Iran regnes som et lukket autokrati av V-Dem og som et autoritært regime av The Economist Democracy Index.
Språklig og kulturelt er landet svært sammensatt. Omkring halvparten har farsi som morsmål, 30% har andre indo-europeiske språk som morsmål. Farsi er det offisielle språket i Iran. De største etniske gruppene er persere, aserbajdsjanere, kurdere, lurere, balutsjere, arabere, turkmenere, khorasani-kurdere og tyrkiske stammer. Iran hadde rundt 87,5 mill innbyggere i 2023. 99,6% av dem er muslimer (sjia 90–95%, sunni 5–10%). Befolkningen er konsentrert i de nordlige, nordvestlige og vestlige områdene av landet.
Nyere historie
Offiseren Reza Pahlavi kom til makten i 1925 og utropte seg selv til sjah av Persia i 1926. Han opprettet et militærdiktatur og slo ned alle tendenser til opprør. Atatürk var forbildet og Pahlavi gjennomførte en streng sekularisering. Han forbød å blande politikk og religion, og landet skulle bindes sammen ved nasjonalisme i stedet for religion. Landet skiftet navn til Iran i 1935. I 1936 ble det forbud mot slør.
Iran var i utgangspunktet nøytralt under andre verdenskrig, men regjeringen var tyskvennlig. Storbritannia og Sovjetunionen tok kontroll over Iran i slutten av august 1941 og avsatte den tyskvennlige regjeringen. Reza Pahlavi ble tvunget til å abdisere til fordel for sin sønn, Muhammed Reza Pahlavi. Iran gikk inn i krigen på alliert side i 1943 og erklærte krig mot Tyskland.
Iran ble et konstitusjonelt monarki i 1949. Muhammed Mossadegh ble statsminister i 1951. Han ble styrtet i et kupp i 1953. Kuppet mot Mossadegh var motivert av britisk og amerikansk misnøye med Mossadeqs forsøk på å nasjonalisere Irans olje.
Iran inngikk en forsvarsavtale med USA i 1954.
Det var fra 1960-tallet av sterk motvilje i Iran mot den påtvungne sekulariseringen. Ruhollah Khomeini sto i spissen for motstanden. Han ble tvunget i eksil i 1963.
Sjahens autoritære styre og brudd med tradisjonell normer var medvirkende årsaker til den iranske revolusjonen. Som et resultat av revolusjonen ble dagens islamske republikk dannet i 1979. Monarkiet ble styrtet og sjah Muhammed Reza Pahlavi ble tvunget i eksil. Ayatollah Khomeini tok etterhvert kontrollen som Irans øverste leder.
Det nye teokratiske politiske systemet satte i gang noen konservative islamske reformer, og gikk inn på en anti-vestlig kurs. Etter revolusjonen ble alle kvinner i Iran, uavhengig av religion og etnisitet, pålagt å være kledd i henhold til regler med utspring i sharia.
Det tidligere så mektige iranske forsvaret ble svekket av at det nye regimet gjennomførte utrenskinger av offiserer. 85 generaler ble henrettet i løpet av 1979, i tillegg til 12000 andre offiserer. Den iranske revolusjonsgarden ble opprettet i 1979.
En gruppe iranske studenter angrep den amerikanske ambassaden i Teheran i november 1979 og holdt ambassadepersonell som gisler frem til januar 1981. USA droppet diplomatiske forbindelser med Iran i april 1980.
I 1980 ble Iran angrepet av Saddam Husseins Irak, Iran-Irak-krigen ble avsluttet med en våpenhvile i 1988.
Ayatollah Khomeini døde i 1989 og han ble etterfulgt av ayatollah Ali Khamenei som Irans øverste leder.
Iran var nøytral i Gulfkrigen mellom Irak og Kuwait i 1990–1991.
Iran er på USAs liste over land som støtter terrorisme. Ifølge USAs Bureau of Counterterrorism rapport Country Reports on Terrorism 2021: Iran så støtter Iran bl.a. Hizbollah og ymse andre grupper i bl.a. Gaza, Irak, Syria, Jemen og Bahrain.
Det internasjonale samfunnet har innført ulike sanksjoner mot Iran, bl.a. begrunnet i Irans kjernefysiske program. Iran var det mest sanksjonerte landet i verden frem til Russland overtok statusen etter invasjonen i Ukraina.
Iran har flere ganger lagt hindringer i veien for internasjonal trafikk gjennom Hormuzstredet og i Omanbukten i forsøk på å få fjernet sanksjoner. Bl.a. i 2008 og i 2011–2012. I 2015 ble containerskipet Maersk Tigris kapret av Iran, mens de truet med å stenge stredet både i 2018 og 2019. I juni 2019 ble to oljetankere, Front Altair og Kokuka Courageous, beskutt med raketter. USA hevdet at Iran stod bak, Iran nektet. En måned senere ble tankskipet Stena Impero kapret av Iran. I mai 2020 senket Iran et iransk skip ved et uhell.
Qasem Soleimani ble drept i januar 2020 av et amerikansk droneangrep ved Bagdad internasjonale flyplass. Han var generalmajor i den iranske Revolusjonsgarden og fra 1998 sjef for Quds-styrken, en avdeling primært ansvarlig for internasjonale militære og hemmelige operasjoner. I kjølvannet av droneangrepet skjøt Iran ned Ukraine International Airlines Flight 752 på vei fra Teheran til Kyiv og drepte samtlige ombord.
Iran støtter Russland i krigen mot Ukraina med bl.a. Shahed droner.
Irans øverste ledere (ayatollahene):
- Ruhollah Khomeini (1979–1989)
- Seyyed Ali Hosseini Khamenei (1989–)
- Abolhassan Bani-Sadr (1980–1981)
- Muhammed Ali Rajai (august 1981)
- Seyyed Ali Hosseini Khamenei (1981–1989)
- Akbar Rafsanjani (1989–1997)
- Muhammed Khatami (1997–2005)
- Mahmoud Ahmadinejad (2005–2013)
- Hassan Rouhani (2013–2021)
- Ebrahim Raisi (2021–2024)
- Mohammad Mokhber (2024)
- Masoud Pezeshkian (2024–)
Kilder:
CIA World Factbook: Iran
Wikipedia: Iran










Kommentér