Når jeg først leste den overskrifta, begynte jeg å lure på om vi hadde mobilisert 6.divisjon og satt den inn med mann og mus i Afghanistan, og at det nå ble bestemt at at det var slutt på kamphandlingene....
Når det er sagt, det høres ut som en fornuftig strategi, uten at jeg har satt meg så nøye inn i forslaget.
Fremd und geheimnisvoll Türme aus rotem Gold
Kalt wie das Eis
Regjeringen har ikke tatt stilling til innretningen på det norske styrkebidraget til Afghanistan og andre utenlandsoperasjoner i 2012 ennå.
Forsvarsdepartementet planlegger nå det norske bidraget til ulike utenlandsoperasjoner for neste år. Dette er en del av prosessen frem mot statsbudsjettet for 2012, som legges frem i oktober.
Det er derfor for tidlig å si noe om hva det norske bidraget til utenlandsoperasjoner neste år vil bli. Forsvaret planlegger oppsetting for ulike mulige alternativer. Det er en naturlig del av prosessen, og ikke grunnlag for å trekke konklusjoner.
Slike pressemeldinger betyr ofte bare at ting ikke har hatt siste offisielle vedtak, men at endringen i bidraget allikevel kan være bestemt. Om dette er fornuftig må nesten de som vet mer om belastningen på fagmiljøer og behovet in theater si noe om. Men merker meg at vi fortsatt skal stille en av kompetansene som det vel har vært størst belastning på over lang tid, nemlig ING/eod.
"You are overreacting, and you can't spell overreacting without ovary. You're a girl"
Uansett hva det blir til ift dette så er min personlige mening at tiden er inne for at Norge overfører PRTen til noen andre, gjerne amerikanerne, og at vi finner oss annet arbeide å gjøre i Afghanistan, eventuelt trekker hjem att med alt unntagen en håndfull mentorer og satser på annet arbeide et annet sted i verden.
Fram til nå har det gått mer eller mindre akkurat som jeg har "spådd"; At Norge sin rolle i Faryab har blitt svekket etter at Amerikanere kom på plass og begynte å gjøre sin (ift oss IMHO langt mer korrekte) greie der. Jeg tror det bare er et spørsmål om tid før Norge blir gjort fullstendig (framfor "mer eller mindre", slik vi er nå) irrelevant i Faryab og da ender vi bare opp med å stå i PRT-campen, sikre oss selv, puste luft og de eneste som faktisk tror/føler at vi gjør noe nytte for oss er politikerne hjemme. Dersom denne VG-saken viser seg å holde vann er dette egentlig en ganske soleklar indikator på nettopp dette.
Det er mer enn nok fornuftig å ta oss til i RC-Nord dersom det er et ønske om å bli værende i Afghanistan; Vi kan f.eks. støtte tyskerne med en kampgruppe i Konduz/PeK, eventuelt på nytt ta RC-Nord QRF/Reserve-oppdraget eller etablere en ny OMLT-Kandak (forøvrig helt på jordet å legge ned denne i Faryab slik jeg ser det) et annet sted i landet.
Alt er bedre enn å bli relegert til en rolle som en prime-beef eurotrash nasjon som Belgia, Ungarn eller Hellas der vi står og kun passer på en perimeter og produserer f..k-all i årene som kommer.
Det er mer enn nok fornuftig å ta oss til i RC-Nord dersom det er et ønske om å bli værende i Afghanistan; Vi kan f.eks. støtte tyskerne med en kampgruppe i Konduz/PeK, eventuelt på nytt ta RC-Nord QRF/Reserve-oppdraget eller etablere en ny OMLT-Kandak (forøvrig helt på jordet å legge ned denne i Faryab slik jeg ser det) et annet sted i landet.
Alt er bedre enn å bli relegert til en rolle som en prime-beef eurotrash nasjon som Belgia, Ungarn eller Hellas der vi står og kun passer på en perimeter og produserer f..k-all i årene som kommer.
Det spørs om ikke bekymringer for nye tap spiller en rolle i avgjørelsen fra politisk hold. Også andre ting kan jo tyde på at nettopp det har ihvertfall en viss styrende funksjon.
Men merker meg at vi fortsatt skal stille en av kompetansene som det vel har vært størst belastning på over lang tid, nemlig ING/eod.
Nettopp. For å ta kompaniet jeg jobber i som eksempel så har man folk som har vært i avdelingen siden starten i 2002/2003 og reiser til Afghanistan for femte og sjette gang nå i 2011, i en stilling som jeg ikke har noe videre problem med å si at fort kan være mer risikofyllt og psykisk krevende enn å være geværmann (no offence til dem og jobben dem gjør). Jeg tør tippe at gjennomsnittlig tjenestetid i Afghanistan for folk i stingtroppen er på 12mnd pluss, med enkelte, meg selv inkludert, som per nå har 20mnd pluss i landet. I tillegg har man andre folk i kompaniet som enten har jobbet som stormingeniører tidligere og nå jobber i andre tropper/grupper i avdelingen og som tidligere har vært mye ute med disse også. I p-messig trange tider har det også vært aktuelt å ta folk fra de andre troppene og omskolere disse til "regulære" stormingeniører for så å sende disse ut. Med andre ord: Vi har ikke nok folk til å drive på slik som dette over lenger tid.
På toppen av dette så settes det stadig strengere krav til håndverket som skal gjøres, og med det stadig strengere krav til sertifisering og opplæring av nytt personell. Resultatet av dette er at dersom det skal settes opp en kontingent med stormingeniører direkte fra utdanningsavdelinger så må man omtrent starte fra dag-1 i førstegangstjenesten med "oppdragsspesifikk" trening og utdanning, samt må disse ha seks måneder med oppsetting etter førstegangstjenesten for å komme på et akseptabelt nivå for å kunne drive med dette skarpt ute. Med det må man også sette tilsides andre "fullskala-krig" skills som man normalt skal igjennom ila fgtj for at man skal nå i mål og bli godkjent for den tjeneste man skal gjøre i ute. Eksempelet her er PINGKP-A som skal stille i seks måneder fra neste vinter, samt PINGKP-A/B som vel stilte mellom sommeren 2009 og sommeren 2010. Takket være bra folk og seleksjon i Nord, samt en vilje til å innse hva som må gjøres i forkant av en deployering i avdelingen så går det nok, og gikk, det i boks - men uansett hvordan man vrir og vender på det så går denne måten å gjøre ting på utover annen opplæring som man gjerne skulle ha hatt ift forsvaret av landet Norge i krig. Med andre ord: Vi har ikke nok folk til å drive på slik som dette over lenger tid.
Vet ikke i detalj hvordan ståa på rotasjoner og tjenestetid i EOD/IEDD-miljøet i landet er, men så lite som dette miljøet er i Norge så går det svært mye gjenbruk på folket der også. Per nå i Faryab på EOD/IEDD-siden har man vel fått til en akseptabel rulleringsplan mellom EOD-troppen på Sessvollmoen, Minedykkerkommandoen og EOD-/IEDD-laget til Basesett-1 på Ørlandet.
Sa ja... man kutter i kapasitetene og oppdragene fordi man har hatt så høy belastning, men kritiske kapasiteter slik som ING/IEDD, sanitet, CSS/logistikk, samt diverse ISTAR-kapasiteter må/skal fortsatt stilles, og når alt kommer til alt så ender man sånn effektivt sett bare på en merkelig løsning der man i realiteten kun har nedskalert oppdraget til geværsoldatene mens resten, som gjerne til nå har hatt den tyngste utenlandsbelastningen i antall måneder ute, må rulle som før. Skjønne det den som kan...
De eneste måter å bøte på dette er å enten tilføre flere lønns- og stillingshjemler hjemme i Norge eller å kjøre den enkle og latterlig dårlige løsningen og innse at vi ikke har kapasitet til å drive på slik som dette ute lenger.
Det spørs om ikke bekymringer for nye tap spiller en rolle i avgjørelsen fra politisk hold. Også andre ting kan jo tyde på at nettopp det har ihvertfall en viss styrende funksjon.
Dette tror jeg desverre er svært styrende. Bare synd politikerne ikke tør si dette rett ut og isåfall gjøre, IMHO, det eneste riktige som er å trekke ut fullstendig, men heller kommer med helt latterlig dårlige unnskyldninger og løsninger på det hele.
Jeg er temmelig overbevist om at Regjeringens politikk i Afganistan overhodet ikke har noe med situasjonen i Afghanistan å gjøre. Eller kanskje rettere: Regjeringens mål med norsk deltagelse i ISAF har i veldig liten grad som element i seg at det norske bidraget skal ha noen relevans i forhold til å bedre situasjonen i Afghanistan og bidra til den afghanske regjerings kontroll over landet. Regjeringens mål gjelder kun det bilaterale forholdet mellom Norge og USA/NATO, vi skal ha tilstrekkelig mange soldater og bruke tilstrekkelig mye penger i Afghanistan til at USA er nogenlunde fornøyd og vi ikke taper for mange bonuspoeng hos dem. Hva det norske bidraget ellers gjør er klinkende likegyldig, så lenge de ikke får særlige tap. Et gigantisk nasjonalt støtteelement på mange hundre mann innenfor gjerdene på Camp Nidaros som støtter ingenting er kanskje det beste. Og mange yrkesoffiserer vil kunne glede seg over i trygghet kunne tjene masse på risikotillegg mens de strekker IT-teknikere for dårlig skopuss.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Skal ikke påstå at jeg er lei meg over at guttene får noe pause, fra utsiden ser det ut som flere deler av forsvaret har hatt uholdbar tung belastning de siste årene.
Men helt enig at om det er sånn at vi skal gjøre oss irrelevante der borte er det like bra om vi bare pakker sammen og drar. Afghanistan tjener lite på at det dyreste landet i verden stiller geværsoldater til å stå i vakttårn.
Vet ikke om dette er rett sted å ta det, ei heller om jeg er på ballen siden jeg ser dette fra utsiden. Men ombevepningen av 2. bn kan vel ikke ha vært gjort på et mindre egnet tidspunkt med mindre følgende forutsetninger var på plass:
- Man planla på beslutningstidspunktet å stille kampstyrker i lang tid fremover
- Situasjonen vi sto i tilsa at endringen ville gi betydelig effekt i pågående operasjoner
Omorganiseringen la vel beslag på erfarne offiserer som forsterket det uansett åpenbare, at vi har for få gubbs på "utførende" nivå. Om det lenge har vært planen å være ute av A-stan innen noen år så kunne vel ombevepningen ventet? Her må gjerne dere med god innsikt rette meg. Hvor lenge er det forresten til stortingsvalg igjen? Håper AP fortsetter å knote til lokalsykehusene så de selv sikrer at de kan bare pakke sammen..
"You are overreacting, and you can't spell overreacting without ovary. You're a girl"
Skal ikke påstå at jeg er lei meg over at guttene får noe pause, fra utsiden ser det ut som flere deler av forsvaret har hatt uholdbar tung belastning de siste årene.
Men helt enig at om det er sånn at vi skal gjøre oss irrelevante der borte er det like bra om vi bare pakker sammen og drar. Afghanistan tjener lite på at det dyreste landet i verden stiller geværsoldater til å stå i vakttårn.
Noget af problemet her er at de mest belastede afdelingene enda bliver brugt på samme viset..
Uansett hva det blir til ift dette så er min personlige mening at tiden er inne for at Norge overfører PRTen til noen andre, gjerne amerikanerne, og at vi finner oss annet arbeide å gjøre i Afghanistan, eventuelt trekker hjem att med alt unntagen en håndfull mentorer og satser på annet arbeide et annet sted i verden.
Fram til nå har det gått mer eller mindre akkurat som jeg har "spådd"; At Norge sin rolle i Faryab har blitt svekket etter at Amerikanere kom på plass og begynte å gjøre sin (ift oss IMHO langt mer korrekte) greie der. Jeg tror det bare er et spørsmål om tid før Norge blir gjort fullstendig (framfor "mer eller mindre", slik vi er nå) irrelevant i Faryab og da ender vi bare opp med å stå i PRT-campen, sikre oss selv, puste luft og de eneste som faktisk tror/føler at vi gjør noe nytte for oss er politikerne hjemme. Dersom denne VG-saken viser seg å holde vann er dette egentlig en ganske soleklar indikator på nettopp dette.
Det er mer enn nok fornuftig å ta oss til i RC-Nord dersom det er et ønske om å bli værende i Afghanistan; Vi kan f.eks. støtte tyskerne med en kampgruppe i Konduz/PeK, eventuelt på nytt ta RC-Nord QRF/Reserve-oppdraget eller etablere en ny OMLT-Kandak (forøvrig helt på jordet å legge ned denne i Faryab slik jeg ser det) et annet sted i landet.
Alt er bedre enn å bli relegert til en rolle som en prime-beef eurotrash nasjon som Belgia, Ungarn eller Hellas der vi står og kun passer på en perimeter og produserer f..k-all i årene som kommer.
Støtter i all hovedsak denne..med forbehold om at ingen NO-QRF blir til "NO QRF" igjen..
Et kjapt spørsmål er om samarbeidspartner Latvia virkelig kan klarmelde til å overta det krevende oppdraget etter PU og ISTAR TG? Vil de i fremtiden fortsatt være avhengig av materiellstøtte fra en annen nasjon, og er det Norge som må bidra siden vi allerede har stått for det meste av Latvias militære materiellbehov utover PBU og personlig våpen?
Det at Norge valgte å bidra med en PRT er hovedårsaken til den store slitasjen på hærpersonellet i Afghanistan. For å tilegne seg kunnskaper om lokale forhold, samt opparbeide seg tillit hos sivilbefolkningen og de afghanske myndighetene har hæravdelingene vært nødt til å stå i distriktet over lengre tid. Med et betydelig fiendtlig nærvær i området har avdelingene også vært nødt til å være godt trent og i stand til å gå i strid når det kreves. Det har altså vært påkrevd med en høy treningsstandard og et ikke et ubetydelig vedlikeholdsvolum. På den måten har de små fagmiljøene som bidrar med å understøtte oppdraget på sikt uttømt seg for energi.
Når det er sagt så må det også nevnes at TmBn holder en høy internasjonal standard og har ila den tiden de har operert i området opparbeidet seg et meget godt renommé. Det er ikke uten grunn at bataljonen har fått flere forespørsler om å stille hele eller deler av avdelingen som kontingent integrert i andre allierte styrker i Afghanistan. I dag er TmBn aldri samlet og samtrent som bataljon fordi de er den eneste vervede bataljonen som er satt til å løse de mest prekære utenlandsoppdrag. I stedet anvendes enheten som styrkebrønn for deployering av mindre enkeltvise enheter, noe som gir svært negative virkninger for den nasjonale beredskapen på hærsiden. Dette kunne man løst ved å etablere ytterligere én vervet bataljon som vekselvis bidro til at det til enhver tid var en innsatsklar bataljon som ivaretok det nasjonale beredskapsoppdraget. Da dukker det tidligere spørsmålet opp om man hadde vært bedre tjent med å konvertere de to vernepliktige bataljonsgruppene i Troms til én vervet bataljon?
Det der med en ny vervet kampbataljon som det var mye snakk om ref Altabataljon er diskutert opp og ned på andre tråder.
Såvidt jeg kan se av linkene i tråden er det infanteritroppen i TU det er snakk om, ikke ISTAR TG. TMBN har ikke såvidt jeg vet stilt noe til ISTAR TG (utenom enkeltpersoner kanskje)
Det du sier om at TMBN har høy slitasje pga konstant rotasjon av personell i intops er ikke noe som bare skjer i TMBN. Samtlige profesjonelle avdelinger i Hæren har folk ute nesten til enhver tid. Og belastningen er nok enda mer merkbar i små avdelinger på kp-størrelse når et lag er på oppsetning, et er ute, og et har ferie etter hjemkomst. Ta f.eks ing/eod, fac, osv.
We sleep soundly in our beds at night because rough men stand ready to do violence on our behalf
Nøyaktig hvem i hæren er det denne slitasjen går utover? Klarer liksom ikke å se for meg at HRS-gjengen synes det er så veldig leit å måtte reise ned for å utføre jobben de har trent for i månedsvis, og samtidig tjene en grei slant på det.
Gutta og guttinderne reiser fordi de har det til jobb. Profesjonalitet, m.a.o.
Slitasjen de merker er en del av jobben fordi "noen" lengre opp ikke sikrer fler om beinet - slett ikke sikkert det er sundt i det lange løp.
Nøyaktig hvem i hæren er det denne slitasjen går utover? Klarer liksom ikke å se for meg at HRS-gjengen synes det er så veldig leit å måtte reise ned for å utføre jobben de har trent for i månedsvis, og samtidig tjene en grei slant på det.
Det er fysisk og psykisk tungt å være ute. Mulig de fleste tidlig i 20åra synes det er helt greit med 6mnd ute, 6mnd hjemme, men jeg når folk har fått seg kjerring og unger er det nok ikke like kult.
Et kjapt spørsmål er om samarbeidspartner Latvia virkelig kan klarmelde til å overta det krevende oppdraget etter PU og ISTAR TG? Vil de i fremtiden fortsatt være avhengig av materiellstøtte fra en annen nasjon, og er det Norge som må bidra siden vi allerede har stått for det meste av Latvias militære materiellbehov utover PBU og personlig våpen?
Nå bor jeg her nede foreløpig og har sett en del hva "hæren" dems er i stand til. Nå vet jeg ikke hvordan dem er når dem kommer ned til AO, evnt får andre med erfaring dele det her. Men hva jeg ser her før dem drar ut på deployment, imponerer meg ikke i det hele tatt. Kanskje ikke rart da forsvarsbudsjettet til Latvia har blitt krympet med nesten 66% siden finanskrisen i 2008. Det jeg finner ganske rart med dette er at hvis Norge sliter med slitasje så kommer Latvia til å gjøre det garantert og mye hyppigere. Mye pga en mindre plattform for rekruttering og ikke minst trening av mannskap, noe jeg ser er halvutført og mye slurv i. Men dette er på hjemmebane, mye mulig det går ett mirakel når dem setter føttene på bakken i AO. Eller hur?
En annen ting er at Latvia sitter ikke med samme kompetanse og slagkraft som norske styrker har, spes TMBN i denne saken.
Kanskje ser det mer politisk korrekt ut i norske øyne at alliansepartner Latvia tar falne i stedet for oss. Det er sikkert mange med militærfaglig innsikt som vil si hmm til regjeringens forslag.
Det er liten tvil om at det er de asymmetriske operasjonenes egenart som sliter ut fagpersonellet. Disse operasjonene er jo totalt forskjellig fra den type konvensjonelle konflikter som man mener skal være dimensjonerende for vårt hjemlige stående innsatsforsvar. Mens de asymmetriske konfliktene er langvarige og lavintensive, vil en tenkt konvensjonell konflikt for Forsvaret på hjemmebane være kortvarig og høyintensiv. Dagens norske Forsvar er rett og slett ikke tilpasset å fungere som en styrkeprodusent for langvarig vedlikehold av uteoperasjonene. Politikerne må snart erkjenne at man er nødt til å skille mellom hva som skal bestemme Forsvarets struktur i form av en tenkt konvensjonell militær konflikt mot en annen stat i vårt eget nærområde, og hvordan dette skal tilpasses bruken av Forsvaret til andre oppdrag ute.
Her har for så vidt Robert Moods tanker som bl.a. presenteres her (lenke) vært viktige (og går igjen i Forsvarsmeldingene, inklusive den siste).
Også når det gjelder utenlandsoperasjoner er det beredskap for å kunne delta med førstekontingent i en ny operasjon som skal være dimensjonerende, ikke å vedlikeholde bidrag i en operasjon i årevis. Erfaringene fra Balkan på 90-tallet gjorde at man trodde at fremtiden ville bli stadig nye utenlandsoperasjoner, hver forholdsvis kortvarig. Når så Robert Mood hadde med seg erfaringen fra at han kom med Telemark Bataljon (den gamle) til Kosovo i september 1999 flere måneder etter at de burde ha vært der (dvs. være med på oppmarsjen i forkant av innmarsjen i Kosovo 12. juni, og så delta i selve innmarsjen), betydde det at svært mye vekt er blitt lagt på hurtig beredskap for å kunne delta i "kontingent 1" når den skjer, og ikke først komme haltende med norske styrker midtveis ut i kontingenten, eventuelt i tide til kontingent 2. Og Forsvarsledelsen mener at forsvar av Norge trenger den samme kapasitet, med vekt på høy beredskap, da det eneste man ser for seg som aktuelt er mindre militære operasjoner mot norsk territorium som vil være meget kortvarige (maks meget få dager) og komme "out of the blue" uten forvarsel og uten mulighet til noen mobilsering på forhånd.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Her har for så vidt Robert Moods tanker som bl.a. presenteres her (lenke) vært viktige (og går igjen i Forsvarsmeldingene, inklusive den siste).
Også når det gjelder utenlandsoperasjoner er det beredskap for å kunne delta med førstekontingent i en ny operasjon som skal være dimensjonerende, ikke å vedlikeholde bidrag i en operasjon i årevis. Erfaringene fra Balkan på 90-tallet gjorde at man trodde at fremtiden ville bli stadig nye utenlandsoperasjoner, hver forholdsvis kortvarig. Når så Robert Mood hadde med seg erfaringen fra at han kom med Telemark Bataljon (den gamle) til Kosovo i september 1999 flere måneder etter at de burde ha vært der (dvs. være med på oppmarsjen i forkant av innmarsjen i Kosovo 12. juni, og så delta i selve innmarsjen), betydde det at svært mye vekt er blitt lagt på hurtig beredskap for å kunne delta i "kontingent 1" når den skjer, og ikke først komme haltende med norske styrker midtveis ut i kontingenten, eventuelt i tide til kontingent 2. Og Forsvarsledelsen mener at forsvar av Norge trenger den samme kapasitet, med vekt på høy beredskap, da det eneste man ser for seg som aktuelt er mindre militære operasjoner mot norsk territorium som vil være meget kortvarige (maks meget få dager) og komme "out of the blue" uten forvarsel og uten mulighet til noen mobilsering på forhånd.
Men dersom man har erkjent dette hvorfor velger man da å beholde de to vernepliktsbaserte bataljonene i Brigaden i Nord-Norge all den tid de beredskapsmessig likevel ikke har mer enn to tremåneders perioder med én kampklar bataljon? Det eksisterer heller ikke lenger en mobiliseringshær som det i fredstid skal styrkeproduseres til, og disse utdanningsbataljonene har en oppøvingstid på minst 9 måneder før de er operative med avdelingens avanserte materiell. I tillegg er de ca tre ganger så kostbar å drifte per beredskapsmåned som en vervet bataljon ville vært. Besitter vi med dette en landmilitær beredskap i Nord-Norge som er troverdig?
Kommentér