Forsvarets mediesenter har skiftet navn til Forsvarets kommunikasjon (FKOM).
Forsvaret kommunikasjon (FKOM) består av en analyseavdeling, markedsavdeling, produksjonsavdeling og en avdeling for digital kommunikasjon.
FKOM har et trettitalls ansatte, de fleste er sivilt ansatte fagpersoner.
FKOM har fagansvaret for disse kommunikasjonsområdene i Forsvaret:
Omdømme-, PR-, markeds- og rekrutteringskommunikasjon
Forsvarets digitale kanaler internt og eksternt
Interaksjonsdesign og audiovisuell kommunikasjon
Visuell profil og militær heraldikk
I tillegg samarbeider FKOM tett med Kommunikasjonsenheten (KE) i Forsvarsdepartementet som har ansvaret for talsmannsfunksjonen, krisekommunikasjon og strategisk kommunikasjon.
FKOM samarbeider også med øvrige avdelinger i Forsvarets informasjons- og rekrutteringsorganisasjon.
Dagens nestkommanderende i Forsvarets fellestjenester, oberst Knut Henry Thorvaldsen, går av med pensjon. Dermed er brigader Arne Opperud, som er sjef for Forsvarets fellestjenester, på leting etter en ny nestkommanderende.
Forsvarets forum har fått innsyn i søkerlisten til stillingen:
Evy Linchausen Skar, Oberstløytnant, 46 år
Tor Arne Halvorsen, Kommandørkaptein, 49 år
Ketil Nøvik, Oberstløytnant, 56 år
Geir Hågen Karlsen, Oberstløytnant, 55 år
Ivar Naustvik, Oberstløytnant, 51 år
Erik Gabrielsen, Kommandørkaptein, 52 år
Kim Andre Sabel, Kommandørkaptein, 46 år
Per Olav Vaagland, Oberstløytnant, 55 år
Leif Erik Dahl, Oberstløytnant, 47 år
Lars Hjerpsted, Oberstløytnant, 54 år
Kjell Ove Aanensen, Kommandørkaptein, 55 år
Tord Hjalmar Lien, Oberstløytnant, 44 år
Ståle Breyholtz, Kommandørkaptein, 46 år
Helen Elisabeth Christensen, Oberstløytnant, 53 år
To av tre forsvarsprofiler på sosiale medier forsvinner
Forsvaret har ikke lenger oversikt over sosiale medier-profiler de har. Nå skal over 60 prosent av profilene slettes innen 1. oktober.
Forsvaret har ikke kontroll over mye av kommunikasjonen de sender ut, viser en kartlegging Forsvaret kommunikasjon (FKOM) og kommunikasjonsorganisasjonen i Forsvaret har gjennomført. Nå har de gjort en stor opprydding. Løsningen blir å slette og slå sammen flere av profilene. Det kommer frem i et brev til alle avdelingene i Forsvaret, som Forsvarets forum har fått innsyn i.
Der står det at Forsvaret skal slette 49 av sine 75 profiler.
I dag er det mellom 250 og 300 profiler på sosiale medier der Forsvaret fremstår som avsender eller som del av Forsvarets offisielle kommunikasjon.
(...)
Dette er anbefalingene:
Forsvaret skal ha en Twitter-profil, en LinkedIn-profil og en Snapchat-profil.
Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Heimevernet og Veterantjenesten, Kultur og profesjon reduserer antall medieprofiler
Sjefsprofiler skal bytte navn til privat navn og privat bilde.
Alle Instagram- og Facebook-profiler som er knyttet opp til velferds - eller idrettstilbud skal slettes.
Synes det er synd hvis sjefssersjantene forsvinner som sosiale medier profiler. De har etter min mening gitt folk som er interessert, men står utenfor Forsvaret, forståelse for hva denne "nye" rollen OR er. Den har også mer fokus på kultur og soldat enn Forsvarets profiler bør ha.
4. februar gikk fristen ut for de håpefulle søkerne som vil ta over jobben hans som sjef for Forsvarets fellestjeneste (FFT).
En rekke av Forsvarets sentrale funksjoner er underlagt FFT, blant annet Forsvarets økonomisenter, Forsvarets sikkerhetsavdeling, Forsvarets musikk, og Forsvarets tros- og livssynskorps. Sjefen for FFT er også utgiver av Forsvarets forum.
Den utlyste stillingen fikk 13 søkere, elleve menn og to kvinner.
Disse har søkt:
Oberst Kåre Emil Brændeland (51), hovedlærer i FN-operasjoner ved Forsvarets høgskole
Noen tall:
- FSA (Forsvarets sikkerhetsavdeling) har 45 saksbehandlere som tar seg av klareringer
- Årlig håndterer de over 20 000 klareringssaker
- Vernepliktige utgjør ca 40% av saksmengden
- Gjennomsnittlig behandlingstid er 7-8 uker
- Innen 2028 skal FSA øke med 31 årsverk, ikke alle av dem saksbehandlere
- Ihht LTP skal Forsvaret øke med 4600 ansatte og like mange vernepliktige
Sjefen sier også at de sliter med å beholde saksbehandlere.
Han sier også noe annet som vi også har diskutert her på forumet - må alle vernepliktige klareres til Hemmelig?
Det er ingen grunn til å tro at saksbehandlerne i FSA er sendrektige, så man må åpenbart se på en av tre mulige løsninger, eller en kombinasjon av disse:
a) Øke antall saksbehandlere
b) Redusere kravene til sikkerhetsklarering, f eks ved å undersøke færre år tilbake i tid
c) Redusere klareringsnivået for flere kategorier personell
a) og c) diskuteres altså i artikkelen. Hvorvidt b) er mulig eller ønskelig, vet jeg ikke. Men å bare klarere til Konfidensielt vil åpenbart spare tid. For noen kategorier kan det kanskje til og med være mulig å bare autorisere til Begrenset uten forutgående klarering, slik omtalt her.
Det er ingen informasjonsinnsamling i Norge som kan ta 7-8 uker. Snitt på 7-8 uker sier også lite, hvis fx median er 1 time.
All info for å klarere en "standard person" for H bør være lett tilgjengelig på skjemaet (lagret som data selvsagt, ikke et papir utfylt med kulepenn) kombinert med API'er mot diverse registre. Da er jobben gjort på sekunder og intet menneske involvert.
Så er det selvfølgelig den andelen hvor data lett kan hentes, men fx en tekst bør leses av et menneske og vurderes. Dette inngår samtidig som trening av automatiske modeller (fx sak type x på rullebladet mer enn y dager tilbake i tid bli automatisk OK hvis alt annet OK)
Så er det de der innhenting ikke går av seg selv. Da må prosessene med å forespørre automatiseres, og oppfølging automatiseres. Noen av de vil ha lang tidslinje pga vi venter på enkelte lands myndigheter, men de bør ha lite effektiv arbeidstid. De bør også løses av et dedikert team, jeg regner med alle saksbehandlere jobber ikke med alle typer saker.
444 saker pr saksbehandler pr år gir 3,82 timer pr sak. Jeg regner med minimum 80% av sakene faller inn i første og andre kulepunkt. Her mangler det ikke saksbehandlere, det mangler systemer og datatrafikk som støtter saksbehandlerne.
En god sammenligning er lånesøknader i en bank. Data vi vet + det du forteller oss. Inn i modeller. I en større bank spyttes svaret ut i de fleste saker uten at noe menneske er involvert. Noen saker går til manuell, og modeller foredles ut av beslutninger tatt.
Dette er ikke vanskelig, det er grunnleggende digitalisering.
EOS-utvalget gjentar med styrke kritikken for lang saksbehandlingstid i klareringssaker, og mener Stortinget bør ta opp problemstillingen i en egen sak.
Kritikken mot lang saksbehandlingstid rammer både Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), Sivil klareringsmyndighet (SKM) og Forsvarets sikkerhetsavdeling i årets årsmelding fra utvalget.
«Utvalget har i 15 år pekt på problemet med lang saksbehandlingstid i klareringssaker. Utvalget mener Stortinget bør behandle en sak som tar opp denne problemstillingen, som etter utvalgets vurdering kan bidra til å undergrave tilliten til klareringssystemet», skriver EOS-utvalget.
Et leserinnlegg påpeker at Forsvarets forum er i utakt med leserne når ansvarlig redaktør velger å vinkle et innlegg om valg av fregatt til å problematisere israelske underleverandører. Jeg må si meg engi med leserinnlegget. Jeg respekterer at FF er redaksjonelt uavhengig og de står fritt til å ha det fokuset de har. Samtidig viser det at Forsvarets forum er lite relevant for meg som meningsbærer; om jeg vil lese redaksjonelle innlegg som problematisererer israelske underleverandører har jeg mange medier å velge i. Personlig ønsker jeg meg et annet, mer forsvarsfaglig perspektiv fra FF.
Det må være helt greit å problematisere det, men det blir litt dumt å bare fokusere på Type 26-fregatten uten å også påpeke hvordan Israel og en del andre land som vi ikke er 100% enige med også er inne i andre delsystemer og leverandørkjeder - inkludert de andre fregattene - og at det finnes mer effektive måter å presse Israel på enn å bruke tid og penger på å bytte ut delsystemer. Teknisk Ukeblad har vel hatt ganske god dekning av saken.
Forsvarets forum har publisert en ny leder der de fremhever at de ikke er noe mikrofonstativ for Forsvaret og at de ikke bare er til for de som tjenestegjør. De viser til en VG-måling om at nesten halvparten av de spurte vil ha boikott av israel for å forklare hvorfor det var viktig å kritisere fregattvalget.
Jeg mener at det hadde vært mye mer viktig og opplysende om Forsvarets forum gjorde undersøkende journalistikk der de forklarte nøyaktig hva de israelske komponentene gjorde, hvilke alternativer som finnes på markedet og hvordan de er sammenlignet med de israelske komponentene, om det hadde vært mulig å benytte disse og i så fall hva konsekvensene hadde vært. I steden valgte de en billig og oppskriftsmessig kritikk på lederplass.
Personlig så savner jeg et medie som tar perspektivet til de som skal risikere livet i fred, krise og krig, og der konsekvensene av symbolpolitikk merkes i form av konkrete systemvalg. Mulig det hadde vært uproblematisk, og kanskje til og med tryggere for sjøfolkene å velge et annet system. Tror jeg heller må gjøre som Tusseladd nevner å lese Teknisk ukeblad for en grundig dekning av forsvarsrelaterte saker.
Fokus: Forsvarets fellestjenester (FFT)
Kommentér