I tillegg mener arbeidsgruppen at det i krig eller når krig truer bør være adgang til skjerpede sanksjoner ved økte satser for overtredelsesgebyr og forlenget frihetsinnskrenkning, og at krig eller at krig truer er en skjerpende omstendighet i reaksjonsutmålingen

Arbeidsgruppen har vurdert om det bør gis særregler for krig, eller om det bør gis en mer generell forskriftshjemmel, og kommet frem til at det siste er mest hensiktsmessig. Arbeidsgruppen antar at det ved tilfelle av krig vil være et stort behov for forsterket innsats til opprettholdelse av lov og orden, og til etterforskning av særlige lovbrudd, i tråd med riksadvokatens prioriteringer. For ordens skyld minner arbeidsgruppen om at det under andre verdenskrig ble funnet hensiktsmessig å opprette felles enheter med norsk politi og norsk og utenlandsk militærpoliti (forløperen til dagens militærpolitiavdeling). Det er grunn til å tro at behovet vil være tilsvarende dersom det skulle bryte ut krig igjen.

Proposisjonen inneholder forslag til endringer i forsvarsloven mv. I proposisjonen foreslås det å i hovedsak videreføre gjeldende rett om militær disiplinærmyndighet, men å forenkle regelverket og ta utgangspunkt i de alminnelige reglene for administrative sanksjoner i forvaltningsloven. Det foreslås å flytte aktuelle disiplinærbestemmelser til forsvarsloven. Det foreslås blant annet å fjerne arrest som refselsesmiddel i fredstid og krigstid, innføre klageadgang for den som er personlig fornærmet i en disiplinærsak og å forenkle klage- og kontrollordningen i disiplinærsaker. Videre foreslås endringer i den påtalemessige behandlingen av militære straffesaker.
Det foreslås å avvikle Generaladvokatembetet som egen etat, og at samtlige oppgaver videreføres i henholdsvis den sivile påtalemyndigheten og Forsvaret. Forslaget innebærer å avvikle den militære rettergangsordningen og at ordningen med et særskilt militært rettsvesen bortfaller.

Deres ref.:
Vår ref.: 2019/280-80/FD V 3/MIHA
Dato: 19.09.2023

Svar på spørsmål til Prop. 133 L (2022 – 2023)
Viser til brev mottatt 4. august 2023 med spørsmål til Prop. 133 L (2022-2023) Endringer i forsvarsloven mv. (militær disiplinærmyndighet). Spørsmålet knytter seg til om lovforslaget innebærer at muligheten til bruk av arrest overfor krigsfanger fjernes.

Dagens disiplinærlov § 47 og disiplinærreglementet punkt 181–183 inneholder særregler i krigstid. I tillegg inneholder disiplinærloven § 48 og disiplinærreglementet punkt 184–187 bestemmelser om disiplinærforføyninger som kan ilegges krigsfanger. Det følger av dagens bestemmelser at refselse, også i form av arrest, kan ilegges krigsfanger.

Det er i Prop. 133 L (2022-2023) foreslått å fjerne arrest som refselse i fredstid og krigstid. Når det gjelder ileggelse av refselse overfor krigsfanger, foreslås det at det reguleres i ny § 67 i forsvarsloven andre ledd at «[r]efselse kan også ilegges krigsfanger med de særregler som følger av Genève-konvensjonen 12. august 1949 om behandling av krigsfanger, og overfor den som omfattes av lov 17. mars 1916 om straffebestemmelse for utenlandske militærpersoner som er internert her i riket under krig mellom fremmede makter.» I slike tilfeller kan de disiplinærmidler som er nevnt i konvensjonens artikkel 89, jf. artikkel 90, brukes som refselse.

Det følger av Genève-konvensjonen artikkel 82 første ledd at «[k]rigsfangene skal være underlagt de lover, forskrifter og alminnelige instrukser som gjelder for de væpnete styrker til den makt som har dem i sin varetekt». I Prop. 133 L er det foreslått å fjerne arrest i både fredstid og krigstid. Arrest vil følgelig ikke være et refselsesmiddel som kan benyttes overfor tjenestepliktige etter forsvarsloven § 2 første ledd. Det vil derfor heller ikke være anledning til å ilegge krigsfanger arrest.

Det er imidlertid foreslått i ny § 82 i forsvarsloven at frihetsinnskrenkning kan gjennomføres på en måte som innebærer frihetsberøvelse, noe som forutsetter at det gjøres et lovvedtak om derogasjon fra EMK artikkel 5, jf. artikkel 15. Dette vil eksempelvis være gjennom innlåsing på celle eller annet egnet rom. Som nevnt over følger det av Genève-konvensjonen artikkel 89 hvilke disiplinære reaksjoner som kan ilegges overfor krigsfanger. Det følger av denne bestemmelsens nummer 4 at det kan ilegges arrest. Ettersom arrest er en mer inngripende disiplinær reaksjon enn frihetsinnskrenkning som innebærer frihetsberøvelse, vil denne disiplinære reaksjonen etter vår vurdering også kunne benyttes overfor krigsfanger. Dette forutsetter også at det gjøres et lovvedtak om derogasjon fra EMK artikkel 5, jf. artikkel 15.​
​

Jeg vil igjen rette oppmerksomheten mot Tredje genevekonvensjons artikkel 89 jmf. artikkel 82. Denne tillater altså at "arrest" kan brukes som disiplinærforføyning for krigsfanger hvis vi har det i vårt relement for våre egne; men artikkel 89 har ikke noe punkt som tillater at "frihetsinnskrenking" brukes som refs. Konvensjonen gir også visse klare rettigheter og begrensninger for krigsfanger som sitter i arrest.

Artkkel 21 i konvensjonen sier, blant annet, at "Under forbehold av bestemmelsene i denne konvensjon om straff og disiplinære forføyninger, kan fangene ikke bli sperret inne eller holdt i forvaring hvis dette ikke er nødvendig av hensyn til deres helbred, og da i et hvert fall ikke lenger enn de forhold varer som gjorde et slikt skritt nødvendig."

Man kan jo håpe at en velvillig rettsinstans eller tribunal som skal vurdere Norges bruk av "frihetsinnskrenking til celle" når de leser det foreslåtte disiplinærreglementet ganske enkelt vil lese "frihetsinnskrenking til celle" som et synonym for "arrest". Problemet vil jo oppstå hvis tribunalet ikke er like velvillig, og regner denne praksisen som et systematisk norsk brudd på konvensjonens artikler 21 om å holde fanger innesperret ("close confinement") uten lovlig hjemmel. Spørsmålet er da hvorfor vi ikke like enkelt kaller det "arrest" og unngår tolkningsproblemet, da lovligheten ift. EMK ikke bør gjøre noen forskjell i praksis?​

Frihetsinnskrenkning består i forbud mot til visse tider av døgnet eller hele døgn å
a. gå utenfor leiren eller annet nærmere avgrenset område eller fartøy for et tidsrom av inntil 30 dager
b. forlate et fartøy for bestemte landgangsturer innen samme tidsrom.