Er forsvarets og totalforsvarets bygg rigget for å drifte i krise og krig?

Collapse

Brukerinfo

Collapse

$vbphrase[have_x_posts_in_topic_last_y_z]
X
 
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts
  • erlendhall
    Trådstarter
    OR-4 Korporal

    • 2013
    • 95

    #1

    Er forsvarets og totalforsvarets bygg rigget for å drifte i krise og krig?

    Forsvaret, og forhåpentligvis resten av totalforsvaret, skal i de nærmeste årene bruke mye penger på bygg og eiendom.
    Da tenker jeg det er viktig å tenke på både eksisterende og framtidige bygg er rigget for å drifte i krig og krise.
    Dessverre tror jeg det ingen som holder hånda på rattet, og har ser de store linjene om hvordan man skal lage gode løsninger som gjør det mulig å drifte samfunnskritiske bygg i krise og krig.
    Her burde DSB, Justis, forsvaret og forsvarsbygg laget veiledere for gode og lure løsninger for krisedrift. (De kan selvfølgelig være i både graderte og ugraderte versjoner)

    Her er noen ting som man bør tenke på ved alle kjøp, nybygg og større arbeider på alle bygg i forsvaret og totalforsvaret. Alt passer ikke for alle bygg, men alt bør vurderes.

    Strøm
    Det moderne samfunnet er helt avhengig av strøm, så jeg tenker det er kritisk at byggene har en løsninger for å drifte selv med store/langvarige strømbrudd.
    Store/viktige bygg bør bygges med eget strømaggregat og drivstoff

    Mindre bygg bør bygges med utvendig stikk for å tilføre strøm til bygget, og vendebryter i sikringsskap slik at man ikke kan få strøm fra flere kilder samtidig.
    Det bør stasjoneres et passende aggregat i bygget, med drivstoff på kanner eller fat.
    Dette er en løsning som "enkelt" kan brukes på eksisterende bygg, og er nok særlig aktuelt på mindre bygg som mange av heimevernets mange bygg

    Vann
    Alle bygg bør ha tanker eller kanner for oppbevaring av vann

    Låsesystemer
    I dag bruker man i stor grad elektroniske adgangskontrollsystemer rundt på byggene.
    Systemene er fine, men de kan bli ubrukelige uten strøm og/eller datanett.
    Det er vanlig at det lages låsesylinder til hver dør, men disse har ofte et veldig begrenset antall nøkler som passer.
    For krise og krig bør det være flere nøkkelvarianter som passer, men at disse ligger i forseglede pakker i en safe eller hvelv. (Mange cruicebåter har unike mekaniske nøkler til hver eneste lugar, slik at ved feil, så kan gjest få en mekanisk nøkkel til lås er reparert.

    Varme
    Hvordan skal bygget holdes varmt ved krise og krig? Her må byggets utforming og funksjon bestemme løsning
    Mindre (heimeverns)bygg bør kanskje ha vedovn, pipe eller brannsikre gjennomføringer for å kunne bruke mulifuel.

    Blir bygget varmet av fjernvarme, så kan bygget kanskje holdes varmt om sirkulasjonspumpene kan kobles på aggregat. Jeg bodde tidligere i borettslag med 80 leiligheter, der fant vi ut at litt elektrikerarbeid og et 3-5 kW aggregat så kunne vi holde blokka varm ved å drifte interne sirkulasjonspumper. Fjernvarmeselskapet har aggregat, og så lenge de kan drifte, kunne vi holde blokka var med små resurser

    Varmepumper er nok det alternativet på strøm som bruker minst energi. Mange bygg bruker varmepumpeteknologi, men de må også rigges for å kunne enkelt kjøres over midlertidig strømforsyning som aggregat

    Lager
    Alle bygg som skal drifte i krise og krig trenger lagerfasiliteter til forbruksartikler, kanskje mat og vann, kanskje madrasser og senger.
    Det er viktig at det sette av plass i bygget lagring av krisemateriell

    Senger/sovefasiliteter
    For å kunne drifte i langvarig krise og krig så er det ikke utenkelig at personell må være på stedet over lengre tid.
    Da er det fornuftig at det er soveplasser på stedet.
    Både fordi man kanskje drifter mer eller mindre døgnkontinuerlig, og fordi andre sovefasiliteter kan være kan være utilgjengelig eller opptatt av annet personell.
    Kontorer bør ha skapsenger (murphy bed) som slås opp som et skap, men som blir seng ved behov.
    Der slike løsninger ikke kan brukes, så bør det forhåndslagres madrasser, dyner og feltsenger på hvert bygg
    Click image for larger version  Name:	497343064_10171183831865510_3631121155225827548_n.jpg Views:	1 Size:	109,2 KB ID:	1146420Click image for larger version  Name:	495225176_10171183831720510_3002920716383381864_n.jpg Views:	1 Size:	41,5 KB ID:	1146422

    Innganger/uteområder
    Under pandemien ble det klart at mange legevakter og sykehus ikke var rigget for et endret bruksmønster.
    Det var ikke innganger eller rom for å ta i mot pasienter som måtte holdes isolert fra resten av driften.

    Gjennom min sivile jobb har jeg vært på anlegg som er sikret etter sikringshåndboken og litt til. Utformingen av sikringstiltak må vurderes ut fra byggets bruk
    men et enkelt og effektivt tiltak jeg liker er et overbygd område ved inngangen. En liten "carport" kan bli en vaktpost, eller screeningplass for pasienter.

    Nå er det blitt umoderne å bygge parkeringsplasser, men de har en viktig beredskapsfunksjon.
    - I krise og krig kommer det mer personell enn ved vanlig drift, og det er ikke sikkert at kollektivtrafikken går som normalt...
    - Det kan også komme støttekjøretøy fra andre etater, og de trenger plass
    - Store (asfalterte) flater er også bra for containere, sivilforsvarets telt, lagring av materiell osv

    Samfunnskritiske bygg må bygges slik at de i størst mulig grad fungerer også om de utsettes for ekstremt vær eller andre forhold.
    - Det er lurt at rådhuset, vaktbygget, eller brannstasjonen ikke får kjelleren full av vann med mye regn.
    - Man kan ikke la en del av brannkonseptet for brannstasjonen være at de kan klare seg med dårligere brannsikring fordi de kan slukke selv

    Kabelgjennomføringer i vegger
    Bygg bør planlegges med rørgjennomføringer der sambands-, eller strømkabler kan føres gjennom yttervegger slik at det er enkelt å lage midlertidige løsninger om det er nødvendig

    Tilfluktsrom/sikre områder
    Både forsvarets og øvrige totalforsvaret bør bygges med tilfluktsrom/sikringsrom. Det viktig å kunne beskytte oss selv for å kunne beskytte andre. Det er verken praktisk eller realistisk å få alle anlegg inn i fjell eller under bakken.​
    Attached Files
  • 93A
    OF-3 Major
    NK

    Sponsor

    *** ADMIN ***
    • 2014
    • 6131

    #2
    Mange gode ideer og forslag. Min påstand er at Forsvaret nok er kommet lengre her enn i relevante aktører i Totalforsvaret.

    Forsvarsbygg har en rekke veiledere som de bruker når det bygges eller oppgraderes bygg til Forsvaret. Noen er ugraderte, noen er unntatt offentlighet og noen er graderte. De rådgir også statlige aktører innenfor disse temaene.

    Her er noen eksempler på veieledere:
    Sikringshåndboka
    Håndbok for etablering i internasjonale operasjoner
    EMP-handboka (unntatt offentlighet)
    Håndbok i Våpenvirkninger*
    Temahefter i våpenvirkninger (unntatt offentlighet), herunder:
    - våpendata
    - anslags- og splintvirkninger
    - trykkbølger i luft
    - grunnsjokk og kraterdannelse
    - undervannsdetonasjoner
    - CBRN
    - elektromagnetiske våpen
    - mindre dødelige våpen
    - sårbarhetsanalyse og trusselvurdering
    Temahefter fortifikasjon (untatt offentlighet), herunder:
    - Befestningskunstens historie
    - Norge og det sikkerhetspolitiske bildet
    - Våpenvirkninger og beskyttelse
    - Teknisk drift av fortifikatoriske anlegg
    - Eksempler på gjennomføring

    Sikringshåndboka hjelper deg med å sikre verdier i eiendom, bygg og anlegg mot terrorisme, sabotasje, etterretning og annen kriminalitet.
    Svolten og tyst, samband fyst
    Administrator

    Kommentér

    • hvlt
      OF-2 Kaptein
      Planoff. (S-5)

      Sponsor

      ** MOD **
      • 2006
      • 23654

      #3
      Forsvarsbygg er vert for Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg, som skal gi råd til alle deler av samfunnet, ikke bare Forsvaret. De har faktisk et samarbeid med Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo der man bruker en kode opprinnelig laget for å studere sjokkbølger i verdensrommet til å studere hvordan sjokkbølger i luft påvirker strukturer.
      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.
      Moderator

      Kommentér

      • hvlt
        OF-2 Kaptein
        Planoff. (S-5)

        Sponsor

        ** MOD **
        • 2006
        • 23654

        #4
        Tilbake på 1980-tallet og litt ut på 1990-tallet var det i hvert fall meningen at Fylkesmannen (Statsforvalteren) i hvert fylke med sin krigstidsstab skulle ha et "nærhovedkvarter" og et "fjernhovedkvarter", der nærhovedkvarteret skulle være delvis beskyttet og i nærmeste omegn til byen der fylkesmannen normalt holder til og fjernhovedkvarteret skulle være i større avstand og med høy beskyttelse (fjellanlegg). om dette ble bygget ferdig og i hvilken grad disse er vedlikeholdt og operative i dag, vet jeg ikke.

        Her har jeg forresten scannet fra Erlend Larsens og Jan Helge Kaisers utmerkede bok "Den kalde krigen - og Vestfold" en skjematisk oversikt over krigsorganisasjonen av totalforsvaret i et fylke på 1980-tallet:

        Click image for larger version

Name:	Fylket_i_krig.jpg
Views:	111
Size:	558,5 KB
ID:	1146459
        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.
        Moderator

        Kommentér

        • Tusseladd
          OF-1 Løytnant
          Ass E-off. (Ass S-2)



          * MOD *
          • 2011
          • 15440

          #5
          Tilsvarende standarder i det amerikanske forsvaret er ugraderte - de er publisert som UFC 4-010-01, med referanse til UFC 4-020-01 (erstatter tidligere TM 5-853-1 og FM 3-19.30, der førstnevnte var unntatt offentlighet.)
          Moderator

          Kommentér

          • erlendhall
            Trådstarter
            OR-4 Korporal

            • 2013
            • 95

            #6
            Opprinnelig skrevet av hvlt
            Tilbake på 1980-tallet og litt ut på 1990-tallet var det i hvert fall meningen at Fylkesmannen (Statsforvalteren) i hvert fylke med sin krigstidsstab skulle ha et "nærhovedkvarter" og et "fjernhovedkvarter", der nærhovedkvarteret skulle være delvis beskyttet og i nærmeste omegn til byen der fylkesmannen normalt holder til og fjernhovedkvarteret skulle være i større avstand og med høy beskyttelse (fjellanlegg). om dette ble bygget ferdig og i hvilken grad disse er vedlikeholdt og operative i dag, vet jeg ikke.
            Jeg har vært i et av disse anleggene. Det var bra med aggregat, sykestue, forlegning- og forpleiningsmuligheter. Anlegget var i grei stand men på ingen måte på dagens standard når det gjelder kommunikasjonsmidler og samband.

            Kommentér

            Beslektede emner

            Collapse

            Emner Statistikk Nyeste innlegg
            Startet av Feltposten, DTG 010731 Apr 25, 07:31
            9 svar
            316 visninger
            0 reaksjoner
            Nyeste innlegg Feltposten
            Startet av Feltposten, DTG 130835 Nov 23, 08:35
            0 svar
            142 visninger
            1 reaksjon
            Nyeste innlegg Feltposten
            Startet av Feltposten, DTG 160735 Sep 23, 07:35
            7 svar
            365 visninger
            5 reaksjoner
            Nyeste innlegg Tusseladd
            Working...