Jeg var litt i villrede, men endte opp, under sterk tvil, til å holde på 1949-versjonen. Språket har endret seg lite fra 1949 til i dag, men en del begreper kan virkel gammeldagse, som f.eks. kommandodistrikt eller befalingsmenn (i dag alle OF og alle OR5-9). Den er fra en tid der Forsvaret i stor grad besto av reservister, og der sikring av mobiliseringen av disse var et hovedpunkt. Men der er vi kanskje på vei igjen. Men jeg har sympati for å la vesentlige deler gjelde alle vernepliktige (bare de som har en KOP-stilling?, vanskelig å gjelde for de som hverken har utlevert uniform eller våpen).

Dette bringer meg over på Formaningen, som Sofakriger nevner. For svært lenge siden skulle alle soldater avlegge en ed, noe man finner igjen i mange land (eden i den norske hær gikk tilbake til 1683). I 1891 bestemte regjeringen at man ikke lenger skulle ha en ed i Norge, men at en troskapsformaning skulle leses opp for soldatene. I litt nyere tid har opplesningen vært gjort etter grunnperioden, i min tid etter den første måneden av rekruttskolen, ved en høytidelig oppstilling ble den opplest av rekruttskolens sjef. (Jeg har hørt i nyere tid at det har skjedd på slutten av beretløp der soldatene var i koma og ikke fikk med seg noe av det som ble sagt, ikke spesielt lurt...)

Den opprinnelige ordlyden av formaningen fra 1891 var:
En eller annen gang (tror like etter 2. verdenskrig) ble ordlyden modernisert til:

På 2000-tallet fikk jeg med meg at dette igjen ble modifisert og mange mente den ble utvannet. Det ble snakket om å gå tilbake til den opprinnelige 1891-versjon med staving fra dansk-norsk. Har det skjedd? Personlig synes jeg 1891-formen er for fremmed til å ha noen virkning, mens jeg synes etterkrigsversjonen er ganske bra. Meninger?

Hva som står skrevet i plakaten på veggen har jeg ikke reflektert så mye over. Beskjeden er krystallklar og 8C forteller litt om essensen i direktivet.

At Norge også nå er dårlig forberedt på en del områder tenker jeg er en annen diskusjon og dette er heller ikke omtalt i direktivet.

Når man leser teksten litt nøyere så ser man helt klart hva som ligger bak, nemlig en etterkrigsbitterhet fordi vi lot oss invadere altfor lett. Det hadde kanskje ikke krevd så mye for å holde igjen tyskerne, eller til og med tvunget de til en retrett. Fleischer beviste dette, selv om han allerede hadde mobilisert pga. vinterkrigen i Finland. Man kunne kanskje kjørt en simulering basert på datidens togtabeller og den slags for å se hvor mange man hadde rukket å kledd opp og gitt håndartilleri. Ting blir kanskje ekstra bittert når man tenker på hva en ekstremvariant hadde villet kreve av tyskerne om de ønsket å fortsette, noe som igjen kunne ha utsatt invasjonen av Frankrike og BeNeLux.

En moderne tolkning av plakaten på veggen tenker jeg vi allerede har sett gjennom at flere generaler og admiraler de siste 20+ årene har gått hardt ut og kritisert nedbyggingen av forsvaret. Det faller nærmere "aldri mer", men jeg oppfatter det utsagnet og direktivet til å være samme sak.

En moderne anvendelse som fort kan bli stygg, er om regjeringen tillater, på den ene eller andre måten, enten av seg selv eller under press, at Russland tar seg til rette på Svalbard, Bjørnøya eller Jan Mayen, eventuelt lar de seile rundt og provosere i Norsk økonomisk sone. Det siste skjer jo allerede, men hva gjør vi OR og OF'r hvis vi ser at deler av kongeriket blir gitt bort? Første ferge til Longyearbyen?

Plakaten som den er synes jeg vel i stor grad står seg. Samtidig som den har en ordlyd som, som 88charlie sier, bærer preg av en bitterhet og etterpåklokskap etter krigen.
En slik simulering kunne jo vært morro, men jeg tror nok vi strengt tatt måtte vært endel hakk opp både på treningsnivå og utrustning den gang, skulle vi fått tyskerne på en retrett og avsluttet krigen. En ting var jo manglende mobilisering, men sjøforsvarskommandoen overga seg jo for eksempel etter at en halv tropp eller deromkring gikk i land i Horten og sa at byen ville bli bombet i filler hvis de ikke overga seg innen 2 timer. (Noe som bare var en bløff).

Derimot kunne det med fordel kanskje vært undervist mer i hva den betyr for oss idag. I våre scenarier. Kanskje særlig for Områdestaber i HV, ville det være klokt å oppklare hvilket mandat man har til å mobilisere uten ordre i gitte situasjoner. Ref. 22.juli, f.eks. Hvis Admiral Nahkimov stevner inn Oslofjorden og det lander russiske fly med soldater på Gardermoen tror jeg ingen lurer. Men i hvilke situasjoner i spekteret under dette er det vi faktisk må trykke på den store røde knappen og mobilisere våre uten at politiet har sendt papirarbeidet igjennom de 348 byråkratene som skal ta i det papiret før det når oss?
Og så er det jo som hvlt sier, noen av begrepene som kommandodistrikt o.l. kunne kanskje vært oppdatert for å klargjøre ting, men det er heller ikke det viktigste egentlig.
Vi vet i stor grad hva vi skal gjøre når bjella ringer. Hvor vi skal møte, hvor vi skal hente ting, osv. Men spørsmålet er hvem som ringer i bjella, og når.

Vi som er styrkedisponert vet det, ja. Alt befalet som ikke er disponert, og som plakaten i alle fall i prinsippet gjelder for (som vi har diskutert i andre tråder), vet det ikke. Og det går jo delvis over i det hvlt påpeker om "å la vesentlige deler gjelde alle vernepliktige (bare de som har en KOP-stilling?, vanskelig å gjelde for de som hverken har utlevert uniform eller våpen)."

Når det gjelder ed / formaning, så svarte vi i alle fall klart og tydelig JA! i kor som svar på "La oss love hverandre at vi i farens stund når det kreves, villige vil forsvare vårt land og vår frihet. Gud bevare Kongen og Fedrelandet!"
Om det er tilstrekkelig delaktighet til å regnes som "edsvorne" er vel et definisjonsspørsmål...

Problemet med alle vernepliktig er at det også gjelder alle som ikke har avtjente førstegangstjenesten. Alle statsborgere fra de er 19 til de er 44 er vernepliktige.

Nå er jo ikke plakaten til alle vernepliktige. Det er, noe forenklet, en komando til de som er befal/offiserer, originalt i tjeneste eller pensjonerte. I dag har vel politikere forsøkt å korrigere til at den kun gjelder for de som er aktive, da altså ansatte i forsvaret eller de som er disponert i HV.
At alle innenfor gitte aldersrammer er vernepliktige betyr ikke at alle ilegges de samme forventningene eller det samme ansvaret i en krigssituasjon.

Forøvrig mener jeg at plakaten er vel så viktig i dag som da den først kom.

For de som aktivt tjenestegjør er den nok mindre kritisk i hverdagen, men for HV er det en viktig påminnelse om det ansvaret man har og de krav som stilles som en konsekvens av dette ansvaret. Og en påminnelse som denne som henger synlig i hverdagen tror jeg kan være viktig for å holde på denne forståelsen også når HV og krig fremstår fjernt og uviktig i en hektisk hverdag.

Dette er også en av grunnene til at jeg er kritisk til at HV ikke lengre gir en innrammet plakat til alle som fullfører relevant nivådannende kurs. Jeg tror dette har vært en ønsket endring hvor man skulle fokusere mindre på krig og hva som kom med dette. Men i dag ser vi at det er like relevant å være forberedt på krig som noensinne. Da er det greit å holde bevistheten rundt ansvaret hos "befalingsmenn" ved like gjennom hele året og ikke bare 7-9 dager i året.

Nei. Men ene alternativet i pollen er at det skal gjelde alle vernepliktige.

Så da mener du at den skal gjelde alle som har gjort førstegangstjeneste?

Den kan neppe gjelde de som ikke på noen måte er styrkedisponerte. For de finnes det ikke i dag PBU eller våpen.

Nja. Mener nå at den er god nok som den er i dag. Så får heller de som ikke er befalsmenn og ikke i mobiliseringsstrukturen melde seg frivillig om de føler kallet.

At en 43 åring som avtjente førstegangstjenesten for 20+ år siden og ikke nødvendigvis har vært på en repøvelse siden skal beordres til å yte motstand gjennom en kongelig resolusjon når hen ikke nødvendigvis er skikket til det mener jeg er feil.

Jeg tolker det alternativet til at man gjerne har en egen seksjon for vernepliktige? I dagens plakat er det jo slik at de vernepliktige kommer inn når offiserer og befal trommer sammen motstand mot invasjonen - da har alle vernepliktige plikt til å stille opp, selv om de aldri har gjort førstegangstjeneste, og selv om det ikke har kommet noen nærmere ordre ovenfra.

Det plakaten kunne innholdt var en eller annen kort instruks for hvordan man folkerettslig kan yte motstand som en "levee en masse", men samtidig hindre at man går alt for mye i beina på politiet og de oppsatte avdelinger. Man kan gjerne gjenbruke formuleringene fra Genevekonvensjonene for å gi en slags forhåndsvelsignelse for å hive molotovs på Ivan og Igor.

På den andre siden er det jo fint om en "leveee en masse" eller folkemilits har militært utdannede sjefer, og i sistnevnte er det jo et krav at man har en form for organisering og felttegn - men i den korte perioden som "plakaten" gjelder for er dette neppe nødvendig.

I teorien skulle det da vært utdelt ved beskikkelse til sersjant, OR5. Noe av grunnen til at det ikke deles ut på nivådannnende kurs er at grad ikke gis før man også står i stilling. De fleste stillinger krever kurs og stilling for å få grad, med noen unntak. Dvs at man ikke nødvendigvis blir OR5 fordi man tar VGLF kurs. Derimot er man sannsynligvis minst OR5 når man tar TrSjt eller TrSj kurs, men det er heller ikke nødvendig alltid. Vi fikk utdelt, ikke i ramme, men på litt tykkere enn kopipapir om ikke annet, på Områdesersjantkurset.

Mulig jeg er blitt konservativ og på god vei inn i GGG-klubben, men jeg liker plakaten som den er.
Jeg har aldri tolket den bokstavelig, men som en påminnelse om den enkelte "befalingsmann" - både OF og OR - skal gjøre en innsats og være et eksempel ved behov.

leder med opp i mot 50% av stemmene.

Er det noen av forumets medlemmer som enten har gjort førstegangstjeneste nylig eller er inne som har sett den / hørt om den i tjenesten?

Jeg har opp igjennom sett plakaten på veggen i forskjellige lokaler i Forsvaret.
Enkelte steder finner man den knapt, men andre steder er den hengt opp flere steder. (Dvs, i flere forskjellige bygg, driftet av samme avdeling)


Jeg mener at den må oppdateres for å stemme med dagens situasjon og eventuelt ordlyd.

Det ligger et ansvar for de som er Militære Befalingsmenn og Militære Sjefer, som ikke treffer de øvrige vernepliktige.
I dag er ikke bare Sersjanter befal, men det er lagførere som er både OR4, OR3 og OR2.

I den gjeldende utgaven så stilles det krav til befal og offiserer, om å slippe det de har i hendene og møte opp; kjemp deg frem om du må.

Det jeg liker med plakaten er at den også tar for seg definisjonen for hva som er et angrep på Norge. Her skal det være mindre tvil, og mer henvisning til den Kongelige Resulosjon; iverksett.

Når man så møter opp der man skal, blir man satt i arbeid, enten i egen stilling eller der det kreves.

For de vernepliktige soldatene, altså de som er OR1 og 1+ og de med høyere grad OR2-OR4 betyr ikke dette at de skal sitte hjemme og vente. De har derimot ikke et ansvar som er likt det en områdesjef, eller kompanisjef har.
I punkt 9 står det at Militære Sjefer skal iverksette mobilisering umiddelbart.
Dermed mener jeg det blir smør på flesk at man skal ha et "Militært Direktiv for Militære Befalingsmenn, Militære Sjefer og Militære Vernepliktige"

I enkelte HV-bygg jeg har vært i, så henger den (blant annet) på dass. Og der blir den sannsynligvis lest. 😎

Make plakaten great again - Bør være pensum i militær utdanning fra førstegangstjeneste til lagførerskole, befalsskole og krigsskole.
F.eks som scenario basert diskusjonsoppgave - Juss, Etikk og profesjonsundervisning - Hva er plikter og hva er handlingsrom?

Mange har sett den, men tror ikke alle kjenner bakgrunnen og innholdet.

Også er det spørsmålet da, hvor møter man? Om jeg gjennomførte førstegangstjeneste for 2 år siden, ikke er innkalt i HV eller tilsvarende, hvor møter jeg når det smeller?
Møter jeg i porten på Lutvann, blir jeg mest sannsynlig bedt om å reise en annen plass.

Plakaten er skrevet i stein og gir lite rom for tvil hva som er vår plikt. Det som jeg tror kan være vanskelig er å kjenne igjen femtekolonister eller nordmann som samarbeider med fienden, for her tror jeg det er lett å tvile.

I en mobilisering så har jeg nokk å tenke på bare med min egen militære enhet og det tror jeg de fleste sjefer har. Derfor er mitt ønske at alle de som har tjenestegjort eller ønsker å tjene landet hadde søkt til reservist organisasjonene sine lokale kontor (NROF) og at de hadde en rolle som tok i mot frivillige osv. Da hadde det vært et enklere for forsvare lokalt og kunne finne egnede ressurser hurtig.