I går hadde jeg et innlegg i Forsvarets Forum der jeg tar opp spørsmålet om militær utdanning i form av befalsutdanning (primært) er den «rette» løsningen på Forsvarets kompetansebehov sett i lys av dagens personellsituasjon og inneværende langtidsplan.
Kort oppsummert er min tanke at rekrutteringen til spesialiststillinger i Forsvaret er uhensiktsmessig med tanke på kompetansekravene som stilles i enkelte stillinger som har et preg av å være delvis «militær» og delvis forvaltning.
Rekrutteringen til spesialiststillinger går gjennom førstegangstjenesten, til ansettelse på OR2-4 før befalsutdanning. Fagkurs i regi av arbeidsgiver for å gi nødvendig kompetanse, men er denne kompetansen «god nok» til å utføre jobben, eller blir man litt god på forvaltning og litt god på å «være militær» på denne måten?
Bør Forsvaret åpne for å rerekruttere tidligere vernepliktige som har tatt utdanning Forsvaret har behov for til spesialiststillinger? Enten som ren OR2-4 med «sersjantlønn» eller direkte til befalsskolen uten to år tjeneste i stilling først?
Kan det være en løsning å skille grad og lønn slik at man kan være OR2-4 på høyere nivå i organisasjonen og gjøre oppgaver som i dag har krav om GBU/VBU dersom man har en utdanning og/eller erfaring fra det sivile som gir kompetansen som kreves?
Det er helt klart mange stillinger i Forsvaret som krever militær kompetanse og erfaring, hvor man må ha gått gradene og vært gjennom en del før man får det nødvendige grunnlaget for å gjøre jobben. Men gjelder dette alle dagens militære stillinger?
Jeg kjenner ikke organisasjonsplanen for alle stillingene i organisasjonen, men jeg tror at Forsvaret kunne hatt godt av å revurdere måten de rekrutterer og bygger kompetanse på. Og jeg er spent på hva milforums lesere tenker om de spørsmålene jeg tar opp i innlegget, om det er noen. Kom gjerne med kritikk, det er nesten forventet når man «tar i» litt i et offentlig innlegg.
Kort oppsummert er min tanke at rekrutteringen til spesialiststillinger i Forsvaret er uhensiktsmessig med tanke på kompetansekravene som stilles i enkelte stillinger som har et preg av å være delvis «militær» og delvis forvaltning.
Rekrutteringen til spesialiststillinger går gjennom førstegangstjenesten, til ansettelse på OR2-4 før befalsutdanning. Fagkurs i regi av arbeidsgiver for å gi nødvendig kompetanse, men er denne kompetansen «god nok» til å utføre jobben, eller blir man litt god på forvaltning og litt god på å «være militær» på denne måten?
Bør Forsvaret åpne for å rerekruttere tidligere vernepliktige som har tatt utdanning Forsvaret har behov for til spesialiststillinger? Enten som ren OR2-4 med «sersjantlønn» eller direkte til befalsskolen uten to år tjeneste i stilling først?
Kan det være en løsning å skille grad og lønn slik at man kan være OR2-4 på høyere nivå i organisasjonen og gjøre oppgaver som i dag har krav om GBU/VBU dersom man har en utdanning og/eller erfaring fra det sivile som gir kompetansen som kreves?
Det er helt klart mange stillinger i Forsvaret som krever militær kompetanse og erfaring, hvor man må ha gått gradene og vært gjennom en del før man får det nødvendige grunnlaget for å gjøre jobben. Men gjelder dette alle dagens militære stillinger?
Jeg kjenner ikke organisasjonsplanen for alle stillingene i organisasjonen, men jeg tror at Forsvaret kunne hatt godt av å revurdere måten de rekrutterer og bygger kompetanse på. Og jeg er spent på hva milforums lesere tenker om de spørsmålene jeg tar opp i innlegget, om det er noen. Kom gjerne med kritikk, det er nesten forventet når man «tar i» litt i et offentlig innlegg.








Kommentér