Jeg lurer på litt med dette å gå alene på tur. Siden jeg er umyndig blir jeg ofte nektet å gå alene på tur hvis ikke det er i nærområdet. Jeg kan forstå det, men samtidig føler jeg meg såpass ansvarlig og turvant at jeg godt kunne dratt alene.
Har dere noen synspunkter på dette? Det sies jo at de beste turopplevelsene får du når man er alene..
Noen gode argumenter for og imot?
PS. Jervenduken er alltid med, så jeg ser ikke problemet ved enkle benbrudd så lenge jeg sier ifra hvor jeg går. Ekstra mat er også med.
Jeg har gått en god del alene og trives svært godt med det. Jeg begynte å gå turer alene før jeg ble myndig, og ser ikke på det som noe stort problem såfremt man tar sine forholdsregler. Går man alene bør man definitivt ha med seg enten telt eller jervenduk. Man bør også være sørge for at noen derhjemme vet hvor man har tenkt å gå og hvor lang tid man regner med å bruke.
Merk at jeg nå snakker om turer vår-sommer-høst. Skal man opp i høyfjellet vinterstid bør man nok tenke seg om en gang til før man labber i vei alene. Det er en helt annen risiko knyttet til turer alene på Hardangervidda i januar enn det er til turer i Nordmarka i juli.
Hva med å begynne med turer over et par dager i sogsterreng? Du kan sikkert overtale dem der hjemme til å la deg legge ut på det. Så ser de at det går bra og gir deg lov til å dra på fjellet neste gang eller så.
Du får be dem vise deg såpass tillit. Jeg har gitt the duke lov til å gå alene sia han var 14, også på overnattingstur. Vi gamle har litt for lett for å undervurdere ungdomen. Har vel noe med det å gjøre at noen av dem er noe late drog, men de aller fleste er det tak i bare det får sjansen og muligheten til å vise det. Du får prøve å få dei til å fortelle om hvor modige de var i sin ungdom og så bruke det imot dei når dei nekter deg å gå på tur alene. hehe Vi gamlinger liker å røle om hvor tøffe vi var i ungodomen.;-)
Klart at vinterstid er risikoen mye høyere for at noe skal skje. (Skred, utrygge vann osv) Vidden i Bergen, og overnattingsturer rundt omkring går greit, men det er visst vinterdelen de liker minst.
Godt poeng å få de til å innse hvordan de var da de var unge, spesielt pappa....
La en ting være klinkende klart: Det er KUNNSKAP som er den avgjørende faktoren - gammel som ung - om man skal våge seg på "oppdagelsestur" på egenhånd eller ikke. Det faller seg naturlig at en eldre person - som har vært med på "game`et" i flere år har større forutsetninger for å mestre evt. krise-situasjoner enn en yngre "rookie". Har du lært "spillereglene" så er du velkommen til å delta i spillet...
Lykke til!
- Graabein
PS. Jervenduken er alltid med, så jeg ser ikke problemet ved enkle benbrudd så lenge jeg sier ifra hvor jeg går. Ekstra mat er også med.
Bare en liten kommentarer til dette du skriver her...
Jeg jobber i ambulanse og har sett noen beinbrudd og andre ting som kommer av fall/små ulykker.
Det er litt feil å si at så lenge jervenduken er med så er det ikke noe problem fordi det er ikke helt sant...
Jerven duken er fin og ha om noe skjer, men den redder nødvendigvis ikke livet ditt uansett...
De fleste blir svært overrasket når de ser hvor dårlig en person med en tilsynelatende enkel skade kan bli. Selv om det er 20 plussgrader ute så er det FORT gjort å bli nedkjølt om man ligger med et beinbrudd.. Jerven eller ikke jerven...
Er man alene på tur så blir man med en gang mer forsiktig (ivertfall jeg). Jeg tenker meg om 2 ganger før jeg gjør noe som jeg sammen med andre ville gjort uten å blunke... Det å tenke konsekvens hele tiden tror jeg er en god ide når man er i grisgrendte strøk alene...
Om DU er moden til å gå alene det kan ikke jeg svare på... Det er jo noe som du og foreldrene dine må bestemme... Men jeg tror nok at mange unge mennesker er vel så modne som "voksne" til å ferdes alene i skog og mark...
Er enig med Ingunn sin fremgangsmåte tidligere i forumet. Har mye av den samme bakgrunnen selv, og labbet mye alene i skog og mark vår-sommer-høst da jeg gikk på ungdomsskolen og vgs. Det er mye lettere å få aksept for slike turer. Start med rolig terreng, ikke 2 ukers ekspedisjon som jomfruturen, meld fra hvor du går etc. Fjellvettreglene er faktisk veldig brukbare i skog og mark også, og funker godt om sommeren også. Bruk dem, vis at du kan bruke dem, og mor og far er lettere å berolige. Det kan også lønne seg å ha med mobiltelefon i vanntett pose på lomma (holder batteriene varme). Meld fra til heimen en gang pr dag, det beroliger; da kan de følge fremferden din i kartet, høre stemmen din osv.
Vinterfjellet er et helt annet ballspill. Her trengs kunnskaper OG erfaring - ikke noe enten/eller. Og de hjemme må vite at du har begge! Tok Hardangervidda på tvers solo påsken for to år siden. Selv med skredkurs i bøtter og spann, diverse fjellederkursing osv var det foreldre som måtte beroliges og forsikres. Da var faktisk mobiltelefonen redningen for at man skulle få "lov" (dvs unngå å bli arveløs). Ringte hjem en gang daglig (der jeg fant dekning) og meldte ifra status. Fungerte kjempebra. Men husk å ikke stole blindt på mobiltelefonen, du skal ikke lenger enn Tuva før du mister dekningen...
Nedkjøling ved benbrudd og lignende er noe å passe på tydeligvis. Takk for meningen din. Synes ikke sikkerheten kan være bedre enn med jervenduken.
Klart, det tryggeste er å gå alene, helst minst tre, så kan en gå etter hjelp og en bli igjen hvis det skjer noe.
Fjellvettreglene er viktige, men regelen om å "ikke gå alene" må nesten være den som blir mest brutt. Det er forstålig. Hvis man har nok erfaring og kunnskap er det etter min mening forsvarlig å gå alene hvis man sier hvor man går.
Tanken at man er mer påpasselig og tar færre risikoer når man går alene har jeg også merket. Gikk i vinter et par dager alene på fjellet og merket med en gang hvis terrenget ble merkelig, det var mye vann og elver i området. Når jeg går med venner er det som om de andre tar over en del av ansvaret eller at man ikke legger merke til farene. Men kommer vi over et vanskelig område er det veldig greit å kunne diskutere og vurdere det. Det med konsekvens-tenking skal jeg huske på. Enhver aksjon har en reaksjon.
Siden september har jeg vært ute på tur hver helg unntatt maks 5-7 helger. Merker at jeg blir mer turvant, men klart, jeg er på langt nær erfaren. Det er ikke lenge til jeg blir myndig så fram til da får jeg bevare det gode forholdet til foreldrene.
Takk for innspill! Gjerne flere, eller erfaringer.
Her trengs kunnskaper OG erfaring - ikke noe enten/eller.
Hva er forskjellen på "kunnskap" og "erfaring"? Er ikke kunnskap og erfaring tilnærmingsvis likt i en praktisk rettet context, som det friluftsliv er? Er det å forstå at en villmann med 20 års erfaring fra friluftsliv muligvis ikke kan ha kunnskap, og dermed ikke er kompeten til å bevege seg på egenhånd i villmarken... (ikke noe enten/eller sier du...)???
Med å dele inn i forskjellen på kunnskap og erfaring mener jeg at kunnskap er teorien, erfaring er praksis. Er ikke alltid at teorikunnskapene er helt på nett selv hos erfarne folk, og det er definitivt ikke alltid at erfaringen er tilstede hos de som har mye kunnskap (f.eks. fra div kurs). Så må man ta avveiningen av hvor mye teorikunnskaper trenger man egentlig å ha (behøver man å kunne beskrive snøskiktenes dannelse ved hjelp av damp, tilfrysing etc - eller holder det å følge rygg og være trygg). Erfaring trenger man uansett, det er masse man ikke kan lære på skolebenken.
Så svaret mitt; har du mye erfaring, kan du kanskje klare deg uten en del av teorien (helt avhengig av turen du legger opp til). Den andre veien er det ingen bønn! Erfaring må man ha!
Ble nettopp myndig (føler meg ikke mer voksen av den grunn) og skal legge ut på 2-3 ukers tur i sommer, alene. Selv om foreldrene mine kanskje var litt skeptiske i utgangspunktet, har de likevel tro nok på meg til å sende meg ut i villmarken. De viktigste grunnene til at de er positive er nok det at jeg har en del turerfaring fra før, at jeg skal ha fast kontakt med dem gjennom hele turen, f.eks. en samtale annenhver dag om forholdene tillater det, i tillegg til at jeg har gått gjennom deler av oppleggget mitt sammen med dem.
Godt mulig at andre har sagt det før meg (har ikke lest gjennom hele thread'n), men tipset mitt må bli at du setter deg ned med foreldrene dine, går gjennom planene, bedyrer hvor forsiktig du skal være, lover å ta med førstehjelpsutstyr, og sammen lager regler for f.eks. kontakt med 'hjemmet'.
Ser du skal på en 2-3 ukers tur til sommeren. Hvor har du planer om å dra? Hva med Børgefjell? Kunne gjerne tenkt meg å delta på turen din vis det er mulig. Har ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre i sommer. Har søkt på en sommer jobb i Bettles (Alaska USA). Fortsatt noen uker før jeg får svar. Men er nok litt i yngste laget til å få den tenker jeg.
Vi traff vel hverandre på en felles samling siste helgen i november 04.
Ser du skal på en 2-3 ukers tur til sommeren. Hvor har du planer om å dra? Hva med Børgefjell? Kunne gjerne tenkt meg å delta på turen din vis det er mulig. Har ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre i sommer. Har søkt på en sommer jobb i Bettles (Alaska USA). Fortsatt noen uker før jeg får svar. Men er nok litt i yngste laget til å få den tenker jeg.
Vi traff vel hverandre på en felles samling siste helgen i november 04.
MVH. The Duke
Hei! Jo det er Børgefjell jeg tenker meg til, og om du eller andre vil så er det bare å gi seg med. Drar vel en gang etter 25. juli tenker jeg og har da mulighet til å bli på fjellet til rundt 20 august. Så om disse datoene passer og du ikke får sommerjobb er det bare å si fra. Det gjelder alle dere andre også!
Hei.
Børgefjell høres jo bra ut. Ja jeg får som sagt svar fra Bettles i løpet av dem nærmaste ukene.
Å da vet jeg om jeg hiver meg med på turen din. Men jeg skal gi lyd fra meg så snart jeg har fått avklarert den jobb søknaden. I alle fall frister det veldig med en tur til Børgefjell i sommer.
Den ultimate ekspedisjonen for meg er å gå alene til Syd- og Nordpolen, men ellers så synes jeg ikke det er noe poeng i seg selv å dra alene, da det er svært få andre turer som gir deg noe status for å ha gjort dem alene. For meg har det imidlertid vært nødvendig noen ganger, i det de fleste jeg kjenner ikke er interessert i å dra steder hvor det ikke er Grandis og Hotel Cæsar, og naturligvis ikke har hatt noen interesse i å dra dit jeg ville. Jeg var f.eks. alene i Indre Troms i forfjor fordi jeg var i militæret der (Storm, Setermoen 98-99) og ville tilbake og gå i fjellet og padle (ja takk, begge deler). Skal opp igjen i sommer og skal skrive mer om det i et annet innlegg (fantastiske fjell og masse militærhistorie).
Uansett; om du tar med noen på tur, vær sikker på at de er godt nok trent og motivert for det du legger opp til, noe jeg brant meg litt på da jeg krysset Hardangervidda for to uker siden. Han som var med klarte ikke å holde mer enn 3 km/t, mens jeg ville gå i 4,5 km/t (GPS-målinger), i tillegg til at han fikk betennelse i kneet og begynte å fryse ukontrollert i soveposen med ullgenser og ble tiltaksløs i teltet...
Problemet ditt er vel kanskje at du ikke får lov til å dra på tur alene, og da synes jeg heller du skal finne noen å dra på tur sammen med. F.eks. her på forumet.
Jeg er heller ikke myndig før en god stund. I begynnelsen var foreldra litt skeptiske til mine små ekspidisjoner mangfoldige kilometer fra all sivilisasjon.. Men det er betydlig bedre nå.. Tenker så smått på en ukes tur neste sommer. Skal bli deilig
Kommentér