Jeg tenker at det eneste du kan gjøre er å svare dønn ærlig. I motsatt fall gjør du deg selv og de rundt deg en bjørnetjeneste.

Ærlig skal jeg svare. Problemet er om man må du opp nå jobb og ta utgangspunkt i at man blir klarert.

Hei!

Håper det går bedre med deg nå.

De fleste stillingene i Forsvaret krever sikkerhetsklarering til hemmelig, så det er ganske likt uansett hvor du skal.

Jeg tenker at der viktigste er at du blir frisk og får dette konstatert fra de som behandler deg nå.
For spørsmål om dette så er du pliktig å opplyse om det til klareringsmyndighet og militær lege når den tid kommer.

Angående hva som var utslagsgivende for depresjon er forskjellig fra person til person, men at du har vært voksen nok til å innse at begeret rant over og at du trengte hjelp. Det er positivt i mine øyne.
Forsvarssjefen synes psykisk helse er viktig: https://forsvaretsforum.no/forsvarss...n-pause/192475


Jeg skal ikke spre bare solskinnshistorier og si at alt ordner seg, men du har gjort et voksent valg, fått hjelp og når du er ferdigbehandlet er du klar for nye utfordringer.

Så håper jeg på en oppdatering når opptaket er vel gjennomført .

Akutt depresjon som har gått over er i alle fall ikke automatisk diskvalifiserende for tjeneste. Du vil trenge en legeattest: https://www.forsvaret.no/krav/helsekrav

På personopplysningsblanketten skal du da krysse ja på punkt 10.1. Så skal du redegjøre for bakgrunnen i feltet litt under. Husk at du ikke er begrenset til plassen der, bruk veldig gjerne eget vedlegg.

Som det nevnes over, ærlighet og innsikt i egen situasjon er meget viktig. Dersom behandlingen er avsluttet, er det viktig å få med dette. En god beskrivelse av bakgrunn og at du selv tok kontakt med lege. Gjerne noe om utsikter for tilbakefall om mulig.

Alle saker er individuelle, så vanskelig å si om det har noe å si. Men uærlighet og manglende innsikt i egen psykiske helse er typiske grunner til avslag. Så du har gjort alt riktig gitt situasjonen virker det som så langt.

Lykke til!

Glemte å nevne at dette militær lege går nok i orden. Det er selve sikkerhetsklareringen og de som behandler denne som bekymrer meg, da dette sannsynligvis gjøres helt uavhengig av militær lege.

Å ha fått masse drit samtidig, selv tatt kontakt for å få hjelp, og så fått nytte av hjelpen, synes jeg bare ligger på kontoen livserfaring og modenhet. Alt for mange i samfunnet som bare går og sliter i stillhet til det klikker for de, eller tyr til alkohol og rus for eksempel.

Vært i samme situasjon selv, der jeg gikk til psykolog etter å ha fått etterreaksjoner etter å ha opplevd selvmord i nær familie i kombinasjon med et hardt møte med yrkeslivet som nyutdannet i samme periode. Behandlingen funket og lå noen måneder tilbake i tid da jeg søkte om sikkerhetsklarering. Skrev det som det var på skjemaet og hørte aldri noe om dette.

Så betryggende å høre. Takk for at du delte dette.

Jeg har hatt militært tilsatte som har hatt depresjoner og fått dette diagnosert og begandlet. Dette har ikke medført tap av klarering, men reklarering tar noe lengre tid.

Ved første klarering / inntak kan dette være begrensende, men det er mennesker som jobber i forsvaret og ikke maskiner. Det vil si at endringer i helsetilstand er å forvente, og det finnes mekanismer for å følge dette opp.

Får ikke helt taket på om det er et faktisk opptak eller i samband med en stillingsutlysning? Hvis det er snakk om en det siste så er det vanlig å først få jobbtilbudet, så sende inn personopplysningsblanketten og mens saken går sin gang blir man evt. autorisert for begrenset og starter i jobben. Så lenge forholdet er avklart så kan jeg ikke helt se at det skal være noe problem. Klarering og autorisasjon skal avklare hvorvidt man er i en sårbar posisjon for å evt. kunne bli utnyttet. At man har kontroll på egen psykisk helse, søker hjelp, er ærlig og overholder opplysningsplikten er i mitt hodet ikke noe problem for en klarering.

Ble det rapportert at de gikk til behandling/gikk på medisiner? Eller tok reklareringen lengre tid fordi dette ikke var gjort? Det høres litt rart ut at reklareringen tok tid hvis det var et avklart forhold.

Jeg skjønner at søknaden til folk ligger tynt an om man er uærlig, og helsetilstand når dagens lys, men har klareringsmyndighetene innsyn i en persons legejournal? Bare lurer.

Du plikter å opplyse og det er straffbart å ikke gjøre det (2 års fengsel som strafferamme), og Forsvaret har lovhjemmel etter forsvarslovens paragraf 58 å kreve å få opplysninger som kreves av Forsvaret (med saklig grunn, selvsagt). Hvis legen nekter og henviser til taushetsplikten, eller gir feil opplysninger risikerer legen også straff (bot). Dette er ganske alvorlig.

Med min utvheving:

Klareringsmyndighet, og i utgangspunktet heller ingen andre, har ikke innsyn i din legejournal, utover det du evt samtykker til å gi de. Dvs i praksis det du skaffe utskrift av og legger som vedlegg.

Nå jobber ikke jeg med klarering, men i utgangspunktet skal vel klareringsmyndigheten gjøre en vurdering av din skikkethet til å behandle klassifisert materiale. Så lenge den medisinske myndigheten, i dette tilfelle militær lege gjør en vurdering og mener du er tjenestedyktig uten begrensinger har jeg vanskelig for å se for meg at det vil bli vurdert annerledes ved klarering. De psykiske tilstandene jeg tenker vil være problematisk i forhold til klarering, vil heller ikke være forenelig med tjeneste generelt.

Om en depresjon påvirker tjenestedyktighet? Tja. Depresjon er et veldig vidt begrep, og skalaen går fra den hverdagslige bruken av ordet som tidligere ble dekket av ordet trist, til alvorlige invalidiserende tilstander som overhodet ikke er forenelig med militær tjeneste. Det er heller ikke en statisk tilstand, men noe som kan endre seg med tid. Man kan bli frisk og man kan bli verre. Den medisinske vurderingen skal ta utgangspunkt i hvordan helsetilstanden din er i dag, og sannsynligheten for tilbakefall. De fleste med mild til moderate depresjoner, som ikke er pågående vil ikke gi begrensinger. Alvorlige depresjoner, som er medisinkrevende, har gitt alvorlig suicidalitet, eller psykotiske symptomer vil i de fleste tilfeller ikke være forenelig med tjeneste. Men, å luke ut personer som ikke er tjenestedyktige av medisinske årsaker er vanligvis militærlegens oppgave, og ikke noe som blir gjort via klareringen.

Som nevnt flere ganger her ovenfor så er vel det dummeste du kan gjøre å svare uærlig, det å ljuge på et sånt skjema er en karakterbrist av dimensjoner. Jeg vil anbefale deg å kontakte behandlende lege og få en uttalelse fra vedkommende og legge det ved som vedlegg, hvis du er komfortabel med det.

Jeg skjønner, men når man søker sikkerhetsklarering til Forsvaret vil man vel måtte godkjennes av to forskjellige hinder? Det ene er militær lege. Det andre er selve klareringsmyndigheten som behandler søknaden om sikkerhetsklarering, og disse operer vel helt uavhengig av hva militær lege måtte mene?

For å presisere, Tusseladd har selvsagt helt rett. Forsvaret har rett på opplysninger som er nødvendig for å vurdere om du er tjenestedyktig, og du har plikt til å utlevere dem. Det samme har legen(e). Men, det gir dem ikke rett på fullstendig innsyn i journalen din. Det vil i praksis bety at på forespørsel vil legen måtte komme med en uttalelse med de relevante opplysningene. Litt forenklet vil det si at Forsvaret har rett på opplysninger type "Gunnar har vært diagnostisert med moderat depresjon siden mai -19, og er under behandling med antidepressiva, god funksjon og i full jobb i det daglige, suicidalrisikoen og risiko for tilbakefall syntes lav".

De har ikke rett på hele journalen, inkludert detaljerte notater hvor Gunnar beskriver overgrepene han gikk igjennom som barn i detalj.

Men som jeg var inne på i mitt forrige innlegg. Kan man havne i en situasjon der klareringsmyndighetene ikke anser deg som tjenestedyktig, men militærlege mener at man er tjenestedyktig? Når jeg skriver sikkerhetsklarering, så mener jeg først og fremst de som behandler skjemaet man fyller ut. Dette gjøres helt uavhengig av en militærlege.

Min erfaring fra førstegangstjenesten er at man først blir vurdert medisinsk, typisk ved innrykk, og så relativt kort tid senere søker sikkerhetsklarering. Men ja, de opererer selvstendig. Om sikkerhetsmyndigheten har tilgang på kjennelsen til militær lege vet jeg ikke, men det er nærliggende å tro.

Ja, altså man kan jo fint bli underkjent av sikkerhetsmyndighetene og bli kjent tjenestedyktig av militær lege. Det er jo tross alt to forskjellige problemstillinger og vurderinger som gjøres. Den medisinske biten er jo bare en liten del av vurderingen til sikkerhetsmyndigheten. Men hvis en tidligere depresjon er det eneste NSM har å sette fingeren på har jeg vanskelig for å se for meg at det skal være et problem.

Bare for å gjøre det litt mer klart; klareringsmyndigheten har ikke noe med om du er tjenestedyktig eller ikke.
De skal kun si om du er skikket til å håndtere gradert informasjon.

På samme måte skal du opplyse om alkohol, doping og bekjente i kriminelle miljøer.

Når du så blir klarert og tilsatt, vil sjef* for avdelingen du blir tilsatt i gjennomføre en autorisasjon for det graderingsnivået du skal jobbe på.

*Eller person sjefen har utpekt.

Jeg tenker at denne kan være interessant, også en general kan bli deprimert.

Respekt for å stå frem.

Imponerende å gå åpent ut med dette på det nivået. Og veldig bra å bruke til å sette fokus for andre i samme situasjon og ufarliggjøre et ofte tabubelagt tema.

Også Generalmajor (p) Leif Sverre Rosén var åpen om depresjonen han gikk igjennom for over 10 år siden.

Grunnlaget for saken hans var noe annet, men det viser at depresjom rammer bredere enn vi tenker.

https://www.nrk.no/norge/fleire-menn...rte-1.11474722

Off topic - men det er stor forskjell på å være "tidligere generalmajor" og å være generalmajor (p). Rosén er (p).

Beklager sent svar! Dette var ansatte på T-35 / T-60 (en av hver) meg diagnose og behandling som var dokumentert og registrert. Dette er som sagt IKKE DISKVALIFISERENDE, men det kommer an på tjenesten.

Andre faktorer som kan påvirke tjenesten generelt er om man kan utføre sin tjeneste med begrensningene en psykiatrisk diagnose (midlertidig eller permanent) kan medføre.