Det var lettere å drive hjelpearbeid i Afghanistan under Taliban enn det er nå, mener generalsekretær Elisabeth Rasmusson i Flyktninghjelpen.
Mye som står i artikkelen er kanskje viden kjent fra før, men jeg har hittil ikke opplevd at Forsvaret har blitt kritisert på en slik måte av en bistandsaktør som bør vite hva hun snakker om.
Flyktningehjelpen: Ja, hun har helt sikkert rett i at det var lettere å drive hjelpearbeid under Taliban. Taliban tillot mange vestlige hjelpeorganisasjoner å jobbe i Afghanistan, så lenge de fulgte reglene Taliban satte. Dette gjorde at Taliban ikke trengte å bruke energi på å hjelpe folk som hadde det vanskelig, men kunne konsentrere seg om sin religiøse indoktrinering.
Dette er vel egentlig hovedkonflikten mellom nødhjelpsorganiasjoner/NGOer og det internasjonale politiske samfunn representert ved ISAF (og til dels FN). I Norge har NGOene nærmest blitt definert som "de gode" og regjeringen ser ut til stort sett å spille deres pipe. Allikevel kan det kanskje være grunn til ikke å sluke alt fra NGOene rått. Spesielt i Norge får NGOene en stor del av sin økonomi over statsbudsjettet, de er ikke økonomisk uavhengige. Det er langt fra bare frivillige amatører som bruker sin arbeidskraft på fritiden i NGOene, de har i dag et stort antall heltidsansatte og en stor administrasjon hvis lønn tar en ganske signifikant del av hele "omsetningen". Og det er disse heltidsansatte karriere-NGOerne som i stor grad kan påvirke organisasjonenes "politikk".
Verdenssamfunnet (politisk) har politiske mål med det man gjør i Afghanistan. Først og fremst ønsker man et forholdsvis stabilt samfunn med en viss sentral styring som i hvert fall ikke på nytt vil tillate at Afghanistan på nytt blir terrorismens treningsleir. Dernest ønsker man at det afghanske samfunnet skal bli mest mulig "moderne" med demokrati, menneskerettigheter, sosial og økonomisk sikkerhet for innbyggerne etc. i den grad man kan få det til. Til dette ser man at man trenger å bruke sivile og militære virkemidler sammen i størst mulig grad. De sivile virkemidlene, som bistand, må sees på nettopp som et virkemiddel for å nå de politiske mål, ved. f.eks. å gi bistand først til landsbyer som gir støtte til de politiske mål.
NGOenes politikk er å fullstendig nekte å bruke bistand som et politisk middel. For dem er målet å gi bistand til flest mulige uansett, og de har i prinsippet ingen interesse av hva slags samfunn Afghanistan skal bli i fremtiden. Men de vil ikke bare hindre at deres egen bistand brukes som et politisk virkemiddel, de vil hindre at noen som helst bistand brukes som politisk virkemiddel, for de er redd det på en eller annen måte kan kobles til dem selv. Og så kan man jo også lure på om de er ute etter å få minst mulig konkurranse på det (for NGO-karriererytterne) lukrative bistandsmarkedet.
Jeg er ikke overbevist over at det NGOene vil nødvendigvis er det beste for Afghanistan på lang sikt, og at regjeringen (ved f.eks. å ikke tillate norske CIMIC-enheter å operere i Afghanistan) handler særlig smart ved helt å spille etter NGOenes pipe.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Militære planleggere har som tommelfingerregel at det trengs én soldat for hver 20. innbygger for å kunne drive effektiv opprørsbekjempelse.
– Med en befolkning på 30 millioner, trengs det dermed 1,5 millioner soldater i Afghanistan, konstaterer kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen ved Forsvarets høyskole.
– Som Obama også har sagt: Den største feilen som ble gjort i Afghanistan, var Irak. Det er lett å være etterpåklok, men vi skulle ha gått massivt inn med større styrker og mer bistand alt våren 2002, mener han.
CIC er dypt bekymret og mener NATO i økende grad støtter seg på ulovlige militsgrupper i Afghanistan, mange av dem kontrollert av krigsherrer som har stått bak grove brudd på menneskerettighetene.
Spesielt i Norge får NGOene en stor del av sin økonomi over statsbudsjettet, de er ikke økonomisk uavhengige. Det er langt fra bare frivillige amatører som bruker sin arbeidskraft på fritiden i NGOene, de har i dag et stort antall heltidsansatte og en stor administrasjon hvis lønn tar en ganske signifikant del av hele "omsetningen". Og det er disse heltidsansatte karriere-NGOerne som i stor grad kan påvirke organisasjonenes "politikk".
Kirkens Nødhjelp er den hjelpeorganisasjonen som mottar de største tilskuddene fra det offentlige og presiserer at 9,2 % av midlene brukes til administrasjon.
Opprinnelig skrevet av hvlt
De sivile virkemidlene, som bistand, må sees på nettopp som et virkemiddel for å nå de politiske mål, ved. f.eks. å gi bistand først til landsbyer som gir støtte til de politiske mål.
Som du selv presiserer er du muligens på kollisjonskurs med flere NGOer her. Husk at det gjerne dreier seg om ideelle organisasjoner som fremfor alt har fokus på mennesker. Kirkens Nødhjelp sier at de vil f.eks. yte bistand til de som trenger det mest, uavhengig av politiske oppfatninger.
En bistandsstrategi der man stiller politiske krav er kanskje mest naturlig overfor regjeringer med tvilsom praksis for å bidra til å sikre at midlene brukes riktig, men er det noe å bruke overfor en befolkning i nød? Bibelen for brød?
Opprinnelig skrevet av hvlt
NGOenes politikk er å fullstendig nekte å bruke bistand som et politisk middel. For dem er målet å gi bistand til flest mulige uansett, og de har i prinsippet ingen interesse av hva slags samfunn Afghanistan skal bli i fremtiden.
Jeg synes ikke det er uforståelig at en hjelpeorganisasjon ønsker å opptre mest mulig uavhengig og upartisk. Flere vil gjerne diskriminere minst mulig i sitt arbeid og dermed kunne operere mest mulig fritt og med et så svakt trusselbilde som mulig. Det gjelder bl.a. å kunne få innpass hvor som helst i verden til en hver tid.
Flere hjelpeorganisasjoner driver også med politisk virksomhet og beslutningspåvirkning (demokratiforkjempelse, arbeid for ikke-spredning av div. våpen, arbeid mot bruk av landminer osv.), så jeg tror ikke de bør avskrives totalt på dette punktet. Jeg regner også med at mange vil foretrekke et demokratisk Afghanistan uten Taliban. Frihet, kvinners rettigheter, utdanning for alle osv. er gjerne viktige mål, så jeg er ikke helt med på at man er likegyldig til det afghanske samfunnets fremtid.
Opprinnelig skrevet av hvlt
Jeg er ikke overbevist over at det NGOene vil nødvendigvis er det beste for Afghanistan på lang sikt, og at regjeringen (ved f.eks. å ikke tillate norske CIMIC-enheter å operere i Afghanistan) handler særlig smart ved helt å spille etter NGOenes pipe.
Jeg er ikke helt sikker på noe selv, men jeg tror det er lurt å ta bistandsfaglige innspill til etterretning. Uavhengige hjelpeorganisasjoner er ikke en del av den politiske verktøykassa, og det er kanskje noe man bør akseptere.
Jeg er ikke helt sikker på noe selv, men jeg tror det er lurt å ta bistandsfaglige innspill til etterretning. Uavhengige hjelpeorganisasjoner er ikke en del av den politiske verktøykassa, og det er kanskje noe man bør akseptere.
Enig i det, man kan selvfølgelig ikke (og har ikke noen rett til) tvinge NGOene til å spille etter andre regler og mål enn sine egne. Men bør man derfor la NGOene i meget stor grad få påvirke hva statlige organer (militære eller sivile) kan bruke av virkemidler? Norge har i stor grad gjort det, ved å ikke tillate militære CIMIC-avdelinger å operere i Afghanistan (mens det er greit at de opererer i f.eks.) Sudan.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Re: "Lettere å drive hjelpearbeid i Afgh under Taliban"
Spark alle ut. Det finnes ufattelig mange andre steder i verden der de kan hjelpe mennesker som trenger det, der det ikke koster all verdens å få sendt varer.
Kanaliser all bistanden via ISAF, og sørg for at de som ikke samarbeider ikke får noen bistand. Jeg ser ikke noe poeng i å gi bistand til Taliban eller Talibanvennlige områder... Det er bortkastede ressurser som tar liv på vår egen side.
Re: "Lettere å drive hjelpearbeid i Afgh under Taliban"
Enig med hvlt og dobrodan. NGO'ene består ikke bare av altruister, og de har egeninteresse i å kunne opptre uavhengig, selv om det ikke nødvendigvis ikke er i interessen til folkene de skal hjelpe.
Jeg tror den største feilen folk gjør er at de ikke skiller med nødhjelpsarbeid og utviklingsarbeid. Ved akutt nødhjelp pga flom, jordskjelv o l skal man selvsagt inn så raskt som mulig med effektiv hjelp, uten baktanker om hva som skal skje etterpå. Da er det bare snakk om å redde liv.
Utviklingsarbeid foregår over lang tid, og da er det, etter min mening, helt riktig å ha politiske mål som skal oppfylles, og bruke utviklingsressursene slik at de mest mulig oppfyller disse målene. Dersom en NGO ikke er enig i målene må den ta konsekvensen, og heller finne seg et annet land å hjelpe. Dette er stridens kjerne, og de fleste NGO'er er ikke med på disse premissene.
Re: "Lettere å drive hjelpearbeid i Afgh under Taliban"
Vel. Vi prøver jo å fremme demokrati.
Da er det jo noe merkelig at en vil bruke utviklingshjelp for å understøtte ett verdisyn og en part. Da vil jo folk påvirkes slik at de stemmer på de som kommer med mest hjelp - altså de som er nærmest alliert med ISAF. Det er jo ønskelig fra vårt synspunkt, men vi skal være klar over det og at dette kan oppleves som ikke helt demokratisk og rettferdig.
Men misforstå meg ikke, jeg mener ikke at utviklingshjelp skal leveres uten agenda. Og den agendaen er ikke bare at jenter skal få gå på skole eller at folk skal være positive til ISAF.
Re: "Lettere å drive hjelpearbeid i Afgh under Taliban"
Opprinnelig skrevet av hvlt
Men bør man derfor la NGOene i meget stor grad få påvirke hva statlige organer (militære eller sivile) kan bruke av virkemidler? Norge har i stor grad gjort det, ved å ikke tillate militære CIMIC-avdelinger å operere i Afghanistan (mens det er greit at de opererer i f.eks.) Sudan.
Interessant poeng. Gjelder dette krav fra enkelte NGOer eller samtlige? Har de stilt et ultimatum om at de ikke vil bidra til CIMIC-virksomhet?
Opprinnelig skrevet av dobrodan
Kanaliser all bistanden via ISAF, og sørg for at de som ikke samarbeider ikke får noen bistand. Jeg ser ikke noe poeng i å gi bistand til Taliban eller Talibanvennlige områder... Det er bortkastede ressurser som tar liv på vår egen side.
Har man kapasitet og kompetanse til å yte tilstrekkelig sivil bistand uten de store NGOene?
Re: "Lettere å drive hjelpearbeid i Afgh under Taliban"
Veldig viktig poeng fra Sofa som jeg muligens ikke fikk godt nok frem.
Når det gjelder politisk "blind" bistand til sivilbefolkningen; hvordan er det med talibanvennlige deler av befolkningen? Har lest om undersøkelser som viser at Taliban har stabilt lav oppslutning, men at sympatien eller alliansesyn i f.eks. landsbyer gjerne er en funksjon av penger osv.?
Dersom oppslutningen til Taliban uansett er lav, er det da et stort problem med bistand som "drypper" på denne delen av sivilbefolkningen?
Re: "Lettere å drive hjelpearbeid i Afgh under Taliban"
Så lenge man holder hjelpen borte fra Taliban-styrte områder, så hindrer man Taliban i å ødelegge prosjekter, og man hindrer dem i å kreve "skatter" eller rett og slett beslaglegge hjelpen, for så å dele den ut igjen til sine støttespillere.
Re: "Lettere å drive hjelpearbeid i Afgh under Taliban"
Opprinnelig skrevet av dobrodan
Så lenge man holder hjelpen borte fra Taliban-styrte områder, så hindrer man Taliban i å ødelegge prosjekter, og man hindrer dem i å kreve "skatter" eller rett og slett beslaglegge hjelpen, for så å dele den ut igjen til sine støttespillere.
Nettopp. Adm. konstnader på 9.7 % står ikke i stil med det andre har sagt og skrevet om Norad, Danida og Oxfam. Hvor mye som går bort i adm. "in country" og "technical expenses" vet jo ikke jeg, men 9.7 % er langt under det andre har oppgitt for de andre organisasjonene.
Kommentér