Jeg har en forkjærlighet for rettskriving, selv om jeg ikke er noen mester i faget. Der jeg er usikker forsøker jeg å finne råd og som regel får jeg støtte ordbøkene. Det er imidlertid en del ganske vanlige ord i sektoren som jeg ikke blir klok på. Dette gjelder typisk stillinger med særskriving/sammenskriving hvor det kan være en -s etter det første ordet. Litt usikker på hva denne s-en er for noe (kan det være genitivs s?). Under er noen eksempler.
Det jeg i sin tid lærte, var at man kunne bytte ut det ene leddet med et ekvivalent ord og teste hvordan det hørtes ut.
I dette tilfellet 'leder' istf 'sjef'. Da får du "stabsleder", som på norsk høres bedre ut enn "stableder". Og "troppsleder" og ikke "troppleder". Nå er jeg ikke lingvist, så det finnes muligens en mer vitenskapelig forklaring, men i de to eksemplene høres det bare bedre ut med en 's' mellom.
På nivået over tropp har vi en finurlighet, siden det heter "kompanisjef" med...
Spørsmål: Hei, Jeg har prøvd å lese om hvordan man binder sammen ord ved å bruke s og e. Har dere noen enkle og forståelige regler som jeg kan følge? Jeg
SPØRSMÅL: I nyhetene har jeg nå flere ganger hørt Hormuzstredet omtalt som stredet med tonem 1, som i bønder. Men det heter jo et strede, ikke et stred! Hva har skjedd med bokmålet?
Kommentér