Det er mulig jeg husker helt feil, men jeg mener å huske at de tre-årige utdannelsene tilsvarte teknisk fagskole og ikke ingeniørskole/ongeniørhøyskole.

Dette er en av hovedårsakene til at jeg valgte vekk KS, og heller tar en sivil Siv.ing grad, for så kan jeg vurdere KS senere.

Jeg ble informert om at det var slik, att KS «ingeniør» gjør deg ikke til mer ingeniør enn forsvaret syns du trenger, for det er ikke slik at ingeniør er en beskyttet tittel. Og at jeg skulle trengt å ta opp fag om jeg eventuelt ville ønske å ta en mastergrad.

Dette ble fortalt til meg av en som jobbet innenfor FHS, på det tidspunktet. Og at det var usikkert på om det ville blitt endret på.

Jeg forstår derfor veldig godt hvorfor vedkommende er litt lettere irritert. Er en vesentlig bedre deal å ta sivil utdanning og så kvalifikasjonskurs utdanningsmessig, økonomisk leder kanskje KS litt.

For både de som gikk Logistikk og Ingeniør var realiteten at de tok mer en 180 studiepoeng innen fagfeltene sine på 3 år.Jeg har kompetanse innen Logistikk og kommer til å fokusere på det i innlegget mitt, men jeg ser sammenheng mellom Ingeniør- og Logistikklinjene.

For logistikk mener jeg det var 210 studiepoeng totalt i løpet av 3 års perioden, og jeg mener at Ingeniør tok tilsvarende. Dessverre har ikke alle kull fåt uttelling for alle studiepoengene.

Dette har det blitt reform på i forbindelse med URE, det skulle ikke være slik at noen skulle få lov til å ta flere studiepoeng enn andre.
Samtidig dukket det like etter opp et Honours-program hos UiO hvor man kunne ta, nettopp 210 studiepoeng. Jeg vet ikke mye om dette programmet, men synes det er kult at noen får lov til å utfordre seg mer.

Det jeg synes er synd, er at Forsvarets kadetter, blir begrenset såpass i sitt fag, fordi noen setter en teit grense på 180 studiepoeng.

Før URE og OMT (Alstå før 2019) var så godt som alle kadetter rekruttert fra befal som jobbet i Forsvaret. De hadde altså blitt selektert og prestert i en runde. Deretter måtte de igjennom enda ett opptak, med bpde fysisk og teoretisk testing, før de kunne tilbys studieplass. De måtte og ha et relativt høyt snitt fra VGS for å komme inn.
De ble altså selekrrt og vurdert for Befalskole, deretter Krigsskolen.
En slik dobbeltseleksjon er etter min mening en anledning til å utfordre kadettene ekstra (Tyngre fag) og belønne bedre. (Mer studiepoeng.)
(Fra ca 2008 gikk noen kadetter gjennomgående krigsskole, der det første av 4 år var befalskole. Det ble produsert mange gode offiserer fra denne linjen)

Forsvaret hadde altså gode utdanninger innen Logistikk og Ingeniør, med et godt innslag av sivile fag. Fagene ble undervist av sivile utdanningsinstitusjoner for å holde høy kvalitet. (Og antagelig for å slippe å ha en foreleser per fag for under 10 kadetter i året.)
Utdanningene ble så dårligere av utdanningsreformen, og man kan undre seg på om fagkunnskapen ute i avdelingene er lavere.

Legger man bort diskusjonen om studiepoeng, så var det faktisk slik at kadettene før holdt et høyt nivå, og gjennomførte mer undervisning enn de 180 studiepoengene de fikk akreditert.

Se til USA, de rekrutterer nå Logistikkoffiserer på nivået Kaptein til Oberst: https://talent.army.mil/job/logistics/

Et av minimumskravene er en 4-årig utdanning som helst er relevant, i tillegg til blant annet arbeidserfaring innen området de vil jobbe i.
Arbeidserfaringer som SAP er høyt ettertraktet, men ikke et krav.
Ytterligere er det et ønske om mastergrad, innen flere relevante felt, som IT, Databehandling og Supply Chain.

Hvor passer dagens kadetter inn her?
De må nå gjennomføre en master på et svakere grunnlag, enn man gjorde tidligere.
Alle må ikke ta master, men det er synd å planlegge motsatt av hva som kan være naturlig.

Skaper vi et mangfold og en god kompetanse om alle offiserene har lik bakgrunn? Er det nødvendig at alle logistikkoffiserer har den samme kompetansen, eller er det bra at vi har noen med tyngre logistikkbakgrunn? Jeg ser det som positivt at flere offiserer har sivil skole innen fagfeltet, og at ikke alle har et 3 måneders kurs på slutten av Krigsskolen.
Ville Sjøforsvaret fått en bedre logistikk om alle logistikkerne var tidligere navigatører med master i logistikk?

Finurlig har det blitt litt endringer på logistikklinjen som gjennomføres hos Sjøkrigsskolen. Kun Sjø og Luft har kadetter der, mens Hæren har trekt ut og tilbake på Linderud. (Påstand fra høyere om at "offiserne var for gode i matematikk og for dårlig i troppsjefsrollen")



Fra høsten har Sjøforsvaret det satt opp slik, med 197.5 sp (og et fag med 0 sp) Luftforsvaret har også tilsvarende med 197.5 så, men de har et ekstemt siste semester (og også et fag med 0 sp) Hæren ser ut til å ha 180 studiepoeng, for linjen med oppstart høst 2023, men totalt for 3 og 4 sem er det ikke opplyst om alle fagene man tar.


Hjulet ser ut til å være åttekantet, det humper og går. Kadettene er fortsatt unge, motiverte og smarte. De ønsker å videreutdanne seg, få mer kompetanse og bidra mer.
Samtidig sitter det en ledelse på toppen av skolene som ikke brenner for utdanning og kompetanse.
Dette gjelder ikke bare Forsvarets Høgskolen, med Krigsskolene og Befalskolen, men det gjelder også Våpenskolene med alle underfagene under seg.

Harald Høiback skriver med spiss penn



Ingeniører og Logistikkere fortjener å få dykke ned i sivil kompetanse. Det er ingen god grense mellom det sivile og det militære, enten det kommer til å planlegge forsyninger for en Brigade eller å bygge (sprenge) en bro som kan bære stridsvogner.

Og til slutt:
De som går krigsskolene nå og er ute som troppsjefer er dyktige, eller så har jeg bare vært heldig i mine møter med de. Det er også de som bygger videre til sivile mastere, da studiesteden akrediterer krigsskolen.

Kamerat til hvlt jr. gikk KS ingeniør 2009 - 2012. En god del av studiet var ved OsloMet og de fikk bachelorgrad, med spesialisering enten i bygg og anleggsteknikk eller i geomatikk/militær geografi. Men etter det har det sikkert skjedd mye.

Når det gjelder logistikk: Før i tiden hadde da Sjøkrigsskolen det som da het intendanturlinje, som i min tid (70-tall og 80-tallet før 1985) var gjennomgående fireårig, ett år som aspirant og tre år som kadett. Den var svært etterspurt også sivilt. I hvert fall i perioder har Hæren og Luftforsvaret også hatt kvoter der. På den tidn fikk man ikke noen egen grad (dette var lenge før bachelor og master eksisterte).

Digresjon:

Før VGS ble innført på slutten av 1970-tallet hadde intendanturlinjen på SKSK samme opptakskrav som NHH, enten eksamen fra Økonomisk gymnas eller Examen artium fra vanlig gymnas pluss ettårig studentfagkurs ved handelsgymnas.

Studentfagkurs var en ettårig påbygning på treårig gymnas på andre linjer enn økonomisk der man hadde økonomifagene fra treårig økonomisk gymnas på handelsgymnas. Fagene var samfunnsøkonomi, bedriftsøkonomi, bokføring, rettslære og handelskorrespondanse på engelsk, tysk og fransk.

Marineingeniør maskin tar 3,5 år, og da får man både sertifikat som maskinoffiser klasse 1 og en bachelorgrad på 180 studiepoeng. Og man har også tenkt på overgangen til sivile grader: "Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning følges så langt som mulig for å komplementere offisersutdanningen, slik at en har et godt grunnlag for å søke opptak til masterutdanninger ved sivile universiteter eller høyskoler senere (ekstra krav til det spesifikke studiet vil kunne forekomme)." Og etterpå får man 3,5 år plikttjeneste.



Varigheten er den samme som ingeniøroffiseren denne tråden handler om, men her ser det ut til at man får et sertifikat som er brukelig sivilt, mens folk kanskje blir lurt av tittelen 'ingeniøroffiser'? Det burde nok stått tydeligere at man ikke blir 'ekte' ingeniør.

Det er nå inngått forlik i saken:

Så får vi se da om Forsvaret tar læring av dette. Om innledende informasjon i forkant av studiet blir endret, eller om det skjer endringer i selve utdanningen.

I mitt hode vil vel endring i selve utdanningen være lurere enn å bedre informasjonen, da rekrutteringsgrunnlaget nok til en stor del består i at folk tenker at de ved å ta en utdannelse i forsvaret får betalt i studietiden, deretter noen år i forsvaret, for så å ha en ingeniørutdannelse de kan bygge en sivil karriere på etter pliktårene eller noe mer... Ved å bedre informasjonen vil man sitte igjen med de som kun ønsker en karriere i forsvaret, men det vil jo i praksis antagelig medføre personellmangel... Dersom man synes utdannelsen er for dyr til at folk skal slutte etter plikttjenesten ville det vel heller være bedre å utvide plikttjenesten...?

Man innførte jo i sin tid 12 års plikttjeneste for jagerflypiloter, uten at jeg vet hvilket hjemmel man brukte for det.

Nå koster jo en pilot mye mer å utdanne enn en ingeniør da. Så å dra det så langt som 12 år for ingeniørene vil nok fort kutte søkertallene også.

Er nok lettere å rekruttere potensielle jagerflyvere enn ingeniørstudenter som får gratis utdanning og studielån i det sivile også.

I utgangspunktet skulle jeg ikke tro det kreves noen hjemmel for det egentlig annet enn at det er en gjensidig arbeidskontrakt med 12års bindingstid? Kanskje ikke såå vanlig sivilt og privat, men like fullt; her må jo forsvaret se på "kost/nytte" nå er jo alle forsvarsansatte, i likhet med de fleste andre i stat og kommune primært utgiftsposter mer enn inntektskilder, men på et eller annet vis må man jo se for seg at en ingeniør, eller en pilot for den saks skyld, tilfører en eller annen verdiskapning som kan regnes mot hva de koster å utdanne og dermed få ut et tidsperspektiv på hvor lenge de må stå i tjeneste for at investeringen skal "lønne seg"?

Man kunne jo tenke seg plikttjeneste med utkjøpsmulighet som nedskrives i sum pr måned etter fullført utdanning. Problemet er at en løpende reduksjon av utkjøpspris fort vil skattelegges som lønn.

Så god gammeldags plikttjeneste er nok det "enkleste".

Hvilket neppe betyr annet enn at Forsvaret etter hvert skjønte at de hadde en dårlig sak…

Litt perifert i forhold til hovedemnet men er det noen som kan hoste opp typiske karaktersnitt for skoleplass på byggingeniørlinjen?

Edit: for å svare Vaffeljeger på dette med ekstrafag, som også nevnes under «videre utdanning» på siden for byggingeniør forsvarets ingeniørhøgskole. Det har alltid vært sånn at (de fleste?) høgskoleingeniører måtte vurdere valgfag, herunder matte3(?), eller såkalt mastermatte, hvis de vurderte å bli master i teknologi, altså «ekte» siving. Det kan virke som at denne er fraværende i forsvarets utdanningsplaner, men usikker på om den tilbys som valgfag. Så der de ikketekniske fagene i forsvaret, ikke minst lederutdanningen, egentlig gir en mye bedre ballast enn mange av «fyllfagene»på siving, så er mastermatten noe man bare er nødt til å ha. En frittstående master er noe annet og der kreves det vel bare en bachelor?