Hei, takk for at du/dere poster!

Når er innrykket? Er det noe spesifikt dere har sett på videoene som gjør at dere tenker mye?
Har dere også sett tv-serien "Klar til Strid" på NRK?

Sånn uten at jeg vet svarene på spørsmålene over, kan jeg si at når man er rekrutt får man fortalt absolutt alt man skal gjøre. Det er ingen krav til forkunnskaper utover det man kan forvente av noen som har gått på skole og vokst opp i Norge.

Ja, vi har sett "klar til strid"... jeg likte den veldig, og forsikret henne om at "de voksne"/ befalene passer jo på...hun er redd for at hun får hetta, blir mye psykisk/ikke klarer det fysiske (helvetesuka)....er rett og slett bekymret for de ubehagelige utfordringene/opplevelser.....samtidig som at hun klarer ikke helt å sette ord på hva som stresser henne mest.
Innrykket er i juli/august

​
P.s: hun gleder deg stort sett, bare at det dukker opp stadig noen bekymringer

Hun kommer til møte mye nytt og ukjent, og oppleve at hun mestrer ting hun ikke tror på forhånd hun vil mestre. Hun vil oppleve at en ikke mestrer alene, men må ha omsorg for de rundt seg og ta imot hjelp. Hun vil stå i opplevelser hvor hun ikke ser at det kan gå, og vil etterpå være stolt av hva hun har fått til sammen med andre. Alle der vil være i samme båt som henne. De fleste dager i rekrutten er ikke som de mest filmvennlige dagene i "Klar til Strid", men det skal hele tiden læres noe nytt - og det forventes litt bedre prestasjon hver dag.

Befalet passer på ja. Men de er ikke de voksne. Det må rekrutten være selv, og er de ikke det fra før så lærer de mye om seg selv og det å være voksen fort.

Å grue seg er helt naturlig. God fysisk form hjelper veldig, så istedenfor å sitte å grue seg, kan det trenes. Fokuser på å bli seig og kjernemuskulatur. Flere gode råd om det her på forumet. Andre nyttige ferdigheter er det fonetiske alfabet, alltid møte på tid, kart og kompass. Alt en har vært litt borti gjør det lettere for deg selv, og gjør det mulig å se fremfor nesetippen.

Tusen takk 😊

Kan høres ut som at din datter er redd for å underprestere. Bare så det er sagt, så er det ikke noe karakterjag i førstegangstjenesten og får man ikke ting til med en gang er det bare å prøve på nytt, uten at det sees negativt på. Det er overhodet ikke slik at man blir kastet ut av militæret eller hengt ut for at man ikke forstår eller får ting til med en gang.

En ting som hjalp meg er å tenke på her og nå og ikke det som skjer om en uke. Når det gjelder "helvetesuka", så må man huske på at man har vært inne en stund og lært mye før den settes i gang og da har hun alle forutsetninger for å klare den.

Ellers vil jeg støtte meg på Sofakriger og si at god fysisk form før man møter opp hjelper mye.

Rekruttskolen er en intensiv tid der en lærer mye om seg selv, om andre, om Forsvaret og om det militære livet. Det er overveldende, og litt sommerfugler i magen når en møter opp er helt sikkert ingen ulempe – det er en fordel på å være forberedt på at det blir utfordrende å kaste om på alt en har av vaner og uvaner i løpet av kort tid.

Til gjengjeld sliter en aldri alene; seire og nederlag skjer sammen med en drøss andre jevnaldrende som er i akkurat samme situasjon, og det skaper sterke relasjoner og minner som i alle fall jeg fortsatt ser tilbake på med stolthet og glede 13 år senere.

Som det blir sagt over er det ikke noe mål å være best alene – en erfarer fort at folk har ulike styrker og svakheter som må spilles på, sånn at alle hjelper hverandre og makkerparet/gjengen/laget/troppen blir best mulig.

Så skal en ikke svartmale noe heller. Ja, rekruttskolen er laget slik at den krever mye innsats fra den enkelte, men den er også vennskap som bygges over burger på velferden, bamsemumspatruljer for å kjøpe snus og redbull, latterkrampe fordi kompaniets klovn har funnet på et eller annet teit som der og da er ustyrtelig morsomt og masse annet som ingen andre enn de som var der da har mulighet til å forstå. Det er bare å glede seg!

Takk struksa og Armand 😁

Rekruttperioden kommer til å forandre hennes liv, på en god måte! (Det gjorde det iallfall hos meg). Kommer aldri til å glemme den første dagen hvor jeg sto utenfor kasernen og tenkte "hva er det jeg holder på med, jeg vil vekk herfra". Siste dagen av førstegangstjenesten tenkte jeg "jeg har ikke lyst å dra herfra".

Det er helt naturlig å grue seg litt til rekrutten, man aner jo ikke hva man går til! Men det er bare til å glede seg! Man vil oppleve mestring, økt selvtillit og et fantastisk samhold med troppen, etc. Det vil være dager med stress og tårer, men det gjør deg bare enda sterkere mentalt.

Befalet vil ta godt vare på alle sammen, selv om det ikke alltid virker sånn.. Man vil bli "kjeftet" på selvom man nødvendigvis ikke har gjort noe galt.. Man vil oppleve å måtte vaske rommet på nytt, selvom rommet er perfekt vasket. Slike ting må man ikke ta personlig, det er en del av treningen.

Ikke gå i samme felle som meg.. Jeg trente kun tung-vekttrening før rekrutten og var sikker på at FYFO skulle være meget lett for meg.. men det endte med at jeg brakk meg på 3000m løpingen og såvidt klarte å ta 5 pullups. Tren mye kroppsvekt-baserte øvelser! I forsvaret er 90 % av alle øvelsene basert på kroppsvekten og bena.

Hun har en spennende tid i vente! Ingenting å grue seg til. Ønsker henne masse lykke til!

Rekrutten er i ettertid en veldig fin tid. Når det står på kan den føles skikkelig dritt men som flere sier så er du en del av et lag og alle heier på hverandre.
For meg personlig var det en fin tid selv om jeg ikke var toppidrettsutøver og egentlig ikke hadde noe ønske om å være i forsvaret, jeg var vant til turer i naturen og trivdes veldig godt med friluftslivet (feltlivet) som kan være uvant for mange.
• Gjør henne en tjeneste, kjøp en billig klokke som ikke trenger lading en gang i døgnet. Bommer du på tiden så får du garantert "uønsket" oppmerksomhet. •Kanskje vurdere å ta en overnatting eller to i telt så er den barrieren brutt og en finner litt ut av hvordan ting som personlig hygiene osv kan gjøres på tur. •Våtservietter som kan brukes over hele kroppen er en fin ting å ha i sekken til tørk her og der, trenger ikke en hel pakke men en eller to per døgn i en liten pose er fint.
•Les gjennom tips om forebygging av gnagsår her https://www.nrof.no/wp-content/uploa...nnet-marsj.pdf så har hun litt kunskap så hun forhåpentligvis ikke sliter unødvendig pga gnagsår.
•Prøv å bank inn i hodet at befalet ikke er etter deg personlig men prøver å forme deg til soldat i beste mening.

Lykke til med førstegangstjenesten og læretiden, blir garantert mange minner for livet og nye venner på kjøpet.