Jeg skal prøve å skrive mer spesifikt om den tidsperioden senere i dag, men om du ikke allerede har sett den, vil jeg i mellomtiden henvise til denne tråden: https://milforum.net/node/1050017

PS: Kortformen av bataljon er bn.

Det står litt om dette i Brigade Nord sin jubileumsbok.

Jegertroppen var ikke underlagt støttekompaniet, men stabskompaniet i infanteribataljonen i brigade 90. Troppen var bataljonens eneste dedikerte oppklarings- og overvåkingsressurs, og skulle kunne løse oppgaver ca 1-3 km foran egne fremste linjer. Det nærmeste området måtte geværkompaniene dekke selv, lenger ut overtok oppklaringseskadronen.

I oversikten jeg har er jegertroppen på 7 befal og 44 mannskaper. Troppsstab med 2 befal og 3 mannskaper, feltvogn med henger og to lysforsterkningsbriller. Ett skarpskytterlag, 1 befal, 9 mannskaper, 10 NM149 (jeg har også hørt om bruk av AG-3 med skarpskyttersats), 1 lysforsterkningskikkert og 5 lysforsterkede sikter. I praksis ble laget delt i fem skarpskyttterpar. Troppen hadde 4 jegerlag, hver med 1 befal og 8 mannskaper, som jeg mener kunne deles i tre patruljer på tre mann hver (eller 4+5?). Jegerlaget hadde 2 lysforsterkningsbriller og en lysforsterkningskikkert, men ingen tyngre våpen.

Jeg har ikke noen opplysninger om 78-KOP.

Panserbataljonene hadde en pansret oppklaringstropp i stabseskadronen, med så vidt jeg husker 4 NM-135 stormpanservogner og liten eller ingen forskjell i utrustning fra en vanlig stormtropp.

Dette skriver "FR 6-20 Infanterioffiser i felt" fra 1989 (som stort sett baserer seg på 1990-KOP):
Det neste reglementet jeg har er FR 6-3-5 Jegertroppen fra 1999. Det er jo fra etter tiden du sa, men det virker som om oppsetningen er akkurat den samme som Lille Arne beskriver:

7 befal og 44 korporaler og menige

Troppsstab: Troppssjef, NK, Troppsassistent, sambandsmann, vognfører (alle med AG-3)
4 jegerlag, hvert med 1 offiser eller sersjant som lagfører, 1 sersjant eller korporal som nestlagfører, og 7 menige jegere (alle med AG-3)
1 skarpskytterlag, lagfører offiser eller sersjant, 9 korporaler/menige som skarpskyttere (alle med NM 149)
Troppen har en feltvogn med tilhenger.

Jegerlagene deles normalt i to patruljer, en med lagfører og 4 jegere, en med nestlagfører og tre jegere. Skarpskytterlaget opererer parvis.

Jegertroppens hovedoppgave:
• Utføre detaljert fiende/lendeoppklaring basert på bataljonssjefens behov
• Overvåke utpekte målområder/akser og gi varsel om endringer av styrkeforhold til bataljonssjefen
• Støtte geværkompanisjefene med detalj oppklaring av kompanienes mål
• Bekjempe fiendtlige nøkkelressurser på lange hold.

Sambandsutstyr:
Troppsstab:
2 stk. AN/GRC-160 (VHF radio som både er montert i bil og kan tas ut (som AN/PRC-77))
2 stk. AN/GRA-39 (fjernstyringsenhet, så man kan bruke bilmontert radio fra avstand)
2 stk. H-7N (øretelefon [apeøre], tror jeg)
1 stk. TP-6N (felttelefon)
1 stk. PACE (krypertingsenhet)
1 stk. AS-100 (retningsbestemt trådantenne)

Jegerlag:
1 stk. AN/PRC-77 (VHF-radio)
2 stk. SEM-52N (VHF-radio for meget korte avstander)
1 stk H-7N
1 stk AS-100

Skarpskytterlag:
1 stk. AN/PRC-77
1 stk. H-7N
1 stk. AS-100

Tusen takk alle sammen, dette er veldig dekkende og akkurat det jeg trengte.

Noen oppfølgningsspørsmål:

Var oppklaring og jegere på noen måte satt opp med panserværnsvåpen, typ en M72 på ryggsekken eller noe? Det er veldig forstålig om det ikke var noe sånt, men jeg ønsker å forsikre meg om at det ikke var noe før jeg skriver ned "no anti-tank capability" for prosjektet vi driver med.

Hva hadde jegerne av transport, om noe? Bv202, Volvo feltvogn, Gelanderwagen, istykekrslitte støvler, snøskutere, o.l.?

Vi var i alle fall satt opp med M72 noen år senere. Typisk 2 på toppen av sekken til en i patruljen.

Edit: Vi som i oppklaring. Oppklaring hadde BV202 den gang mener jeg.

Jegertroppen hadde organisk bare en feltvogn som tilhørte troppen (1978- og 1990-KOP). All annen motortransport var med kjøretøy fra høyere enhet.

Først: På den tiden vi snakker om her hadde vi på papiret 13 oppklaringseskadroner, én pr brigade. Jeg vet ikke om alle disse var satt opp fullt ut, men alle skulle følge samme KOP. Mellom 1988 og 1992, altså akkurat da du spør om, byttet man KOP. Det kan godt være at noen av eskadronene beholdt gammel KOP en stund til.

Og: Oppklesk / Brig N, som var den eneste stående eskadronen, eksperimenterte med noen komponenter som ikke var en del av KOP, mest relevant her er den pansrede oppklaringstroppen, PO-troppen. Fullt oppsatt skulle den bestå av 4 NM-135, men jeg mener at den en del av perioden, eller muligens hele, bare hadde 2.

Siden du primært spør etter struktur og bevæpning, skal jeg ta kortversjonen for begge de to KOP'ene som var brukt i tidsrommet.

Uansett KOP var alle dragonene oppsatt med AG-3 F1 som personlig våpen (en liten håndfull sanitetspersonell samt prest hadde bare pistol).
Et antall M-72 fantes i trentroppen, disse skulle fordeles til patruljer ved behov, typisk 1-2 pr 4-mannspatrulje.
Avdelingsvåpen var mitr-3 (MG-3 med trefot) og 12,7. Kommer tilbake til disse under, men merk at alle våpen i utgangspunktet var til egenbeskyttelse og løsrivelse. Man skulle ikke initiere kamp dersom man kunne unngå det.

Gammel KOP:
Organisasjonen her beskrevet her: https://milforum.net/node/1050017?p=1050021#post1050021 . Totalt stilte eskadronen 24 patruljer.
Avdelingsvåpen finner du beskrevet her: https://milforum.net/node/1050017?p=1050022#post1050022
Merk at avdelingsvåpnene stort sett fulgte kjøretøy og ikke patruljer, men i noen tilfeller ville patruljene kunne velge å ta med MG-3 ut, og da fikk skytteren legge igjen sin AG-3.

Ny KOP:
Denne kom altså inn rundt 1990+/-, og hovedforskjellen var at oppklaringstroppene gikk over fra BV-202 til BV-206.
Organisatorisk medførte den at hvert lag i tropp 1 og 2 økte fra 9 mann (Lagfører+3 i en patrulje, NLF+3 i den andre, vognfører) til 13 (tre 4-mannspatruljer, vognfører). Jeg tror ikke det ble gjort vesentlige endringer i øvrig organisasjon som beskrevet under gammel KOP, men hele eskadronen talte på denne tiden litt over 200 mann. Den stilte totalt 30 patruljer.

Du spør muligens ikke etter det, men det er verdt å merke seg at primærsambandet til alle patruljene uansett KOP var HF, med VHF som sekundærsamband. Dette var for å håndtere lange sambandsstrekk, typisk ut til 50 km foran egne fremste.

Selv om du spør om dedikerte oppklaringsressurser, har jeg lyst til å nevne en avdeling til, panserverneskadronen. Siden dette var de eneste pansrede avdelingene som var direkte underlagt brigader, kunne de få oppdrag som vanligvis ville vært tillagt pansret oppklaring. På starten av 80-tallet hadde 8 av brigadene en slik PV-eskadron, oppsatt med 9 NM-116 panserjagere fordelt på tre tropper. Mot slutten var det økt til 9 eskadroner, hver med 8 NM-116 panserjagere og 8 NM-142 rakettpanserjagere, oppsatt i fire tropper. I tillegg kom en stormtropp med 4 NM-135. I 1988 kom også M48A5 inn i to PV-eskadroner. Jeg er ikke 100% sikker, men tror de erstattet et tilsvarende antall NM-116, slik at vi fortsatt hadde 9 eskadroner.

AS -100 var viktig, om du bare hadde VHF og lå et stykke unna lederstasjon/relestasjon.
Etter min erfaring så fungere ofte VHF med AS-100 bedre enn HF på "mellomdistanse" (type FA-OP til batteriko, på den tiden).

I jegertroppen hadde den ene patruljen (ledet av NLF) i hvert lag bare SEM-52N og brukte den til samband med den andre patruljen (ledet av LF) som måtte transitere meldinger videre til troppsko. Reglementet beskriver en rekke triks for å få bedre rekkevidde på SEM-52N. Den ene AN/GRC-160 i troppsko var ledestasjon på troppsnettet med samband til lagene/patruljene, mens den andre var på bataljonens operative nett. Troppsko skulle i statistiske operasjoner også helst ha linjesamband til bataljonens ekspedisjon og ops.

Dette var ganske interessant: Tropp 1 & 2 satte altså hver opp 6 4-manns oppklaringspatruljer, hvor halvparten hadde fenrik/sersjant som patruljefører og halvparten korporal som patruljefører, mens tropp 3 satte opp 10 4-mannspatruljer, hver med fenrik/sersjant som patruljefører? Bortsett fra kjøretøyoppsetningen, var det andre forskjeller enn dette på trening og taktisk bruk av patruljene i 3. tropp i forhold til 1. og 2. tropp? F.eks. mer krevende oppdrag til 3. tropp???

Ut fra teksten henvises det til at det var en etterlevning etter fjernoppklaringstroppen, og at de primært var tenkt satt inn med helikopter. Så det var nok snakk om oppdrag litt lengre inn på dypet, og da fort litt mer krevende.

Alle patruljene var primært tenkt satt inn med helikopter, aquila . De opprinnelige fjernoppklaringstroppene (frem til ca 1970) skulle hoppe.

Jeg har lagt inn et nytt innlegg om temaet i den opprinnelige tråden for å holde alt samlet: https://milforum.net/node/1050017?p=1058600#post1058600 . Forhåpentligvis svarer det på spørsmålene til hvlt.