Det jeg lurer da på er om utenlands- og risikotillegg også vil være pensjonsgivende. Det høres jo rimelig ut at dommen tolkes slik?

Blir videre arbeid her.

Foreløpig har det vært snakk om Vakt og Fartøystillegg, men det vil jobbes mot pensjon på alt.
Så vil det bli videre diskusjon på hvor langt tilbake man skal gå også, tror jeg.

Flyttet de foregående tre innleggene hit fra nyhetstråden.

- Mod

Har stilt spørsmålet i andre media: Virker som dette er for marine- og kystvakt med sitt fokus på vakt og fartøystjeneste. Når tas denne kampen for hærpersonellet mtp utenlandstillegg, øvingstillegg og vakttillegg?

Målet er å stadfeste det som er helt åpenbart og se om det kan skape presedens for det som er litt mindre åpenbart.

De som jobber i Kystvakten jobber turnus på et fartøy, så det er rimelig påregnelig at de skal ha fartøystjeneste i løpet av et år. «Dermed må det også være pensjonsgivende etter §11, eller?» Per nå har to rettsinstanser svart ja på dette.

Strategien til BFO og NOF herfra må vel være forhandlinger hvor FD kan få slippe nye runder i retten med tilsvarende saker fra Hæren, Luftforsvaret og HV. Jeg antar at det vil bli anket til Høyesterett fordi saken er så prinsipiell og det er egentlig riktig. Skal dommen skape presedens så bør den prøves der.

Jeg oppfatter at denne dommen avklarer helt prinsipielt at all fartøystjeneste er pensjonsgivende. Uavhengig av når den er ført. En fra-til-dato må evt. settes i forhandlinger om noe annet.

F melder om at Staten anker dommen knyttet til pensjon på tillegg:

Det var vel ikke akkurat direkte uventet. Kostnaden ved drift av forsvaret med "forsvarlig" avlønning er ikke med i noen budsjett, og ikke noe som er godt nok forstått. Men med denne anken mistenker jeg forsvaret taper kampen om personellet i forkant av en ønsket satsingsperiode.

Med denne saken så vil avstanden mellom lovnader og hva som gjøres bli så stor at Forsvaret (og spesielt FD) aldri vil klare å snu narativet. Det er endel rundt der jeg jobber som snakker om at man heller bør finne seg noe annet å gjøre når det er så liten vilje til å ta tak i "Forsvarets viktigste resurss" at de aldri vil klare å snu trenden med avgang. Det finnes mer enn nok arbeidsplasser i staten med bedre lønn og pensjon for ikke å snakke om innenfor forsvarsindustrien og ellers i privat sektor.

Til det siste: Jeg lurer på hvem i Staten det er som har bestemt at det skal ankes? Kan FD ha vært mot men blitt overkjørt? NOF er inne på det: Det spiller kanskje ikke så stor praktisk rolle for utfallet, mendet kunne vært interessant å vite om det er motstridende interesser innad i regjeringen som fører til mangelfull koordinering.

Sitatet er hentet herfra:

Mulig overforenkling fra min side, men ved de siste pensjonsforlikene i Stortinget har jo fokuset vært på å få ned kostnadene, altså hvor mye Staten faktisk utbetaler i pensjon. Sånn sett ikke overrasket over at dommen blir anket, da dette tydeligvis er Stortingets vilje.

Så får det være sin sak at Stortingets vilje også er en styrkning av Forsvaret og pensjonsrettigheter, men tingene er nå en gang slik de er. SPK skal vel forvalte pensjonen til "alle", og da har man jurister som er veldig nervøse for presedenser.

Og hvor mye har egentlig FD de skulle ha sagt?

Edit:

Ser at SPK har lagt ut sitt syn her:

Dette er vel andre eller tredje saken i NRK på et par uker om personellstatusen i Forsvaret? Det er bra dette får visningstid hos riksmedia og ikke bare i særinteressemedier som FF. Her belyser både ansatt og tillitsvalgt de enorme pensjonsutfordringene.

Jeg ser for øvrig SPK sine argumenter, og det at de anker er ikke overaskende. Dette må derimot løses politisk, da det hverken skal være SPK sitt mandat eller kampsak å bestemme hva som er pensjonsgivende for enkeltgrupper i staten.

Stratagem: Regjeringen må ta ansvar for en pensjonsordning som i ytterste konsekvens er en trussel mot landets sikkerhet

Tom Myrvold

Oberstløytnant og sjef virksomhetsstyring Forsvarsmateriell/Kampflyavdelingen. Mastergrad fra FHS og variert tjenesteerfaring i inn- og utland.


«I over førti år har han sittet med hendene i fanget og ventet på lykken. En sen kveld reiser han seg, ser inn i speilet og setter seg ned igjen». Dette sitatet fra journalist og forfatter Frode Grytten beskriver nøyaktig hvordan jeg følte meg da de nye pensjonsvilkårene i Forsvaret gikk opp for meg. Det jeg hadde trodd på gjennom hele min yrkeskarriere ble brått og uventet endret.

Den nye pensjonsordningen i Forsvaret er ikke bare urettferdig. Regjeringens forslag om å kutte to tredjedeler av pensjonen til forsvarsansatte som jobber sivilt etter endt militærkarriere er intet mindre enn en brutal straff for de som har tjent landet sitt med ære og lojalitet. Lykkelig uvitende om hva som skulle komme.

Forestill deg mange år med dedikert tjeneste, ofte under krevende og farlige forhold. Kun for å oppdage at når du endelig kan trappe ned, blir grunnlaget for din økonomiske trygghet revet bort. Det er ikke bare demotiverende men også dypt urettferdig. Mange av mine kollegaer, meg selv inkludert, er fortvilet over å måtte vurdere å forlate en jobb de elsker og brenner for. Rett og slett fordi den økonomiske fremtiden ellers blir for usikker og utrygg.

Pensjonsordningen vil særlig ramme de mest erfarne offiserene hardt. De må kort tid før pensjonsalder omstrukturere sin pensjonisttilværelse. Uten reell tid til å påvirke grunnlaget i nevneverdig grad. De mister slik vesentlige deler av sitt økonomiske grunnlag over natten. Dette er en urett som vanskelig kan rettferdiggjøres. Det er trist at en yrkesgruppe tjent nasjonen skal måtte leve i usikkerhet og frykt for fremtiden.
Konsekvensene for Forsvaret som helhet er skremmende. Når erfarne og kompetente ansatte forlater tjenesten, mister Forsvaret ikke bare personell, men uvurderlig kompetanse. Som på sin side igjen vil svekke landets forsvarsevne. Regjeringens kortsiktige tiltak vil føre til langsiktige problemer. Til syvende og sist er det forsvarsevnen som vil tape mest.

De militære fagforeningene har helt korrekt påpekt at militært personell er den eneste gruppen i staten som på grunn av plikten til å fratre ved fylte 60 år blir fratatt muligheten til å stå lengre i arbeid for å opparbeide seg et høyere pensjonsgrunnlag. Endringene fremstår som en diskriminerende og nedverdigende praksis som ignorerer de unike utfordringene og offer militært personell står overfor. Forsvaret må bruke enorme ressurser på å regenerere kompetanse. Som konsekvens fører til økte kostnader og enda større utfordringer med rekruttering enn det vi allerede opplever.

Forsvarsektorens viktigste ressurs er menneskene, ikke milliardene. De som daglig står på for vår sikkerhet og jobber mer enn et årsverk i gjennomsnitt, står på vakt og deltar på øvelser til dels under særs krevende forhold. Deres lojalitet og dedikasjon burde verdsettes og ikke straffes. At grunnleggende ordninger som lønn og pensjon nå skal støte vekk de som beskytter oss er både uforståelig og skammelig.
Regjeringen må ta ansvar og forstå at å miste verdifulle ansatte på grunn av en urettferdig pensjonsordning i ytterste konsekvens er en trussel mot landets sikkerhet. Disse er ansatte som ikke har gått ut på dato og som fortsatt skal forsvare landet vårt i flere år fremover. Våre mest erfarne ledere. I usikre tider hvor vi trenger alle som en mer enn noensinne. Dette er potensielt en form for svik som er uakseptabelt i et samfunn som bør verdsette sine soldater.

Foto: Lars Røraas / Forsvaret


Les mer...

Jeg tror at pensjon i Forsvaret (og øvrig offentlig sektor) kan ha hjemmel i en ny tråd, da det blir diskutert litt forskjellige steder på forumet.

Etter min mening, så må man vurdere pensjon etter sist vedtatte pensjonslov og hva intensjonen med den er, dersom intensjonen er at man skal ha pensjon fra første krone, så er det en fin intensjon.

Men hvorfor anker SPK da?
Den siste delen viser til at Forsvaret har ikke betalt pensjon på tillegg og de ansatte har heller ikke blitt trukket to prosent for tileggene.
Slik jeg skjønner det betyr det at det ikke finnes noen pensjon på tilleggene, men det er muligheter for fremtiden.

Det vil si at selv om de ansatte i Kystvakten vant saken og setter presedens for at ansatte i Forsvaret skal få pensjon på tillegg, så må det også avklares hvilke tillegg det skal være pensjon på.
Flyving? Seiling? Øving? Vakt? Overtid? Reisetid?
Forsvaret fjernet en rekke rare arbeidstidskoder tidligere, men jeg vil tro at de som står igjen er de fire første jeg nevnte.

Hvordan skal konsekvense for pensjonsreformen bli?
At ansatte må trekkes for pensjon er klart, og at arbeidsgiver må betale pensjonsavgift er også en selvfølge, om det skal bli pensjonsgrunnlag.

For ansatte i Forsvaret er nå konsekvensen av ny pensjonsreform at man får beregnet pensjon på grunnlønn, fordi det ikke har vært planlagt å gi pensjonsuttelling for operativ tjeneste fra tidligere.

Tom Myrvold beskriver godt hvordan dette oppleves og hvordan det påvirker de ansatte:


Forsvaret har allerede miste mange ansatte på grunn av endrede pensjonsvilkår og kommer til å miste flere om ikke det blir fattet tiltak snart.
Om det ikke en general/admiral går ut i media og peker på Regjeringen og ber de ordne opp, så er det ikke mange som har tiltro på at dette ordner seg med et første.

Fra annen tråd:

Nå setter partene seg sammen for å bli enige om mest mulig frem mot fristen 30. september 2025.