Sentral-Asia defineres vanligvis som Kasakhstan, Usbekistan, Turkmenistan, Tadsjikistan og Kirgisistan. I Sovjetunionen var ikke Kasakhstan inkludert.
Se også egne tråder om
---
Opprinnelig trådtittel: Et svekket Russland førte til både uro, fremskritt og fred i Sentral-Asia
Som nevnt i trådene om Nagorno-Karabakh, Armenia og Adserbadsjan, og om Kasakhstan, så har Russlands krig i Ukraina, og manglende vilje til å stille opp for Armenia i CSTO, ført til at Russlands troverdighet som alliert, fredsmegler og handelspartner har stupt i Sentral-Asia og Kaukasus.
EU har tatt over som fredsmelger mellom Armenia og Adserbaijan. Adserbaijanske soldater og demonstranter ydmyker russiske fredsbevarere i Nagorno-Karabakh. Ingen av landene vil anerkjenne russisk anektering av Ukraina, og presidenten i Kasakhstan sa dette til og med på en offentlig konferanse i Russland der han satt på scenen ved siden av Putin. At Russland kortvarig stoppet eksport av kasakhstansk olje p.g.a. nyoppdagede miner fra krigens dager virket også litt vel betimelig.
Kina og Kasakhstan satser på en handelsrute mellom Øst-Asia og Europa som skal omgå Russland. Kina får også muligens mer innflytelse i regionen - Kina har blant annet startet handel med Taliban. Men landene i Sentral-Asia ser også mot vest.
Russiske CSTO-styrker ble satt inn i Kasakhstan så sent som i januar 2022 for å slå ned et opprør mot høye energipriser, men all godviljen fra president Tokajev er blåst vekk med Ukraina-invasjonen. Det hjalp sikkert heller ikke at russiske politikere - som en komitéleder i statsdumaen - truet med at Russland burde invadere Kasakhstan.
Noen russiske avdelinger som ble sendt til Ukraina kom via russiske baser i Kirgisistan og Tadsjikistan. Det er litt usikkert om basene bare ble brukt som mellomstasjon, eller om russerne faktisk nedbemannet disse basene - men det er indikasjoner på at i alle fall basene i Tadsjikistan faktisk ble nedbemannet. Og etter dette brøt det ut nye grense-trefninger mellom Tadsjikistan og Kirgisistan.
Men det har skjedd et slags lite fredsmirakel mellom Kirgisistan og Usbekistan: De har blitt enige om en grenseavtale og gjort slutt på en flere tiår lang grensekonflikt. Det var noe gi-og-ta, blant annet fikk usbekerne rettighetene til et vannreservoar, og kirgiserne fikk et fjell som det har vært kranglet om. Sammen med grenseavtalen ble det skrevet under flere andre avtaler om forretninger, handel og visumfrihet. Demokrati og åpenhet var ikke noen stor vinner på kort sikt, da Kirgisistan stilnet kritikere av avtalen ved å fengsle over 20 journalister og aktivister som var kritiske til at avtalen så ut til å gi Usbekistan mer enn Kirgisistan fikk.
RFE/RL skriver at bortgangen til Usbekistans gamle president, Islam Karimov, i 2016 var en av årsakene til at forhandlinger kunne starte opp. En annen ting som har stått i veien for en avtale var at Kirgisistan hadde planer om å bygge en russisk-finansiert demning og kraftstasjon som ville skade vannforsyningen til Usbekistan og Kasakhstan.
Naryn-elven renner fra Kirgisistan inn i Usbekistan, og løper ut i Syr-Darja. Kart av Karl Musser basert på data fra USGS - CC BY-SA 2.5
På grunn av vestlige straffetiltak mot Russland, etter invasjonen av Ukraina i 2014, falt den russiske finansieringen av demningen bort. Usbekistan, Kirgisistan og Kasakhstan har nå istedet skrevet en felles avtale om å bygge et kraftverk, slik at alles vann-interesser er ivaretatt. Kraftverket mangler enn så lenge finansiering, og de ser først og fremst til vestlige kraftselskaper og Verdensbanken som mulige investorer.
En usbekisk ekspert sier til RFE/RL at landene nå må fikse sine egne problemer i samarbeid istedet for å bruke Russland som megler og partner. De har både mistet respekten for Russland, og blitt redde for at Russland skal skade dem:
Interessant at han også sier at Kina har mistet apetitten på store utviklingsprosjekter, og videre finansiering av jernbane i Sentral-Asia:
Se også egne tråder om
---
Opprinnelig trådtittel: Et svekket Russland førte til både uro, fremskritt og fred i Sentral-Asia
Som nevnt i trådene om Nagorno-Karabakh, Armenia og Adserbadsjan, og om Kasakhstan, så har Russlands krig i Ukraina, og manglende vilje til å stille opp for Armenia i CSTO, ført til at Russlands troverdighet som alliert, fredsmegler og handelspartner har stupt i Sentral-Asia og Kaukasus.
EU har tatt over som fredsmelger mellom Armenia og Adserbaijan. Adserbaijanske soldater og demonstranter ydmyker russiske fredsbevarere i Nagorno-Karabakh. Ingen av landene vil anerkjenne russisk anektering av Ukraina, og presidenten i Kasakhstan sa dette til og med på en offentlig konferanse i Russland der han satt på scenen ved siden av Putin. At Russland kortvarig stoppet eksport av kasakhstansk olje p.g.a. nyoppdagede miner fra krigens dager virket også litt vel betimelig.
Kina og Kasakhstan satser på en handelsrute mellom Øst-Asia og Europa som skal omgå Russland. Kina får også muligens mer innflytelse i regionen - Kina har blant annet startet handel med Taliban. Men landene i Sentral-Asia ser også mot vest.
Noen russiske avdelinger som ble sendt til Ukraina kom via russiske baser i Kirgisistan og Tadsjikistan. Det er litt usikkert om basene bare ble brukt som mellomstasjon, eller om russerne faktisk nedbemannet disse basene - men det er indikasjoner på at i alle fall basene i Tadsjikistan faktisk ble nedbemannet. Og etter dette brøt det ut nye grense-trefninger mellom Tadsjikistan og Kirgisistan.
Men det har skjedd et slags lite fredsmirakel mellom Kirgisistan og Usbekistan: De har blitt enige om en grenseavtale og gjort slutt på en flere tiår lang grensekonflikt. Det var noe gi-og-ta, blant annet fikk usbekerne rettighetene til et vannreservoar, og kirgiserne fikk et fjell som det har vært kranglet om. Sammen med grenseavtalen ble det skrevet under flere andre avtaler om forretninger, handel og visumfrihet. Demokrati og åpenhet var ikke noen stor vinner på kort sikt, da Kirgisistan stilnet kritikere av avtalen ved å fengsle over 20 journalister og aktivister som var kritiske til at avtalen så ut til å gi Usbekistan mer enn Kirgisistan fikk.
RFE/RL skriver at bortgangen til Usbekistans gamle president, Islam Karimov, i 2016 var en av årsakene til at forhandlinger kunne starte opp. En annen ting som har stått i veien for en avtale var at Kirgisistan hadde planer om å bygge en russisk-finansiert demning og kraftstasjon som ville skade vannforsyningen til Usbekistan og Kasakhstan.
Naryn-elven renner fra Kirgisistan inn i Usbekistan, og løper ut i Syr-Darja. Kart av Karl Musser basert på data fra USGS - CC BY-SA 2.5
På grunn av vestlige straffetiltak mot Russland, etter invasjonen av Ukraina i 2014, falt den russiske finansieringen av demningen bort. Usbekistan, Kirgisistan og Kasakhstan har nå istedet skrevet en felles avtale om å bygge et kraftverk, slik at alles vann-interesser er ivaretatt. Kraftverket mangler enn så lenge finansiering, og de ser først og fremst til vestlige kraftselskaper og Verdensbanken som mulige investorer.
En usbekisk ekspert sier til RFE/RL at landene nå må fikse sine egne problemer i samarbeid istedet for å bruke Russland som megler og partner. De har både mistet respekten for Russland, og blitt redde for at Russland skal skade dem:
Russia's grinding war in Ukraine that has both alarmed its partners in the region and prevented Moscow from investing in major projects is an additional factor convincing Central Asian states that there is "no other route" beyond long-term cooperation, the analyst added.
"For Central Asian countries, integration in Russian-led organizations hasn't produced tangible results," Nozirov said, adding that Kyrgyzstan's "distinctive political culture" prevented the border deal being reached earlier.
"For Central Asian countries, integration in Russian-led organizations hasn't produced tangible results," Nozirov said, adding that Kyrgyzstan's "distinctive political culture" prevented the border deal being reached earlier.
Nozirov was more skeptical, however, about prospects for a multibillion-dollar railway that China, Kyrgyzstan, and Uzbekistan have agreed to in principle, citing economic difficulties since the onset of the coronavirus pandemic and a lack of appetite for megaprojects in China.
Kommentér