Norge var vel i rute til å skaffe en skvadron apache på slutten av den kalde krigen, men så brøt freden løs og ødela for moroa. Samme innkjøpsrunde hvor MLRS ble kjøpt inn.
Gunship er vel en noe utdatert betegnelse? Som andre har sagt her, Norge har ikke egentlige kamphelikoptre, men sikret seg i CFE-avtalen rett til å ha opp til 24 stk. De NH90 helikoptre Norge har bestilt (og noen mottatt) er dels av NFH (NATO Frigate Helicopter) typen og dels en redusert vesrsjon av samme for Kystvakten. Disse er blitt forsinket med svært mange år, men er beregnet til å være bærer av detektorer (sonobøyer og "dipping sonar") og anti-ubåtvåpen (torpedoer) for fregatter. Typiske kamphelikoptre er f.eks. AH-64D Apache Longbow (U.S. Army og British Army) og AH-1W SuperCobra (U.S. Marines, oppgraderes nå til AH-1Z). Kamphelikoptre kontra jagerbombere som nærtøtte har vært diskutert opp og ned. Men kan jo drømme om at f.eks. 2. bataljon i stedet for å settes opp som en lettpansret bataljon ble satt opp som en luftmobil bataljon, etter mønster av U.S. Army's 101st Airborne Division (Air Assault), 16 Air Assault Brigade, British Army, eller det meste av U.S. Marines, der alt er basert på helikoptermobilitet, støttet av kamphelikoptre og flystøtte.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Norge var vel i rute til å skaffe en skvadron apache på slutten av den kalde krigen, men så brøt freden løs og ødela for moroa. Samme innkjøpsrunde hvor MLRS ble kjøpt inn.
Hadde vel vært mange gutters drøm å få utdanne seg til Apache pilot ja : )
Så kan vi ha både luftkavaleri og gunship i 1 helikopter?. Norge har ikke akkurat råd til både å ha helikopter til soldatene og Apache helikopter til støtte.
Så kan vi ha både luftkavaleri og gunship i 1 helikopter?. Norge har ikke akkurat råd til både å ha helikopter til soldatene og Apache helikopter til støtte.
Prøvd og funnet særdeles trøblete.
Hind er ikke helt på topp når det gjelder transportrollen, har altfor store vinger.
NATO har lenge anmodet Norge om å anskaffe kamphelikoptre, som vil kunne introdusere nye og mer fleksible kapasiteter, blant annet knyttet til forsvar av olje- og gassinstallasjoner dersom de er tilpasset maritime operasjoner. Etter regjeringens syn vil imidlertid dette innebære en så betydelig utgift at det i dagens situasjon ikke framstår som et aktuelt tiltak. Spørsmålet må imidlertid vurderes på nytt etter at denne proposisjonens omlegging er gjennomført.
Man måtte jo ikke se på kamphelikoptre alene, men fortrinnsvis i sammenheng med en "air assault" bataljon med lett infanteri spesieltrenet i helikopteroperasjoner, og med en tilstrekkelig transporthelikopter-kapasitet til å ta det meste av bataljonen i ett løft. Det kunne jo vært en ønskedrøm, realismen er nok ikke der. Mesterne på "air assault" helikopteroperasjoner er jo amerikanerne, som også har to forholdsvis forskjellige opplegg: 101st Airborne Division (Air Assault) baserer seg på UH-60 helikoptre og å lande nesten på målet med ett lag pr. helikopter, med meget sterk integrasjon med AH-64 kamphelikoptre. U.S. Marines er i utgangspunktet først og fremst helikoptermobilt "lett" infanteri, selv om de også opererer med panser(støtte). Men de bruker stort sett større helikoptre, CH-46 som hver tar en halv tropp. De opererer dessuten med å lande i større avstand fra målet enn det 101st normalt gjør (CH-46 er nå under utskifting med MV-22 Osprey tiltrotor). I U.S. Marines har man meget sterkt integrert bakkestridsstyrkene med transporthelikoptre, kamphelikoptre og nærstøttefly.
I og med at det i hvert fall tidligere var U.S. Marines som var den viktigste del av de tidlige styrker til støtte for Norge som ville komme for å hjelpe oss, ville det jo i fantasiland vært interessant å bygge opp i Norge en styrke mest mulig lik en MEU (Marine Expeditionary Unit), dvs. en lett helikoptermobil infanteribataljon med tilknyttet luftstøtte, mest mulig lik U.S. Marines.
Organisasjonen for en slik (i hvert fall for noen år siden) var at en MEU besto av ca. 2500 mann, under kommando av en oberst. Den besto av 4 elementer: 1) et ledelseselement på 250 mann, som inkluderte en "Force Recon" (fjernoppklaring) enhet og en enhet (tropp) fra en radiobataljon. 2) land-element på 1250 mann (ledet av en oberstløytnant) som består av en lett infanteribataljon, en stridsvogntropp, en Amphibious Assault Vehicle (AAV-7) tropp, en LAV-tropp (med LAV-25), en stormingeniørtropp og en oppklaringstropp, 3) et luftelement på 700 mann (ledet av en oberstløytnant) med en middelstung transporthelikopterskvadron (CH-46), en tung transporthelikopter-flight (CH-53), en kamphelikopterflight med AH-1W SuperCobra, en nærstøtteflight med AV-8B Harrier II, et nærstøtte-kommandosenter (DASC) og en nærstøtte-luftvernmissilbatteri. 4) et luft/land støtteelement på 300 mann (ledet av en oberstløytnant) med stabstropp, ingeniørstøttetropp, verkstedtropp, landgangslogistikktropp, motortransporttropp, forsyningstropp, sanitetstropp og sambandstropp.
Det er da verdt å repetere sammensetningen av den styrke fra U.S. Marines som hadde forhåndslagret sitt tunge materiell i Norge, en spesialsammensatt luft/land-avdeling for strid i Norge, NALMEB (Norway Air-Landed Marine Expeditionary Brigade). Den ville (ca. 1990) ha bestått av 13000 mann, et ledelseselement på 800 mann, et bakkestrid-element på 4000 mann, et luftelement på 6000 mann og et felles støtteelement på 2200 mann. I tillegg ville to norske mob-bataljoner (vertslandstøtte-bataljoner, HNSB (Host Nation Support Battalion)), stort sett for transport med BV-206 inngå. Den var ment flydd til Norge i en krise med 216 flyvninger med C-141 og 24 flyvninger med C-5. Luftelementet ville ca. 1990 ha 24 stk. F/A-18A eller F/A-18C jagerfly, 12 stk. F/A-18D (FAC(A)), 40 stk. AV-8B nærstøttefly, 6 stk EA-6B elektronisk krigføringfly, 8 stk. CH-53D tunge transporthelikoptre, 16 stk CH-53E tunge transporthelikoptre, 24 stk. CH-46E middelstunge transporthelikoptre, 12 stk. UH-1N lette helikoptre og 12 stk AH-1W kamphelikoptre. Hoveddelen av bakkestrid-elementet var 1 lett infanteriregiment (med 3 bataljoner) og 1 middelstung artilleribataljon med 24 stk. M-198 haubitser. Men hovedsaken er meget sterkt integrasjon luft/bakke, intensiv bruk av helikopter til all mobilitet av bakkestyrker og intensiv bruk av luftstøtte (særlig fra de 40 Harrier II og 24 SuperCobra) i stedet for støtte fra f.eks. stridsvogner.
Som sagt, for bruk spesielt i norsk (og afghansk?) terreng ville det vært morsomt å ha en norsk avdeling der bakkeelementet var en lett infanteribataljon og alt var bygget opp rundt den som i U.S. Marines (eller 101st Airborne Division (Air Assault)) med full helikoptermobilitet og sterk integrert ildstøtte fra kamphelikoptre (og nærstøttefly). En ønskedrøm uten realisme, selvfølgelig.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Rettere: Norsk lager for U.S. Marines. Lagrene er der ennå, men det er nå mer et beredskapslager som U.S. Marines kan ta ut utstyr fra til bruk i Europa eller andre deler av verden, og ikke så mye det tunge utstyret til en skreddersydd avdeling for strid i Norge (heter ikke lenger NALMEB). Men det er stadig en viktig politisk sak for Norge at U.S. Marines lagrer mest mulig materiell i Norge, og nå er det Norge som betaler lagringsutgiftene. Utgiftene er jo temmelig store, da dette er utstyr som ellers ikke kan brukes. Man må ha to sett, ett til trening i USA og ett her i Trøndelag.
Mere stas med de selvdrevne haubitsene,syns nå jeg.
Men er inhabil der.
Det kommer jo an på om man skal drive rene luftmobile operasjoner (slik U.S. Marines er avhengige av å kunne), der all forflytning foregår med helikopter. En selvdreven 155 mm haubits flytter du ikke taktisk med helikopter. En tauet kan du faktisk gjøre det med. M198 veier 7 tonn, den erstattes nå i U.S. Marines av M777 som faktisk bare veier 3,2 tonn. Men det å frakte artilleriammunisjon i skikkelig mengde med helikopter blir uansett en utfordring. Man må huske at i hvert fall i høyintensitetsstrid er det aller meste (>>90%) av volumet/vekten av forsyninger bakkestyrker trenger drivstoff og krumbaneammunisjon. Transportkapasitet for alt annet er ubetydelig i forhold.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Ja.Det var bare en nostalgisk betraktning fra min side.
Da jeg var i artilleriet brukte vi selvdrevet.
Men brukte av og til 105mm også. Trolig bare for å bruke opp
ammunisjonen.Disse var så gamle at de kom med Marshall-hjelpen.
2. MEU og jeg er kompiser, min nest siste rep var i '99 og da lånte vi utfasa BV-206 ( i en eller annen femsylindret konfigurasjon) som vi da skulle virke med et 16 - 20 pax stort jegerlag fra. Jeg mener dóg at vår brune Las Vegas-vogn hadde vært britisk, derav fargen...
16 til 20 pax fordi KOP sa at i tillegg til 1 stk BV-206 rett fra MOB-lager (de skal jo luftes og kjøres litt, må vite!) så skulle vi ha 4 stk snøscootere med slede bak.
Dermed skulle oppklaring på dypet og støtte til pionerene som fant framrykningsakser noe løengre bak kunne utføres.
Nesten ikke noe poeng å si vi ikke fikk én jævla scooter, da. Så det ble trugemarsj og F-18 med chaff und flarez som tok seg av noen antikvariske LEO 1'ere i snøen.
Husker min NK hadde med seg laserpeckern sin, en sånn lysmarkør man bruker foran forsamlinger på tavle - han monterte den på sitt vaapen og vi hadde mye moro med den.
Nå blanda jeg rep, her - det var min andre rep jeg var med 2. MEU, oppe i MORDOR - vi landa på EVE og der varem (MEU Deuce), jaggu! og derfra gikk det i minibuss til område BDU hvor vi så på kjent sted lasta opp og kom oss ut i skogen for natta.
Blir så mange repøvelser at man glemmer hvor man har vært hen.
Jeg skulle akkurat til å si det samme, Sofa! Det jeg prøvde å starte opp var en diskusjon om kamphelikoptre sett i sammenheng med en lett helikoptermobil "air assault" infanteribataljon som den støttet, og det som ellers ville trengs av infrastruktur (bl.a. transporthelikoptre og støttekapasitet) omkring denne. En MEU fra U.S. Marines ville være et eksempel på en slik organisasjon. Som jeg viste blir luftelementet nødvendigvis stort, i NALMEB var mannskapsstyrken i luftelementet større enn mannskapsstyrken i bakkeelementet. En ting er at en slik organisasjon økonomisk sikkert er langt utenfor rekkevidde, spørsmålet er mer om en slik organisasjon i det hele tatt ville være ønskelig (i stedet for en panserbataljon). Dvs. en bataljon der ildkraften først og fremst var fra kamphelikoptre og taktisk mobilitet (utover noen få km til fots) var med helikopter.
Nå inngår kamphelikoptre også i tunge amerikanske brigader, der deres ildkraft med Hellfire-missiler supplerer stridsvognene i panserbekjempelse. Så kamphelikoptre er ikke kun interessante i sammenheng med "air assault" helikopterbårent infanteri.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Nei. Det ville helt sikkert vært en livreddende støtte for mange
HV-I soldater å fått støtte fra slike helikoptre når russisk panser nærmet seg ubønnhørlig.
Og også for de to manøverbataljonene man har å rutte med.
Kommentér