Forsvaret peker på at norsk helseberedskap må forberedes på et scenario med langvarig og høyintensivt press dersom krig rammer Norge. Sjef for Forsvarets sanitet, brigader Petter Iversen, advarer om at krig i praksis er en folkehelsekatastrofe, med masseskader, økt infeksjonsfare, forverring av kroniske sykdommer, psykiske belastninger og potensielle CBRN-trusler. NATO stiller konkrete krav til medlemslandenes sivile beredskap, blant annet evne til å håndtere opptil 1000 skadde eller syke per da...
Sjef FSAN er ofte tydelig på en ting. Norge har kun et helsevesen.
Militære pasienter vil ende opp i sivile sykehus. Sivil og militær helseberedskap er tett knyttet sammen og utfyller hverandre, men forsvarets samlede helseresurser utgjør en svært begrenset del av dette, og vil primært utføre livreddende førstehjelp, evakuering, livreddende kirurgi og stabilisering av pasienter før transport til sivile sykehus (Role 3 og Role 4)
Tilgang til blodprodukter i fred, krise og krig er avgjørende f...
[/QUOTE]
Forsvarsminister Tore O. Sandvik og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre heldt 21. mai pressetreff om beredskapsplanlegging i helse- og omsorgssektoren.
15 min
Dette er oppdraget til de regionale helseforetakene[LIST][*]Helsetjenesten må ha beredskap for å kunne stille 7000 sengeplasser til disposisjon til sårede i krig – både sivile og militære.[*]Bistå Forsvaret i å sørge for at helsepersonell i spesialisthelsetjenesten som er en del av styrkene som hovedregel skal benyttes til sanitet og ik...
Siden det ikke står noe eksplisitt i pressemeldingen gjetter jeg på det siste. Men om noen ønsker å grave i revidert budsjett kan man kanskje finne spor....
På spørsmål om det vil bli satt av ekstra midler til oppdraget, svarer Vestre at beredskapen må styrkes innenfor sykehusenes og kommunes gjeldende budsjettrammer.
– Men nå har forsvarsbudsjettet økt de siste årene. Er det ikke da naturlig å tenke at det vil bli økte midler for helseberedskap også?
– Forsvarsbudsjettet har økt mye, og det har vært helt n...
Mye av dette er jo en skrivebordsøvelse. Vi skal åpenbart ikke opprette 7000 sengeplasser til, det er en misoppfattelse. Vi har vel knapt 10 000 sengeplasser i Norge i dag, og med tanke på hvor dyrt det ser ut å bli å bygge nytt sykehus etter Ullevål, så er det vel ingen som tror at vi skal nå plutselig bygge 3x den kapasiteten i tillegg.
Realiteten er vel heller at man skal stort sett bruke de sengeplassene vi har i dag. Jeg savner mer en realitetsorientering rundt hva dette betyr. For det be...
Ja. Og som en følge av dette må noen også finne ut hvordan man best kan håndtere de som har kreft, slitasjegikt og kronisk eldre og som da ikke får dagens tilbud. Kan man f eks benytte hjemmehjelpere, hjelpekorps eller andre frivillige til mer avansert oppgaver enn i dag, og hvilken kursing og hvilket materiell må man i så fall anskaffe? Ikke for å drive kreftkirurgi med ufaglærte, altså, men kanskje Olga (90) da kan få noe mer kvalifisert lindring/behandling enn om hun var blitt overlatt kun ti...
Man bør jo se litt på hvordan planene var for 30-50 år siden.... Så vidt jeg husker skulle alle sykehus ha planer for 1) sterk priroritering av hvem som skulle innlegges/behandles i krig, og 2) økning av sengekapasiteten ved bl.a. å legge sengeavdelinger i bygninger nær, men utenfor sykehuset. Samtidig skulle jo sykehusene gi fra seg en stor mengde helsepersonell til Forsvarets sanitetsoppsetninger.
Videre skulle det også være planer om å kunne flytte det man kunne av sykehusdrift til planlagt...
Husk også å tenke som NATO her. Hvis striden står i Norge kan de flyene som flyr amerikanske, kanadiske og tyske soldater til Norge fly norske kreftpasienter på retur. Omvendt, hvis striden står i Tyrkia kan vi måtte behandle både krigsskadde sivile og militære fra Tyrkia i Norge.
Den medisinske evakueringen fra Ukraina er jo også en blanding av krigsskadde og pasienter som sendes ut for å rydde plass til krigsskadde i Ukraina.
Men man kommer jo ikke utenom å måtte prioritere et sted. Det finn...
Mye av dette ble så vidt jeg husker lagt ned på 1990-tallet, bl.a. ut fra at man ikke kunne drive god moderne sykehusdrift i tilfeldige lokaler.
Det er jo vanskelig å flytte slikt som laboratorier og MR-maskiner, men selve pasientbehandlingen trenger jo ikke foregå i samme bygg som de maskinene står. Og hvis man vil kan man flytte ganske mye:
Opprinnelig skrevet av Tusseladd
Dette sykehuset i Israel har flyttet under jorden i en større skala enn de noen gang har gjort. Noe...
Det er viktig å huske at noe er bedre enn intet. I en total krig vil alt være forskjellig fra fredstilstanden. Hvis jeg husker riktig gikk tapsberegninger fra 1990-tallet at 6. divisjon kunne regne med å få tap (døde og sårede) på omkring 5000 pr stridsuke....
Kommentér