Sånn som det ser ut nå, kunne kanskje trådtittelen vært "Hva skjer når Sverige og Finland blir NATO-medlemmer", men enn så lenge er det bare et scenario. Vi får heller flytte tråden om det blir sendt søknader.
Her er noen få ting jeg ser som vil følge av svensk og finsk NATO-medlemsskap - i det store bildet gode ting for oss:
Det vil det gi sikrere tilgang til alternative landveis kommunikasjonslinjer fra Troms til Finnmark og for den del fra forhåndslagre og mottaks/oppsettingssteder i Trøndelag. Langt på vei en del av en løsning på det dilemmaet den norske landmakten har med å risikere å bli bokset inne i Troms, som særlig Sverre Diesen har mast om en stund.
Dersom russerne skulle finne på å angripe Finnmark kan de ikke gamble på at den lange flanken mot Finland forblir trygg. Et angrep på Norge vil bety at en av Europas største landmakter vil true ikke bare flanken deres mot sør og øst, men potensielt også de lange og sårbare forsyningslinjene mellom St. Petersburg og Kola.
Det betyr at vi vil kunne bruke svensk og finsk luftrom, som gir flere mulige angrepsvektorer inn mot Finnmark, Troms og nevnte forsyningslinjer. Antagelig vil vi også kunne bruke spredningsbaser i Finland og Sverige, som tvinger russerne til å forbruke flere kryssermissiler for å redusere det norske kampflyvåpenet.
Helhetlig planlegging og ledelse av luftoperasjoner i Norge, Sverige og Finland som til sammen kommer til å ha ~180 4. og 5. generasjons kampfly før russerne har bygd seg opp igjen etter Ukraina gir nye muligheter til å dele ut deng. Ikke minst vil det kunne skje enda raskere enn om vi må vente på hjelp fra gamle venner. Sverige og Finland har egne baser i teigen og vil ikke være avhengige av vertslandsstøtte på samme måte.
Delt luftbilde i sann tid gir bedre varslingstid mot kryssermissiler som kommer lokende fra Østersjøen.
Sikkert masse jeg ikke kommer på også.
Her er noen få ting jeg ser som vil følge av svensk og finsk NATO-medlemsskap - i det store bildet gode ting for oss:
Det vil det gi sikrere tilgang til alternative landveis kommunikasjonslinjer fra Troms til Finnmark og for den del fra forhåndslagre og mottaks/oppsettingssteder i Trøndelag. Langt på vei en del av en løsning på det dilemmaet den norske landmakten har med å risikere å bli bokset inne i Troms, som særlig Sverre Diesen har mast om en stund.
Dersom russerne skulle finne på å angripe Finnmark kan de ikke gamble på at den lange flanken mot Finland forblir trygg. Et angrep på Norge vil bety at en av Europas største landmakter vil true ikke bare flanken deres mot sør og øst, men potensielt også de lange og sårbare forsyningslinjene mellom St. Petersburg og Kola.
Det betyr at vi vil kunne bruke svensk og finsk luftrom, som gir flere mulige angrepsvektorer inn mot Finnmark, Troms og nevnte forsyningslinjer. Antagelig vil vi også kunne bruke spredningsbaser i Finland og Sverige, som tvinger russerne til å forbruke flere kryssermissiler for å redusere det norske kampflyvåpenet.
Helhetlig planlegging og ledelse av luftoperasjoner i Norge, Sverige og Finland som til sammen kommer til å ha ~180 4. og 5. generasjons kampfly før russerne har bygd seg opp igjen etter Ukraina gir nye muligheter til å dele ut deng. Ikke minst vil det kunne skje enda raskere enn om vi må vente på hjelp fra gamle venner. Sverige og Finland har egne baser i teigen og vil ikke være avhengige av vertslandsstøtte på samme måte.
Delt luftbilde i sann tid gir bedre varslingstid mot kryssermissiler som kommer lokende fra Østersjøen.
Sikkert masse jeg ikke kommer på også.




















Kommentér