Our flight has been hijacked. The terrorists have knives and have stabbed someone. They indicate they are going to crash our plane into the capital building in Washington, DC.
I know we're all going to die, but we are going to do something, I love you honey.

Før 1940 begrenset Hannevigs militære tjeneste seg til et utskrevet befalskurs på Skyte- og vinterskolen for infanteriet på Terningmoen i 1915. Hans hovedsakelige sivile karriere var som skipsfører i handelsflåten 1924 – 1937. Ellers er hans beskrevet som «skipsreder, hotellmann, bankmann, kjøpmann, brennerieier, gårdbruker, frimurer og eventyrer, en fargerik person». [1]
Sekondløytnant T. O. Hannevig møtte til mobilisering ved Telemark infanteriregiment på Heistadmoen 9. april 1940. Han nektet å etterkomme regimentsjefens ordre om å legge ned våpnene, og tok seg vestover i Telemark med bil for å reise ny motstand.
Hannevig tok flere dristige initiativ, og fikk etter hvert satt standkvarter ved Vinje på Haukeliveien. Han fikk sendt ut ny mobiliseringsordre gjennom lensmannen, og fikk tilegnet seg våpen og ammunisjon fra IR-3 sitt forlatte tren på Meheia og Saggrenda jernbanestasjoner og fra Heistadmoen. 14. april hadde han samlet 40 frivillige, og startet våpeneksersis og fikk etter hvert gjort avdelingen klar til kamp. Styrken økte raskt til 150 mann.
Første kontakt med fienden kom 21. april. En tysk fremrykning ble tatt under ild og stanset ved Åmot bro. Seks tyskere falt og 21 ble tatt til fange. Den tyske vurderingen av motstanden var at den var betydelig, og forsterkninger ble sendt. To bataljoner fortsatte framrykningen 1. mai. 3. mai falt 15 tyskere til ved Liosvingen, og syv ble tatt til fange. Ved Leirli bro og ved Urdli falt til sammen seks tyskere til og sju ble såret.
3. mai fikk Hannevigs «IR-3» nyheten om at 4. divisjon på Vestlandet hadde kapitulert. Med dette svant håpet om å få støtte vestfra, og styrken i Vinje begynte å gå i oppløsning. De 75 gjenværende flyttet til Edland. Hannevig gikk i forhandlinger med tyskerne om overgivelse, men den tyske overkommandoen godtok bare betingelsesløs kapitulasjon. Soldatene trakk derfor i sivil og ble sendt hjem.
Restene av «regimentet» ble tatt til fange 8. mai 1940. Bortsett fra Hannevig selv var det tre soldater, seks lotter og 28 tyske krigsfanger.

Ellers er hans beskrevet som «skipsreder, hotellmann, bankmann, kjøpmann, brennerieier, gårdbruker, frimurer og eventyrer, en fargerik person».

Pappa sa at jeg kom til å greie meg, og at jeg derfor ikke bare måtte tenke på meg selv, men også på de andre ungdommene på øya. Han ba meg forsøke å hjelpe så mange som mulig av dem. «Gå til angrep på gjerningsmannen, og gjør det ordentlig», sa pappa, sier Måvsar.

Har du sluppet opp for ammunisjon eller ikke rekker å skifte magasin når en fiende kommer mot deg, må du opp av gropen. Hopp opp, og kjemp med alle midler, bajonett, spade, armer og ben.
...
I nærstrid mann mot mann spiller fellesskap og samarbeid større rolle enn i noen annen sammenheng
...