Det er none år siden jeg var i min egen fgtj. så jeg skal være forsiktig med å si noe alt for spesifikt om hvordan dette gjøres i dag, for ikke å nevne at det nesten garantert er variasjon fra leir til leir.

Men du bør nok være forberedt på å gå mye. Jeg husker vi gikk hver dag. Hvor langt varierte men det var nok få dager vi ikke gikk minst 10km(med none klare unntak). Det startet lettere med kortere turer med "pauser", her øvde vi på å skifte fra marsj klær og til stillestående klær fort, og det å sette opp telt eller andre enklere soldatferdigheter som er nødvendig om vinteren. Det var også turer på ski(jeg hadde mitt innrykk om vinteren), for ikke å glemme mange leksjoner inne.

Noen av disse leksjonene var også en slags "fri dag" hvor vi ikke hadde noe ute tjeneste og derfor noen gnager gikk betydelig kortere. Utover ukene gikk vi lengre og med tyngre pakning. Men dette ble lagt på gradvis og i takt med at den generelle fysiske formen ble bedre. Jeg vil anta at en lignende tilnærming der du ender opp.
Dette vil forøvrig også variere basert på hvilke tjeneste du er i. Men det generelle rådet om å møte opp i best mulig form står seg.

Jo mindre du trenger å slite fysisk gjennom rekrutten og utover, jo mer overskudd har du til å lære alt det andre som trengs for å bli en god soldat. Med dette overskuddet gir du deg slev muligheten til å påvirke egen tjeneste i større grad.

Uansett er mitt generelle råd at du fokuserer på det positive. Fgtj. er aldri morsommere enn hva du selv velger å gjøre det, å du vil komme langt med rett innstilling uansett hva som måtte møte deg ved innrykk.

Lykke til!

Er inne til tjeneste nå og akkurat ferdig med beretløp. Vi har gått langt, men bare et par ganger med 4 linje, som er full oppakning. Vi har gått mer med stridssekken, denne blir oftest brukt i tjeneste. På beretløp marsjet vi med 3 linje der og. I forhold til felt, vær forberedt på st dette kan bli mer en en uke. Vi har foreløpig vært ute i nesten 2 uker, og drar ut 5 dager til neste uke

Tar opp denne igjen; er det noen som vet ca. hvor fort man må forvente å marsjere? Jeg er godt vandt med sekk, men mistenker at tempoet kan ligge en del over det jeg pleier å holde.

Jeg tenkte å ta med en venn ut for å trene mer spesifkk marsjtrening, og å følge 50/10 rytmen, men vi var usikre på hvorvidt vi burde priroritere tempo over distanse og vekt.

For et halvt århundre siden bygget vi opp etter hvert å kunne klare marsjmerkeprøven uten noe problem. Men det var utover i førstegangstjenesten, ikke i begynnelsen. Det er å gå 30 km med en oppakning på 11kg, inkludert våpen, på 4 1/2 time. Samme fart var det på «godkjent infanterist», 15 km i grunnutrustningen og med våpen på 2 timer og 15 minutter.

Farten over på marsjmerket eller godkjent infanterist, 6,67 km/t er temmelig rask gange, men de fleste jogget og gikk vekselvis.

Mener det er 9 min på kilometeren for å komme inn på 4t30m. Det er et ganske jevnt høyt tempo å holde og de fleste jogget bakker ned og gikk flatt og ved stigning.

Ja, det er akkurat 9 minutter på kilometeren. Da jeg var 20 år brukte jeg 3 timer og 20 minutter, noe som var 8. beste i kompaniet. Det var veldig lenge siden.

Algoritmene til Facebook mente visst at jeg trengte å se denne i dag:



Den var postet på en side om langrenn som jeg ikke er medlem av, og den forsvant etter at jeg hadde lastet ned bildet, så jeg vet ikke hvem jeg skal kreditere. Men han skrev noe om det var en offiser som hadde gått raskere etter at listen var lagd, men at det fortsatt var langrennsløperen Per Knut Aaland som hadde raskest tid blant soldater. Jeg antar de mange fra HMKG tilhørte idrettstroppen.

Trond Olav Berg som postet oversikten i gruppa "forum for langrennshistorie" på Facebook. Ikke medlem selv, men artig nok dukket det innlegget opp i en Maukstadmoen-gruppe.

Jeg mener jeg gikk på tre og en halv time, altså litt dårligere. Det skal sies at det er stor forskjell på løypene, i tillegg til at vær og føre også spiller inn. Første gangen jeg gikk var med utgangspunkt Trandum og rundt i Ullensaker/Nannestad. Stort sett flatt, grusveier og lett å gå. Andre gangen var fra Helligskogen, der vi var stasjonert, hvor vi først ble kjørt nesten til grensen til Finland, og deretter gikk nedover Skibotndalen til Brennfjell. Det er vel nesten 500 høydemeter nedover, som bør gi gode tider, men til gjengjeld på asfalt hele veien, som åpner for blemmer og belastningsskader.

To timer vil si 15 km/t i gjennomsnitt, med forsvarets støvler, militær uniform og 11 kg opp-pakning (inklusive AG3), eller 40 minutter på mila. Det er utrolig sterkt. Alle disse som var bedre enn 2.20 må ha vært uhorvelig sterke. Den beste i mitt kompani løp på 2 timer og 50 minutter, og det var løping hele veien.

Dette var ca. ruta vi gikk på Hinnøya, med første to mil flatt langs vannet, og så stigning på ca. 100 m på den siste mila, fra ca. Refsnes til rett før Åsegarden leir.