Første prototype: 1956 (!)
Tatt i bruk av US Army: 1963
Tatt i bruk av Hæren: 1969
Kaliber: 155mm
Vekt stridsklar: Drøye 25 tonn
Motor: Detroit Diesel, 440 HK (GNM-versjon)
Rekkevidde: 30km
Litt om den norske versjonen M-109A3GNM (oppgradert 2006, første vogner overlevert Artilleribataljonen februar 2007):
Det er kanskje verdt å nevne at de norske selvdrevne felthaubitsene ble levert i perioden 1969 til 1972 og var av type M109G, dvs. en tysk, forbedret versjon av M109, identisk med de som ble innført i Bundeswehr. Selve skytset var av tysk konstruksjon (produsert i Norge) og litt forskjellig fra de amerikanske (forbedret lukkemekanisme og munningsbrems som ga lengre rekkevidde), og det var også siktene. Rekkevidde var 18 km.
Et stort moderniseringsprogram ble utført i perioden 1986...
Det er kanskje verdt å nevne at de norske selvdrevne felthaubitsene ble levert i perioden 1969 til 1972 og var av type M109G, dvs. en tysk, forbedret versjon av M109, identisk med de som ble innført i Bundeswehr. Selve skytset var av tysk konstruksjon (produsert i Norge) og litt forskjellig fra de amerikanske (forbedret lukkemekanisme og munningsbrems som ga lengre rekkevidde), og det var også siktene. Rekkevidde var 18 km.
En skikkelig artillerist får svare på terminologi-spørsmålene.
Men jeg kan bare legge til at 48 norske tauede M114 155 mm felthaubitser fra 50-tallet ble ombygget til M114/39 i tiden 1988-1990. Dette var en fullstendig ombygging som ga disse helt andre egenskaper enn de tidligere hadde hatt. Denne ombyggingen var et norsk-dansk-nederlandsk prosjekt, det ble ombygget 96 danske, 48 norske og 82 nederlandske skyts. Det var det nederlandske firmaet RDM Technology BV som ledet dette, m...
I forbindelse med anskaffelse av nytt artilleri til både Norge og Danmark drar jeg opp denne tråden igjen. Er det noen som har flere detaljer om de forskjellige variantene av M109 Norge har hatt de siste 45 årene?
Norge anskaffet altså 1969-1971 126 stk. M109G. Disse var altså identiske med den tyske versjonen, og hadde en forbedret kanon i forhold til de tidlige amerikanske kanonene, med en del lengre rekkevidde (18,5 km). Kanonrørene for de norske M109G ble produsert av Kongsberg Våpenfabrikk...
Og hvor mye av en M109A3GNM er opprinnelig fra 1969-1971? Foruten det som er nevnt tidligere med at hele kanonen og en del annet har blitt byttet, har mye av selve vognen blitt byttet under oppgaderingene 1986-1990 og 2006-2007? Hva med ting som motor, girkasse, beltedrev etc.? Kan det sammenlignes med f.eks. oppgraderingene av M113 som har skiftet nesten alt unntatt chassiset/panseret?...
Det er av interesse at CFE-avtalen som ble forhandlet 1989-1990 ga Norge et øvre tak på 491 artillerienheter, visstnok det Norge hadde da. Definisjonen på artillerienheter omfattetet 107 mm bombekastere, men ikke 81 mm BK. Det omfattet ikke kystartilleri. Det er en enorm differanse til dagens antall. Ca. 1990 hadde altså Norge minst 56 stk. M109A3GN og 48 stk. M114/39 moderne (nylig ombyggede/oppgraderte) 155 mm felthaubitser, muligens opp til 70 M109G til, jeg vet ikke om også et antall ikke-op...
Den tyske varianten av M109 er i følge engelsk terminologi utstyrt me "a sliding breech block" mens "standard" utgavene av M109 er utstyrt med en "interrupted screw type breech" eller "De Bange type breech", etter vedkommende franskmann som opfant denne "breech"-varianten.
Breech = bakstykke og sliding breech = kilebakstykke" eller noe sånt?
Så vidt jeg finner heter det kilemekanisme, mens altså de amerikanske hadde skruemekanisme. Men hvordan kilemekanism...
[/QUOTE]
Og der fant jeg krigsoppsetningen av norsk feltartilleri på siste halvdel av 1980-tallet:
Det var da oppsatt 6 selvdrevne middelstunge (med M109G 155 mm) feltartilleribataljoner, 2 tauede middelstunge (med M114) feltartilleribataljoner og 11 lette tauede (med M101 105 mm) feltartilleribataljoner, samt tre selvstendige feltartilleribatterier. Til sammen besto disse av 126 stk. M109G, 48 stk. M114 og 228 stk M101, til sammen 402 skyts.
CFE-taket på 491 artillerienheter tyder altså på at Norge h...
24 TBK-tropper, nok til alle infanteribataljonene i 8 brigader, i tillegg til at vel samtlige bataljoner hadde en tropp 81mm BK i tillegg. Jeg vet ikke hvordan artilleribataljonene var fordelt på brigader, men det var minst en pr brigade, og fortsatt 6 til overs....
Det var én feltartilleribataljon (lett eller middelstung) i hver brigade. I tillegg var det en del bataljoner på nivå over brigade (under distriktskommando eller landforsvar/forsvarsdistrikt) som f.eks. kunne brukes til å forsterke brigader eller til å gi ildstøtte til lokalvernbataljoner. F.eks. hadde Østre Oslofjord Forsvarsdistrikt (FDI 1) 1 lett og 1 middelstung feltartilleribataljon, i tillegg til den lette som inngikk i Brig 1, og Vestre Oslofjord Forsvarsdistrikt (FDI 3) hadde 1 middelstu...
Så vidt jeg finner heter det kilemekanisme, mens altså de amerikanske hadde skruemekanisme. Men hvordan kilemekanisme fungerer på en kanon (og i forhold til skruemekanisme, skruemekanisme høres forresten temmelig logisk ut) håper jeg en artillerist kan fortelle.
Artige bilder. Så vidt jeg forstår er en kilemekanisme en avansert form for en "dørslå". At man fikk lengre rekkevidde med den tyske kilemekanismen enn med den amerikanske skruemekanismen må vel skyldes at man fikk bedre tetning?
Noe jeg glemte over var at i omtalen av feltartilleriets oppsetning fra siste halvdel av 1980-tallet sto det at noen bataljoner hadde 3 batterier og noen 4 (i Brigade 78-oppsetning skulle man ha 3 batterier pr. bataljon, mens man i Brigade 90 skulle ha 4). Dermed går d...
[/QUOTE]
Billedet er af en M-109G på Kongsberg Våpenfabrikk (KVG).
Kilemekanismen håndbetjent i både lukke og åbnefase.
Kongsberg Våpenfabrikk producerede M109G kanonerne på licens.Efter dette har de været opgraderet flere gange. Kanonen er fortsat i brug idag og kaldes M109A3GNM. Den har fået et længere rør samt en del andre opgraderinger.Kongsberg Våpenfabrikk har kun produceret en model.
[FONT=Times New Roman][SIZE=3][COLOR=#0000...
Det er av interesse at CFE-avtalen som ble forhandlet 1989-1990 ga Norge et øvre tak på 491 artillerienheter, visstnok det Norge hadde da. Definisjonen på artillerienheter omfattetet 107 mm bombekastere, men ikke 81 mm BK. Det omfattet ikke kystartilleri. Det er en enorm differanse til dagens antall. Ca. 1990 hadde altså Norge minst 56 stk. M109A3GN og 48 stk. M114/39 moderne (nylig ombyggede/oppgraderte) 155 mm felthaubitser, muligens opp til 70 M109G til, jeg ...
Ja, Brig S ble sist på 80-tallet eller tidlig på 90-tallet omgjort fra Brigade 78 til Brigade 90 PF (panserforsterket, dvs. med 3 infanteribataljoner og en panserbataljon). Samtidig ble feltartilleribataljonen dens omgjort fra 105 mm tauet til 155 mm selvdreven (i følge "Distriktskommando Østlandet 1945-2002: hærens regionale kjempe"). Senere på 90-tallet ble den omgjort til panserbrigade, uten infanteribataljoner, men med to panserbataljoner og to PV-eskadroner som manøveravdelinge...
Billedet er af en M-109G på Kongsberg Våpenfabrikk (KVG).
Kilemekanismen håndbetjent i både lukke og åbnefase.
Kongsberg Våpenfabrikk producerede M109G kanonerne på licens.Efter dette har de været opgraderet flere gange. Kanonen er fortsat i brug idag og kaldes M109A3GNM. Den har fået et længere rør samt en del andre opgraderinger.Kongsberg Våpenfabrikk har kun produceret en model.
[FONT=Times New Rom...
Billedet er af en M-109G på Kongsberg Våpenfabrikk (KVG).
Kilemekanismen håndbetjent i både lukke og åbnefase.
Kongsberg Våpenfabrikk producerede M109G kanonerne på licens.Efter dette har de været opgraderet flere gange. Kanonen er fortsat i brug idag og kaldes M109A3GNM. Den har fået et længere rør samt en del andre opgraderinger.Kongsberg Våpenfabrikk har kun produceret en model.
[FONT=Times New Rom...
Kommentér