Forsvars- og sikkerhetspolitiske utspill Stortingsvalget 2021
Det er stortingsvalg 13 september 2021.
I norske valg er ofte fokuset på forsvars- og sikkerhetspolitikk lavt - og utspill er ofte kun for de spesielt interesserte. Det kanskje nærmeste vi kommer denne gangen er kanskje noe om basepolitikk, men jeg tviler på at det blir et viktig tema. Noen av oss er interesserte - så her deler vi utspill fra partiene og diskuterer innholdet i de. Del gjerne lenker til relevante deler av partiprogrammer men mest interessant er utspill i media i valgkampen.
Før jul hevdet danske medier at USA spionerer mot Norge. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og utenriksminister Ine Eriksen Søreide kom til komiteen for å informere.
Etterpå ble Moxnes intervjuet av Klassekampen. Han gjentok det han hadde sagt i møtet. Det reagerte Tetzchner på.
– Dette er over grensen for hva man kan ytre seg om etter min mening. Det er ikke opp til den enkelte representant å vurdere hva man kan gå ut med, sa han til Aftenposten. Tetzchner er nestleder i komiteen. Han skrev til Stortingets presidentskap om det han mener var brudd på taushetsplikten.
Moxnes avviste at han hadde brutt taushetsplikten. Han bare bekreftet at diskusjonen hadde funnet sted. Og så fortalte han om Rødts syn.
Nå kan en regelendring slå fast at slikt blir ulovlig.
Strammer inn
Mandag leverte Stortingets reglementskomité sin rapport om nasjonalforsamlingens arbeidsform. Bjørnar Moxnes mener at den går langt i å begrense ytringsfriheten.
Tidligere kunne komitélederen bestemme at møteinnkallelsen skulle være hemmelig. Nå foreslås det at både den og dagsordenen skal hemmeligholdes.
Det er en balanse her - men etter min mening handler det mer om hvilke tema som skal hemmeligholdes enn praktikaliteter om hvilke papirer som hemmeligholdes når først det er hemmelighold.
Men denne gongen har NRK spurt heile 11.413 norske veljarar, 600 i kvart valdistrikt. Funna er solide, feilmarginane små. Det nye stortinget ser ut til å få solid tyngde på venstresida av politikken.
Den blå sida med H, V, KrF og Frp er langt unna å få tillit igjen.
Ap, Sp og SV har fleirtal med god margin, 90 mandat.
Det er lenge til valget, og taktisk stemming på småpartier kan gi store mandatsvingninger. Men pr nå ser så det ut ti lat vi får en AP, SP, SV regjering. Hva betyr det i forsvars- og sikkerhetspolitikken? Egentlig ingenting?
Spørsmålet blir vel kanskje hvilken tidsvindu vi skal se på.
Jeg antar eksempelvis at en ny regjering ikke vil gjøre noe fra eller til når det kommer til anskaffelsene av NH90, F-35 og nye ubåter. Antageligvis heller ikke med nye stridsvogner. Men ut over dette?
Blir det en implementering av FMS, med økte budsjetter? Eller vil man fortsette kursen nåværende regjering har? Og hva med basepolitikken? Møter vi et punkt mellom realpolitikk og partiprogrammer?
Kanskje vel så interessant: Hva med Nato, Russland og Biden i USA?
Det er lenge til valget, og taktisk stemming på småpartier kan gi store mandatsvingninger. Men pr nå ser så det ut ti lat vi får en AP, SP, SV regjering. Hva betyr det i forsvars- og sikkerhetspolitikken? Egentlig ingenting?
De store linjene er det egentlig ganske bred enighet om. Man er enige om at man nok slapp forsvaret litt langt ned, men samtidig er det ganske klare grenser for hvor stort forsvarsbudsjettet vil bli uansett regjeringskonstellasjon. Mange hadde store forventninger til Frp+H regjerings forsvarsbudsjett, de ble nok skuffet. På samme måte vil pasifistene i SV og HV entusiastene i SP bli skuffet når forsvarsbudsjettet ender opp med å bli omtrent som man kunne forvente av dagens regjering. Det kommer helt sikkert noen markeringssaker, man får ikke høy odds på å spå at HV får et par ekstra soldater/utstyr og at det skjer en endring i helikopterkabalen. Jeg synes jeg kan merke en litt større iver for reservister/HV i Ap/Sp/Sv, og noe mer skepsis til full satsning på fullvervede avdelinger. Men tror egentlig dette også er mer språk og retorikk enn praktisk politikk.
Spørsmålet blir vel kanskje hvilken tidsvindu vi skal se på.
Jeg antar eksempelvis at en ny regjering ikke vil gjøre noe fra eller til når det kommer til anskaffelsene av NH90, F-35 og nye ubåter. Antageligvis heller ikke med nye stridsvogner. Men ut over dette?
Blir det en implementering av FMS, med økte budsjetter? Eller vil man fortsette kursen nåværende regjering har? Og hva med basepolitikken? Møter vi et punkt mellom realpolitikk og partiprogrammer?
Kanskje vel så interessant: Hva med Nato, Russland og Biden i USA?
SV vil nok motsette seg for mange amerikanere med fast overnatting i Norge, mens de to andre nok ikke er veldig skeptisk til dette. Ironisk nok virker det som at Trump perioden har gjort en del på venstresiden mer USA-vennlige nå når Biden har overtatt, de heiet jo på han liksom. Det er nok et behov for å støtte opp om Biden-USA for å motvirke Trump-USA.
NATO er en sår sak i forholdet mellom SV og AP, en av de sentrale årsakene til at SF i sin tid brøt ut. Med tiden er NATO-motstanden i SV blitt med liten innlevelse (i motsetning til feks Rødt). SV vil nok motsette seg de fleste nye campingutflukter med USA i Midtøsten, men selv SV kan tenkes å støtte noen typer slike oppdrag. Dog ikke uten interne stridigheter. Som motvekt har man i Ap kanskje noen av de sterkeste NATO-tilhengerne i landet, generalsekretæren er trossalt på speeddial hos mange.
Ellers så stiller AP med flere svært skarpskodde utenrikspolitikere, inkludert Støre. Noen av dem er sågar mer diplomat enn politiker i mine øyne. Men akkurat på utenrikspolitikk tror jeg ingen helt ville klare å finne overgangen mellom Ap og Høyre, og Høyre stiller med den andre halvdelen av landets beste utenrikspolitikere.
Snart har Forsvarsbygg brukt over en halv milliard på å legge til rette for maritime overvåkningsfly på Evenes. Likevel vil Senterpartiet stoppe planene. Høyre kaller det et kynisk spill.
The dildo of consequences rarely arrives lubed. Moderator
Jonas Gahr Støre (Ap) vil fremskynde byggingen av nye skip til Forsvaret for å hjelpe maritime bedrifter som Bergen Engines.
– I vårt alternativ til revidert nasjonalbudsjett vil vi be om at arbeidet med ny flåtestruktur forseres, altså kommer tidligere, sier Støre.
En slik forsering, og «en påfølgende beslutning om å bygge nye fartøyer til Sjøforsvaret», vil være det fremste konkrete bidraget for å hjelpe verft i krise, heter det i forslaget fra Arbeiderpartiet.
Jonas Gahr Støre (Ap) vil fremskynde byggingen av nye skip til Forsvaret for å hjelpe maritime bedrifter som Bergen Engines.
– I vårt alternativ til revidert nasjonalbudsjett vil vi be om at arbeidet med ny flåtestruktur forseres, altså kommer tidligere, sier Støre.
En slik forsering, og «en påfølgende beslutning om å bygge nye fartøyer til Sjøforsvaret», vil være det fremste konkrete bidraget for å hjelpe verft i krise, heter det i forslaget fra Arbeiderpartiet.
Senterpartiet har landsmøte denne helgen https://www.senterpartiet.no/landsmotet-direkte
Jeg har ikke sett sendingene, men fått med meg en del saker på radio og nett - ser ingenting forsvarsrelatert.
Bortsett fra det generelle inntrykket som lå fra før - at i Senterpartiet er forsvarspolitikk distriktspolitikk og arbeidsplasser i diverse kommuner.
Senterpartiet har landsmøte denne helgen https://www.senterpartiet.no/landsmotet-direkte
Jeg har ikke sett sendingene, men fått med meg en del saker på radio og nett - ser ingenting forsvarsrelatert.
Bortsett fra det generelle inntrykket som lå fra før - at i Senterpartiet er forsvarspolitikk distriktspolitikk og arbeidsplasser i diverse kommuner.
Det meste i SP er distriktspolitikk og arbeidsplasser i diverse kommuner. I tillegg til forsvarspolitikk f.eks. samferdsel, helse og utdanning. Utenrikspolitikken er stort sett at "EU er kjipt".
All animals are equal, but some animals are more equal than others. Moderator
Det eneste jeg finner i programkomiteens forslag, utenom de vanlige ordene(styrke forsvaret, egnede kapasiteter osv) er en setning om at man vil opprette en ny brigade sør. Men det står jo ikke noe i klartekst om når, hvordan og med hvilket utstyr.
For øvrig treffer vel denne sørgelig nært når partiprogrammer skal omsettes til virksomhet:
De skal ha skryt etter min mening for å ha et meget konkret program:
Stanse alle nye innkjøp av jagerfly med øyeblikkelig virkning, men styrke hæren, det mobile kystartilleriet og et rakettbasert luftvernsystem. Overvåking og kontroll av de norske havområdene er en sentral oppgave for sjø- og luftforsvaret.
Ikke ha noen utenlandske militærbaser og forsvarsinstallasjoner på norsk jord. US Marines må trekkes ut fra Værnes og Setermoen. Atomubåter i norske farvann må forbys.
Ha en styrking av både Sivilforsvaret og Heimevernet og gjenopprette Sjøheimevernet. På lengre sikt skal Heimevernet dreies over i retning av et hovedfokus på sivile motstandsformer. Vi ønsker også at kystjegerbataljonen bevares.
At den militære beredskapen og mannskapene Forsvaret rår over, i sterkere grad må være forplikta til å bistå sivilsamfunnet, både med egne styrker og i samarbeid med Sivilforsvarets ressurser.
Sikre retten til militærnekting og politisk arbeid i militæret samt sikre retten til å få opplæring i sivile motstandsformer.
Oppfordre til desertering hvis militærapparatet blir brukt mot egne innbyggere og oppfordre til ikke å verve seg til imperialistiske aggresjonskriger.
Styrke et defensivt cyberforsvar og øke kunnskap om digital sikkerhet i befolkningen.
Gå imot masseovervåkingen som dagens lov om etterretningstjeneste åpner for.
At rammeavtalene i etterretningssamarbeidet mellom Norge og USA må offentliggjøres. Det må kreves bedre informasjon om etterretningsarbeidet overfor Stortinget, og Kontrollutvalget må få lov til å bruke utenlandske kilder i sin granskning.
At Norge må arbeide mot militarisering av verdensrommet og ikke bruke vår romteknologi til militære formål.
At en uavhengig tredjepart skal måle utslipp i skyte- og øvingsfelt samt andre områder som er eid eller drevet av Forsvarsbygg.
Hva "sivile motstandsformer" er fremstår for meg noe uklart. Snakker vi synging og streik, eller sabotasje og gerilja?
Enig i at de er konkrete, men de har det samme privilegiet som alle små partier har: de vet utmerket godt at de aldri vil komme til makten, og kan derfor skrive nøyaktig hva de vil. Ap og H kan risikere å få makt og måtte stå for det de har skrevet i programmet sitt.
Tradisjonelt er vel "sivile motstandsformer" ikke-vold, men det er jo mulig de legger noe annet i det.
Det eneste jeg finner i programkomiteens forslag, utenom de vanlige ordene(styrke forsvaret, egnede kapasiteter osv) er en setning om at man vil opprette en ny brigade sør. Men det står jo ikke noe i klartekst om når, hvordan og med hvilket utstyr.
For øvrig treffer vel denne sørgelig nært når partiprogrammer skal omsettes til virksomhet:
Her har vi endnu et problem. Journaliststanden har altid primært været generalister, men de sidste 2-3 årtier er specialisterne næsten forsvundet fra mediernes redaktioner. Det ville være godt, hvis en dygtig fagjournalist spurte Sp dette: "En brigade har mellem 2000 og 4000 mand. Hvordan vil I bemande, udruste, uddanne og drive en brigade på denne størrelse?"
Støre mener det var riktig å reagere tydelig angående krigføringen, men er kritisk til at man kuttet drastisk ned på dialog og kontakt.
– Dialog kan også brukes til å si det man mener rett ut, og dersom man velger å slutte å snakke med den den andre parten, kan også det å gjenoppta samtalen bli sett på som et tegn på svakhet, sier Støre.
– Vil du si at dere vil ha en mykere linje mot Russland enn Solberg-regjeringen har hatt?
– Vi trenger en mer aktiv politikk for å løse problemer og utløse muligheter for folk på begge sider av grensen, og vi må fremme og forsvare norske interesser i et Arktis der så mange melder seg på. Da må naboene og kyststatene Norge og Russland samarbeide bedre i nord. Det handler ikke om å være myk, men mer til stede, tydelig og synlig, sier Støre.
Det er vel ingen som tror at et regjeringsskifte gir en radikal endring av sikkerhetspolitikken - og Støre er forsiktig med å kritisere Solberg-regjeringen. Men
– Nordområdene skal være et hovedsatsingsområde for Arbeiderpartiet.
og hva som ligger i forskjell fra andre partier i det er vel noe uklart
I likhet med Sofakriger i innlegg #14 tok jeg en titt på hva Rødt skriver, basert på programmet i den utmerkede oversikten til M72 .
Som Sofakriger nevner, er de konkrete, og det er jo bra. Man ser også tydelig arven fra AKP(m-l), som også gikk inn for et sterkt nasjonalt forsvar, i motsetning til f eks SV. AKP ville at alle troende kommunister skulle avtjene førstegangstjeneste for å dyktiggjøre seg, og for å sikre at militærmakt ikke ble brukt mot folket. Vi ser det igjen i programmet, hvor de oppfordrer til desertering om forsvaret blir brukt til aggressive eller imperialistiske formål.
Man kan selvsagt være enig eller uenige i enkeltpunktene om Forsvaret, men der de feiler stort, etter min mening, er at de forutsetter at en strategisk defensiv, som ganske riktig er det vi vil innta overfor en russisk invasjon, automatisk medfører at vi på de operasjonelle, taktiske og stridstekniske nivåene også må opptre defensivt. Uten kampfly og med kun luftvern og missilbatterier blir vi mer forutsigbare for en aggressor, som kan kraftsamle i tid og rom på en måte vi ikke vil ha muligheten til. Styrking av HV kan muligens være positivt, men slik jeg leser dem er dette på bekostning av Hærens tyngre kapasiteter.
I pkt 16.4 i arbeidsprogrammet finner vi også noe som angår Forsvaret, hvor de (under overskriften Treforedling, prosessindustri og forsvarsindustri) går inn for at vi, i samarbeid med våre nordiske naboer, skal produsere mesteparten av forsvarsmateriellet selv.
Ser man på hele arbeidsprogrammet under ett, så kan man blant de mange hundre enkeltpunktene fint finne noe man er enig i (og enda mer man er uenig i), og de er forbilledlig konkrete på mye. Viktigst, programmet opererer innenfor rammen av det parlamentariske demokratiet vårt. Jeg kan godt tenke meg at de drar stemmer fra folk som er enige i mange punkter, og så hjelper det med et par karismatiske frontfigurer.
Dette er imidlertid et arbeidsprogram som dekker perioden 2021-2025. Overordnet har Rødt imidlertid et prinsipprogram som trekker de store linjene. Og der ligger grunnen til at jeg mener det er galskap for en med det minste snev av demokratisk sinnelag å stemme Rødt. Som det eneste av våre politiske partier som er representert på Stortinget er de illiberale og revolusjonære. Riktig nok skal revolusjonen skje med fredelige midler, men de er klare på at "En reformistisk strategi vil aldri kunne føre til et sosialistisk samfunn" - slik jeg tolker det kritiserer de blant annet Ap og SV for å prøve å reformere samfunnet innenfor de demokratiske rammene, og det vil aldri fungere, mener de. De sier også, "Standpunkta til folkeflertallet vil komme til uttrykk i politiske aksjoner og kamper, i valg og på annen måte før ei større omveltning, og dette vil endre den politiske sammensetningen av folkevalgte organ. Prosessen kan også føre til oppretting av nye demokratiske styringsorgan." Her er de inne på farlige veier, vil f eks Stortinget overleve en slik prosess? Og ennå har vi ikke nevnt det økonomiske - "(...)de store linjene i produksjonen styres av planer som har et langsiktig perspektiv." No more konkurranse og markedsliberalisme, frem med 5-årsplanene.
Det endelige målet finner vi også i siste avsnitt i programmet: "Når en etter hvert kommer stadig nærmere målet om et samfunn uten undertrykking, i harmoni med naturens tålegrenser, vil det være mulig å se konturene av et klasseløst samfunn: en verden der alle mennesker er like mye verdt – og der grunnprinsippet er «yte etter evne, få etter behov». Det var dette Karl Marx kalte kommunisme."
Uansett hvem som kommer inn som minister i Norge så blir disse sendt ned i kjelleren på Finansdepartementet og blir utsatt for en Clockwork Orange behandling som gjør de mer møre.
Dette er imidlertid et arbeidsprogram som dekker perioden 2021-2025. Overordnet har Rødt imidlertid et prinsipprogram som trekker de store linjene. Og der ligger grunnen til at jeg mener det er galskap for en med det minste snev av demokratisk sinnelag å stemme Rødt. Som det eneste av våre politiske partier som er representert på Stortinget er de illiberale og revolusjonære. Riktig nok skal revolusjonen skje med fredelige midler, men de er klare på at "En reformistisk strategi vil aldri kunne føre til et sosialistisk samfunn" - slik jeg tolker det kritiserer de blant annet Ap og SV for å prøve å reformere samfunnet innenfor de demokratiske rammene, og det vil aldri fungere, mener de. De sier også, "Standpunkta til folkeflertallet vil komme til uttrykk i politiske aksjoner og kamper, i valg og på annen måte før ei større omveltning, og dette vil endre den politiske sammensetningen av folkevalgte organ. Prosessen kan også føre til oppretting av nye demokratiske styringsorgan."
Så gerrymandering og desinformasjon om valg etc? Høres ut som republikanerne i USA har lest Rødt sitt prinsipprogram. Spøk til side så tror jeg veldig mange velgere er tjent med å tenke over hvilke verdier partiet de vurderer å stemme på står for. Om de har et "prinsipprogram" som Rødt varierer en del - men det er likevel mulighet ved å bla nok rundt og snakke med andre gjøre seg opp en mening om hva de egentlig står for - som er retningsgivende for hvordan de vil forholde seg til oppdukkende tema i fireårsperioden.
Det er dessverre ikke så tilgjengelig for den alminnelige velger - så mange gir opp. Men det viktigste er at folk stemmer. Om de stemmer "feil" i forhold til egen overbevisning eller din mening om hva deres overbevisning burde bety av partivalg er ikke viktig.
Stem - og husk at stemmen din teller!
Forhåndsstemmingen er åpen.
Kom over denne i Aftenposten i dag. Temaet er egentlig klimasaken, men jeg tar den med pga den saken folk er minst interessert i. Du gjettet riktig - forsvar og sikkerhet. Det er ingen grunn til å håpe på en drastisk større interesse blant politikerne, med andre ord.
Men nå snakkes det heller ikke om Forsvar i media, ei heller sammenhengen mellom klimaendringer og behov for statlig beredskap på hele fjøla.
Man blir ikke opptatt av det det ikke snakkes om, tilbudet bestemmer etterspørselen.
Hadde vært interessant å se en sammenligning over tid mellom det media setter søkelyset på og hva befolkningen identifiserer som sine hjertesaker. Her tror jeg nok folk flest fokuserer på det som diskuteres i offentlige fora 'her og nå' (les: det media velger å opplyse om). Det er nok naturlig at det er sånn, men det gir blant annet media en opplysningsmakt som jeg tror de ikke alltid er bevisst. Prøv feks å diskutere geopolitikk/forsvarspolitikk (som jo er tett sammenvevd) med den jevne nordmann så merker man fort at det skorter på kunnskapen om både situasjonen i vårt nærområde og forsvaret generelt.
Dette er vel samme utfordringen vann- og avløpsingeniørene har (se også annen tråd om vannforsyning Oslo). Vi har "teknisk gjeld" som er helt enorm på vann og avløp og den øker bratt pga klimaendringene med mer styrtregn, flommer etc. Det er heller ikke så sexy å snakke om i valgkampen.
Forsvar, samfunnssikkerhet, grunnleggende helsestell og trygt vann er helt grunnleggende tjenester som er helt nødvendig hvis vi skal ha luksusen til å diskutere kommunegrenser, skolereformer og kulturhus. Men nei.
-Regjeringa har rasert Forsvaret, slo tidlegare SP-leiar Liv Signe Navarsete fast då ho var på valkampturne i Agder og besøkte Evjemoen tysdag for ei veke sidan. -I motsetning til dagens regjering har Senterpartiet ambisjonar for Forsvaret, sa ho og lova å starte på oppbyggingsarbeid for å skaffe oss ein Brigade Sør igjen.
Kommentér