Det som står i Vernepliktsforskriften er at politiet kan søke om en tjenesteperson kan fritas for tjeneste i Forsvaret, og da har politiet prioritet. Forsvaret har en kvote på 250 polititjenestepersoner som kan pålegges å gjøre tjeneste i Forsvaret:
​I praksis må man vel få avklart om politiet eller HV trenger vedkommende mest?
​

Avhenger som sagt av hvilke distrikt, men også hvilken stilling og dermed eventuell rolle i en krise- eller konfliktssituasjon.

Selv har jeg ikke fått fortsette, (dog er en klage under behandling, lang behandling).

Det kom nylig en ny ordning på å søke om bierverv, og det *kan* virke som om det er blitt strengere.

Som hovedregel vil enhver som er politiutdannet bli fritatt HV.

Jeg kan bare anbefale å ikke blande snørr og bart. 22/07 hadde troppen hvertfall en politimann og innsatsstyrken hadde en san tropp som bestod av sikkert 100% folk i helsevesenet. Møtte noen av de opp? Nei, de var allerede på jobb...

Hadde dette vært en håndfull med geværmann 4'er så er det en ting, men personer i kritiske roller kan ikke ha noen form for konflikt mellom hvor de skal være, og fullstendig klargjort hvem som overstyrer den andres behov. De sakene jeg kjenner til har endt opp med at de slutter i HV, som de burde.

Takk for svar. Tenker vi holder vedkommende i stilling til han evt er ferdig utdannet, og så flytter vi han, om han får fortsette, over til en eller annen stilling der han kan fungere som instruktør i fredstid samtidig som vi klarer oss uten i krise og krig.

Det var vel også en periode en del fast ansatte i Forsvaret som også var innrullert i HV-I jeg mener at dette også skal ha blitt strengere håndhevet i senere tid.

Riktignok kan det være godt å ha med personell som er under utdanning, for eksempel helsefag eller politi i respektive tropper for å øke nivået i troppene mens de utdanner seg.
En student ved politihøgskolen vil nok ikke være fasit for hvordan MP-faget utøves, men det vil absolutt kunne være med å øke nivået!

På samme måte som at enkelte kan ha instruktørutdanning og kompetanse innenfor et fagfelt, men som jobber til daglig på kontor, disse kan være aktuelle å spørre om bistand for å støtte befalstrening.

Så lenge man er styrkedisponert ett sted, skal man møte opp der, i mellomtiden støtter man ved behov og ledig tid.

Ja, de siste årene har de strammet inn betydelig på de som har sitt daglige virke i forsvaret iværtfall. Vi har mista både Sjef og NK til distriktsstaben de senere årene.
Så er det andre etater som ikke har en plan for krig. Vi får tilført et Sikkerehetsbefal nå som har sitt daglige virke i sivil klareringsmyndighet. Han ga sjefen sin klar beskjed om at frem til de fant ut hva de skulle gjøre i tilfelle krig var han å finner i HV.

Jeg tror samfunnet gjør lurt i å gå opp grensegangene for hvem som skal være hvor i en krig/krise-situasjon. Politi, brann og akutthelse er på en måte tydelig at trengs en avklaring på. Men også mange andre roller må man påse at ikke tømmes helt for sentralt personell. F.eks. ville det være uheldig om hele VA-avdelingen i en tilfeldig kommune på Vestlandet var i Finnmark med Brigaden. Man klarer seg greit nok om man får et fravær tilsvarende sykefravær de fleste steder, men man må også sikre seg mot at man tømmer sivile enheter for mye. Det er også endel nøkkelroller som per i dag formelt ikke er fritatt. For å ta et "helt tilfeldig" eksempel, ordfører er i de fleste kommuner leder for krisestaben. Men formelt ikke fritatt fra tjeneste, men der skjønner de fleste behovet. Men hva med varaordfører? Rådmann/kommunedirektør vil også de fleste skjønne. Men jeg vet om at leder for teknisk etat i en kommune er oppsatt i HV. Jeg har null tro på vedkommende ikke kommer til å tilbringe mer tid på rådhuset enn i Opsen hos HV.

Og man må kanskje være litt strenge med de som egentlig har veldig lyst til å være i HV. Har man en sivil rolle som tilsier at man i krig/krise ikke vil bli prioritert til HV-oppgaver, så er det nok best å overlate stillingen i HV til noen som faktisk kommer til å møte opp. Selv om man er aldri så motivert og kompetent, så hjelper ikke det om man ikke møter. Da kan man kanskje heller få en rolle som instruktør/veileder/markør på øvelser.

Ironisk nok er vel dette en konsekvens av at man la ned rulleførende regimenter og mob. forsvaret.

Jeg kjenner flere som den gang da hadde klare ordrer på hvor de skulle møte(en var eksempelvis radiotekniker hos NrK, og skulle gjøre den jobben ved en krig), i dag tror jeg det er mer tilfeldig.

SKV er nå mange, fx er de større bankene der. Men det betyr ikke at alle ansatte bør være fritatt, se ordningen.

Samtidig er det jo slik at man kan satse litt på statistikken, og si at det er lite sannsynlig at alle med funksjon x blir kalt ut, så VA eller betalingsformidling vil gå sin skjeve gang.

Ja, samtidig burde det nok vært gått opp enda tydeligere hva som er kritisk og ikke. Vi merket det tydelig under covid. F.eks en som var mekaniker på en fabrikk som lagde emballasje til næringsmidler. Da tenker jeg kanskje at vi begynner å komme litt langt ut i verdikjeden, iværtfall i tilfelle krig.
Vi er tross alt de folka vi er, og skulle det bli krig slik at Hær og HV mobiliserer fullt så vil ting vi til vanlig anser som samunnskritisk stoppe opp. Vi kan ikke bare sende telefonselgere og influensere i krigen... (de to mest unyttige yrkene jeg kom på i farta)