.com/11257947149...nBGJtfaCGJVtl/

Jeg likte dette bildet:

Norske styrker og materiell ankommer til Sardinia for å delta i øvelse Noble Jump 23:

Skarpskyting er alltid gøy:

Litt “b-roll” av øving på taktisk forflytning med tyske NH90

Deler av Telemark Bataljon har trent på urban krigføring på en nedlagt skole i Oslo og i T-banen.

Usikker på om dette er hensiktsmessig plass for dette innlegget, dersom det ikke skulle vært det - si gjerne i fra / fjern meldingen!

Jeg planlegger søke meg til TMBN etter endt førstegangstjeneste og har med det noen spørsmål:

1. Jeg tjenestegjør som BRP i Luftforsvaret ettersom dette (ut i fra egen oppfatning) var en av de mer krevende tjenestene - problemet her er mangel på «grønn» tjeneste. Vil mangel på dette gjøre meg mindre konkurransedyktig?

2. Finnes det noen generelle tips for opptak til TMBN? Jeg er dessverre ikke like vandt til å være i naturen som det andre potensielt kan være, og håper derfor på noen spesifike tips innenfor feltøvelser og overlevelse i skog over lenger tider - samt mentale triks for å takle dette!

Setter pris på alle svar

Et generelt svar er å være sikker på at du tilfredsstiller kravene til spesialiststilling og klarer de fysiske testene med god margin.

Har sett på den stillingsutlysningen selv, og hvis jeg forstår riktig er det «eneste» fysiske kravet å ha karakter 7 i både styrke og utholdenhet, noe jeg greier med OK margin (8 på begge). Var forsåvidt derfor jeg retter spørsmålet mer mot hvordan bygge robusthet til feltøvelsen, som virker til å være avgjørende innenfor seleksjonen / opptaket. Håper det oppklarer spørsmålet mitt nogenlunde!

Anbefaler deg å lese gjennom denne tråden:

https://milforum.no/node/1050922

Husk at det er opptak til hele HRS-en med hele spekteret av stillinger, det betyr at de har behov for andre typer enn infanterister.

Når du kommer fra Luft, så kan det godt hende du på sikt er den best kvalifiserte til en stilling, men du vil konkurrere mot andre som har hatt dette som tjeneste i ett år.

En av dine styrker er at du har annerledes erfaring og kompetanse, som gjør at du kan kvalifisere like godt til enkelte andre stillinger.
Både stillinger som vognfører lastevogn og vognfører panservogn er stillinger du fort kan kvalifisere deg til; vær tålmodig, du kan jobbe til du pensjonerer deg.

Det er og mulighet til å bytte type tjeneste etterhvert, jeg kjenner ihvertfall et tilfele av noen som startet som vognfører og så har byttet til stilling som fotsoldat senere.

Artikkel fra Dagbladet/Børsen om tjenesten i Telemark bataljon.

Fra SHAPE på Facebook:



🇳🇴 We’re glad they’re on our side 🪓

The Telemark Battalion of the Norwegian Army keep in touch with their Viking roots, running a competition to test endurance, strength, cooperation and trust.

Although they still have a fearsome reputation, these warriors are dedicated to defending freedom and democracy. 🛡️

What would be your Viking name?