Offiserer føler seg lurt fordi de etter sivil målestokk ikke blir ingeniører, og mener Forsvaret gjennom sin utdanning har lovet og/eller gitt inntrykk av dette.
Jeg må si jeg aldri har forstått det annerledes enn at disse elevene blir ingeniører. «Back in The days» mener jeg å huske at BSING (samt BSES) var på tre år; kontra de øvrige som var på to år, og jeg trodde det var nettopp fordi disse ble ingeniører etter sivil målestokk.
Jeg vet ikke om noe skjedde der med utdanningsreformen, eller ...
Det er mulig jeg husker helt feil, men jeg mener å huske at de tre-årige utdannelsene tilsvarte teknisk fagskole og ikke ingeniørskole/ongeniørhøyskole....
Det er godt mulig at du har rett, men det handler også noe om hva man lover eller gir inntrykk av. På SNL står det at skolen var yrkesskole fra 1953, teknisk fagskole fra 1973 og høgskole fra 1998.
Når forsvaret tilbyr «bachelor i ingeniørfag» er jo det i tittelen strengt talt det samme som en sivil høgskole. Den samme SNL-artikkelen skriver at «[I]Som sådan tilbød den en treårig utdanning til bachelorgraden i ingeniørfag, tilsvarende sivile ingeniørhøg...
Hærens ingeniørhøgskole (HIS) var en høyere militær utdanningsinstitusjon underlagt Hæren. Skolen ble opprettet i 1946 som Sambandets yrkesskole; fra 2018 Cyberingeniørskolen, underlagt Forsvarets høgskole. Skolen ligger på Jørstadmoen ved Lillehammer. Skolen ble opprett som ledd i oppbyggingen av Forsvaret og Hæren etter andre verdenskrig.
Det er bedre å ta toget med NSB enn å fly med LSD.
Dette er en av hovedårsakene til at jeg valgte vekk KS, og heller tar en sivil Siv.ing grad, for så kan jeg vurdere KS senere.
Jeg ble informert om at det var slik, att KS «ingeniør» gjør deg ikke til mer ingeniør enn forsvaret syns du trenger, for det er ikke slik at ingeniør er en beskyttet tittel. Og at jeg skulle trengt å ta opp fag om jeg eventuelt ville ønske å ta en mastergrad.
Dette ble fortalt til meg av en som jobbet innenfor FHS, på det tidspunktet. Og at det var usikkert på om de...
For både de som gikk Logistikk og Ingeniør var realiteten at de tok mer en 180 studiepoeng innen fagfeltene sine på 3 år.Jeg har kompetanse innen Logistikk og kommer til å fokusere på det i innlegget mitt, men jeg ser sammenheng mellom Ingeniør- og Logistikklinjene.
For logistikk mener jeg det var 210 studiepoeng totalt i løpet av 3 års perioden, og jeg mener at Ingeniør tok tilsvarende. Dessverre har ikke alle kull fåt uttelling for alle studiepoengene.
Dette har det blitt reform på i forbind...
[/QUOTE]
Kamerat til hvlt jr. gikk KS ingeniør 2009 - 2012. En god del av studiet var ved OsloMet og de fikk bachelorgrad, med spesialisering enten i bygg og anleggsteknikk eller i geomatikk/militær geografi. Men etter det har det sikkert skjedd mye.
Når det gjelder logistikk: Før i tiden hadde da Sjøkrigsskolen det som da het intendanturlinje, som i min tid (70-tall og 80-tallet før 1985) var gjennomgående fireårig, ett år som aspirant og tre år som kadett. Den var svært etterspurt også sivilt. I hvert fall i perioder har Hæren og Luftforsvaret også hatt kvoter der. På den tidn fikk man ikke noen egen grad (dette var lenge før bachelor og master eksisterte).
Digresjon:
Før VGS ble innført på slutten av 1970-tallet hadde intendanturlinjen ...
Marineingeniør maskin tar 3,5 år, og da får man både sertifikat som maskinoffiser klasse 1 og en bachelorgrad på 180 studiepoeng. Og man har også tenkt på overgangen til sivile grader: "Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning følges så langt som mulig for å komplementere offisersutdanningen, slik at en har et godt grunnlag for å søke opptak til masterutdanninger ved sivile universiteter eller høyskoler senere (ekstra krav til det spesifikke studiet vil kunne forekomme)." Og etterpå får man ...
Så får vi se da om Forsvaret tar læring av dette. Om innledende informasjon i forkant av studiet blir endret, eller om det skjer endringer i selve utdanningen. ...
Så får vi se da om Forsvaret tar læring av dette. Om innledende informasjon i forkant av studiet blir endret, eller om det skjer endringer i selve utdanningen.
I mitt hode vil vel endring i selve utdanningen være lurere enn å bedre informasjonen, da rekrutteringsgrunnlaget nok til en stor del består i at folk tenker at de ved å ta en utdannelse i forsvaret får betalt i studietiden, deretter noen år i forsvaret, for så å ha en ingeniørutdannelse de kan bygge en s...
[/QUOTE]
Man innførte jo i sin tid 12 års plikttjeneste for jagerflypiloter, uten at jeg vet hvilket hjemmel man brukte for det.
I utgangspunktet skulle jeg ikke tro det kreves noen hjemmel for det egentlig annet enn at det er en gjensidig arbeidskontrakt med 12års bindingstid? Kanskje ikke såå vanlig sivilt og privat, men like fullt; her må jo forsvaret se på "kost/nytte" nå er jo alle forsvarsansatte, i likhet med de fleste andre i stat og kommune primært utgiftspos...
[/QUOTE]
Man kunne jo tenke seg plikttjeneste med utkjøpsmulighet som nedskrives i sum pr måned etter fullført utdanning. Problemet er at en løpende reduksjon av utkjøpspris fort vil skattelegges som lønn.
Så god gammeldags plikttjeneste er nok det "enkleste"....
Litt perifert i forhold til hovedemnet men er det noen som kan hoste opp typiske karaktersnitt for skoleplass på byggingeniørlinjen?
Edit: for å svare Vaffeljeger på dette med ekstrafag, som også nevnes under «videre utdanning» på siden for byggingeniør forsvarets ingeniørhøgskole. Det har alltid vært sånn at (de fleste?) høgskoleingeniører måtte vurdere valgfag, herunder matte3(?), eller såkalt mastermatte, hvis de vurderte å bli master i teknologi, altså «ekte» siving. D...
Kommentér